Maja Refsum - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: anførselstegn

2023-07-27T10:36:01Z

anførselstegn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2023 kl. 10:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Maja Refsum foto.jpg\|Maja Refsum fotografert foran et av sine verk. Foto fra andre halvdel av 1930-tallet.\|Ukjent/Oslo Museum}}		{{thumb\|Maja Refsum foto.jpg\|Maja Refsum fotografert foran et av sine verk. Foto fra andre halvdel av 1930-tallet.\|Ukjent/Oslo Museum}}
	'''[[Maja Refsum\|Thea Marie (~~"Maja"~~) Refsum Nygård-Nilssen]]''' (født 23. september 1897 i Kristiania, død 11. januar 1986 i Oslo) var billedhugger. Hun benyttet seg av mange ulike materialer og uttrykksmidler og hadde en rekke offentlige oppdrag, blant annet innen kirkekunst. Blant hennes hovedverk regnes gjerne minnesmerket over [[Amalie Skram]] i Bergen fra 1949.		'''[[Maja Refsum\|Thea Marie («Maja») Refsum Nygård-Nilssen]]''' (født 23. september 1897 i Kristiania, død 11. januar 1986 i Oslo) var billedhugger. Hun benyttet seg av mange ulike materialer og uttrykksmidler og hadde en rekke offentlige oppdrag, blant annet innen kirkekunst. Blant hennes hovedverk regnes gjerne minnesmerket over [[Amalie Skram]] i Bergen fra 1949.

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg: hbr

2023-07-27T08:28:30Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2023 kl. 08:28
Linje 28:		Linje 28:
	*[https://nkl.snl.no/Maja_Refsum Ljøsne, Anne Grete: «Maja Refsum» i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 26. juli 2023]		*[https://nkl.snl.no/Maja_Refsum Ljøsne, Anne Grete: «Maja Refsum» i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 26. juli 2023]
	*''«Maja Refsum in memoriam». Morgenbladet 1986.01.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19860117_168_12_1}}.		*''«Maja Refsum in memoriam». Morgenbladet 1986.01.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19860117_168_12_1}}.
			*{{Hbr1-1\|pv00000004357765\|Maja Refsum}}.

	{{DEFAULTSORT:Refsum,Maja}}		{{DEFAULTSORT:Refsum,Maja}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-07-26T11:58:36Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 11:58
Linje 12:		Linje 12:
	Refsum benyttet i sitt kunstneriske virke en rekke ulike materialer og uttrykksmidler. Som kirkekunstner benyttet hun gjerne tre, inspirert av norske treskjærertradisjoner, men hun arbeidet også med messing, keramikk og kleberstein. Hun laget blant annet altertavler til [[Lisleherad kirke]], Otterøy kirke og [[Lillehammer kirke]].		Refsum benyttet i sitt kunstneriske virke en rekke ulike materialer og uttrykksmidler. Som kirkekunstner benyttet hun gjerne tre, inspirert av norske treskjærertradisjoner, men hun arbeidet også med messing, keramikk og kleberstein. Hun laget blant annet altertavler til [[Lisleherad kirke]], Otterøy kirke og [[Lillehammer kirke]].

	Monumentet over [[Amalie Skram]] i Bergen, avduket i 1949, en over to meter høy bronsestatue, regnes gjerne blant Refsums hovedverk. Hun sto også bak medaljeportretter, blant annet Nansenmedaljen (en internasjonal hedersbevisning for innsats for flyktninger, første gang delt ut i 1954). Hun laget ellers blant annet bronserelieffene på minnesmerket over [[Betzy Kjelsberg]] ved Akerselva i Oslo (1956) og bronserelieffer til minnesmerket over dølenes innvandring i Bardu (1974).		Monumentet over [[Amalie Skram]] i Bergen, avduket i 1949, en over to meter høy bronsestatue, regnes gjerne blant Refsums hovedverk. Hun sto også bak medaljeportretter, blant annet Nansenmedaljen (en internasjonal hedersbevisning for innsats for flyktninger, første gang delt ut i 1954). Hun laget ellers blant annet bronserelieffene på minnesmerket over [[Betzy Kjelsberg]] ved Akerselva i Oslo (1956), relieff (malt tre) og fasaderelieff (forgylt bronse) til Årdal rådhus (1958), og bronserelieffer til minnesmerket over dølenes innvandring i Bardu (1974).

	Refsum gjennomførte fem separatutstillinger i Oslo og én i Bergen, og deltok med arbeider på [[Høstutstillingen]] 20 ganger. I tillegg deltok hun i en rekke norske utstillinger utenlands. Hun var leder for Bildende Kunstnerinners Forbund 1938–1946.		Refsum gjennomførte fem separatutstillinger i Oslo og én i Bergen, og deltok med arbeider på [[Høstutstillingen]] 20 ganger. I tillegg deltok hun i en rekke norske utstillinger utenlands. Hun var leder for Bildende Kunstnerinners Forbund 1938–1946.

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-07-26T11:57:22Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 11:57
Linje 12:		Linje 12:
	Refsum benyttet i sitt kunstneriske virke en rekke ulike materialer og uttrykksmidler. Som kirkekunstner benyttet hun gjerne tre, inspirert av norske treskjærertradisjoner, men hun arbeidet også med messing, keramikk og kleberstein. Hun laget blant annet altertavler til [[Lisleherad kirke]], Otterøy kirke og [[Lillehammer kirke]].		Refsum benyttet i sitt kunstneriske virke en rekke ulike materialer og uttrykksmidler. Som kirkekunstner benyttet hun gjerne tre, inspirert av norske treskjærertradisjoner, men hun arbeidet også med messing, keramikk og kleberstein. Hun laget blant annet altertavler til [[Lisleherad kirke]], Otterøy kirke og [[Lillehammer kirke]].

	Monumentet over [[Amalie Skram]] i Bergen, avduket i 1949, en over to meter høy bronsestatue, regnes gjerne blant Refsums hovedverk. Hun sto også bak medaljeportretter, blant annet Nansenmedaljen (en internasjonal hedersbevisning for innsats for flyktninger, første gang delt ut i 1954). Hun laget ellers blant annet bronserelieffene på minnesmerket over [[Betzy Kjelsberg]] ved Akerselva i Oslo (~~1966~~) og bronserelieffer til minnesmerket over dølenes innvandring i Bardu (1974).		Monumentet over [[Amalie Skram]] i Bergen, avduket i 1949, en over to meter høy bronsestatue, regnes gjerne blant Refsums hovedverk. Hun sto også bak medaljeportretter, blant annet Nansenmedaljen (en internasjonal hedersbevisning for innsats for flyktninger, første gang delt ut i 1954). Hun laget ellers blant annet bronserelieffene på minnesmerket over [[Betzy Kjelsberg]] ved Akerselva i Oslo (1956) og bronserelieffer til minnesmerket over dølenes innvandring i Bardu (1974).

	Refsum gjennomførte fem separatutstillinger i Oslo og én i Bergen, og deltok med arbeider på [[Høstutstillingen]] 20 ganger. I tillegg deltok hun i en rekke norske utstillinger utenlands. Hun var leder for Bildende Kunstnerinners Forbund 1938–1946.		Refsum gjennomførte fem separatutstillinger i Oslo og én i Bergen, og deltok med arbeider på [[Høstutstillingen]] 20 ganger. I tillegg deltok hun i en rekke norske utstillinger utenlands. Hun var leder for Bildende Kunstnerinners Forbund 1938–1946.

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-07-26T11:52:23Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 11:52
Linje 12:		Linje 12:
	Refsum benyttet i sitt kunstneriske virke en rekke ulike materialer og uttrykksmidler. Som kirkekunstner benyttet hun gjerne tre, inspirert av norske treskjærertradisjoner, men hun arbeidet også med messing, keramikk og kleberstein. Hun laget blant annet altertavler til [[Lisleherad kirke]], Otterøy kirke og [[Lillehammer kirke]].		Refsum benyttet i sitt kunstneriske virke en rekke ulike materialer og uttrykksmidler. Som kirkekunstner benyttet hun gjerne tre, inspirert av norske treskjærertradisjoner, men hun arbeidet også med messing, keramikk og kleberstein. Hun laget blant annet altertavler til [[Lisleherad kirke]], Otterøy kirke og [[Lillehammer kirke]].

