Magnus Brostrup Landstad (1802–1880) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Magnus Brostrup Landstad til Magnus Brostrup Landstad (1802–1880) over en omdirigering

2023-03-30T07:32:49Z

Cnyborg flyttet siden Magnus Brostrup Landstad til Magnus Brostrup Landstad (1802–1880) over en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 07:32
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 30. mar. 2023 kl. 07:32

2023-03-30T07:32:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 07:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Magnus B. Landstad.jpg\|Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen.\|[[Oslo Museum]]\|rundt 1870}}		<onlyinclude>{{thumb\|Magnus B. Landstad.jpg\|Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen.\|[[Oslo Museum]]\|rundt 1870}}
	'''[[Magnus Brostrup Landstad]]''' (født [[7. oktober]] [[1802]] i [[Måsøy kommune\|Måsøy]], død [[8. oktober]] [[1880]] i [[Kristiania]]) var [[prest]], salmedikter og folkeminnesamler.</onlyinclude>		'''[[Magnus Brostrup Landstad (1802–1880)\|Magnus Brostrup Landstad]]''' (født [[7. oktober]] [[1802]] i [[Måsøy kommune\|Måsøy]], død [[8. oktober]] [[1880]] i [[Kristiania]]) var [[prest]], salmedikter og folkeminnesamler.</onlyinclude>

	Landstad bodde sine første leveår i Måsøy i [[Finnmark]], som sønn av presten [[Hans Landstad]] og [[Margrethe Elisabeth Schnitler]]. Familien flyttet til [[Øksnes]] i [[1806]], [[Vinje]] i [[1811]] og [[Seljord]] i [[1819]]. I [[1827]] tok han [[teologi]]sk embetseksamen, og fikk jobb som [[residerende kapellan]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. Han ble året etter gift med prestedatteren [[Wilhelmine Landstad\|Wilhelmine Margrete Marie Lassen]].		Landstad bodde sine første leveår i Måsøy i [[Finnmark]], som sønn av presten [[Hans Landstad]] og [[Margrethe Elisabeth Schnitler]]. Familien flyttet til [[Øksnes]] i [[1806]], [[Vinje]] i [[1811]] og [[Seljord]] i [[1819]]. I [[1827]] tok han [[teologi]]sk embetseksamen, og fikk jobb som [[residerende kapellan]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. Han ble året etter gift med prestedatteren [[Wilhelmine Landstad\|Wilhelmine Margrete Marie Lassen]].

PaulVIF på 28. mar. 2022 kl. 08:01

2022-03-28T08:01:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2022 kl. 08:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Magnus B. Landstad.jpg\|Portrett av Magnus Brostrup Landstad \|Johan Nordhagen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Magnus B. Landstad.jpg\|Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen.\|[[Oslo Museum]]\|rundt 1870}}
	'''[[Magnus Brostrup Landstad]]''' (født [[7. oktober]] [[1802]] i [[Måsøy kommune\|Måsøy]], død [[8. oktober]] [[1880]] i [[Kristiania]]) var [[prest]], salmedikter og folkeminnesamler.</onlyinclude>		'''[[Magnus Brostrup Landstad]]''' (født [[7. oktober]] [[1802]] i [[Måsøy kommune\|Måsøy]], død [[8. oktober]] [[1880]] i [[Kristiania]]) var [[prest]], salmedikter og folkeminnesamler.</onlyinclude>

Mari Ringnes Gløtberget: Litt om hans materiale i Norsk Folkeminnesamling.

2022-01-24T15:15:37Z

Litt om hans materiale i Norsk Folkeminnesamling.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2022 kl. 15:15
Linje 14:		Linje 14:
	[[Landstads gate (Oslo)\|Landstads gate]] i [[Iladalen]] i Oslo fikk navn etter Magnus Brostrup Landstad i 1933. Gatenavnet var tidligere benyttet på en gatestubb ved [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]].		[[Landstads gate (Oslo)\|Landstads gate]] i [[Iladalen]] i Oslo fikk navn etter Magnus Brostrup Landstad i 1933. Gatenavnet var tidligere benyttet på en gatestubb ved [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]].

	<onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]]. En skulptur av Landstad, laget av [[Hans Holmen (1878–1958)\|Hans Holmen]] ble reist i [[Sandefjord kommune\|Sandefjord]] i 1928. </onlyinclude>		<onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]]. En samling tradisjonsoppskrifter og brev etter Landstad er å finne i [[Norsk Folkeminnesamling]]. En skulptur av Landstad, laget av [[Hans Holmen (1878–1958)\|Hans Holmen]] ble reist i [[Sandefjord kommune\|Sandefjord]] i 1928. </onlyinclude>

	Et vitnemål om at interessen for Landstads liv og virke er utgivelsen av M.B. Landstads skrifter (fra 2012). Til nå er det kommet fire bind (i fem bøker).		Et vitnemål om at interessen for Landstads liv og virke er utgivelsen av M.B. Landstads skrifter (fra 2012). Til nå er det kommet fire bind (i fem bøker).

Cnyborg på 11. nov. 2021 kl. 10:14

2021-11-11T10:14:56Z

Cnyborg på 2. des. 2020 kl. 12:08

2020-12-02T12:08:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2020 kl. 12:08
Linje 14:		Linje 14:
	[[Landstads gate (Oslo)\|Landstads gate]] i [[Iladalen]] i Oslo fikk navn etter Magnus Brostrup Landstad i 1933. Gatenavnet var tidligere benyttet på en gatestubb ved [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]].		[[Landstads gate (Oslo)\|Landstads gate]] i [[Iladalen]] i Oslo fikk navn etter Magnus Brostrup Landstad i 1933. Gatenavnet var tidligere benyttet på en gatestubb ved [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]].

	<onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]]. En skulptur av Landstad, laget av [[Hans Holmen]] ble reist i [[Sandefjord kommune\|Sandefjord]] i 1928. </onlyinclude>		<onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]]. En skulptur av Landstad, laget av [[Hans Holmen (1878–1958)\|Hans Holmen]] ble reist i [[Sandefjord kommune\|Sandefjord]] i 1928. </onlyinclude>

	Et vitnemål om at interessen for Landstads liv og virke er utgivelsen av M.B. Landstads skrifter (fra 2012). Til nå er det kommet fire bind (i fem bøker).		Et vitnemål om at interessen for Landstads liv og virke er utgivelsen av M.B. Landstads skrifter (fra 2012). Til nå er det kommet fire bind (i fem bøker).
Linje 44:		Linje 44:
	*''M. B. Landstad : skrifter 3 : Høytidsskikker og hverdagstradisjon''. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2015. 210 s. ISBN 978-82-7099-835-7.		*''M. B. Landstad : skrifter 3 : Høytidsskikker og hverdagstradisjon''. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2015. 210 s. ISBN 978-82-7099-835-7.

	*''M. B. Landstad : skrifter 4 : norske folkeviser : del 1 og 2. Utg. Novus. 2017. 2 b. ISBN 9788270998951		*''M. B. Landstad : skrifter 4 : norske folkeviser : del 1 og 2. Utg. Novus. 2017. 2 b. ISBN 9788270998951 ''
	**Del 1: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. 591 s. ISBN 978-82-7099-890-6.		**Del 1: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. 591 s. ISBN 978-82-7099-890-6.
	**Del 2: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. S. 599-1162. ISBN 978-82-7099-891-3		**Del 2: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. S. 599-1162. ISBN 978-82-7099-891-3

Cnyborg på 18. des. 2018 kl. 12:21

2018-12-18T12:21:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 12:21
Linje 27:		Linje 27:
	Fil:Magnus Brostrup Landstad minnesmerke Halden.JPG\|Minnesmerke for Landstad ved [[Immanuels kirke]] i Halden. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Magnus Brostrup Landstad minnesmerke Halden.JPG\|Minnesmerke for Landstad ved [[Immanuels kirke]] i Halden. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Landstads gate Oslo 2014.JPG\|Motiv fra [[Landstads gate (Oslo)\|Landstads gate]] i Oslo.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Landstads gate Oslo 2014.JPG\|Motiv fra [[Landstads gate (Oslo)\|Landstads gate]] i Oslo.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Landstads kirkesalmebok 1932.jpg\|Tittelblad fra ''Landstads reviderte salmebok'', 1932-utgaven.
	</gallery>		</gallery>

Siri Iversen: -

2018-05-18T08:51:26Z

@@ Linje 16: / Linje 16: @@
 <onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]]. En skulptur av Landstad, laget av [[Hans Holmen]] ble reist i [[Sandefjord kommune|Sandefjord]] i 1928. </onlyinclude>
-Et vitnemål om at interessen for Landstads liv og virke er utgivelsen av [[M.B. Landstads Skrifter]] (fra 2012). Til nå er det kommet fire bind (i fem bøker).
+Et vitnemål om at interessen for Landstads liv og virke er utgivelsen av M.B. Landstads skrifter (fra 2012). Til nå er det kommet fire bind (i fem bøker).
 ==Minnesmerker==
@@ Linje 28: / Linje 28: @@
 Fil:Landstads gate Oslo 2014.JPG|Motiv fra [[Landstads gate (Oslo)|Landstads gate]] i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 </gallery>
 == Kilder ==

Gudmund Harildstad på 12. apr. 2018 kl. 12:13

2018-04-12T12:13:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 12:13
Linje 16:		Linje 16:
	<onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]]. En skulptur av Landstad, laget av [[Hans Holmen]] ble reist i [[Sandefjord kommune\|Sandefjord]] i 1928. </onlyinclude>		<onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]]. En skulptur av Landstad, laget av [[Hans Holmen]] ble reist i [[Sandefjord kommune\|Sandefjord]] i 1928. </onlyinclude>

	Et vitnemål om at interessen for Landstads liv og virke er utgivelsen av M.B. Landstads Skrifter (fra 2012). Til nå er det kommet fire bind (i fem bøker).		Et vitnemål om at interessen for Landstads liv og virke er utgivelsen av [[M.B. Landstads Skrifter]] (fra 2012). Til nå er det kommet fire bind (i fem bøker).

	==Minnesmerker==		==Minnesmerker==

Gudmund Harildstad på 12. apr. 2018 kl. 12:12

2018-04-12T12:12:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 12:12
Linje 16:		Linje 16:
	<onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]]. En skulptur av Landstad, laget av [[Hans Holmen]] ble reist i [[Sandefjord kommune\|Sandefjord]] i 1928. </onlyinclude>		<onlyinclude>Landstad huskes spesielt som [[salme]]dikter og [[folkeminne]]samler. [[Landstad-instituttet]] i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var [[Anne Golid]] og [[Maren Ramskeid]]. Han samarbeidet også med [[Olea Crøger]] om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i [[Vest-Telemark]]. En skulptur av Landstad, laget av [[Hans Holmen]] ble reist i [[Sandefjord kommune\|Sandefjord]] i 1928. </onlyinclude>

			Et vitnemål om at interessen for Landstads liv og virke er utgivelsen av M.B. Landstads Skrifter (fra 2012). Til nå er det kommet fire bind (i fem bøker).

	==Minnesmerker==		==Minnesmerker==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 07:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Magnus B. Landstad.jpg\|Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen.\|[[Oslo Museum]]\|rundt 1870}}		<onlyinclude>{{thumb\|Magnus B. Landstad.jpg\|Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen.\|[[Oslo Museum]]\|rundt 1870}}
	'''[[Magnus Brostrup Landstad]]''' (født [[7. oktober]] [[1802]] i [[Måsøy kommune\|Måsøy]], død [[8. oktober]] [[1880]] i [[Kristiania]]) var [[prest]], salmedikter og folkeminnesamler.</onlyinclude>		'''[[Magnus Brostrup Landstad (1802–1880)\|Magnus Brostrup Landstad]]''' (født [[7. oktober]] [[1802]] i [[Måsøy kommune\|Måsøy]], død [[8. oktober]] [[1880]] i [[Kristiania]]) var [[prest]], salmedikter og folkeminnesamler.</onlyinclude>

