Mal:Månedens dugnad 2021-05 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. des. 2022 kl. 12:25

2022-12-09T12:25:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 12:25
Linje 22:		Linje 22:
	* [[Henriette Christiane de Falsen (1815–1884)\|Henriette Christiane de Falsen]]		* [[Henriette Christiane de Falsen (1815–1884)\|Henriette Christiane de Falsen]]
	* [[Karen Amalie Johanne de Kløcker (1820–1854)\|Karen Amalie Johanne de Kløcker]]		* [[Karen Amalie Johanne de Kløcker (1820–1854)\|Karen Amalie Johanne de Kløcker]]
	* [[Sophie Elisabeth von Munthe af Morgenstierne (1808–1892)\|Sophie Elisabeth von Munthe af Morgenstierne]]		* [[Sophie Elisabeth von Munthe af Morgenstierne (1808–1892)\|Sophie Elisabeth von Munthe af Morgenstierne]]<noinclude>

			[[Kategori:Månedens dugnad 2021]]</noinclude>

Marianne Wiig: overskrift måndens dugnad

2021-05-18T08:49:30Z

overskrift måndens dugnad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2021 kl. 08:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Glassmalerier Torsnes.jpg\|Mange adelsslekter hadde forseggjorte våpenskjold. Disse glassmaleriene fra garden [[Torsnes (Jondal)\|Torsnes]] i [[Ullensvang herad]] er malt rundt 1636, og viser seks ulike adelige våpenskjold. Øverst til venstre er våpenskjoldet til slekta [[Galtung]], som satt på Torsnes, og som hadde setegardsprivilegier her iallfall en periode på 1600-tallet.\|Elin Galtung Lihaug (2006).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Glassmalerier Torsnes.jpg\|Mange adelsslekter hadde forseggjorte våpenskjold. Disse glassmaleriene fra garden [[Torsnes (Jondal)\|Torsnes]] i [[Ullensvang herad]] er malt rundt 1636, og viser seks ulike adelige våpenskjold. Øverst til venstre er våpenskjoldet til slekta [[Galtung]], som satt på Torsnes, og som hadde setegardsprivilegier her iallfall en periode på 1600-tallet.\|Elin Galtung Lihaug (2006).}}

			====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====

	Den 1. august dette året er det to hundre år siden [[adelsloven]] ble vedtatt av [[Stortinget]]. Med denne loven begynte man å avskaffe [[adel]]ige titler og privilegier, som i gavnet hadde vært del av norsk historie siden 1200-tallet. Adelsslekter som [[Bolt]], [[Benkestok]] og [[Skaktavl]] hadde stor betydning for norsk historie i høy- og senmiddelalderen. I dansketida ble den danske adelen dominerende, representert av slekter som [[Bjelke (adelsslekt)\|Bjelke]], [[Gjedde (adelsslekt)\|Gjedde]] og [[Huitfeldt]], og den norske adelen gikk delvis opp i den danske, delvis sank den ned i det øvre laget av bondestanden. Etter at eneveldet ble innført i 1660, mistet adelen mye politisk makt nasjonalt, samtidig som de beholdt sine økonomiske privilegier, blant annet skattefrihet på [[setegård\|setegarder]]. I denne perioden ble også de to [[grevskap]]ene [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] og [[Larvik grevskap\|Larvik]] og ett [[baroni]], [[Baroniet Rosendal\|Rosendal]], opprettet.		Den 1. august dette året er det to hundre år siden [[adelsloven]] ble vedtatt av [[Stortinget]]. Med denne loven begynte man å avskaffe [[adel]]ige titler og privilegier, som i gavnet hadde vært del av norsk historie siden 1200-tallet. Adelsslekter som [[Bolt]], [[Benkestok]] og [[Skaktavl]] hadde stor betydning for norsk historie i høy- og senmiddelalderen. I dansketida ble den danske adelen dominerende, representert av slekter som [[Bjelke (adelsslekt)\|Bjelke]], [[Gjedde (adelsslekt)\|Gjedde]] og [[Huitfeldt]], og den norske adelen gikk delvis opp i den danske, delvis sank den ned i det øvre laget av bondestanden. Etter at eneveldet ble innført i 1660, mistet adelen mye politisk makt nasjonalt, samtidig som de beholdt sine økonomiske privilegier, blant annet skattefrihet på [[setegård\|setegarder]]. I denne perioden ble også de to [[grevskap]]ene [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] og [[Larvik grevskap\|Larvik]] og ett [[baroni]], [[Baroniet Rosendal\|Rosendal]], opprettet.

Aslak Kittelsen på 30. apr. 2021 kl. 08:58

2021-04-30T08:58:43Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb|Glassmalerier Torsnes.jpg|Mange adelsslekter hadde forseggjorte våpenskjold. Disse glassmaleriene fra garden [[Torsnes (Jondal)|Torsnes]] i [[Ullensvang herad]] er malt rundt 1636, og viser seks ulike adelige våpenskjold. Øverst til venstre er våpenskjoldet til slekta [[Galtung]], som satt på Torsnes, og som hadde setegardsprivilegier her iallfall en periode på 1600-tallet.|Elin Galtung Lihaug (2006).}}
+<onlyinclude>{{thumb|Glassmalerier Torsnes.jpg|Mange adelsslekter hadde forseggjorte våpenskjold. Disse glassmaleriene fra garden [[Torsnes (Jondal)|Torsnes]] i [[Ullensvang herad]] er malt rundt 1636, og viser seks ulike adelige våpenskjold. Øverst til venstre er våpenskjoldet til slekta [[Galtung]], som satt på Torsnes, og som hadde setegardsprivilegier her iallfall en periode på 1600-tallet.|Elin Galtung Lihaug (2006).}}
 Den 1. august dette året er det to hundre år siden [[adelsloven]] ble vedtatt av [[Stortinget]]. Med denne loven begynte man å avskaffe [[adel]]ige titler og privilegier, som i gavnet hadde vært del av norsk historie siden 1200-tallet. Adelsslekter som [[Bolt]], [[Benkestok]] og [[Skaktavl]] hadde stor betydning for norsk historie i høy- og senmiddelalderen. I dansketida ble den danske adelen dominerende, representert av slekter som [[Bjelke (adelsslekt)|Bjelke]], [[Gjedde (adelsslekt)|Gjedde]] og [[Huitfeldt]], og den norske adelen gikk delvis opp i den danske, delvis sank den ned i det øvre laget av bondestanden. Etter at eneveldet ble innført i 1660, mistet adelen mye politisk makt nasjonalt, samtidig som de beholdt sine økonomiske privilegier, blant annet skattefrihet på [[setegård|setegarder]]. I denne perioden ble også de to [[grevskap]]ene [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]] og [[Larvik grevskap|Larvik]] og ett [[baroni]], [[Baroniet Rosendal|Rosendal]], opprettet.
 I 1821 var det fortsatt 25 adelige setegarder igjen i Norge – det vil si garder som var bosted for adelige (skjønt mange i 1821 også var på borgerlige hender), og der de blant annet hadde skattefrihet. Disse gardene var ofte sentrum for større gods som omfattet mange bondegårder, der bøndene var leilendinger under adelen. Et eksempel er [[Hovinsholm]] på [[Helgøya]], der godset ei tid omfattet alle gardene på øya. Vi har skrevet om mange adelige setegarder på Lokalhistoriewiki, men mangler artikler om viktige setegarder som [[Borregård (Sarpsborg)|Borregård]] i [[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]], [[Dønnes]] i [[Dønna kommune|Dønna]] og [[Lade]] i [[Trondheim kommune|Trondheim]], samt ikke minst [[Baroniet Rosendal]] i [[Kvinnherad kommune|Kvinnherad]]. Se gjerne [[Liste over setegarder i Norge|lista vår over setegarder]] for inspirasjon.
-De siste personene som hadde offentlig anerkjennelse som adel i Norge døde tidlig på 1900-tallet, blant dem var [[Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)|Ulriche Antoinette de Schouboe]], [[Julie Elise de Schouboe (1813–1911)|Julie Elise de Schouboe]] og [[Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (1821–1907)|Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm]]. Flere andre, og mange av dem kvinner, levde langt utover 1800-tallet. Hvis du har opplysninger om en eller flere av disse personene, er du hjertelig velkommen til å hjelpe oss med å synliggjøre kvinnene i den på alle måter patriarkalske adelsinstitusjonen. [[:Mal:Månedens_dugnad_2021-05|Les mer]]...
+De siste personene som hadde offentlig anerkjennelse som adel i Norge døde tidlig på 1900-tallet, blant dem var [[Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)|Ulriche Antoinette de Schouboe]], [[Julie Elise de Schouboe (1813–1911)|Julie Elise de Schouboe]] og [[Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (1821–1907)|Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm]]. Flere andre, og mange av dem kvinner, levde langt utover 1800-tallet. Hvis du har opplysninger om en eller flere av disse personene, er du hjertelig velkommen til å hjelpe oss med å synliggjøre kvinnene i den på alle måter patriarkalske adelsinstitusjonen. Se gjerne [[Adelige personer i Norge etter 1821|lista vår over adelige personer etter 1821]] for inspirasjon. [[:Mal:Månedens_dugnad_2021-05|Les mer]]...</onlyinclude>

Aslak Kittelsen på 30. apr. 2021 kl. 08:50

2021-04-30T08:50:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 08:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Glassmalerier Torsnes.jpg\|Mange adelsslekter hadde forseggjorte våpenskjold. Disse glassmaleriene fra garden [[Torsnes (Jondal)\|Torsnes]] i [[Ullensvang herad]] er malt rundt 1636, og viser seks ulike adelige våpenskjold. Øverst til venstre er våpenskjoldet til slekta [[Galtung]], som satt på Torsnes, og som hadde setegardsprivilegier her iallfall en periode på 1600-tallet.\|Elin Galtung Lihaug (2006).}}		{{thumb\|Glassmalerier Torsnes.jpg\|Mange adelsslekter hadde forseggjorte våpenskjold. Disse glassmaleriene fra garden [[Torsnes (Jondal)\|Torsnes]] i [[Ullensvang herad]] er malt rundt 1636, og viser seks ulike adelige våpenskjold. Øverst til venstre er våpenskjoldet til slekta [[Galtung]], som satt på Torsnes, og som hadde setegardsprivilegier her iallfall en periode på 1600-tallet.\|Elin Galtung Lihaug (2006).}}
	Den 1. august dette året er det to hundre år siden [[adelsloven]] ble vedtatt av [[Stortinget]]. Med denne loven begynte man å avskaffe [[adel]]ige titler og privilegier, som i gavnet hadde vært del av norsk historie siden 1200-tallet. Adelsslekter som [[Bolt]], [[Benkestok]] og [[Skaktavl]] hadde stor betydning for norsk historie i høy- og senmiddelalderen. I dansketida ble den danske adelen dominerende, representert av slekter som [[Bjelke (adelsslekt)\|Bjelke]], [[Gjedde (adelsslekt)\|Gjedde]] og [[Huitfeldt]], og den norske adelen gikk delvis opp i den danske, delvis sank den ned i det øvre laget av bondestanden. Etter at eneveldet ble innført i 1660, mistet adelen mye politisk makt nasjonalt, samtidig som de beholdt sine økonomiske privilegier, blant annet skattefrihet på [[setegård\|setegarder]]. I denne perioden ble også de to [[grevskap]]ene [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] og [[Larvik grevskap\|Larvik]] og ett [[baroni]], [[Rosendal ~~baroni~~\|Rosendal]], opprettet.		Den 1. august dette året er det to hundre år siden [[adelsloven]] ble vedtatt av [[Stortinget]]. Med denne loven begynte man å avskaffe [[adel]]ige titler og privilegier, som i gavnet hadde vært del av norsk historie siden 1200-tallet. Adelsslekter som [[Bolt]], [[Benkestok]] og [[Skaktavl]] hadde stor betydning for norsk historie i høy- og senmiddelalderen. I dansketida ble den danske adelen dominerende, representert av slekter som [[Bjelke (adelsslekt)\|Bjelke]], [[Gjedde (adelsslekt)\|Gjedde]] og [[Huitfeldt]], og den norske adelen gikk delvis opp i den danske, delvis sank den ned i det øvre laget av bondestanden. Etter at eneveldet ble innført i 1660, mistet adelen mye politisk makt nasjonalt, samtidig som de beholdt sine økonomiske privilegier, blant annet skattefrihet på [[setegård\|setegarder]]. I denne perioden ble også de to [[grevskap]]ene [[Jarlsberg grevskap\|Jarlsberg]] og [[Larvik grevskap\|Larvik]] og ett [[baroni]], [[Baroniet Rosendal\|Rosendal]], opprettet.

	I 1821 var det fortsatt 25 adelige setegarder igjen i Norge – det vil si garder som var bosted for adelige (skjønt mange i 1821 også var på borgerlige hender), og der de blant annet hadde skattefrihet. Disse gardene var ofte sentrum for større gods som omfattet mange bondegårder, der bøndene var leilendinger under adelen. Et eksempel er [[Hovinsholm]] på [[Helgøya]], der godset ei tid omfattet alle gardene på øya. Vi har skrevet om mange adelige setegarder på Lokalhistoriewiki, men mangler artikler om viktige setegarder som [[Borregård (Sarpsborg)\|Borregård]] i [[Sarpsborg kommune\|Sarpsborg]], [[Dønnes]] i [[Dønna kommune\|Dønna]] og [[Lade]] i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], samt ikke minst [[Baroniet Rosendal]] i [[Kvinnherad kommune\|Kvinnherad]]. Se gjerne [[Liste over setegarder i Norge\|lista vår over setegarder]] for inspirasjon.		I 1821 var det fortsatt 25 adelige setegarder igjen i Norge – det vil si garder som var bosted for adelige (skjønt mange i 1821 også var på borgerlige hender), og der de blant annet hadde skattefrihet. Disse gardene var ofte sentrum for større gods som omfattet mange bondegårder, der bøndene var leilendinger under adelen. Et eksempel er [[Hovinsholm]] på [[Helgøya]], der godset ei tid omfattet alle gardene på øya. Vi har skrevet om mange adelige setegarder på Lokalhistoriewiki, men mangler artikler om viktige setegarder som [[Borregård (Sarpsborg)\|Borregård]] i [[Sarpsborg kommune\|Sarpsborg]], [[Dønnes]] i [[Dønna kommune\|Dønna]] og [[Lade]] i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], samt ikke minst [[Baroniet Rosendal]] i [[Kvinnherad kommune\|Kvinnherad]]. Se gjerne [[Liste over setegarder i Norge\|lista vår over setegarder]] for inspirasjon.

	De siste personene som hadde offentlig anerkjennelse som adel i Norge døde tidlig på 1900-tallet, blant dem var [[Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)\|Ulriche Antoinette de Schouboe]], [[Julie Elise de Schouboe (1813–1911)\|Julie Elise de Schouboe]] og [[Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (1821–1907)\|Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm]]. Flere andre, og mange av dem kvinner, levde langt utover 1800-tallet. Hvis du har opplysninger om en eller flere av disse personene, er du hjertelig velkommen til å hjelpe oss med å synliggjøre kvinnene i den på alle måter patriarkalske adelsinstitusjonen. [[:Mal:Månedens_dugnad_2021-05\|Les mer]]...		De siste personene som hadde offentlig anerkjennelse som adel i Norge døde tidlig på 1900-tallet, blant dem var [[Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)\|Ulriche Antoinette de Schouboe]], [[Julie Elise de Schouboe (1813–1911)\|Julie Elise de Schouboe]] og [[Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (1821–1907)\|Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm]]. Flere andre, og mange av dem kvinner, levde langt utover 1800-tallet. Hvis du har opplysninger om en eller flere av disse personene, er du hjertelig velkommen til å hjelpe oss med å synliggjøre kvinnene i den på alle måter patriarkalske adelsinstitusjonen. [[:Mal:Månedens_dugnad_2021-05\|Les mer]]...

Aslak Kittelsen på 29. apr. 2021 kl. 08:02

2021-04-29T08:02:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2021 kl. 08:02
Linje 4:		Linje 4:
	I 1821 var det fortsatt 25 adelige setegarder igjen i Norge – det vil si garder som var bosted for adelige (skjønt mange i 1821 også var på borgerlige hender), og der de blant annet hadde skattefrihet. Disse gardene var ofte sentrum for større gods som omfattet mange bondegårder, der bøndene var leilendinger under adelen. Et eksempel er [[Hovinsholm]] på [[Helgøya]], der godset ei tid omfattet alle gardene på øya. Vi har skrevet om mange adelige setegarder på Lokalhistoriewiki, men mangler artikler om viktige setegarder som [[Borregård (Sarpsborg)\|Borregård]] i [[Sarpsborg kommune\|Sarpsborg]], [[Dønnes]] i [[Dønna kommune\|Dønna]] og [[Lade]] i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], samt ikke minst [[Baroniet Rosendal]] i [[Kvinnherad kommune\|Kvinnherad]]. Se gjerne [[Liste over setegarder i Norge\|lista vår over setegarder]] for inspirasjon.		I 1821 var det fortsatt 25 adelige setegarder igjen i Norge – det vil si garder som var bosted for adelige (skjønt mange i 1821 også var på borgerlige hender), og der de blant annet hadde skattefrihet. Disse gardene var ofte sentrum for større gods som omfattet mange bondegårder, der bøndene var leilendinger under adelen. Et eksempel er [[Hovinsholm]] på [[Helgøya]], der godset ei tid omfattet alle gardene på øya. Vi har skrevet om mange adelige setegarder på Lokalhistoriewiki, men mangler artikler om viktige setegarder som [[Borregård (Sarpsborg)\|Borregård]] i [[Sarpsborg kommune\|Sarpsborg]], [[Dønnes]] i [[Dønna kommune\|Dønna]] og [[Lade]] i [[Trondheim kommune\|Trondheim]], samt ikke minst [[Baroniet Rosendal]] i [[Kvinnherad kommune\|Kvinnherad]]. Se gjerne [[Liste over setegarder i Norge\|lista vår over setegarder]] for inspirasjon.

	De siste personene som hadde offentlig anerkjennelse som adel i Norge døde tidlig på 1900-tallet, blant dem var [[Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)\|Ulriche Antoinette de Schouboe]], [[Julie Elise de Schouboe (1813–1911)\|Julie Elise de Schouboe]] og [[Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (1821–1907)\|Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm]]. Flere andre, og mange av dem kvinner, levde langt utover 1800-tallet. Hvis du har opplysninger om en eller flere av disse personene, er du hjertelig velkommen til å hjelpe oss med å synliggjøre kvinnene i den på alle måter patriarkalske adelsinstitusjonen.		De siste personene som hadde offentlig anerkjennelse som adel i Norge døde tidlig på 1900-tallet, blant dem var [[Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)\|Ulriche Antoinette de Schouboe]], [[Julie Elise de Schouboe (1813–1911)\|Julie Elise de Schouboe]] og [[Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (1821–1907)\|Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm]]. Flere andre, og mange av dem kvinner, levde langt utover 1800-tallet. Hvis du har opplysninger om en eller flere av disse personene, er du hjertelig velkommen til å hjelpe oss med å synliggjøre kvinnene i den på alle måter patriarkalske adelsinstitusjonen. [[:Mal:Månedens_dugnad_2021-05\|Les mer]]...

Aslak Kittelsen: Ny side: {{thumb|Glassmalerier Torsnes.jpg|Mange adelsslekter hadde forseggjorte våpenskjold. Disse glassmaleriene fra garden Torsnes i Ullensvang herad er malt rundt 16…

2021-04-28T16:21:05Z

Ny side: {{thumb|Glassmalerier Torsnes.jpg|Mange adelsslekter hadde forseggjorte våpenskjold. Disse glassmaleriene fra garden Torsnes i Ullensvang herad er malt rundt 16…

Ny side

{{thumb|Glassmalerier Torsnes.jpg|Mange adelsslekter hadde forseggjorte våpenskjold. Disse glassmaleriene fra garden [[Torsnes (Jondal)|Torsnes]] i [[Ullensvang herad]] er malt rundt 1636, og viser seks ulike adelige våpenskjold. Øverst til venstre er våpenskjoldet til slekta [[Galtung]], som satt på Torsnes, og som hadde setegardsprivilegier her iallfall en periode på 1600-tallet.|Elin Galtung Lihaug (2006).}}
Den 1. august dette året er det to hundre år siden [[adelsloven]] ble vedtatt av [[Stortinget]]. Med denne loven begynte man å avskaffe [[adel]]ige titler og privilegier, som i gavnet hadde vært del av norsk historie siden 1200-tallet. Adelsslekter som [[Bolt]], [[Benkestok]] og [[Skaktavl]] hadde stor betydning for norsk historie i høy- og senmiddelalderen. I dansketida ble den danske adelen dominerende, representert av slekter som [[Bjelke (adelsslekt)|Bjelke]], [[Gjedde (adelsslekt)|Gjedde]] og [[Huitfeldt]], og den norske adelen gikk delvis opp i den danske, delvis sank den ned i det øvre laget av bondestanden. Etter at eneveldet ble innført i 1660, mistet adelen mye politisk makt nasjonalt, samtidig som de beholdt sine økonomiske privilegier, blant annet skattefrihet på [[setegård|setegarder]]. I denne perioden ble også de to [[grevskap]]ene [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]] og [[Larvik grevskap|Larvik]] og ett [[baroni]], [[Rosendal baroni|Rosendal]], opprettet.

I 1821 var det fortsatt 25 adelige setegarder igjen i Norge – det vil si garder som var bosted for adelige (skjønt mange i 1821 også var på borgerlige hender), og der de blant annet hadde skattefrihet. Disse gardene var ofte sentrum for større gods som omfattet mange bondegårder, der bøndene var leilendinger under adelen. Et eksempel er [[Hovinsholm]] på [[Helgøya]], der godset ei tid omfattet alle gardene på øya. Vi har skrevet om mange adelige setegarder på Lokalhistoriewiki, men mangler artikler om viktige setegarder som [[Borregård (Sarpsborg)|Borregård]] i [[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]], [[Dønnes]] i [[Dønna kommune|Dønna]] og [[Lade]] i [[Trondheim kommune|Trondheim]], samt ikke minst [[Baroniet Rosendal]] i [[Kvinnherad kommune|Kvinnherad]]. Se gjerne [[Liste over setegarder i Norge|lista vår over setegarder]] for inspirasjon.

De siste personene som hadde offentlig anerkjennelse som adel i Norge døde tidlig på 1900-tallet, blant dem var [[Ulriche Antoinette de Schouboe (1813–1901)|Ulriche Antoinette de Schouboe]], [[Julie Elise de Schouboe (1813–1911)|Julie Elise de Schouboe]] og [[Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm (1821–1907)|Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm]]. Flere andre, og mange av dem kvinner, levde langt utover 1800-tallet. Hvis du har opplysninger om en eller flere av disse personene, er du hjertelig velkommen til å hjelpe oss med å synliggjøre kvinnene i den på alle måter patriarkalske adelsinstitusjonen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 12:25
Linje 22:		Linje 22:
	* [[Henriette Christiane de Falsen (1815–1884)\|Henriette Christiane de Falsen]]		* [[Henriette Christiane de Falsen (1815–1884)\|Henriette Christiane de Falsen]]
	* [[Karen Amalie Johanne de Kløcker (1820–1854)\|Karen Amalie Johanne de Kløcker]]		* [[Karen Amalie Johanne de Kløcker (1820–1854)\|Karen Amalie Johanne de Kløcker]]
	* [[Sophie Elisabeth von Munthe af Morgenstierne (1808–1892)\|Sophie Elisabeth von Munthe af Morgenstierne]]		* [[Sophie Elisabeth von Munthe af Morgenstierne (1808–1892)\|Sophie Elisabeth von Munthe af Morgenstierne]]<noinclude>

			[[Kategori:Månedens dugnad 2021]]</noinclude>