Magnus Bratlie - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:48:17Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:48
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Dødsfall i 1951]]		[[Kategori:Dødsfall i 1951]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Nils Steinar Våge: hbr

2019-10-10T10:41:13Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2019 kl. 10:41
Linje 14:		Linje 14:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
			*{{hbr1-1\|pf01036392149947\|Magnus Bratlie}}
	*{{Norske skolefolk 1934}}, s. 226		*{{Norske skolefolk 1934}}, s. 226
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.

Nils Steinar Våge: Lenkeretting

2019-07-04T04:34:11Z

Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2019 kl. 04:34
Linje 11:		Linje 11:
	Tiltalen mot Bratlie etter krigen var at han var NS-medlem, at han ga personlige bidrag og kommunale bevilgninger til [[Frontkjemperkontoret]] og for at han i Folkedomstolen bidro til å få dømt en person for å ha agitert for kongehuset. Bratlie ble frikjent for de alvorligste anklagepunktene. Det var vanlig at mange ikke ble dømt for agenttjenester fordi de var vanskelige å bevise. Opplysningene som Bratlie ga, fikk ifølge domstolen ikke konsekvenser for nordmenns liv og helse. Han fikk ett års fengsel og tap av sin stilling som lærer.		Tiltalen mot Bratlie etter krigen var at han var NS-medlem, at han ga personlige bidrag og kommunale bevilgninger til [[Frontkjemperkontoret]] og for at han i Folkedomstolen bidro til å få dømt en person for å ha agitert for kongehuset. Bratlie ble frikjent for de alvorligste anklagepunktene. Det var vanlig at mange ikke ble dømt for agenttjenester fordi de var vanskelige å bevise. Opplysningene som Bratlie ga, fikk ifølge domstolen ikke konsekvenser for nordmenns liv og helse. Han fikk ett års fengsel og tap av sin stilling som lærer.

	Bratlie døde i 1951 og er gravlagt på [[Stalsberghagen ~~kirkegård~~]].		Bratlie døde i 1951 og er gravlagt på [[Stalsberghagen gravlund]].

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Kjetil r: retter lenke til Lillestrøm kommune (1908–1962)

2018-07-17T10:12:47Z

retter lenke til Lillestrøm kommune (1908–1962)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2018 kl. 10:12
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb\|Magnus Bratlie.jpg\|Magnus Bratlie var ordfører for [[Arbeiderpartiet]] 1938-1940 og [[Nasjonal Samling]] 1940-1945 i [[Lillestrøm kommune]].\|Oscar Pedersen}}		{{thumb\|Magnus Bratlie.jpg\|Magnus Bratlie var ordfører for [[Arbeiderpartiet]] 1938-1940 og [[Nasjonal Samling]] 1940-1945 i [[Lillestrøm kommune]].\|Oscar Pedersen}}
	'''[[Magnus Bratlie]]''' (født 2. november 1888 i [[Lørenskog]], død 21. mai 1951) var lærer og ordfører for [[Ap]] 1938-1940 og for [[Nasjonal Samling]] 1940-1945 i [[Lillestrøm kommune]].		'''[[Magnus Bratlie]]''' (født 2. november 1888 i [[Lørenskog]], død 21. mai 1951) var lærer og ordfører for [[Ap]] 1938-1940 og for [[Nasjonal Samling]] 1940-1945 i [[Lillestrøm kommune (1908–1962)\|Lillestrøm kommune]].

	Han var sønn av smedmester H. N. Bratlie og Karen f. Olsen. Han hadde sin utdannelse fra [[Gardens underoffiserskole]] i 1910 og [[Oslo lærerskole]] i 1912, og som så mange andre folkeskolelærere tok han etterutdanningskurs i fag som sløyd og tegning. Han jobbet kun ved [[Lillestrøm folkeskole]], hvor han begynte i 1912. Han hadde en bror som kollega, [[Karl Hagbart Bratlie]]. I kommunestyret ble han innvalgt for første gang på 1920-tallet.		Han var sønn av smedmester H. N. Bratlie og Karen f. Olsen. Han hadde sin utdannelse fra [[Gardens underoffiserskole]] i 1910 og [[Oslo lærerskole]] i 1912, og som så mange andre folkeskolelærere tok han etterutdanningskurs i fag som sløyd og tegning. Han jobbet kun ved [[Lillestrøm folkeskole]], hvor han begynte i 1912. Han hadde en bror som kollega, [[Karl Hagbart Bratlie]]. I kommunestyret ble han innvalgt for første gang på 1920-tallet.

