Magnus Erlingsson - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. mar. 2023 kl. 09:44

2023-03-21T09:44:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2023 kl. 09:44
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]
	[[Kategori:Borgerkrigstida]]		[[Kategori:Borgerkrigstida]]
			[[Kategori:Personer]]

Rool: rettet dødsår

2019-02-25T14:24:58Z

rettet dødsår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2019 kl. 14:24
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = Usikkert, se teksten		\| barn = Usikkert, se teksten
	}}		}}
	'''[[Magnus Erlingsson\|Magnus V Erlingsson]]''' (født [[1156]], død [[15. juni]] [[~~1185~~]] ved [[Fimreite]] i [[Sogn]]) var konge av Norge fra [[1161]] til sin død. Han var sønn av lendmannen [[Erling Skakke]] og [[Kristin Sigurdsdotter]], og gjennom moren dattersønn av [[Sigurd Jorsalfare]]. Magnus var ifølge ''[[Fagrskinna]]'' gift med Eldrid Bjarnesdotter fra [[Rein]]. Med henne skal han ha fått datteren Kristin Magnusdotter, som var gift med [[Reidar sendemann]]. Men ifølge ''[[Bǫglunga sǫgur]]'' var det datteren Margrete Magnusdotter som var gift med Reidar, mens en tredje datter, Ingebjørg Magnusdotter, var gift med [[Peter Støyper]]. Det kom senere flere kongsemner som ble utgitt for å være hans sønner, [[Sigurd Magnusson]], [[Inge Magnusson]] og [[Erling Steinvegg]], men i alle disse tilfellene er farskapet usikkert.		'''[[Magnus Erlingsson\|Magnus V Erlingsson]]''' (født [[1156]], død [[15. juni]] [[1184]] ved [[Fimreite]] i [[Sogn]]) var konge av Norge fra [[1161]] til sin død. Han var sønn av lendmannen [[Erling Skakke]] og [[Kristin Sigurdsdotter]], og gjennom moren dattersønn av [[Sigurd Jorsalfare]]. Magnus var ifølge ''[[Fagrskinna]]'' gift med Eldrid Bjarnesdotter fra [[Rein]]. Med henne skal han ha fått datteren Kristin Magnusdotter, som var gift med [[Reidar sendemann]]. Men ifølge ''[[Bǫglunga sǫgur]]'' var det datteren Margrete Magnusdotter som var gift med Reidar, mens en tredje datter, Ingebjørg Magnusdotter, var gift med [[Peter Støyper]]. Det kom senere flere kongsemner som ble utgitt for å være hans sønner, [[Sigurd Magnusson]], [[Inge Magnusson]] og [[Erling Steinvegg]], men i alle disse tilfellene er farskapet usikkert.

	Da [[Inge Krokrygg]] falt i [[slaget på isen]] i [[1161]] samlet hans støttespillere seg under Erling Skakkes ledelse. I opposisjon til [[Håkon Herdebrei]] tok de den fem år gamle Magnus til konge. Hans krav på kongsnavn kom gjennom slektskapet med Sigurd Jorsalfare. Dette var normalt ikke nok, ettersom det var gjennom et kvinnelig ledd, og man la derfor vekt på at han var født innenfor ekteskap i motsetning til Håkon. Dette lokket også erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] til å akseptere Magnus, og han ble kronet som konge. Det ble nedfelt en ny tronfølgelov, der prinsippet om ektefødsel var med<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=112&s=n&str=magnus RN 1, nr. 111]</ref>. Samarbeidet med kirken la mye av grunnlaget for [[høymiddelalderen]]s forståelse av kongemakta.		Da [[Inge Krokrygg]] falt i [[slaget på isen]] i [[1161]] samlet hans støttespillere seg under Erling Skakkes ledelse. I opposisjon til [[Håkon Herdebrei]] tok de den fem år gamle Magnus til konge. Hans krav på kongsnavn kom gjennom slektskapet med Sigurd Jorsalfare. Dette var normalt ikke nok, ettersom det var gjennom et kvinnelig ledd, og man la derfor vekt på at han var født innenfor ekteskap i motsetning til Håkon. Dette lokket også erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] til å akseptere Magnus, og han ble kronet som konge. Det ble nedfelt en ny tronfølgelov, der prinsippet om ektefødsel var med<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=112&s=n&str=magnus RN 1, nr. 111]</ref>. Samarbeidet med kirken la mye av grunnlaget for [[høymiddelalderen]]s forståelse av kongemakta.