	Monumentet over [[Amalie Skram]] i Bergen, avduket i 1949, en over to meter høy bronsestatue, regnes gjerne blant Refsums hovedverk. Hun sto også bak medaljeportretter, blant annet Nansenmedaljen (en internasjonal hedersbevisning for innsats for flyktninger, første gang delt ut i 1954). Hun laget ellers blant annet bronserelieffene på minnesmerket over [[Betzy ~~Kjeldsberg~~]] ved Akerselva i Oslo (1966) og bronserelieffer til minnesmerket over dølenes innvandring i Bardu (1974).		Monumentet over [[Amalie Skram]] i Bergen, avduket i 1949, en over to meter høy bronsestatue, regnes gjerne blant Refsums hovedverk. Hun sto også bak medaljeportretter, blant annet Nansenmedaljen (en internasjonal hedersbevisning for innsats for flyktninger, første gang delt ut i 1954). Hun laget ellers blant annet bronserelieffene på minnesmerket over [[Betzy Kjelsberg]] ved Akerselva i Oslo (1966) og bronserelieffer til minnesmerket over dølenes innvandring i Bardu (1974).

	Refsum gjennomførte fem separatutstillinger i Oslo og én i Bergen, og deltok med arbeider på [[Høstutstillingen]] 20 ganger. I tillegg deltok hun i en rekke norske utstillinger utenlands. Hun var leder for Bildende Kunstnerinners Forbund 1938–1946.		Refsum gjennomførte fem separatutstillinger i Oslo og én i Bergen, og deltok med arbeider på [[Høstutstillingen]] 20 ganger. I tillegg deltok hun i en rekke norske utstillinger utenlands. Hun var leder for Bildende Kunstnerinners Forbund 1938–1946.

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-07-26T11:51:44Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 11:51
Linje 10:		Linje 10:
	Maja Refsum vokste opp i hovedstaden. Hun var elev ved [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] 1917–1919, med [[Lars Utne]] som veileder. Hun fortsatte sin utdannelse ved [[Kunstakademiet]] i Kristiania 1919-1920 hos [[Gunnar Utsond]], og ved kunstakademiet i Weimar 1921-1922, under Richard Engelmann. Hun foretok også flere studieturer i Europa før hun etablerte seg med eget atelier i Oslo, som hun drev frem til 1970-årene. Refsum arbeidet dessuten som lærer i skulptur ved Statens sløyd- og tegnelærerskole på Notodden i flere omganger mellom 1937 og 1947.		Maja Refsum vokste opp i hovedstaden. Hun var elev ved [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] 1917–1919, med [[Lars Utne]] som veileder. Hun fortsatte sin utdannelse ved [[Kunstakademiet]] i Kristiania 1919-1920 hos [[Gunnar Utsond]], og ved kunstakademiet i Weimar 1921-1922, under Richard Engelmann. Hun foretok også flere studieturer i Europa før hun etablerte seg med eget atelier i Oslo, som hun drev frem til 1970-årene. Refsum arbeidet dessuten som lærer i skulptur ved Statens sløyd- og tegnelærerskole på Notodden i flere omganger mellom 1937 og 1947.

	Refsum benyttet i sitt kunstneriske virke en rekke ulike materialer og uttrykksmidler. Som kirkekunstner benyttet hun gjerne tre, inspirert av norske treskjærertradisjoner. ~~Hun~~ laget blant annet altertavler til [[Lisleherad kirke]], Otterøy kirke og [[Lillehammer kirke]]. ~~Hun arbeidet også med messing, keramikk og kleberstein.~~		Refsum benyttet i sitt kunstneriske virke en rekke ulike materialer og uttrykksmidler. Som kirkekunstner benyttet hun gjerne tre, inspirert av norske treskjærertradisjoner, men hun arbeidet også med messing, keramikk og kleberstein. Hun laget blant annet altertavler til [[Lisleherad kirke]], Otterøy kirke og [[Lillehammer kirke]].

	Monumentet over [[Amalie Skram]] i Bergen, avduket i 1949, en over to meter høy bronsestatue, regnes gjerne blant Refsums hovedverk. Hun sto også bak medaljeportretter, blant annet Nansenmedaljen (en internasjonal hedersbevisning for innsats for flyktninger, første gang delt ut i 1954). Hun laget ellers blant annet bronserelieffene på minnesmerket over [[Betzy Kjeldsberg]] ved Akerselva i Oslo (1966) og bronserelieffer til minnesmerket over dølenes innvandring i Bardu (1974).		Monumentet over [[Amalie Skram]] i Bergen, avduket i 1949, en over to meter høy bronsestatue, regnes gjerne blant Refsums hovedverk. Hun sto også bak medaljeportretter, blant annet Nansenmedaljen (en internasjonal hedersbevisning for innsats for flyktninger, første gang delt ut i 1954). Hun laget ellers blant annet bronserelieffene på minnesmerket over [[Betzy Kjeldsberg]] ved Akerselva i Oslo (1966) og bronserelieffer til minnesmerket over dølenes innvandring i Bardu (1974).

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-07-26T11:50:40Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 11:50
Linje 10:		Linje 10:
	Maja Refsum vokste opp i hovedstaden. Hun var elev ved [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] 1917–1919, med [[Lars Utne]] som veileder. Hun fortsatte sin utdannelse ved [[Kunstakademiet]] i Kristiania 1919-1920 hos [[Gunnar Utsond]], og ved kunstakademiet i Weimar 1921-1922, under Richard Engelmann. Hun foretok også flere studieturer i Europa før hun etablerte seg med eget atelier i Oslo, som hun drev frem til 1970-årene. Refsum arbeidet dessuten som lærer i skulptur ved Statens sløyd- og tegnelærerskole på Notodden i flere omganger mellom 1937 og 1947.		Maja Refsum vokste opp i hovedstaden. Hun var elev ved [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] 1917–1919, med [[Lars Utne]] som veileder. Hun fortsatte sin utdannelse ved [[Kunstakademiet]] i Kristiania 1919-1920 hos [[Gunnar Utsond]], og ved kunstakademiet i Weimar 1921-1922, under Richard Engelmann. Hun foretok også flere studieturer i Europa før hun etablerte seg med eget atelier i Oslo, som hun drev frem til 1970-årene. Refsum arbeidet dessuten som lærer i skulptur ved Statens sløyd- og tegnelærerskole på Notodden i flere omganger mellom 1937 og 1947.

	Refsum benyttet i sitt kunstneriske virke en rekke ulike materialer og uttrykksmidler. Som kirkekunstner benyttet hun gjerne tre, inspirert av norske treskjærertradisjoner. Hun laget blant ~~annet altertavlen~~ til Otterøy kirke og ~~altertavlen til~~ Lillehammer kirke. Hun arbeidet også med messing, keramikk og kleberstein.		Refsum benyttet i sitt kunstneriske virke en rekke ulike materialer og uttrykksmidler. Som kirkekunstner benyttet hun gjerne tre, inspirert av norske treskjærertradisjoner. Hun laget blant annet altertavler til [[Lisleherad kirke]], Otterøy kirke og [[Lillehammer kirke]]. Hun arbeidet også med messing, keramikk og kleberstein.

	Monumentet over [[Amalie Skram]] i Bergen, avduket i 1949, en over to meter høy bronsestatue, regnes gjerne blant Refsums hovedverk. Hun sto også bak medaljeportretter, blant annet Nansenmedaljen (en internasjonal hedersbevisning for innsats for flyktninger, første gang delt ut i 1954). Hun laget ellers blant annet bronserelieffene på minnesmerket over [[Betzy Kjeldsberg]] ved Akerselva i Oslo (1966) og bronserelieffer til minnesmerket over dølenes innvandring i Bardu (1974).		Monumentet over [[Amalie Skram]] i Bergen, avduket i 1949, en over to meter høy bronsestatue, regnes gjerne blant Refsums hovedverk. Hun sto også bak medaljeportretter, blant annet Nansenmedaljen (en internasjonal hedersbevisning for innsats for flyktninger, første gang delt ut i 1954). Hun laget ellers blant annet bronserelieffene på minnesmerket over [[Betzy Kjeldsberg]] ved Akerselva i Oslo (1966) og bronserelieffer til minnesmerket over dølenes innvandring i Bardu (1974).

Stigrp på 26. jul. 2023 kl. 11:42

2023-07-26T11:42:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 11:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Maja Refsum foto.jpg\|Maja Refsum fotografert foran et av sine verk i andre halvdel av 1930-tallet.\|Ukjent/Oslo Museum}}		{{thumb\|Maja Refsum foto.jpg\|Maja Refsum fotografert foran et av sine verk. Foto fra andre halvdel av 1930-tallet.\|Ukjent/Oslo Museum}}
	'''[[Maja Refsum\|Thea Marie ("Maja") Refsum Nygård-Nilssen]]''' (født 23. september 1897 i Kristiania, død 11. januar 1986 i Oslo) var billedhugger. Hun benyttet seg av mange ulike materialer og uttrykksmidler og hadde en rekke offentlige oppdrag, blant annet innen kirkekunst. Blant hennes hovedverk regnes gjerne minnesmerket over [[Amalie Skram]] i Bergen fra 1949.		'''[[Maja Refsum\|Thea Marie ("Maja") Refsum Nygård-Nilssen]]''' (født 23. september 1897 i Kristiania, død 11. januar 1986 i Oslo) var billedhugger. Hun benyttet seg av mange ulike materialer og uttrykksmidler og hadde en rekke offentlige oppdrag, blant annet innen kirkekunst. Blant hennes hovedverk regnes gjerne minnesmerket over [[Amalie Skram]] i Bergen fra 1949.

Stigrp: setter inn portrett

2023-07-26T11:41:39Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 11:41
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Maja Refsum foto.jpg\|Maja Refsum fotografert foran et av sine verk i andre halvdel av 1930-tallet.\|Ukjent/Oslo Museum}}
	'''[[Maja Refsum\|Thea Marie ("Maja") Refsum Nygård-Nilssen]]''' (født 23. september 1897 i Kristiania, død 11. januar 1986 i Oslo) var billedhugger. Hun benyttet seg av mange ulike materialer og uttrykksmidler og hadde en rekke offentlige oppdrag, blant annet innen kirkekunst. Blant hennes hovedverk regnes gjerne minnesmerket over [[Amalie Skram]] i Bergen fra 1949.		'''[[Maja Refsum\|Thea Marie ("Maja") Refsum Nygård-Nilssen]]''' (født 23. september 1897 i Kristiania, død 11. januar 1986 i Oslo) var billedhugger. Hun benyttet seg av mange ulike materialer og uttrykksmidler og hadde en rekke offentlige oppdrag, blant annet innen kirkekunst. Blant hennes hovedverk regnes gjerne minnesmerket over [[Amalie Skram]] i Bergen fra 1949.

Stigrp på 26. jul. 2023 kl. 11:13

2023-07-26T11:13:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2023 kl. 11:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Maja Refsum\|Thea Marie ("Maja") Refsum ~~Nygaard~~-Nilssen]]''' (født 23. september 1897 i Kristiania, død 11. januar 1986 i Oslo) var billedhugger. Hun benyttet seg av mange ulike materialer og uttrykksmidler og hadde en rekke offentlige oppdrag, blant annet innen kirkekunst. Blant hennes hovedverk regnes gjerne minnesmerket over [[Amalie Skram]] i Bergen fra 1949.		'''[[Maja Refsum\|Thea Marie ("Maja") Refsum Nygård-Nilssen]]''' (født 23. september 1897 i Kristiania, død 11. januar 1986 i Oslo) var billedhugger. Hun benyttet seg av mange ulike materialer og uttrykksmidler og hadde en rekke offentlige oppdrag, blant annet innen kirkekunst. Blant hennes hovedverk regnes gjerne minnesmerket over [[Amalie Skram]] i Bergen fra 1949.

	== Familie ==		== Familie ==