	Landstad bodde sine første leveår i Måsøy i [[Finnmark]], som sønn av presten [[Hans Landstad]] og [[Margrethe Elisabeth Schnitler]]. Familien flyttet til [[Øksnes]] i [[1806]], [[Vinje]] i [[1811]] og [[Seljord]] i [[1819]]. I [[1827]] tok han [[teologi]]sk embetseksamen, og fikk jobb som [[residerende kapellan]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. Han ble året etter gift med prestedatteren [[Wilhelmine Landstad\|Wilhelmine Margrete Marie Lassen]].		Landstad bodde sine første leveår i Måsøy i [[Finnmark]], som sønn av presten [[Hans Landstad]] og [[Margrethe Elisabeth Schnitler]]. Familien flyttet til [[Øksnes]] i [[1806]], [[Vinje]] i [[1811]] og [[Seljord]] i [[1819]]. I [[1827]] tok han [[teologi]]sk embetseksamen, og fikk jobb som [[residerende kapellan]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. Han ble året etter gift med prestedatteren [[Wilhelmine Landstad\|Wilhelmine Margrete Marie Lassen]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2021 kl. 10:14
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Magnus Brostrup Landstad]]''' (født [[7. oktober]] [[1802]] i [[Måsøy kommune\|Måsøy]], død [[8. oktober]] [[1880]] i [[Kristiania]]) var [[prest]], salmedikter og folkeminnesamler.</onlyinclude>		'''[[Magnus Brostrup Landstad]]''' (født [[7. oktober]] [[1802]] i [[Måsøy kommune\|Måsøy]], død [[8. oktober]] [[1880]] i [[Kristiania]]) var [[prest]], salmedikter og folkeminnesamler.</onlyinclude>

	Landstad bodde sine første leveår i Måsøy i [[Finnmark]], som sønn av presten [[Hans Landstad]]. Familien flyttet til [[Øksnes]] i [[1806]], [[Vinje]] i [[1811]] og [[Seljord]] i [[1819]]. I [[1827]] tok han [[teologi]]sk embetseksamen, og fikk jobb som [[residerende kapellan]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. Han ble året etter gift med prestedatteren Wilhelmine Margrete Marie Lassen.		Landstad bodde sine første leveår i Måsøy i [[Finnmark]], som sønn av presten [[Hans Landstad]] og [[Margrethe Elisabeth Schnitler]]. Familien flyttet til [[Øksnes]] i [[1806]], [[Vinje]] i [[1811]] og [[Seljord]] i [[1819]]. I [[1827]] tok han [[teologi]]sk embetseksamen, og fikk jobb som [[residerende kapellan]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. Han ble året etter gift med prestedatteren [[Wilhelmine Landstad\|Wilhelmine Margrete Marie Lassen]].

	<onlyinclude>I [[1832]] ble han sogneprest i [[Kviteseid\|Hvidesø]]. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I [[1839]] tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble [[Halden\|Fredrikshald]], der han fikk et presteembete i [[1849]]. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han [[prost]] i [[Borgarsyssel prosti]], for så å bli prest i [[Sandar kirke\|Sandar]] fra [[1859]].</onlyinclude>		<onlyinclude>I [[1832]] ble han sogneprest i [[Kviteseid\|Hvidesø]]. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I [[1839]] tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble [[Halden\|Fredrikshald]], der han fikk et presteembete i [[1849]]. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han [[prost]] i [[Borgarsyssel prosti]], for så å bli prest i [[Sandar kirke\|Sandar]] fra [[1859]].</onlyinclude>

	Fra høsten 1852 og i løpet av 1853 ga han ut i samarbeid med [[Olea Crøger]] og [[Ludvig Mathias Lindeman]] i heftevis ''[[Norske Folkeviser]]'', en systematisk samling av folkemusikk.		Fra høsten 1852 og i løpet av 1853 ga han i samarbeid med [[Olea Crøger]] og [[Ludvig Mathias Lindeman]] ut i heftevis form ''[[Norske Folkeviser]]'', en systematisk samling av folkemusikk.