Cnyborg: /* Kilder */

2013-04-19T22:20:48Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2013 kl. 22:20
Linje 38:		Linje 38:

	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_5_Erlingsson/utdypning Magnus 5 Erlingsson] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_5_Erlingsson/utdypning Magnus 5 Erlingsson] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* [[Snorre Sturlasson]], ''[[Heimskringla]]'', [http://www.olhov.net/magnerl.html Magnus ~~Elingssons~~ saga]		* [[Snorre Sturlasson]], ''[[Heimskringla]]'', [http://www.olhov.net/magnerl.html Magnus Erlingssons saga]
	* [http://www.olhov.net/sverre1.html Sverres saga]		* [http://www.olhov.net/sverre1.html Sverres saga]

Cnyborg på 23. jan. 2013 kl. 21:47

2013-01-23T21:47:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2013 kl. 21:47
Linje 27:		Linje 27:
	Magnus' første store innsats som militær leder kom i [[slaget på Re 1177\|slaget på Re]] i [[1177]]. Sammen med lendmannen [[Orm Ivarsson kongsbror]] knuste han [[birkebeinerne]] i dette slaget. [[Øystein Møyla]] falt, og birkebeinerne så ut til å være slått. Men Sverre Sigurdsson klarte å samle og styrke flokken, og resten av Magnus' regjeringstid var preget av denne [[borgerkrigstida\|innbyrdeskrigen]]. I [[1179]] falt Erling Skakke i [[slaget på Kalvskinnet]], og Magnus overtok da den militære ledelsen. Han hadde en større hær enn Sverre, med tyngdepunkt i [[Viken]] og på [[Vestlandet]]. Han hadde også støtte fra danskekongen Valdemar. Men han trengte også menn fra Trøndelag, og der hadde Magnus fortsatt ikke full tillit, mens Sverre klarte å samle mye støtte.		Magnus' første store innsats som militær leder kom i [[slaget på Re 1177\|slaget på Re]] i [[1177]]. Sammen med lendmannen [[Orm Ivarsson kongsbror]] knuste han [[birkebeinerne]] i dette slaget. [[Øystein Møyla]] falt, og birkebeinerne så ut til å være slått. Men Sverre Sigurdsson klarte å samle og styrke flokken, og resten av Magnus' regjeringstid var preget av denne [[borgerkrigstida\|innbyrdeskrigen]]. I [[1179]] falt Erling Skakke i [[slaget på Kalvskinnet]], og Magnus overtok da den militære ledelsen. Han hadde en større hær enn Sverre, med tyngdepunkt i [[Viken]] og på [[Vestlandet]]. Han hadde også støtte fra danskekongen Valdemar. Men han trengte også menn fra Trøndelag, og der hadde Magnus fortsatt ikke full tillit, mens Sverre klarte å samle mye støtte.

