Mal:Månedens dugnad 2021-04 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Ønskeliste */

2021-04-12T10:28:03Z

Ønskeliste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 10:28
Linje 26:		Linje 26:
	*[[Karen Nielsdatter Hauge (1777–1850)]]		*[[Karen Nielsdatter Hauge (1777–1850)]]
	*[[Guri Olsdatter Strand]]		*[[Guri Olsdatter Strand]]
	*[[Birgit Haftorn]]		*[[Birgit Guttormsdotter Haftorn (1792–1843)]]
	*[[Sebille Kristoffersdatter Sørum]]		*[[Sebille Kristoffersdatter Sørum]]
	*[[Margrethe Veum]]		*[[Margrethe Veum]]

Cnyborg: /* Kvinnelige forkynnere og ledere i Hauge-bevegelsen */

2021-04-08T06:19:46Z

Kvinnelige forkynnere og ledere i Hauge-bevegelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2021 kl. 06:19
Linje 24:		Linje 24:
	Andre kvinner i Hauge-bevegelsen mangler vi artikler om. Her er noen eksempler blant flere:		Andre kvinner i Hauge-bevegelsen mangler vi artikler om. Her er noen eksempler blant flere:

	*[[Karen Nielsdatter Hauge]]		*[[Karen Nielsdatter Hauge (1777–1850)]]
	*[[Guri Olsdatter Strand]]		*[[Guri Olsdatter Strand]]
	*[[Birgit Haftorn]]		*[[Birgit Haftorn]]

Ola Alsvik: Redigering, ny tekst, litteratur

2021-04-07T12:00:31Z

Redigering, ny tekst, litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2021 kl. 12:00
Linje 47:		Linje 47:

	Også for å finne grunnleggende informasjon om mannlige haugianske forkynnere er Heggtveits verk (se ovenfor) nyttig. Dessuten er Einar Molland en god sekundærkilde, Einar Molland: ''Norges kirkehistorie i det 19. århundre''. Bind I. Oslo: Gyldendal norsk forlag 1971. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070504041}}		Også for å finne grunnleggende informasjon om mannlige haugianske forkynnere er Heggtveits verk (se ovenfor) nyttig. Dessuten er Einar Molland en god sekundærkilde, Einar Molland: ''Norges kirkehistorie i det 19. århundre''. Bind I. Oslo: Gyldendal norsk forlag 1971. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070504041}}

			=== Vekkelsesbølger etter Haugevekkelsen ===

			==== Første bølge - tida etter at [[konventikkelplakaten]] ble avskaffet og [[dissenterloven]] vedtatt ====
			Etter ca. 1850 har vekkelsene kommet i karakteristiske bølger, som Einar Molland og [[Bjørg Seland]] har påpekt. En første bølge ruller over landet i 1850- og 60-årene. Som nevnt ovenfor, er den uløselig knyttet til [[Gisle Johnson\|Gisle Johnsons]] navn og har etter ham fått navnet «den johnsonske vekkelse». Vi skulle gjerne hatt artikler om hvordan denne vekkelsen virket lokalt. Ifølge Molland ble for eksempel Oslo sterkt påvirket: «Hele den åndelige atmosfære i Christiania ble forandret», skriver Molland, og det samme skjedde andre steder, for eksempel da Johnson reiste på ferie til Romsdal sommeren 1859 og holdt vekkelsesmøter sammen med gamle haugianere. Ei bok som kan inspirere til artikler om Johnson og den johnsonske vekkelsen på lokalplanet er:

			*Sigrid Svendsen: Kristenliv i Romsdalen. 1809-1864. Oslo: Lutherstiftelsens forlag 1931. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009102100045}}

			Den Johnsonske vekkelsen faller sammen med og griper delvis inn i andre vekkelsesbevegelser på midten av 1800-tallet. I 1856 reiste Gisle Johnson til [[Tromsø]] for å tukte tilhengerne til [[Gustav Adolph Lammers]], som hadde fått innflytelse på kristenlivet i byen og førte befolkningen i frikirkelig retning. Men i Tromsø fantes det også allerede en frikirkebevegelse, som hadde vokst fram helt uavhengig av Lammers. Einar Molland knytter tre lekpredikanters navn til denne rørsla:

			*[[Ole Kallem]]
			*[[Endre Johannesen]]
			*[[Johan Bomstad]]

