Magnus J. Dahl - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Oppvekst */

2022-05-12T05:06:30Z

Oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2022 kl. 05:06
Linje 3:		Linje 3:

	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==
	<onlyinclude>Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I [[Folketellinga 1865\|folketellinga for 1865]] er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. ~~han~~ vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen.</onlyinclude> [[Otto Treider]] kom til å prege både Dahl og andre av sine unge medarbeidere. Blant annet oppfordret han ungdommer til å dra ut på prekenturer i helgene. Dette var foranledningen til at Dahl blant annet kom til ~~Valset~~ og Romedal, og andre bygder på Østlandet. Det som karakteriserte både Dahl og Treider var at de regnet seg som lutheranere, men ikke ønsket å bære noen ~~"luthersk etikett"~~. Dahl var en såkalt rosenianer, som støttet den svenske vekkelsespredikanten [[Carl Olof Rosenius (1816-1868)\|Carl Olof Rosenius]]. Han kom over C.O. Rosenius' skrifter da han var skomakerlærling i Oslo. Haugianerne kritiserte den rosenianske strømningen for å ''~~"gjøre~~ veien til himmelen så brei at en kan både ride og kjøre, men skal en frykte og elske Gud må en bruke beina."''		<onlyinclude>Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I [[Folketellinga 1865\|folketellinga for 1865]] er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. Han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen.</onlyinclude>

			[[Otto Treider]] kom til å prege både Dahl og andre av sine unge medarbeidere. Blant annet oppfordret han ungdommer til å dra ut på prekenturer i helgene. Dette var foranledningen til at Dahl blant annet kom til [[Vallset]] og [[Romedal]], og andre bygder på Østlandet. Det som karakteriserte både Dahl og Treider var at de regnet seg som lutheranere, men ikke ønsket å bære noen «luthersk etikett». Dahl var en såkalt rosenianer, som støttet den svenske vekkelsespredikanten [[Carl Olof Rosenius (1816-1868)\|Carl Olof Rosenius]]. Han kom over C.O. Rosenius' skrifter da han var skomakerlærling i Oslo. Haugianerne kritiserte den rosenianske strømningen for å ''«gjøre veien til himmelen så brei at en kan både ride og kjøre, men skal en frykte og elske Gud må en bruke beina.»''

	== Vekkelsespredikanten ==		== Vekkelsespredikanten ==

PaulVIF: /* Oppvekst */

2021-04-02T16:37:37Z

Oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2021 kl. 16:37
Linje 3:		Linje 3:

	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==
	<onlyinclude>Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I [[Folketellinga 1865\|folketellinga for 1865]] er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen.</onlyinclude> [[Otto Treider]] kom til å prege både Dahl og andre av sine unge medarbeidere. Blant annet oppfordret han ungdommer til å dra ut på prekenturer i helgene. Dette var foranledningen til at Dahl blant annet kom til Valset og Romedal, og andre bygder på Østlandet. Det som karakteriserte både Dahl og Treider var at de regnet seg som lutheranere, men ikke ønsket å bære noen "luthersk etikett". Dahl var en såkalt rosenianer, som støttet den svenske vekkelsespredikanten Carl Olof Rosenius (1816-1868). Han kom over C.O. Rosenius' skrifter da han var skomakerlærling i Oslo. Haugianerne kritiserte den rosenianske strømningen for å ''"gjøre veien til himmelen så brei at en kan både ride og kjøre, men skal en frykte og elske Gud må en bruke beina."''		<onlyinclude>Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I [[Folketellinga 1865\|folketellinga for 1865]] er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen.</onlyinclude> [[Otto Treider]] kom til å prege både Dahl og andre av sine unge medarbeidere. Blant annet oppfordret han ungdommer til å dra ut på prekenturer i helgene. Dette var foranledningen til at Dahl blant annet kom til Valset og Romedal, og andre bygder på Østlandet. Det som karakteriserte både Dahl og Treider var at de regnet seg som lutheranere, men ikke ønsket å bære noen "luthersk etikett". Dahl var en såkalt rosenianer, som støttet den svenske vekkelsespredikanten [[Carl Olof Rosenius (1816-1868)\|Carl Olof Rosenius]]. Han kom over C.O. Rosenius' skrifter da han var skomakerlærling i Oslo. Haugianerne kritiserte den rosenianske strømningen for å ''"gjøre veien til himmelen så brei at en kan både ride og kjøre, men skal en frykte og elske Gud må en bruke beina."''

	== Vekkelsespredikanten ==		== Vekkelsespredikanten ==

Kallrustad: Oppgraderer til F2

2020-11-19T10:45:56Z

Oppgraderer til F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2020 kl. 10:45
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Dødsfall i 1952]]		[[Kategori:Dødsfall i 1952]]
	[[Kategori:Misjonærer]]		[[Kategori:Misjonærer]]
	{{F1}}{{bm}}		{{F2}}{{bm}}

Cnyborg: /* Hurdal og Skreien */ lenke

2020-11-19T10:34:02Z

Hurdal og Skreien: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2020 kl. 10:34
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb\|Holmstadenga.jpg\|Holmstadenga i Skreien, der Magnus J. Dahl bodde mellom 1895 og 1931.\|[[Inger-Marit Østby]]\|2015}}		{{thumb\|Holmstadenga.jpg\|Holmstadenga i Skreien, der Magnus J. Dahl bodde mellom 1895 og 1931.\|[[Inger-Marit Østby]]\|2015}}
	== Hurdal og Skreien ==		== Hurdal og Skreien ==
	Fra 1888 drev Dahl som predikant i [[Hurdal]] på [[Romerike]]. Denne opplysningen bygger på en redegjørelse av predikanten [[Marie Garsjø]] (født 1867) og er gjengitt i ''Hurdal bygdebok''. Han kom til Skreien i 1892. I 1895 fikk han kjøpt bruket [[Holmstadenga]] fra garden [[Holmstad (Østre Toten)\|Holmstad]], [[Skreien (Østre Toten)\|Skreien]] i [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]. Grenda Skreien ligger på andre sida av Totenåsen, få kilometer fra Hurdal. I [[Folketellinga 1900\|folketellinga for 1900]] ser vi at han bor sammen med sin far Johannes og søsteren Hanna, som var skredder. Selv levde han som gardbruker og emissær. Holmstadenga drev han på en slik måte at han fikk Landbruksselskapets diplom for sitt jordbruk. Han ble regnet som en dyktig mann, som "laget sine egne sko, vasket og lappet sine klær, og til og med klippet sitt hår". Fellesmisjonen hadde fått solid fotfeste i grenda Skreien, og det var flere her som jobbet mye med Fellesmisjonsarbeid på [[Skreiens bedehus]]. Også i [[Hurdal]], på andre siden av [[Totenåsen]], sto Fellesmisjonen veldig sterkt. Magnus Dahls vekkelse på Toten ble den største vekkelsen på bygda, som har hatt et rikt kristenliv både i gammel og ny tid.		Fra 1888 drev Dahl som predikant i [[Hurdal]] på [[Romerike]]. Denne opplysningen bygger på en redegjørelse av predikanten [[Marie Garsjø]] (født 1867) og er gjengitt i ''Hurdal bygdebok''. Han kom til Skreien i 1892. I 1895 fikk han kjøpt bruket [[Holmstadenga]] fra garden [[Holmstad (Østre Toten)\|Holmstad]], [[Skreien (Østre Toten)\|Skreien]] i [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]. Grenda Skreien ligger på andre sida av Totenåsen, få kilometer fra Hurdal. I [[Folketellinga 1900\|folketellinga for 1900]] ser vi at han bor sammen med sin far Johannes og søsteren [[Hanna Dahl\|Hanna]], som var skredder. Selv levde han som gardbruker og emissær. Holmstadenga drev han på en slik måte at han fikk Landbruksselskapets diplom for sitt jordbruk. Han ble regnet som en dyktig mann, som "laget sine egne sko, vasket og lappet sine klær, og til og med klippet sitt hår". Fellesmisjonen hadde fått solid fotfeste i grenda Skreien, og det var flere her som jobbet mye med Fellesmisjonsarbeid på [[Skreiens bedehus]]. Også i [[Hurdal]], på andre siden av [[Totenåsen]], sto Fellesmisjonen veldig sterkt. Magnus Dahls vekkelse på Toten ble den største vekkelsen på bygda, som har hatt et rikt kristenliv både i gammel og ny tid.

	== Misjonæren ==		== Misjonæren ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Spydeberg kommune» til «[[Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Spydeberg»

2020-01-02T11:13:10Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Spydeberg kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Spydeberg»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 11:13
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Skreien (Østre Toten)]]		[[Kategori:Skreien (Østre Toten)]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Spydeberg ~~kommune~~]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
			[[Kategori:Spydeberg]]
	[[Kategori:Hurdal kommune]]		[[Kategori:Hurdal kommune]]
	[[Kategori:Gran kommune]]		[[Kategori:Gran kommune]]

Cnyborg: hbr

2017-01-27T09:42:07Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2017 kl. 09:42
Linje 26:		Linje 26:
	*''Hurdal prestegjeld i 200 år : 1777-1977'', Hurdal 1977. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011081608112}}, s. 65.		*''Hurdal prestegjeld i 200 år : 1777-1977'', Hurdal 1977. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011081608112}}, s. 65.
	*Tveter, Olav: ''Hurdal bygdebok. B.1: ''Bygdehistorie'', 1973.''. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708000}}, s. 217.		*Tveter, Olav: ''Hurdal bygdebok. B.1: ''Bygdehistorie'', 1973.''. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708000}}, s. 217.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01037992001555\|Magnus Johannessen\|1865\|Spydeberg prestegjeld}}		*{{hbr1-1\|pf01036441002540\|Magnus J. Dahl}}
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01037091004633\|Magnus Dahl\|1900\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|pf01037992001555\|Magnus Johannessen\|1865\|Spydeberg prestegjeld}}
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01036441002540\|Magnus Dahl\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|pf01037091004633\|Magnus Dahl\|1900\|Østre Toten herred}}
			*{{folketelling\|pf01036441002540\|Magnus Dahl\|1910\|Østre Toten herred}}
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/8/pe00000000624547 Magnus Johansen Dahle (Emigranter over Oslo 1867-1930)]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/8/pe00000000624547 Magnus Johansen Dahle (Emigranter over Oslo 1867-1930)]
	*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13776&uid=ny&idx_side=-319 Panteregister for Toten, Vardal & Biri]		*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13776&uid=ny&idx_side=-319 Panteregister for Toten, Vardal & Biri]
Linje 45:		Linje 46:
	[[Kategori:Fødsler i 1862]]		[[Kategori:Fødsler i 1862]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1952]]		[[Kategori:Dødsfall i 1952]]
	[[Kategori:~~Misjon~~]]		[[Kategori:Misjonærer]]
	{{F1}}		{{F1}}{{bm}}

Cnyborg på 27. okt. 2016 kl. 08:15

2016-10-27T08:15:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2016 kl. 08:15
Linje 36:		Linje 36:

	{{DEFAULTSORT:DAHL; MAGNUS}}		{{DEFAULTSORT:DAHL; MAGNUS}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Predikanter]]		[[Kategori:Predikanter]]
	[[Kategori:Skreien (Østre Toten)]]		[[Kategori:Skreien (Østre Toten)]]

Kallrustad: defaultsort

2015-08-03T10:01:25Z

defaultsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2015 kl. 10:01
Linje 34:		Linje 34:
	*Diesen, Ingulf (1994): ''Norges vekkelseshistorie gjennom 1000 år'', s. 104.		*Diesen, Ingulf (1994): ''Norges vekkelseshistorie gjennom 1000 år'', s. 104.
	*Straume, Jacob (1955): ''Kristenliv på Opplandene - et festskrift''. S. 87 og 160.		*Straume, Jacob (1955): ''Kristenliv på Opplandene - et festskrift''. S. 87 og 160.

			{{DEFAULTSORT:DAHL; MAGNUS}}

	[[Kategori:Predikanter]]		[[Kategori:Predikanter]]

Kallrustad: Utdrag, F1

2015-08-03T09:58:21Z

Utdrag, F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2015 kl. 09:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Magnus J. Dahl.jpg\|Magnus J. Dahl i yngre dager}}		<onlyinclude>{{thumb\|Magnus J. Dahl.jpg\|Magnus J. Dahl i yngre dager}}
	'''[[Magnus J. Dahl\|Magnus Johansen Dahl]]''' (født 25. mars 1862 i [[Spydeberg]], død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt [[Fellesmisjonen]] i Mjøsområdet i 1899. Dahl var ugift hele livet.		'''[[Magnus J. Dahl\|Magnus Johansen Dahl]]''' (født 25. mars 1862 i [[Spydeberg]], død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt [[Fellesmisjonen]] i [[Mjøsa\|Mjøsområdet]] i 1899. Dahl var ugift hele livet. </onlyinclude>

	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==
	Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I [[Folketellinga 1865\|folketellinga for 1865]] er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen. [[Otto Treider]] kom til å prege både Dahl og andre av sine unge medarbeidere. Blant annet oppfordret han ungdommer til å dra ut på prekenturer i helgene. Dette var foranledningen til at Dahl blant annet kom til Valset og Romedal, og andre bygder på Østlandet. Det som karakteriserte både Dahl og Treider var at de regnet seg som lutheranere, men ikke ønsket å bære noen "luthersk etikett". Dahl var en såkalt rosenianer, som støttet den svenske vekkelsespredikanten Carl Olof Rosenius (1816-1868). Han kom over C.O. Rosenius' skrifter da han var skomakerlærling i Oslo. Haugianerne kritiserte den rosenianske strømningen for å ''"gjøre veien til himmelen så brei at en kan både ride og kjøre, men skal en frykte og elske Gud må en bruke beina."''		<onlyinclude>Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I [[Folketellinga 1865\|folketellinga for 1865]] er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen.</onlyinclude> [[Otto Treider]] kom til å prege både Dahl og andre av sine unge medarbeidere. Blant annet oppfordret han ungdommer til å dra ut på prekenturer i helgene. Dette var foranledningen til at Dahl blant annet kom til Valset og Romedal, og andre bygder på Østlandet. Det som karakteriserte både Dahl og Treider var at de regnet seg som lutheranere, men ikke ønsket å bære noen "luthersk etikett". Dahl var en såkalt rosenianer, som støttet den svenske vekkelsespredikanten Carl Olof Rosenius (1816-1868). Han kom over C.O. Rosenius' skrifter da han var skomakerlærling i Oslo. Haugianerne kritiserte den rosenianske strømningen for å ''"gjøre veien til himmelen så brei at en kan både ride og kjøre, men skal en frykte og elske Gud må en bruke beina."''

	== Vekkelsespredikanten ==		== Vekkelsespredikanten ==

Kallrustad: kategori, bodde 20 år på Hadeland

2015-08-03T09:57:11Z

kategori, bodde 20 år på Hadeland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2015 kl. 09:57
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Spydeberg kommune]]		[[Kategori:Spydeberg kommune]]
	[[Kategori:Hurdal kommune]]		[[Kategori:Hurdal kommune]]
			[[Kategori:Gran kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1862]]		[[Kategori:Fødsler i 1862]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1952]]		[[Kategori:Dødsfall i 1952]]
	[[Kategori:Misjon]]		[[Kategori:Misjon]]
			{{F1}}