	I [[1183]] fikk Sverre for første gang et skikkelig overtak, da han i [[slaget ved Bergen 1183\|slaget ved Bjørgvin]] slo Magnus og jaget ham på flukt. Men året etter kom Magns tilbake med en større flåte enn Sverre, og det så ut til at han kunne gjenvinne sitt overtak. Den [[15. juni]] [[~~1584~~]] møttes de i [[slaget ved Fimreite]] ytterst i [[Sognefjorden]]. Magnus lot skipene sine binde sammen, slik man vanligvis gjorde i sjøslag. Man kjempet slik man gjorde på landjorda, i fylking side om side med skipene bundet sammen. Sverre valgte derimot å la skipene være løse, og dette kombinert med hans store skip gjorde det vanskelig for Magnus' menn å borde dem. Selv om Magnus ifølge sagaen hadde tjueseks skip mot Sverres fjorten, klarte Sverre gjennom dyktig manøvrering å slå ut skipene det ene etter det andre. Sverre selv skal ha gått i en småbåt for å styre slaget. Til slutt var Magnus' menn samlet på så få skip at tyngden fikk dem til å gå under. Magnus falt selv i dette slaget, og det gjorde også [[Orm Ivarsson]].		I [[1183]] fikk Sverre for første gang et skikkelig overtak, da han i [[slaget ved Bergen 1183\|slaget ved Bjørgvin]] slo Magnus og jaget ham på flukt. Men året etter kom Magns tilbake med en større flåte enn Sverre, og det så ut til at han kunne gjenvinne sitt overtak. Den [[15. juni]] [[1184]] møttes de i [[slaget ved Fimreite]] ytterst i [[Sognefjorden]]. Magnus lot skipene sine binde sammen, slik man vanligvis gjorde i sjøslag. Man kjempet slik man gjorde på landjorda, i fylking side om side med skipene bundet sammen. Sverre valgte derimot å la skipene være løse, og dette kombinert med hans store skip gjorde det vanskelig for Magnus' menn å borde dem. Selv om Magnus ifølge sagaen hadde tjueseks skip mot Sverres fjorten, klarte Sverre gjennom dyktig manøvrering å slå ut skipene det ene etter det andre. Sverre selv skal ha gått i en småbåt for å styre slaget. Til slutt var Magnus' menn samlet på så få skip at tyngden fikk dem til å gå under. Magnus falt selv i dette slaget, og det gjorde også [[Orm Ivarsson]].

	Magnus' lik ble ifølge ''Sverres saga'' funnet etter flere dager<ref>[http://www.olhov.net/sverre4.html Sverres saga], kap. 89</ref>, og ført til Bjørgvin hvor han ble gravlagt i den store [[Kristkirken (Bergen)\|Kristkirken]], utenfor koret ved steinveggen på sørsida<ref>[http://www.olhov.net/sverre4.html Sverres saga], kap. 91]</ref>. Hans ettermæle ble stort sett godt, ikke minst fordi ''[[Sverres saga]]'', til tross for at den er et propagandaskrift for hovedmotstanderen, gir et sympatisk bilde av ham. Kongsemnene som hevdet å være hans sønner var kanskje ikke det, men at han ble trukket fram slik tyder også på at det var en respekt for ham i befolkningen og blant stormenn også etter at Sverre hadde underlagt seg riket. ''[[Magnus Erlingssons saga]]'' i ''[[Heimskringla]]'' slutter rett etter slaget ved Re i 1177, nettopp på det tidspunkt hvor Magnus begynner å vise seg som en selvstendig konge.		Magnus' lik ble ifølge ''Sverres saga'' funnet etter flere dager<ref>[http://www.olhov.net/sverre4.html Sverres saga], kap. 89</ref>, og ført til Bjørgvin hvor han ble gravlagt i den store [[Kristkirken (Bergen)\|Kristkirken]], utenfor koret ved steinveggen på sørsida<ref>[http://www.olhov.net/sverre4.html Sverres saga], kap. 91]</ref>. Hans ettermæle ble stort sett godt, ikke minst fordi ''[[Sverres saga]]'', til tross for at den er et propagandaskrift for hovedmotstanderen, gir et sympatisk bilde av ham. Kongsemnene som hevdet å være hans sønner var kanskje ikke det, men at han ble trukket fram slik tyder også på at det var en respekt for ham i befolkningen og blant stormenn også etter at Sverre hadde underlagt seg riket. ''[[Magnus Erlingssons saga]]'' i ''[[Heimskringla]]'' slutter rett etter slaget ved Re i 1177, nettopp på det tidspunkt hvor Magnus begynner å vise seg som en selvstendig konge.