			Bomstads navn er ikke minst knyttet til frimenigheten i [[Balsfjord]], [[Balsfjord frie apostolisk christelige Menighed]], som wikien også roper etter en artikkel om. Ved siden av den frikirkelige, «den lammerske vekkelsen» og den statskirkelige johnsonske vekkelsen ble Tromsø og omegn også et nedslagsfelt for «den læstadianske vekkelsen». Og dette møtet mellom ulike teologisk, sosiale og etniske vekkelser skapte «en salig røre», som også er tittelen på Rolf Inge Larsens spennende masteroppgave om 1850-åras møte mellom ulike lekmannsbevegelser i byen. Vi tar også med den som inspirasjon til artikkel-skriving, sammen med Astri Andresens bind av Tromsøs historie, som har et interessant kapittel (kapittel 13) om samme tema:

			*Rolf Inge Larsen: En salig røre – en undersøkelse av hvorfor vekkelsen i Tromsø på midten av 1800-tallet ble splittet i tre grupper. [https://munin.uit.no/handle/10037/2225 Masteroppgave] i historie. Universitetet i Tromsø.
			*Astri Andresen: «Handelsfolk og fiskerbønder». 1794-1900. ''Tromsø gjennom 10 000 år''. Tromsø kommune 1994.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014022708170}}

Ola Alsvik: Redigering

2021-04-06T14:15:11Z

Redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 14:15
Linje 46:		Linje 46:
	*[[Tollef Olsen Bache]]		*[[Tollef Olsen Bache]]

	Også for å finne grunnleggende informasjon om mannlige haugianske forkynnere er Heggtveits verk (se ovenfor) nyttig. Dessuten er Einar Molland en god sekundærkilde: ''~~Einar Molland~~ Norges kirkehistorie i det 19. århundre''. Bind I. Oslo: Gyldendal norsk forlag 1971. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070504041}}		Også for å finne grunnleggende informasjon om mannlige haugianske forkynnere er Heggtveits verk (se ovenfor) nyttig. Dessuten er Einar Molland en god sekundærkilde, Einar Molland: ''Norges kirkehistorie i det 19. århundre''. Bind I. Oslo: Gyldendal norsk forlag 1971. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070504041}}

Ola Alsvik: Redigering, ny tekst

2021-04-06T14:13:06Z

Redigering, ny tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 14:13
Linje 34:		Linje 34:
	En nyttig publikasjon å starte med for å finne opplysninger om haugianske kvinner er:		En nyttig publikasjon å starte med for å finne opplysninger om haugianske kvinner er:
	*H.G. Heggtveit: ''Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede''. Et Bidrag til dens Historie. Første halvdel 1796-1820. Christiania 1905-1911. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016051829001}}		*H.G. Heggtveit: ''Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede''. Et Bidrag til dens Historie. Første halvdel 1796-1820. Christiania 1905-1911. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016051829001}}

			=== Haugianske predikanter ===
			Hans Nielsen Hauges virksomhet som reisende forkynner og forfatter førte «vekkelsens ild» ut over store deler av landet i løpet av forbausende få år. Denne nærmest eksplosive vekkelsesbølgen skyldtes både Hauges egen virksomhet, men også hans mange medarbeidere. En rekke ledende haugianere ble vakt av Hauge sjøl gjennom hans forkynnelse. Andre fikk motivasjon og impulser gjennom hans skrifter. Mange begynte sjøl å holde forsamlinger og stimulere vekkelser. Flere startet reisevirksomhet. Vi ønsker oss artikler om både de mer kjente og ukjente vekkelsespredikantene. Her er en kort ønskeliste:

			*[[Iver Olsen Gabestad]] (se artikkelen om søsteren Marthe ovenfor)
			*[[Gulbrand Haave]]
			*[[Johannes Kraabøl]]
			*[[Ole Simonsen Berg]]
			*[[Sven Alsaker]]
			*[[Michel Grendahl]]
			*[[Tollef Olsen Bache]]

			Også for å finne grunnleggende informasjon om mannlige haugianske forkynnere er Heggtveits verk (se ovenfor) nyttig. Dessuten er Einar Molland en god sekundærkilde: ''Einar Molland Norges kirkehistorie i det 19. århundre''. Bind I. Oslo: Gyldendal norsk forlag 1971. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007070504041}}