PaulVIF på 20. jul. 2017 kl. 18:20

2017-07-20T18:20:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2017 kl. 18:20
Linje 9:		Linje 9:
	I nasjonal litteratur blir det opplyst at Bratlie rapporterte til NS-agenter, for eksempel om en illegal gruppe av arbeiderparti-folk, om kommunister i kommunen og om offentlige tjenestemenn som burde skiftes ut.		I nasjonal litteratur blir det opplyst at Bratlie rapporterte til NS-agenter, for eksempel om en illegal gruppe av arbeiderparti-folk, om kommunister i kommunen og om offentlige tjenestemenn som burde skiftes ut.

	Tiltalen mot Bratlie etter krigen var at han var NS-medlem, at han ga personlige bidrag og kommunale bevilgninger til Frontkjemperkontoret og for at han i Folkedomstolen bidro til å få dømt en person for å ha agitert for kongehuset. Bratlie ble frikjent for de alvorligste anklagepunktene. Det var vanlig at mange ikke ble dømt for agenttjenester fordi de var vanskelige å bevise. Opplysningene som Bratlie ga, fikk ifølge domstolen ikke konsekvenser for nordmenns liv og helse. Han fikk ett års fengsel og tap av sin stilling som lærer.		Tiltalen mot Bratlie etter krigen var at han var NS-medlem, at han ga personlige bidrag og kommunale bevilgninger til [[Frontkjemperkontoret]] og for at han i Folkedomstolen bidro til å få dømt en person for å ha agitert for kongehuset. Bratlie ble frikjent for de alvorligste anklagepunktene. Det var vanlig at mange ikke ble dømt for agenttjenester fordi de var vanskelige å bevise. Opplysningene som Bratlie ga, fikk ifølge domstolen ikke konsekvenser for nordmenns liv og helse. Han fikk ett års fengsel og tap av sin stilling som lærer.

	Bratlie døde i 1951 og er gravlagt på [[Stalsberghagen kirkegård]].		Bratlie døde i 1951 og er gravlagt på [[Stalsberghagen kirkegård]].

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */

2016-10-11T08:55:39Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2016 kl. 08:55
Linje 14:		Linje 14:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	{{Norske skolefolk 1934}}, s. 226		*{{Norske skolefolk 1934}}, s. 226
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
	*[[Hilde Gunn Slottemo\|Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012.		*[[Hilde Gunn Slottemo\|Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012.
	*[[Tore Pryser\|Pryser, Tore]]: ''Hitlers hemmelige agenter. Tysk etterretning i Norge 1939-1945''. Oslo 2001.		*[[Tore Pryser\|Pryser, Tore]]: ''Hitlers hemmelige agenter. Tysk etterretning i Norge 1939-1945''. Oslo 2001.

MortenHV: /* Kilder og litteratur */

2015-11-19T09:08:43Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2015 kl. 09:08
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Fødsler i 1888]]		[[Kategori:Fødsler i 1888]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1951]]		[[Kategori:Dødsfall i 1951]]
	[[Kategori:~~Lillestrøm~~ kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]

MortenHV: /* Kilder og litteratur */

2015-11-19T09:08:30Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2015 kl. 09:08
Linje 14:		Linje 14:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*{{Norske skolefolk 1934}}, s. 226		{{Norske skolefolk 1934}}, s. 226
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978.
	*[[Hilde Gunn Slottemo\|Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012.		*[[Hilde Gunn Slottemo\|Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012.
	*[[Tore Pryser\|Pryser, Tore]]: ''Hitlers hemmelige agenter. Tysk etterretning i Norge 1939-1945''. Oslo 2001.		*[[Tore Pryser\|Pryser, Tore]]: ''Hitlers hemmelige agenter. Tysk etterretning i Norge 1939-1945''. Oslo 2001.
			*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge gravminnedatabase]

	{{DEFAULTSORT:Bratlie, Magnus}}		{{DEFAULTSORT:Bratlie, Magnus}}

MortenHV: lærerkarriere

2015-11-19T09:07:46Z

lærerkarriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2015 kl. 09:07
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb\|Magnus Bratlie.jpg\|Magnus Bratlie var ordfører for [[Arbeiderpartiet]] 1938-1940 og [[Nasjonal Samling]] 1940-1945 i [[Lillestrøm kommune]].\|Oscar Pedersen}}		{{thumb\|Magnus Bratlie.jpg\|Magnus Bratlie var ordfører for [[Arbeiderpartiet]] 1938-1940 og [[Nasjonal Samling]] 1940-1945 i [[Lillestrøm kommune]].\|Oscar Pedersen}}
	'''[[Magnus Bratlie]]''' var lærer og ordfører for [[Ap]] 1938-1940 og for [[Nasjonal Samling]] 1940-1945 i [[Lillestrøm kommune]].		'''[[Magnus Bratlie]]''' (født 2. november 1888 i [[Lørenskog]], død 21. mai 1951) var lærer og ordfører for [[Ap]] 1938-1940 og for [[Nasjonal Samling]] 1940-1945 i [[Lillestrøm kommune]].

	I lokal litteratur er Bratlie holdt for å være en ufarlig ~~nazist~~. Han gikk med i NS og fortsatte som ordfører fordi han ønsket å beskytte lokalsamfunnet mot tyskerne og norske nazister. Hans mål var at kommuneadministrasjonen skulle fungere så effektiv som mulig slik at innbyggernes kår ikke skulle bli verre enn nødvendig på grunn av krigssituasjonen.		Han var sønn av smedmester H. N. Bratlie og Karen f. Olsen. Han hadde sin utdannelse fra [[Gardens underoffiserskole]] i 1910 og [[Oslo lærerskole]] i 1912, og som så mange andre folkeskolelærere tok han etterutdanningskurs i fag som sløyd og tegning. Han jobbet kun ved [[Lillestrøm folkeskole]], hvor han begynte i 1912. Han hadde en bror som kollega, [[Karl Hagbart Bratlie]]. I kommunestyret ble han innvalgt for første gang på 1920-tallet.

			I lokal litteratur er Bratlie holdt for å være en ufarlig NS-mann. Han gikk med i NS og fortsatte som ordfører fordi han ønsket å beskytte lokalsamfunnet mot tyskerne og norske nazister. Hans mål var at kommuneadministrasjonen skulle fungere så effektiv som mulig slik at innbyggernes kår ikke skulle bli verre enn nødvendig på grunn av krigssituasjonen.

	I nasjonal litteratur blir det opplyst at Bratlie rapporterte til NS-agenter, for eksempel om en illegal gruppe av arbeiderparti-folk, om kommunister i kommunen og om offentlige tjenestemenn som burde skiftes ut.		I nasjonal litteratur blir det opplyst at Bratlie rapporterte til NS-agenter, for eksempel om en illegal gruppe av arbeiderparti-folk, om kommunister i kommunen og om offentlige tjenestemenn som burde skiftes ut.

	Tiltalen mot Bratlie etter krigen var at han var NS-medlem, at han ga personlige bidrag og kommunale bevilgninger til Frontkjemperkontoret og for at han i Folkedomstolen bidro til å få dømt en person for å ha agitert for kongehuset. Bratlie ble frikjent for de alvorligste anklagepunktene. Det var vanlig at mange ikke ble dømt for agenttjenester fordi de var vanskelige å bevise. Opplysningene som Bratlie ga, fikk ifølge domstolen ikke konsekvenser for nordmenns liv og helse. Han fikk ett års fengsel og tap av sin stilling som lærer.		Tiltalen mot Bratlie etter krigen var at han var NS-medlem, at han ga personlige bidrag og kommunale bevilgninger til Frontkjemperkontoret og for at han i Folkedomstolen bidro til å få dømt en person for å ha agitert for kongehuset. Bratlie ble frikjent for de alvorligste anklagepunktene. Det var vanlig at mange ikke ble dømt for agenttjenester fordi de var vanskelige å bevise. Opplysningene som Bratlie ga, fikk ifølge domstolen ikke konsekvenser for nordmenns liv og helse. Han fikk ett års fengsel og tap av sin stilling som lærer.

			Bratlie døde i 1951 og er gravlagt på [[Stalsberghagen kirkegård]].

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
			*{{Norske skolefolk 1934}}, s. 226
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978.
	*[[Hilde Gunn Slottemo\|Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012.		*[[Hilde Gunn Slottemo\|Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012.
	*[[Tore Pryser\|Pryser, Tore]]: ''Hitlers hemmelige agenter. Tysk etterretning i Norge 1939-1945''. Oslo 2001.		*[[Tore Pryser\|Pryser, Tore]]: ''Hitlers hemmelige agenter. Tysk etterretning i Norge 1939-1945''. Oslo 2001.

			{{DEFAULTSORT:Bratlie, Magnus}}
	{{~~spire~~}}		[[Kategori:Fødsler i 1888]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1951]]
			[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Lærere]]
			[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]

Nils Steinar Våge: Foto

2015-11-19T08:14:55Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2015 kl. 08:14
Linje 1:		Linje 1:

			{{thumb\|Magnus Bratlie.jpg\|Magnus Bratlie var ordfører for [[Arbeiderpartiet]] 1938-1940 og [[Nasjonal Samling]] 1940-1945 i [[Lillestrøm kommune]].\|Oscar Pedersen}}
	'''[[Magnus Bratlie]]''' var lærer og ordfører for [[Ap]] 1938-1940 og for [[Nasjonal Samling]] 1940-1945 i [[Lillestrøm kommune]].		'''[[Magnus Bratlie]]''' var lærer og ordfører for [[Ap]] 1938-1940 og for [[Nasjonal Samling]] 1940-1945 i [[Lillestrøm kommune]].