Cnyborg på 23. jan. 2013 kl. 21:43

2013-01-23T21:43:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2013 kl. 21:43
Linje 27:		Linje 27:
	Magnus' første store innsats som militær leder kom i [[slaget på Re 1177\|slaget på Re]] i [[1177]]. Sammen med lendmannen [[Orm Ivarsson kongsbror]] knuste han [[birkebeinerne]] i dette slaget. [[Øystein Møyla]] falt, og birkebeinerne så ut til å være slått. Men Sverre Sigurdsson klarte å samle og styrke flokken, og resten av Magnus' regjeringstid var preget av denne [[borgerkrigstida\|innbyrdeskrigen]]. I [[1179]] falt Erling Skakke i [[slaget på Kalvskinnet]], og Magnus overtok da den militære ledelsen. Han hadde en større hær enn Sverre, med tyngdepunkt i [[Viken]] og på [[Vestlandet]]. Han hadde også støtte fra danskekongen Valdemar. Men han trengte også menn fra Trøndelag, og der hadde Magnus fortsatt ikke full tillit, mens Sverre klarte å samle mye støtte.		Magnus' første store innsats som militær leder kom i [[slaget på Re 1177\|slaget på Re]] i [[1177]]. Sammen med lendmannen [[Orm Ivarsson kongsbror]] knuste han [[birkebeinerne]] i dette slaget. [[Øystein Møyla]] falt, og birkebeinerne så ut til å være slått. Men Sverre Sigurdsson klarte å samle og styrke flokken, og resten av Magnus' regjeringstid var preget av denne [[borgerkrigstida\|innbyrdeskrigen]]. I [[1179]] falt Erling Skakke i [[slaget på Kalvskinnet]], og Magnus overtok da den militære ledelsen. Han hadde en større hær enn Sverre, med tyngdepunkt i [[Viken]] og på [[Vestlandet]]. Han hadde også støtte fra danskekongen Valdemar. Men han trengte også menn fra Trøndelag, og der hadde Magnus fortsatt ikke full tillit, mens Sverre klarte å samle mye støtte.

	I [[1183]] fikk Sverre for første gang et skikkelig overtak, da han i [[slaget ved Bergen 1183\|slaget ved Bjørgvin]] slo Magnus og jaget ham på flukt. Men året etter kom Magns tilbake med en større flåte enn Sverre, og det så ut til at han kunne gjenvinne sitt overtak. Den [[15. juni]] [[1584]] møttes de i [[slaget ved Fimreite]] ytterst i [[Sognefjorden]]. Magnus lot skipene sine binde sammen, slik man vanligvis gjorde i sjøslag. Man kjempet slik man gjorde på landjorda, i fylking side om side med skipene bundet sammen. Sverre valgte derimot å la skipene være løse, og dette kombinert med hans store skip gjorde det vanskelig for Magnus' menn å borde dem. Selv om Magnus ifølge sagaen hadde tjueseks skip mot Sverres fjorten, klarte Sverre gjennom dyktig manøvrering å slå ut skipene det ene etter det andre. Sverre selv skal ha gått i en småbåt for å styre slaget. Til slutt var Magnus' menn samlet på så få skip at tyngden fikk dem til å gå under. Magnus falt selv i dette slaget.		I [[1183]] fikk Sverre for første gang et skikkelig overtak, da han i [[slaget ved Bergen 1183\|slaget ved Bjørgvin]] slo Magnus og jaget ham på flukt. Men året etter kom Magns tilbake med en større flåte enn Sverre, og det så ut til at han kunne gjenvinne sitt overtak. Den [[15. juni]] [[1584]] møttes de i [[slaget ved Fimreite]] ytterst i [[Sognefjorden]]. Magnus lot skipene sine binde sammen, slik man vanligvis gjorde i sjøslag. Man kjempet slik man gjorde på landjorda, i fylking side om side med skipene bundet sammen. Sverre valgte derimot å la skipene være løse, og dette kombinert med hans store skip gjorde det vanskelig for Magnus' menn å borde dem. Selv om Magnus ifølge sagaen hadde tjueseks skip mot Sverres fjorten, klarte Sverre gjennom dyktig manøvrering å slå ut skipene det ene etter det andre. Sverre selv skal ha gått i en småbåt for å styre slaget. Til slutt var Magnus' menn samlet på så få skip at tyngden fikk dem til å gå under. Magnus falt selv i dette slaget, og det gjorde også [[Orm Ivarsson]].