Ola Alsvik: Litteratur

2021-04-06T12:23:44Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 12:23
Linje 28:		Linje 28:
	*[[Birgit Haftorn]]		*[[Birgit Haftorn]]
	*[[Sebille Kristoffersdatter Sørum]]		*[[Sebille Kristoffersdatter Sørum]]
			*[[Margrethe Veum]]
			*[[Berthe Andersdatter Stenhovden]]
			*[[Anne Skjefstad]]

			En nyttig publikasjon å starte med for å finne opplysninger om haugianske kvinner er:
			*H.G. Heggtveit: ''Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede''. Et Bidrag til dens Historie. Første halvdel 1796-1820. Christiania 1905-1911. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016051829001}}

Ola Alsvik: Redigering, ny tekst

2021-04-06T08:50:56Z

Redigering, ny tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 08:50
Linje 26:		Linje 26:
	*[[Karen Nielsdatter Hauge]]		*[[Karen Nielsdatter Hauge]]
	*[[Guri Olsdatter Strand]]		*[[Guri Olsdatter Strand]]
			*[[Birgit Haftorn]]
			*[[Sebille Kristoffersdatter Sørum]]

Ola Alsvik: Utvidet tekst, redigeringer

2021-04-06T08:38:41Z

Utvidet tekst, redigeringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 08:38
Linje 13:		Linje 13:
	* [[Den lammerske vekkelse]] (etter [[Gustav Adolph Lammers]]).		* [[Den lammerske vekkelse]] (etter [[Gustav Adolph Lammers]]).
	* [[Frank Mangs]]		* [[Frank Mangs]]

			=== Kvinnelige forkynnere og ledere i Hauge-bevegelsen ===
			Helt fra begynnelsen av deltok også kvinner aktivt i Haugebevegelsen som forkynnere. Riktignok talte de oftest i mindre forsamlinger, og de hadde ikke samme reiseradius eller reisefrekvens som mannlige predikanter. Men deres autoritet var ikke mindre enn mennenes. Og derfor er det rimelig å si at Hauges syn på arbeidsdelingen mellom kjønnene brøt radikalt med samtidas og med 1800-tallets normer overhodet. Vi ønsker at dugnaden skal gi oss nye eller utvidede artikler om mange av de kjente og mindre kjente kvinnelige forkynnerne og lederskikkelsene i Hauge-bevegelsen. Flere av dem har vi allerede artikler om, og her en del eksempler til inspirasjon i arbeidet:

			*[[Sara Oust]] (Ust)
			*[[Pernille Vold\|Pernille Kristensdatter Vold]]
			*[[Marthe Gabestad\|Marthe Olsdatter Gabestad]]
			*[[Inger Marie Olsdatter Hauge]]

			Andre kvinner i Hauge-bevegelsen mangler vi artikler om. Her er noen eksempler blant flere:

			*[[Karen Nielsdatter Hauge]]
			*[[Guri Olsdatter Strand]]

Marianne Wiig: overskrift

2021-04-06T07:52:08Z

overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 07:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hans Nielsen Hauge (1771-1824).png\|Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Xylografitrykk fra Illustrert Familieblad 1888.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hans Nielsen Hauge (1771-1824).png\|Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Xylografitrykk fra Illustrert Familieblad 1888.}}

			====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====

	Den 3. april er det 250 år siden bondesønnen, forkynneren, forfatteren, industrigründeren og entreprenøren [[Hans Nielsen Hauge]] ble født, «Mannen som skapte det moderne Norge», som det het i en djerv overskrift i avisa Vårt Land tidligere i år. Til grunn for dette betydningsfulle livet lå en [[vekkelse]], og på Lokalhistoriewiki feirer vi Hauge ved å rette søkelyset mot vekkelser, vekkelsesbølger og vekkelsesbevegelser som lokalhistoriske fenomener. Hauges liv har interessert norske historikere. Og Hauge inspirerte og motiverte en hel generasjon av forkynnere, bondeaktivister, industrialister og stortingsrepresentanter, som til sammen utgjorde [[Haugianisme\|den haugianske bevegelsen]]. Vi har artikler om en del [[:Kategori:Haugianisme\|haugianere]] på wikien, men mangler en rekke andre, ikke minst artikler om de mange kvinnelige forkynnerne Hauge mobiliserte.		Den 3. april er det 250 år siden bondesønnen, forkynneren, forfatteren, industrigründeren og entreprenøren [[Hans Nielsen Hauge]] ble født, «Mannen som skapte det moderne Norge», som det het i en djerv overskrift i avisa Vårt Land tidligere i år. Til grunn for dette betydningsfulle livet lå en [[vekkelse]], og på Lokalhistoriewiki feirer vi Hauge ved å rette søkelyset mot vekkelser, vekkelsesbølger og vekkelsesbevegelser som lokalhistoriske fenomener. Hauges liv har interessert norske historikere. Og Hauge inspirerte og motiverte en hel generasjon av forkynnere, bondeaktivister, industrialister og stortingsrepresentanter, som til sammen utgjorde [[Haugianisme\|den haugianske bevegelsen]]. Vi har artikler om en del [[:Kategori:Haugianisme\|haugianere]] på wikien, men mangler en rekke andre, ikke minst artikler om de mange kvinnelige forkynnerne Hauge mobiliserte.

