Magnus Lagabøtes landslov - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Endret utdatert opplysning, føyde til ekstern ressurs

2023-03-24T09:46:56Z

Endret utdatert opplysning, føyde til ekstern ressurs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2023 kl. 09:46
Linje 34:		Linje 34:
	==Utgaver==		==Utgaver==

	En illuminert praktutgave av landsloven, ''Codex Hardenbergianus'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner våre 2020. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om dommer og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. ~~Boka kom~~ på 1500-tallet i ~~en dansk adelsmanns~~ eie~~, og kom med~~ tid og stunder til Det Kongelige ~~Biblbiotek~~ der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først nå har det latt seg gjøre – og som nevnt var det i utgangspunktet for fem år. I oktober 2021 ble det annonsert at avtalen var endra til langtidsutlån, og at også andre middelalderdokumenter skal lånes ut for lengre tid fra Danmark til Norge.		En illuminert praktutgave av landsloven, ''Codex Hardenbergianus'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner våre 2020. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om dommer og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. Man regner med at boka på 1500-tallet kom i [[Helvig Hardenberg\|Helvig Hardenbergs]] eie. Med tid og stunder kom den til Det Kongelige Bibliotek, der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først nå har det latt seg gjøre – og som nevnt var det i utgangspunktet for fem år. I oktober 2021 ble det annonsert at avtalen var endra til langtidsutlån, og at også andre middelalderdokumenter skal lånes ut for lengre tid fra Danmark til Norge.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 43:		Linje 43:

	*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Magnus_Lagab%C3%B8tes_landslov\|Magnus Lagabøtes landslov}}		*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Magnus_Lagab%C3%B8tes_landslov\|Magnus Lagabøtes landslov}}
			*[https://issuu.com/nasjonalbiblioteket/docs/nota_bene_14_layout_issuu__1_ Lov og lovgivning i middelalderen]. Anna Catharina Horn og Karen Arup Seip (red.). Nasjonalbiblioteket, 2020. Nota bene 14.

	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]

Cnyborg på 6. okt. 2021 kl. 12:01

2021-10-06T12:01:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2021 kl. 12:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Landsloven 1274 utsnitt.jpg\|Utsnitt av Landsloven.}}		{{thumb\|Landsloven 1274 utsnitt.jpg\|Utsnitt av Landsloven.}}
	'''[[Magnus Lagabøtes landslov]]''' eller bare '''Landsloven''' var en lovsamling som ble vedtatt under kong [[Magnus Lagabøte]] i [[1274]]. Den er opphavet til hans tilnavn, «lovforbedreren». Loven samlet de gamle [[landskapslov]]ene i én felles lovsamling som var gjeldende rett for hele landet. I [[1276]] kom [[Magnus Lagabøtes bylov\|Byloven]] i tillegg til Landsloven.		'''[[Magnus Lagabøtes landslov]]''' eller bare '''Landsloven''' var en lovsamling som ble vedtatt under kong [[Magnus Lagabøte]] i [[1274]]. Den er opphavet til hans tilnavn, «lovforbedreren». Loven samlet de gamle [[landskapslov]]ene i én felles lovsamling som var gjeldende rett for hele landet. I [[1276]] kom [[Magnus Lagabøtes bylov\|Byloven]] i tillegg til Landsloven.

	Landsloven overlevde inn i [[Danmark-Norge\|dansketiden]]. I [[1604]] ble den erstattet av [[Christian IVs Norske Lov]], men dette var stort sett en oversettelse til dansk av Landsloven. Først i [[1687]] kom [[Christian Vs Norske Lov]], som var en moderne lovsamling. Men også i denne finner man noen bestemmelser som ble videreført.

	== Historie ==		== Historie ==
	Trolig begynte arbeidet med å lage en felles landslov under [[Håkon IV Håkonsson]], som regjerte fra 1217 til 1263, men det ble hans sønn Magnus som fullførte arbeidet. En del av inspirasjonen kom fra Castilla, og den norske landsloven er tydelig basert på romerske rettstradisjoner. Da [[Kristina av Tunsberg\|Kristina Håkonsdatter]] i 1258 ble gift med prins Filip av Castilla reiste en stor gruppe fra hoffet med henne. De fikk i Castilla kjennskap til det omfattende lovarbeidet som pågikk der, og som ble til ''Las Siete Partidas''. Da loven kom var det få europeiske land som hadde riksdekkende lover. Fredrik 2 av Sicilia hadde gitt en landslov i 1231, og Alfonso X av Castilla ga en landslov i 1265. Ellers var det stort sett landskaps- og bylover som var vanlig.		Trolig begynte arbeidet med å lage en felles landslov under [[Håkon IV Håkonsson]], som regjerte fra 1217 til 1263, men det ble hans sønn Magnus som fullførte arbeidet. En del av inspirasjonen kom fra Castilla, og den norske landsloven er tydelig basert på romerske rettstradisjoner. Da [[Kristina av Tunsberg\|Kristina Håkonsdatter]] i 1258 ble gift med prins Filip av Castilla reiste en stor gruppe fra hoffet med henne. De fikk i Castilla kjennskap til det omfattende lovarbeidet som pågikk der, og som ble til ''Las Siete Partidas''. Da loven kom var det få europeiske land som hadde riksdekkende lover. Fredrik 2 av Sicilia hadde gitt en landslov i 1231, og Alfonso X av Castilla ga en landslov i 1265. Ellers var det stort sett landskaps- og bylover som var vanlig.

	Magnus Håkonsson begynte sitt arbeid med å gi ut reviderte landskapslover. [[Gulatingslova]] kom i 1267 og [[Eidsivatingslova]] og [[Borgartinglova]] i 1268. I 1269 forsøkte kongen å gi en ny [[Frostatingslova\|Frostatingslov]], men den ble avvist av tinget. Årsaken var at kongen hadde gått for langt i å revidere kristenretten, uten at erkebiskop [[Jon Raude]] hadde vært involvert. Et forsøk på å gi ny lov for Island stranda også, og først i 1273 ble Jarnsíða vedtatt av alltinget.		Magnus Håkonsson begynte sitt arbeid med å gi ut reviderte landskapslover. [[Gulatingslova\|Gulatingsloven]] kom i 1267 og [[Eidsivatingslova\|Eidsivatingsloven]] og [[Borgartinglova\|Borgartingsloven]] i 1268. I 1269 forsøkte kongen å gi en ny [[Frostatingslova\|Frostatingslov]], men den ble avvist av tinget. Årsaken var at kongen hadde gått for langt i å revidere kristenretten, uten at erkebiskop [[Jon Raude]] hadde vært involvert. Et forsøk på å gi ny lov for Island stranda også, og først i 1273 ble Jarnsíða vedtatt av alltinget.

			I 1274 klarte kongen å få godkjent loven på Frostating. Dermed var landskapslovene harmonisert, og det var mulig å gå en ny runde for å få godkjent landsloven. Den ble vedtatt på Frostating, og senere godkjent av de andre landskapstingene. Opphavsmessig kan loven deles i fire omkring like store deler. En fjerdedeler eldre norsk rett som er henta direkte inn, en fjerdedel eldre rett som er noe omarbeida, en fjerdedel eldre rett som er sterkt omarbeida og den siste fjerdedelen er ny rett. Det ser ut til at de fire landskapslovene har fått omtrent like mye plass i landsloven, slik at den ble en god sammensmelting av de eldre lovene.

			Magnus ga også lover for Island, men der ble ikke landsloven innført. Som nevnt hadde de Jarnsíða, og i 1281 kom en egen islandsk landslov, Jónsbók.

			Landsloven ble fulgt opp av [[Byloven av 1276\|byloven]] i 1276 og av [[Hirdskrå]] omkring 1277. Byloven ble gitt for [[Bergen]], og etter hvert kom også bylover for de andre byene. Hirdskrå er en hoff- og administrasjonslov.

			Landsloven overlevde inn i [[Danmark-Norge\|dansketiden]]. I [[1604]] ble den delvis erstattet av [[Christian IVs Norske Lov]], men dette var stort sett en oversettelse til dansk av Landsloven. Først i [[1687]] kom [[Christian Vs Norske Lov]], som var en moderne lovsamling. Men også i denne finner man noen bestemmelser som ble videreført.

			== Innhold ==
			Loven er delt i ni hovedbolker:

			* Tingfarebolken, som omhandler rettssystemet.
			* Kristendomsbolken, som omhandler kongemakta.
			* Landevernsbolken, som omhandler forsvaret av riket.
			* Mannhelgbolken, som omhandler vern av lov og eiendom.
			* Arvebolken, som omhandler ekteskap og arv.
			* Odelsbolken, som omhandler odelsjord.
			* Landsleigebolken, som omfatter andre jordeiendomsforhold.
			* Kjøpebolken, som omhandler gjeld, pant og handel.
			* Tjuveribolklen, som omhandler eiendomsforbrytelser og ed som bevismiddel.

	~~I 1274 klarte kongen å få godkjent loven på Frostating. Dermed var landskapslovene harmonisert~~, og det ~~var mulig å gå en ny runde for å få godkjent landsloven~~. ~~Den ble vedtatt på Frostating~~, ~~og senere godkjent~~ av ~~de andre landskapstingene~~.		Hver av disse bolkene er delt i flere kapitler, og det er totalt omkring 220 kapitler i loven. Hver av disse er igjen delt i enkeltregler, som det er omkring 1000 av.

	~~Landsloven ble fulgt opp av [[Byloven av 1276\|byloven]]~~ i ~~1276~~, [[~~Hoff- og administrasjonsloven av 1277~~\|~~hoff- og administrasjonsloven~~]] ~~omkring 1277 og~~ en ~~islandsk landslov i 1281~~. ~~Byloven og den islandske loven~~ var ~~basert på den norske~~ landsloven, ~~men hadde noen tilpasninger~~.		Delinga i ni bolker er ikke en ny oppfinnelse. Den er henta fra den gamle romerske lovgivninga, der ''Codex'' i ''Corpus juris civilis'' var delt i samme antall bolker. Selv om innholdet i bolkene er annerledes, viste Magnus på den måten at han fulgte den romerske tradisjonen. Dette fulgte han opp da han ga ut [[Rettarbot\|retterbøter]] som en tiende bolk; ''Codex'' ble fulgt av den tiende bolken ''Novelle''. I Magnus sitt tilfelle var retterbøtene allerede tatt inn i selve landsloven, så det var egentlig unødvendig med en tiende bolk - det understreker at det var viktig for ham å følge eldre tradisjon.

	==Utgaver==		==Utgaver==

Cnyborg på 6. okt. 2021 kl. 10:54

2021-10-06T10:54:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2021 kl. 10:54
Linje 7:		Linje 7:
	Trolig begynte arbeidet med å lage en felles landslov under [[Håkon IV Håkonsson]], som regjerte fra 1217 til 1263, men det ble hans sønn Magnus som fullførte arbeidet. En del av inspirasjonen kom fra Castilla, og den norske landsloven er tydelig basert på romerske rettstradisjoner. Da [[Kristina av Tunsberg\|Kristina Håkonsdatter]] i 1258 ble gift med prins Filip av Castilla reiste en stor gruppe fra hoffet med henne. De fikk i Castilla kjennskap til det omfattende lovarbeidet som pågikk der, og som ble til ''Las Siete Partidas''. Da loven kom var det få europeiske land som hadde riksdekkende lover. Fredrik 2 av Sicilia hadde gitt en landslov i 1231, og Alfonso X av Castilla ga en landslov i 1265. Ellers var det stort sett landskaps- og bylover som var vanlig.		Trolig begynte arbeidet med å lage en felles landslov under [[Håkon IV Håkonsson]], som regjerte fra 1217 til 1263, men det ble hans sønn Magnus som fullførte arbeidet. En del av inspirasjonen kom fra Castilla, og den norske landsloven er tydelig basert på romerske rettstradisjoner. Da [[Kristina av Tunsberg\|Kristina Håkonsdatter]] i 1258 ble gift med prins Filip av Castilla reiste en stor gruppe fra hoffet med henne. De fikk i Castilla kjennskap til det omfattende lovarbeidet som pågikk der, og som ble til ''Las Siete Partidas''. Da loven kom var det få europeiske land som hadde riksdekkende lover. Fredrik 2 av Sicilia hadde gitt en landslov i 1231, og Alfonso X av Castilla ga en landslov i 1265. Ellers var det stort sett landskaps- og bylover som var vanlig.

	Magnus Håkonsson begynte sitt arbeid med å gi ut reviderte landskapslover. [[Gulatingslova]] kom i 1267 og [[Eidsivatingslova]] og [[Borgartinglova]] i 1268. I 1269 forsøkte kongen å gi en ny [[Frostatingslova\|Frostatingslov]], men den ble avvist av tinget.		Magnus Håkonsson begynte sitt arbeid med å gi ut reviderte landskapslover. [[Gulatingslova]] kom i 1267 og [[Eidsivatingslova]] og [[Borgartinglova]] i 1268. I 1269 forsøkte kongen å gi en ny [[Frostatingslova\|Frostatingslov]], men den ble avvist av tinget. Årsaken var at kongen hadde gått for langt i å revidere kristenretten, uten at erkebiskop [[Jon Raude]] hadde vært involvert. Et forsøk på å gi ny lov for Island stranda også, og først i 1273 ble Jarnsíða vedtatt av alltinget.

			I 1274 klarte kongen å få godkjent loven på Frostating. Dermed var landskapslovene harmonisert, og det var mulig å gå en ny runde for å få godkjent landsloven. Den ble vedtatt på Frostating, og senere godkjent av de andre landskapstingene.

	Landsloven ble fulgt opp av [[Byloven av 1276\|byloven]] i 1276, [[Hoff- og administrasjonsloven av 1277\|hoff- og administrasjonsloven]] omkring 1277 og en islandsk landslov i 1281. Byloven og den islandske loven var basert på den norske landsloven, men hadde noen tilpasninger.		Landsloven ble fulgt opp av [[Byloven av 1276\|byloven]] i 1276, [[Hoff- og administrasjonsloven av 1277\|hoff- og administrasjonsloven]] omkring 1277 og en islandsk landslov i 1281. Byloven og den islandske loven var basert på den norske landsloven, men hadde noen tilpasninger.

Cnyborg på 6. okt. 2021 kl. 10:49

2021-10-06T10:49:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2021 kl. 10:49
Linje 3:		Linje 3:

	Landsloven overlevde inn i [[Danmark-Norge\|dansketiden]]. I [[1604]] ble den erstattet av [[Christian IVs Norske Lov]], men dette var stort sett en oversettelse til dansk av Landsloven. Først i [[1687]] kom [[Christian Vs Norske Lov]], som var en moderne lovsamling. Men også i denne finner man noen bestemmelser som ble videreført.		Landsloven overlevde inn i [[Danmark-Norge\|dansketiden]]. I [[1604]] ble den erstattet av [[Christian IVs Norske Lov]], men dette var stort sett en oversettelse til dansk av Landsloven. Først i [[1687]] kom [[Christian Vs Norske Lov]], som var en moderne lovsamling. Men også i denne finner man noen bestemmelser som ble videreført.

			== Historie ==
			Trolig begynte arbeidet med å lage en felles landslov under [[Håkon IV Håkonsson]], som regjerte fra 1217 til 1263, men det ble hans sønn Magnus som fullførte arbeidet. En del av inspirasjonen kom fra Castilla, og den norske landsloven er tydelig basert på romerske rettstradisjoner. Da [[Kristina av Tunsberg\|Kristina Håkonsdatter]] i 1258 ble gift med prins Filip av Castilla reiste en stor gruppe fra hoffet med henne. De fikk i Castilla kjennskap til det omfattende lovarbeidet som pågikk der, og som ble til ''Las Siete Partidas''. Da loven kom var det få europeiske land som hadde riksdekkende lover. Fredrik 2 av Sicilia hadde gitt en landslov i 1231, og Alfonso X av Castilla ga en landslov i 1265. Ellers var det stort sett landskaps- og bylover som var vanlig.

			Magnus Håkonsson begynte sitt arbeid med å gi ut reviderte landskapslover. [[Gulatingslova]] kom i 1267 og [[Eidsivatingslova]] og [[Borgartinglova]] i 1268. I 1269 forsøkte kongen å gi en ny [[Frostatingslova\|Frostatingslov]], men den ble avvist av tinget.

			Landsloven ble fulgt opp av [[Byloven av 1276\|byloven]] i 1276, [[Hoff- og administrasjonsloven av 1277\|hoff- og administrasjonsloven]] omkring 1277 og en islandsk landslov i 1281. Byloven og den islandske loven var basert på den norske landsloven, men hadde noen tilpasninger.

	==Utgaver==		==Utgaver==

Cnyborg på 5. okt. 2021 kl. 08:17

2021-10-05T08:17:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 08:17
Linje 6:		Linje 6:
	==Utgaver==		==Utgaver==

	En illuminert praktutgave av landsloven, ''Codex Hardenbergianus'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner våre 2020. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om dommer og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. Boka kom på 1500-tallet i en dansk adelsmanns eie, og kom med tid og stunder til Det Kongelige Biblbiotek der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først nå har det latt seg gjøre – og som nevnt er det i utgangspunktet for fem år.		En illuminert praktutgave av landsloven, ''Codex Hardenbergianus'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner våre 2020. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om dommer og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. Boka kom på 1500-tallet i en dansk adelsmanns eie, og kom med tid og stunder til Det Kongelige Biblbiotek der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først nå har det latt seg gjøre – og som nevnt var det i utgangspunktet for fem år. I oktober 2021 ble det annonsert at avtalen var endra til langtidsutlån, og at også andre middelalderdokumenter skal lånes ut for lengre tid fra Danmark til Norge.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg på 19. okt. 2020 kl. 09:25

2020-10-19T09:25:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2020 kl. 09:25
Linje 6:		Linje 6:
	==Utgaver==		==Utgaver==

	En illuminert praktutgave av landsloven, ''Codex Hardenbergianus'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner våre 2020. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om ~~fdommer~~ og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. Boka kom på 1500-tallet i en dansk adelsmanns eie, og kom med tid og stunder til Det Kongelige Biblbiotek der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først nå har det latt seg gjøre – og som nevnt er det i utgangspunktet for fem år.		En illuminert praktutgave av landsloven, ''Codex Hardenbergianus'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner våre 2020. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om dommer og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. Boka kom på 1500-tallet i en dansk adelsmanns eie, og kom med tid og stunder til Det Kongelige Biblbiotek der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først nå har det latt seg gjøre – og som nevnt er det i utgangspunktet for fem år.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg på 19. okt. 2020 kl. 09:25

2020-10-19T09:25:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2020 kl. 09:25
Linje 6:		Linje 6:
	==Utgaver==		==Utgaver==

	En illuminert praktutgave av landsloven, ''Codex ~~Harbergianus~~'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner våre 2020. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om fdommer og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. Boka kom på 1500-tallet i en dansk adelsmanns eie, og kom med tid og stunder til Det Kongelige Biblbiotek der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først nå har det latt seg gjøre – og som nevnt er det i utgangspunktet for fem år.		En illuminert praktutgave av landsloven, ''Codex Hardenbergianus'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner våre 2020. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om fdommer og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. Boka kom på 1500-tallet i en dansk adelsmanns eie, og kom med tid og stunder til Det Kongelige Biblbiotek der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først nå har det latt seg gjøre – og som nevnt er det i utgangspunktet for fem år.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg på 27. feb. 2020 kl. 07:35

2020-02-27T07:35:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2020 kl. 07:35
Linje 6:		Linje 6:
	==Utgaver==		==Utgaver==

	En illuminert praktutgave av landsloven, ''Codex Harbergianus'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner ~~høsten 2018~~. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om fdommer og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. Boka kom på 1500-tallet i en dansk adelsmanns eie, og kom med tid og stunder til Det Kongelige Biblbiotek der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først nå har det latt seg gjøre – og som nevnt er det i utgangspunktet for fem år.		En illuminert praktutgave av landsloven, ''Codex Harbergianus'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner våre 2020. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om fdommer og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. Boka kom på 1500-tallet i en dansk adelsmanns eie, og kom med tid og stunder til Det Kongelige Biblbiotek der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først nå har det latt seg gjøre – og som nevnt er det i utgangspunktet for fem år.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg på 7. aug. 2018 kl. 06:43

2018-08-07T06:43:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2018 kl. 06:43
Linje 4:		Linje 4:
	Landsloven overlevde inn i [[Danmark-Norge\|dansketiden]]. I [[1604]] ble den erstattet av [[Christian IVs Norske Lov]], men dette var stort sett en oversettelse til dansk av Landsloven. Først i [[1687]] kom [[Christian Vs Norske Lov]], som var en moderne lovsamling. Men også i denne finner man noen bestemmelser som ble videreført.		Landsloven overlevde inn i [[Danmark-Norge\|dansketiden]]. I [[1604]] ble den erstattet av [[Christian IVs Norske Lov]], men dette var stort sett en oversettelse til dansk av Landsloven. Først i [[1687]] kom [[Christian Vs Norske Lov]], som var en moderne lovsamling. Men også i denne finner man noen bestemmelser som ble videreført.

	En ~~illustrert utgave~~ av landsloven oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner høsten 2018. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven.		==Utgaver==

			En illuminert praktutgave av landsloven, ''Codex Harbergianus'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner høsten 2018. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om fdommer og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. Boka kom på 1500-tallet i en dansk adelsmanns eie, og kom med tid og stunder til Det Kongelige Biblbiotek der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først nå har det latt seg gjøre – og som nevnt er det i utgangspunktet for fem år.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: aktuelt

2018-08-02T12:19:23Z

aktuelt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2018 kl. 12:19
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Magnus Lagabøtes landslov]]''' eller bare '''Landsloven''' var en lovsamling som ble vedtatt under kong [[Magnus Lagabøte]] i [[1274]]. Den er opphavet til hans tilnavn, «lovforbedreren». Loven samlet de gamle [[landskapslov]]ene i én felles lovsamling som var gjeldende rett for hele landet. I [[1276]] kom [[Magnus Lagabøtes bylov\|Byloven]] i tillegg til Landsloven.		'''[[Magnus Lagabøtes landslov]]''' eller bare '''Landsloven''' var en lovsamling som ble vedtatt under kong [[Magnus Lagabøte]] i [[1274]]. Den er opphavet til hans tilnavn, «lovforbedreren». Loven samlet de gamle [[landskapslov]]ene i én felles lovsamling som var gjeldende rett for hele landet. I [[1276]] kom [[Magnus Lagabøtes bylov\|Byloven]] i tillegg til Landsloven.

	Landsloven overlevde inn i [[Danmark-Norge\|dansketiden]]. I [[1604]] ble den erstattet av [[Christian IVs Norske Lov]], men dette var stort sett en oversettelse til dansk av Landsloven. Først i [[1687]] kom [[Christian Vs Norske Lov]], som var en moderne lovsamling. Men også i denne finner man noen bestemmelser som ble videreført.		Landsloven overlevde inn i [[Danmark-Norge\|dansketiden]]. I [[1604]] ble den erstattet av [[Christian IVs Norske Lov]], men dette var stort sett en oversettelse til dansk av Landsloven. Først i [[1687]] kom [[Christian Vs Norske Lov]], som var en moderne lovsamling. Men også i denne finner man noen bestemmelser som ble videreført.

			En illustrert utgave av landsloven oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner høsten 2018. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven.