	Magnus' lik ble ifølge ''Sverres saga'' funnet etter flere dager<ref>[http://www.olhov.net/sverre4.html Sverres saga], kap. 89</ref>, og ført til Bjørgvin hvor han ble gravlagt i den store [[Kristkirken (Bergen)\|Kristkirken]], utenfor koret ved steinveggen på sørsida<ref>[http://www.olhov.net/sverre4.html Sverres saga], kap. 91]</ref>. Hans ettermæle ble stort sett godt, ikke minst fordi ''[[Sverres saga]]'', til tross for at den er et propagandaskrift for hovedmotstanderen, gir et sympatisk bilde av ham. Kongsemnene som hevdet å være hans sønner var kanskje ikke det, men at han ble trukket fram slik tyder også på at det var en respekt for ham i befolkningen og blant stormenn også etter at Sverre hadde underlagt seg riket. ''[[Magnus Erlingssons saga]]'' i ''[[Heimskringla]]'' slutter rett etter slaget ved Re i 1177, nettopp på det tidspunkt hvor Magnus begynner å vise seg som en selvstendig konge.		Magnus' lik ble ifølge ''Sverres saga'' funnet etter flere dager<ref>[http://www.olhov.net/sverre4.html Sverres saga], kap. 89</ref>, og ført til Bjørgvin hvor han ble gravlagt i den store [[Kristkirken (Bergen)\|Kristkirken]], utenfor koret ved steinveggen på sørsida<ref>[http://www.olhov.net/sverre4.html Sverres saga], kap. 91]</ref>. Hans ettermæle ble stort sett godt, ikke minst fordi ''[[Sverres saga]]'', til tross for at den er et propagandaskrift for hovedmotstanderen, gir et sympatisk bilde av ham. Kongsemnene som hevdet å være hans sønner var kanskje ikke det, men at han ble trukket fram slik tyder også på at det var en respekt for ham i befolkningen og blant stormenn også etter at Sverre hadde underlagt seg riket. ''[[Magnus Erlingssons saga]]'' i ''[[Heimskringla]]'' slutter rett etter slaget ved Re i 1177, nettopp på det tidspunkt hvor Magnus begynner å vise seg som en selvstendig konge.

Cnyborg: /* Kilder */

2013-01-18T09:13:19Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2013 kl. 09:13
Linje 42:		Linje 42:

	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[Kategori:		[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
			[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]
			[[Kategori:Borgerkrigstida]]

Cnyborg: Ny side: {{Infoboks monark | bgfarge = | navn = Magnus V Erlingsson | bilde = | bildestr = | bildetekst = | tittel = Konge av Norge | regjeringstid = [[1...

2013-01-18T09:08:05Z

Ny side: {{Infoboks monark | bgfarge = | navn = Magnus V Erlingsson | bilde = | bildestr = | bildetekst = | tittel = Konge av Norge | regjeringstid = [[1...

Ny side

{{Infoboks monark
| bgfarge =
| navn = Magnus V Erlingsson
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| tittel = Konge av Norge
| regjeringstid = [[1161]]–[[1184]]
| valgspråk =
| fødselsnavn =
| fødselsdato = [[1156]]
| fødested =
| bortgang = [[15. juni]] [[1184]]
| dødssted = Ved [[Fimreite]] i [[Sogn]]
| foreldre = [[Erling Skakke]] og [[Kristin Sigurdsdotter]]
| ektefelle = Mulig Eldrid Bjarnesdotter
| barn = Usikkert, se teksten
}}
'''[[Magnus Erlingsson|Magnus V Erlingsson]]''' (født [[1156]], død [[15. juni]] [[1185]] ved [[Fimreite]] i [[Sogn]]) var konge av Norge fra [[1161]] til sin død. Han var sønn av lendmannen [[Erling Skakke]] og [[Kristin Sigurdsdotter]], og gjennom moren dattersønn av [[Sigurd Jorsalfare]]. Magnus var ifølge ''[[Fagrskinna]]'' gift med Eldrid Bjarnesdotter fra [[Rein]]. Med henne skal han ha fått datteren Kristin Magnusdotter, som var gift med [[Reidar sendemann]]. Men ifølge ''[[Bǫglunga sǫgur]]'' var det datteren Margrete Magnusdotter som var gift med Reidar, mens en tredje datter, Ingebjørg Magnusdotter, var gift med [[Peter Støyper]]. Det kom senere flere kongsemner som ble utgitt for å være hans sønner, [[Sigurd Magnusson]], [[Inge Magnusson]] og [[Erling Steinvegg]], men i alle disse tilfellene er farskapet usikkert.