Cnyborg: begynte på ønskeliste

2021-04-06T06:35:28Z

begynte på ønskeliste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 06:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hans Nielsen Hauge (1771-1824).png\|Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Xylografitrykk fra Illustrert Familieblad 1888.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hans Nielsen Hauge (1771-1824).png\|Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Xylografitrykk fra Illustrert Familieblad 1888.}}
	Den 3. april er det 250 år siden bondesønnen, forkynneren, forfatteren, industrigründeren og entreprenøren [[Hans Nielsen Hauge]] ble født, «Mannen som skapte det moderne Norge», som det het i en djerv overskrift i avisa Vårt Land tidligere i år. Til grunn for dette betydningsfulle livet lå en [[vekkelse]], og på Lokalhistoriewiki feirer vi Hauge ved å rette søkelyset mot vekkelser, vekkelsesbølger og vekkelsesbevegelser som lokalhistoriske fenomener. Hauges liv har interessert norske historikere. Og Hauge inspirerte og motiverte en hel generasjon av forkynnere, bondeaktivister, industrialister og stortingsrepresentanter, som til sammen utgjorde [[Haugianisme\|den haugianske bevegelsen]]. Vi har artikler om en del [[:Kategori:Haugianisme\|haugianere]] på wikien, men mangler en rekke andre, ikke minst artikler om de mange kvinnelige forkynnerne Hauge mobiliserte.		Den 3. april er det 250 år siden bondesønnen, forkynneren, forfatteren, industrigründeren og entreprenøren [[Hans Nielsen Hauge]] ble født, «Mannen som skapte det moderne Norge», som det het i en djerv overskrift i avisa Vårt Land tidligere i år. Til grunn for dette betydningsfulle livet lå en [[vekkelse]], og på Lokalhistoriewiki feirer vi Hauge ved å rette søkelyset mot vekkelser, vekkelsesbølger og vekkelsesbevegelser som lokalhistoriske fenomener. Hauges liv har interessert norske historikere. Og Hauge inspirerte og motiverte en hel generasjon av forkynnere, bondeaktivister, industrialister og stortingsrepresentanter, som til sammen utgjorde [[Haugianisme\|den haugianske bevegelsen]]. Vi har artikler om en del [[:Kategori:Haugianisme\|haugianere]] på wikien, men mangler en rekke andre, ikke minst artikler om de mange kvinnelige forkynnerne Hauge mobiliserte.

	Vi trenger også flere stedsforankrede artikler om vekkelsene og bevegelsene som senere kom, etter at [[konventikkelplakaten]] ble avskaffet i 1842 og [[dissenterloven]] vedtatt i 1845, den [[Gisle Johnson (1822-1894)\|johnsonske]], den [[Gustav Adolph Lammers (1802-1878)\|lammerske]] og den [[Lars Levi Læstadius\|læstadianske]] vekkelsen. Fra slutten av 1800-tallet og fram til andre verdenskrig fulgte det også minst tre andre store vekkelsesbølger, blant annet knyttet til predikanter som [[Lars Oftedal (1838–1900)\|Lars Oftedal]], [[Carl Olof Rosenius]], [[Thomas Ball Barratt]] og [[Frank Mangs]], «Mannen som vekket Oslo». Mange vekkelser – de aller fleste – gikk inn i eller gjennom [[Den norske kirke]], mens andre – som [[pinsebevegelsen]] og [[Frikirken\|den frikirkelige bevegelsen]], sto utenfor. Og noen ganger oppsto det også vekkelser som ikke bare sto utenfor kirken, men også helt på siden av det kristne fellesskapet overhodet, som for eksempel [[Maran Ata]] og [[Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige]]. Vi håper at denne april-dugnaden kan skape et lite vårvær av skrivelyst og vekke mange brukere til produktivt åndsarbeid. [[:Mal:Månedens_dugnad_2021-04\|Les mer]]...		Vi trenger også flere stedsforankrede artikler om vekkelsene og bevegelsene som senere kom, etter at [[konventikkelplakaten]] ble avskaffet i 1842 og [[dissenterloven]] vedtatt i 1845, den [[Gisle Johnson (1822-1894)\|johnsonske]], den [[Gustav Adolph Lammers (1802-1878)\|lammerske]] og den [[Lars Levi Læstadius\|læstadianske]] vekkelsen. Fra slutten av 1800-tallet og fram til andre verdenskrig fulgte det også minst tre andre store vekkelsesbølger, blant annet knyttet til predikanter som [[Lars Oftedal (1838–1900)\|Lars Oftedal]], [[Carl Olof Rosenius]], [[Thomas Ball Barratt]] og [[Frank Mangs]], «Mannen som vekket Oslo». Mange vekkelser – de aller fleste – gikk inn i eller gjennom [[Den norske kirke]], mens andre – som [[pinsebevegelsen]] og [[Frikirken\|den frikirkelige bevegelsen]], sto utenfor. Og noen ganger oppsto det også vekkelser som ikke bare sto utenfor kirken, men også helt på siden av det kristne fellesskapet overhodet, som for eksempel [[Maran Ata]] og [[Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige]]. Vi håper at denne april-dugnaden kan skape et lite vårvær av skrivelyst og vekke mange brukere til produktivt åndsarbeid. [[:Mal:Månedens_dugnad_2021-04\|Les mer]]...</onlyinclude>

			==Ønskeliste==

			* [[Carl Olof Rosenius]]
			* [[Den johnsonske vekkelse]] (etter [[Gisle Johnson (1822–1894)]]).
			* [[Den lammerske vekkelse]] (etter [[Gustav Adolph Lammers]]).
			* [[Frank Mangs]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 07:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hans Nielsen Hauge (1771-1824).png\|Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Xylografitrykk fra Illustrert Familieblad 1888.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hans Nielsen Hauge (1771-1824).png\|Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Xylografitrykk fra Illustrert Familieblad 1888.}}

			====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====

	Den 3. april er det 250 år siden bondesønnen, forkynneren, forfatteren, industrigründeren og entreprenøren [[Hans Nielsen Hauge]] ble født, «Mannen som skapte det moderne Norge», som det het i en djerv overskrift i avisa Vårt Land tidligere i år. Til grunn for dette betydningsfulle livet lå en [[vekkelse]], og på Lokalhistoriewiki feirer vi Hauge ved å rette søkelyset mot vekkelser, vekkelsesbølger og vekkelsesbevegelser som lokalhistoriske fenomener. Hauges liv har interessert norske historikere. Og Hauge inspirerte og motiverte en hel generasjon av forkynnere, bondeaktivister, industrialister og stortingsrepresentanter, som til sammen utgjorde [[Haugianisme\|den haugianske bevegelsen]]. Vi har artikler om en del [[:Kategori:Haugianisme\|haugianere]] på wikien, men mangler en rekke andre, ikke minst artikler om de mange kvinnelige forkynnerne Hauge mobiliserte.		Den 3. april er det 250 år siden bondesønnen, forkynneren, forfatteren, industrigründeren og entreprenøren [[Hans Nielsen Hauge]] ble født, «Mannen som skapte det moderne Norge», som det het i en djerv overskrift i avisa Vårt Land tidligere i år. Til grunn for dette betydningsfulle livet lå en [[vekkelse]], og på Lokalhistoriewiki feirer vi Hauge ved å rette søkelyset mot vekkelser, vekkelsesbølger og vekkelsesbevegelser som lokalhistoriske fenomener. Hauges liv har interessert norske historikere. Og Hauge inspirerte og motiverte en hel generasjon av forkynnere, bondeaktivister, industrialister og stortingsrepresentanter, som til sammen utgjorde [[Haugianisme\|den haugianske bevegelsen]]. Vi har artikler om en del [[:Kategori:Haugianisme\|haugianere]] på wikien, men mangler en rekke andre, ikke minst artikler om de mange kvinnelige forkynnerne Hauge mobiliserte.