			== Kilder og litteratur ==

			*[https://www.aftenposten.no/kultur/i/J1An5j/Praktutgave-av-Magnus-Lagabotes-landslov-til-Norge ''Aftenposten.no'', 2. august 2018: «Praktutgave av Magnus Lagabøtes landslov til Norge».]

			== Videre lesing ==

			*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Magnus_Lagab%C3%B8tes_landslov\|Magnus Lagabøtes landslov}}

	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2021 kl. 10:54
Linje 7:		Linje 7:
	Trolig begynte arbeidet med å lage en felles landslov under [[Håkon IV Håkonsson]], som regjerte fra 1217 til 1263, men det ble hans sønn Magnus som fullførte arbeidet. En del av inspirasjonen kom fra Castilla, og den norske landsloven er tydelig basert på romerske rettstradisjoner. Da [[Kristina av Tunsberg\|Kristina Håkonsdatter]] i 1258 ble gift med prins Filip av Castilla reiste en stor gruppe fra hoffet med henne. De fikk i Castilla kjennskap til det omfattende lovarbeidet som pågikk der, og som ble til ''Las Siete Partidas''. Da loven kom var det få europeiske land som hadde riksdekkende lover. Fredrik 2 av Sicilia hadde gitt en landslov i 1231, og Alfonso X av Castilla ga en landslov i 1265. Ellers var det stort sett landskaps- og bylover som var vanlig.		Trolig begynte arbeidet med å lage en felles landslov under [[Håkon IV Håkonsson]], som regjerte fra 1217 til 1263, men det ble hans sønn Magnus som fullførte arbeidet. En del av inspirasjonen kom fra Castilla, og den norske landsloven er tydelig basert på romerske rettstradisjoner. Da [[Kristina av Tunsberg\|Kristina Håkonsdatter]] i 1258 ble gift med prins Filip av Castilla reiste en stor gruppe fra hoffet med henne. De fikk i Castilla kjennskap til det omfattende lovarbeidet som pågikk der, og som ble til ''Las Siete Partidas''. Da loven kom var det få europeiske land som hadde riksdekkende lover. Fredrik 2 av Sicilia hadde gitt en landslov i 1231, og Alfonso X av Castilla ga en landslov i 1265. Ellers var det stort sett landskaps- og bylover som var vanlig.

	Magnus Håkonsson begynte sitt arbeid med å gi ut reviderte landskapslover. [[Gulatingslova]] kom i 1267 og [[Eidsivatingslova]] og [[Borgartinglova]] i 1268. I 1269 forsøkte kongen å gi en ny [[Frostatingslova\|Frostatingslov]], men den ble avvist av tinget.		Magnus Håkonsson begynte sitt arbeid med å gi ut reviderte landskapslover. [[Gulatingslova]] kom i 1267 og [[Eidsivatingslova]] og [[Borgartinglova]] i 1268. I 1269 forsøkte kongen å gi en ny [[Frostatingslova\|Frostatingslov]], men den ble avvist av tinget. Årsaken var at kongen hadde gått for langt i å revidere kristenretten, uten at erkebiskop [[Jon Raude]] hadde vært involvert. Et forsøk på å gi ny lov for Island stranda også, og først i 1273 ble Jarnsíða vedtatt av alltinget.

			I 1274 klarte kongen å få godkjent loven på Frostating. Dermed var landskapslovene harmonisert, og det var mulig å gå en ny runde for å få godkjent landsloven. Den ble vedtatt på Frostating, og senere godkjent av de andre landskapstingene.

	Landsloven ble fulgt opp av [[Byloven av 1276\|byloven]] i 1276, [[Hoff- og administrasjonsloven av 1277\|hoff- og administrasjonsloven]] omkring 1277 og en islandsk landslov i 1281. Byloven og den islandske loven var basert på den norske landsloven, men hadde noen tilpasninger.		Landsloven ble fulgt opp av [[Byloven av 1276\|byloven]] i 1276, [[Hoff- og administrasjonsloven av 1277\|hoff- og administrasjonsloven]] omkring 1277 og en islandsk landslov i 1281. Byloven og den islandske loven var basert på den norske landsloven, men hadde noen tilpasninger.