Da [[Inge Krokrygg]] falt i [[slaget på isen]] i [[1161]] samlet hans støttespillere seg under Erling Skakkes ledelse. I opposisjon til [[Håkon Herdebrei]] tok de den fem år gamle Magnus til konge. Hans krav på kongsnavn kom gjennom slektskapet med Sigurd Jorsalfare. Dette var normalt ikke nok, ettersom det var gjennom et kvinnelig ledd, og man la derfor vekt på at han var født innenfor ekteskap i motsetning til Håkon. Dette lokket også erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] til å akseptere Magnus, og han ble kronet som konge. Det ble nedfelt en ny tronfølgelov, der prinsippet om ektefødsel var med<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=112&s=n&str=magnus RN 1, nr. 111]</ref>. Samarbeidet med kirken la mye av grunnlaget for [[høymiddelalderen]]s forståelse av kongemakta.

Den unge kongen, og hans far som var den reelle riksstyrer inntil Magnus ble myndig, hadde mest støtte i [[Viken]] og på [[Vestlandet]]. Samarbeidet med erkebiskopen førte også til at de kunne føle seg nokså trygge i [[Trøndelag]], selv om trønderne aldri helt kom på Erlings side. Kroningen ble gjennomført i [[Bergen|Bjørgvin]] i [[1163]]/[[1164]], og er den første kirkelige kroningen i Norden. På kroningsriksmøtet ble den første norske tronfølgeloven vedtatt, med enekongedømmet som prinsipp. Kirkens aksept av Magnus førte til at svakheten i hans krav om kongsnavn ble skjøvet til side, for nå var han innsatt på kirkens og dermed Guds nåde. Kirken på sin side opplevde å få sterk innflytelse på kongevalg, og de fikk gjennom sitt prinsipp om ektefødsel. Det ble på riksmøtet også vedtatt andre lover, blant annet en ny straffelovgivning<ref>Jf. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=113&s=n&str=magnus RN 1, nr. 112]</ref> som skulle rydde opp i mange misforhold.

I disse første hendelsene i Magnus' regjeringstid spilte kongen selv ingen rolle. I ''[[Sverres saga]]'' gjengis den talen han angivelig holdt før sitt sist slag, og der beskriver han seg selv som et barn som heller ville leke med andre barn enn å sitte blant høvdinger<ref>[http://www.olhov.net/sverre4.html Sverres saga], kap. 83</ref>, og det stemmer nok godt for en femåring. Men det som ble vedtatt i denne første tiden skulle senere bidra til å forme Magnus som konge. Den kirkelige støtten han hadde var avgjørende for at han holdt ut så lenge som han gjorde da [[Sverre Sigurdsson]] startet sin ferd mot enekongedømmet. Magnus bekreftet senere sitt forhold til kirken i et privilegiebrev til [[Nidaros bispedømme|erkebispesetet i Nidaros]]. Han omtaler seg der som konge av Guds nåde, og overga sitt rike til Gud og [[Olav den hellige|St. Olav]]. Han skulle styre landet som Olav den helliges len, og innførte gjennom dette idéen om Olav som Norges evige konge, en betegnelse som også i dag brukes som en ærestittel på Olav både i [[Den katolske kirke]]<ref>Jf. [http://www.katolsk.no/organisasjon/mn/olsok Olavsbønn] på Den katolske kirkes hjemmeside</ref> og [[Den ortodokse kirke]]<ref>Jf. [http://home.online.no/~thorosl/Kirkeside/NO/sider/TEMA13/Tema13M.htm Olav den Hellige - Norges evige konge], Hl. Nikolai ortodokse kirke</ref>. Han overdro også senere den offentlige myndighet i [[Stavanger]] til stedets biskop [[Eirik Ivarsson]].