	''[[Landstads kirkesalmebog]]'' kom ut i [[1861]], og ble godkjent til bruk i menighetene i [[1869]]. Den ble ved resolusjoner av [[1920]] og [[1924]] erstattet av ''[[Landstads reviderte salmebok]]'', som var [[Den norske kirke]]s offisielle salmebok på bokmål helt til [[1985]].		''[[Landstads kirkesalmebog]]'' kom ut i [[1861]], og ble godkjent til bruk i menighetene i [[1869]]. Den ble ved resolusjoner av [[1920]] og [[1924]] erstattet av ''[[Landstads reviderte salmebok]]'', som var [[Den norske kirke]]s offisielle salmebok på bokmål helt til [[1985]].
Linje 36:		Linje 36:
	*''Et sognebud''. Utg. Cappelen. 1946. 18 s. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016110248150}}		*''Et sognebud''. Utg. Cappelen. 1946. 18 s. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016110248150}}

	*''Fra salmer til skjemteviser''. Red. Otto Nes. Utg. Cappelen. 1997. 299 s. ISBN 8202167116. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009030300095}}		*''Fra salmer til skjemteviser''. Red. Otto Nes. Utg. Cappelen. 1997. 299 s. ISBN 8202167116. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009030300095}}

	*''M. B. Landstad : skrifter 1 : Sagn''. Red. Ørulf Hodne og Herleik Baklid. Utg. Novus. 2012. 298 s. ISBN 9788270996834.		*''M. B. Landstad : skrifter 1 : Sagn''. Red. Ørulf Hodne og Herleik Baklid. Utg. Novus. 2012. 298 s. ISBN 9788270996834.

	*''M. B. Landstad : skrifter 2 : Sagn''. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2014. 365 s. ISBN 9788270997688. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2018020548289}}		*''M. B. Landstad : skrifter 2 : Sagn''. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2014. 365 s. ISBN 9788270997688. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2018020548289}}

	*''M. B. Landstad : skrifter 3 : Høytidsskikker og hverdagstradisjon''. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2015. 210 s. ISBN 978-82-7099-835-7.		*''M. B. Landstad : skrifter 3 : Høytidsskikker og hverdagstradisjon''. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2015. 210 s. ISBN 978-82-7099-835-7.

	*''M. B. Landstad : skrifter 4 : norske folkeviser : del 1 og 2. Utg. Novus. 2017. 2 b. ISBN 9788270998951 ''		*''M. B. Landstad : skrifter 4 : norske folkeviser : del 1 og 2. Utg. Novus. 2017. 2 b. ISBN 9788270998951 ''
	**Del 1: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. 591 s. ISBN 978-82-7099-890-6.		**Del 1: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. 591 s. ISBN 978-82-7099-890-6.
	**Del 2: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. S. 599-1162. ISBN 978-82-7099-891-3		**Del 2: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. S. 599-1162. ISBN 978-82-7099-891-3

	*''M.B. Landstads kirkesalmebok''. Red. Gustav Jensen. Utg. Andaktsbokselskapet. 1969. 608 s. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014042208053}}		*''M.B. Landstads kirkesalmebok''. Red. Gustav Jensen. Utg. Andaktsbokselskapet. 1969. 608 s. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014042208053}}
Linje 54:		Linje 54:
	*''Mytiske sagn fra Telemark : etterlatte opptegnelser''. Utg. Forlaget Grenland. 1995. 116 s. ISBN 8290526172. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008030500006}}		*''Mytiske sagn fra Telemark : etterlatte opptegnelser''. Utg. Forlaget Grenland. 1995. 116 s. ISBN 8290526172. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008030500006}}

	*''Skikker og sagn fra Telemark : etterlatte opptegnelser''. Utg. Forlaget Grenland. 1996. 119 s. ISBN 8299401224. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2017070707053}}		*''Skikker og sagn fra Telemark : etterlatte opptegnelser''. Utg. Forlaget Grenland. 1996. 119 s. ISBN 8299401224. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2017070707053}}

	*''Telemarks blodige kjemper : M.B. Landstads etterlatte opptegnelser: "Ættesagaer og sagn fra Telemarken"''. Red, Truls E. Nordby. Utg. Forlaget Grenland. 1997. 191 s. ISBN 8299401267. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014090108059}}		*''Telemarks blodige kjemper : M.B. Landstads etterlatte opptegnelser: "Ættesagaer og sagn fra Telemarken"''. Red, Truls E. Nordby. Utg. Forlaget Grenland. 1997. 191 s. ISBN 8299401267. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014090108059}}

	== Kilder ==		== Kilder ==