Magnus' første store innsats som militær leder kom i [[slaget på Re 1177|slaget på Re]] i [[1177]]. Sammen med lendmannen [[Orm Ivarsson kongsbror]] knuste han [[birkebeinerne]] i dette slaget. [[Øystein Møyla]] falt, og birkebeinerne så ut til å være slått. Men Sverre Sigurdsson klarte å samle og styrke flokken, og resten av Magnus' regjeringstid var preget av denne [[borgerkrigstida|innbyrdeskrigen]]. I [[1179]] falt Erling Skakke i [[slaget på Kalvskinnet]], og Magnus overtok da den militære ledelsen. Han hadde en større hær enn Sverre, med tyngdepunkt i [[Viken]] og på [[Vestlandet]]. Han hadde også støtte fra danskekongen Valdemar. Men han trengte også menn fra Trøndelag, og der hadde Magnus fortsatt ikke full tillit, mens Sverre klarte å samle mye støtte.

I [[1183]] fikk Sverre for første gang et skikkelig overtak, da han i [[slaget ved Bergen 1183|slaget ved Bjørgvin]] slo Magnus og jaget ham på flukt. Men året etter kom Magns tilbake med en større flåte enn Sverre, og det så ut til at han kunne gjenvinne sitt overtak. Den [[15. juni]] [[1584]] møttes de i [[slaget ved Fimreite]] ytterst i [[Sognefjorden]]. Magnus lot skipene sine binde sammen, slik man vanligvis gjorde i sjøslag. Man kjempet slik man gjorde på landjorda, i fylking side om side med skipene bundet sammen. Sverre valgte derimot å la skipene være løse, og dette kombinert med hans store skip gjorde det vanskelig for Magnus' menn å borde dem. Selv om Magnus ifølge sagaen hadde tjueseks skip mot Sverres fjorten, klarte Sverre gjennom dyktig manøvrering å slå ut skipene det ene etter det andre. Sverre selv skal ha gått i en småbåt for å styre slaget. Til slutt var Magnus' menn samlet på så få skip at tyngden fikk dem til å gå under. Magnus falt selv i dette slaget.

Magnus' lik ble ifølge ''Sverres saga'' funnet etter flere dager<ref>[http://www.olhov.net/sverre4.html Sverres saga], kap. 89</ref>, og ført til Bjørgvin hvor han ble gravlagt i den store [[Kristkirken (Bergen)|Kristkirken]], utenfor koret ved steinveggen på sørsida<ref>[http://www.olhov.net/sverre4.html Sverres saga], kap. 91]</ref>. Hans ettermæle ble stort sett godt, ikke minst fordi ''[[Sverres saga]]'', til tross for at den er et propagandaskrift for hovedmotstanderen, gir et sympatisk bilde av ham. Kongsemnene som hevdet å være hans sønner var kanskje ikke det, men at han ble trukket fram slik tyder også på at det var en respekt for ham i befolkningen og blant stormenn også etter at Sverre hadde underlagt seg riket. ''[[Magnus Erlingssons saga]]'' i ''[[Heimskringla]]'' slutter rett etter slaget ved Re i 1177, nettopp på det tidspunkt hvor Magnus begynner å vise seg som en selvstendig konge.

==Referanser==

<references/>

==Kilder==

* [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_5_Erlingsson/utdypning Magnus 5 Erlingsson] i ''Norsk biografisk leksikon''
* [[Snorre Sturlasson]], ''[[Heimskringla]]'', [http://www.olhov.net/magnerl.html Magnus Elingssons saga]
* [http://www.olhov.net/sverre1.html Sverres saga]

[[Kategori:Norges monarker]]
[[Kategori: