Mal:Månedens dugnad 2021-09 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. des. 2022 kl. 12:24

2022-12-09T12:24:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 12:24
Linje 9:		Linje 9:

	Og kva med kjønnsperspektivet? Av 121 biografiar i [[:Kategori:Jernbanefolk\|kategorien jernbanefolk]] er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontoristar, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. [[:Kategori:Anleggsarbeidere\|Kategorien anleggsarbeidere]] inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene?		Og kva med kjønnsperspektivet? Av 121 biografiar i [[:Kategori:Jernbanefolk\|kategorien jernbanefolk]] er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontoristar, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. [[:Kategori:Anleggsarbeidere\|Kategorien anleggsarbeidere]] inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene?
	</onlyinclude>		</onlyinclude><noinclude>

			[[Kategori:Månedens dugnad 2021]]</noinclude>

Hans P. Hosar på 2. sep. 2021 kl. 06:10

2021-09-02T06:10:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2021 kl. 06:10
Linje 5:		Linje 5:
	Den 17. september 1921 vart [[Dovrebanen]] offisielt opna, etter at strekninga [[Dombås]]–[[Støren]] over [[Dovrefjell]] var fullført. Seremonien fann stad på [[Hjerkinn stasjon]] med [[Haakon VII\|kong Haakon]] i spissen. Hundreårsjubileet i år blir markert på mange måtar, mellom anna ved eit arrangement på Hjerkinn på dagen den 17. september. Og altså også gjennom denne månadsdugnaden.		Den 17. september 1921 vart [[Dovrebanen]] offisielt opna, etter at strekninga [[Dombås]]–[[Støren]] over [[Dovrefjell]] var fullført. Seremonien fann stad på [[Hjerkinn stasjon]] med [[Haakon VII\|kong Haakon]] i spissen. Hundreårsjubileet i år blir markert på mange måtar, mellom anna ved eit arrangement på Hjerkinn på dagen den 17. september. Og altså også gjennom denne månadsdugnaden.

	Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet [[Samkult]]. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet i månadsdugnaden ut over Dovrebanen. Wikibrukarane blir oppmoda ~~til~~ også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder. Det kan også gjelde kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og [[stasjonsby\|stasjonsbyar]], og det kan gjelde arkitektur og andre kulturytringar.		Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet [[Samkult]]. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet i månadsdugnaden ut over Dovrebanen. Wikibrukarane blir oppmoda om også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder. Det kan også gjelde kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og [[stasjonsby\|stasjonsbyar]], og det kan gjelde arkitektur og andre kulturytringar.
	[[rallar\|Rallarkulturen]] møtte bondekulturen slik det ikkje minst har ~~vore~~ levandegjort hjå diktaren [[Kristofer Uppdal]]. Den opprørske rallarkulturen kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanane, slik [[Sigurd Evensmo]] har framstilt det i oppvekstromanen ''Grenseland''. Evensmo var sjølv oppvaksen i ein stasjonsmeisterfamilie.		[[rallar\|Rallarkulturen]] møtte bondekulturen slik det ikkje minst har vorte levandegjort hjå diktaren [[Kristofer Uppdal]]. Den opprørske rallarkulturen kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanane, slik [[Sigurd Evensmo]] har framstilt det i oppvekstromanen ''Grenseland''. Evensmo var sjølv oppvaksen i ein stasjonsmeisterfamilie.

	Og kva med kjønnsperspektivet? Av 121 biografiar i [[:Kategori:Jernbanefolk\|kategorien jernbanefolk]] er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, ~~kontorpersonale~~, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. [[:Kategori:Anleggsarbeidere\|Kategorien anleggsarbeidere]] inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene?		Og kva med kjønnsperspektivet? Av 121 biografiar i [[:Kategori:Jernbanefolk\|kategorien jernbanefolk]] er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontoristar, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. [[:Kategori:Anleggsarbeidere\|Kategorien anleggsarbeidere]] inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene?
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Hans P. Hosar på 1. sep. 2021 kl. 05:00

2021-09-01T05:00:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 05:00
Linje 6:		Linje 6:

	Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet [[Samkult]]. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet i månadsdugnaden ut over Dovrebanen. Wikibrukarane blir oppmoda til også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder. Det kan også gjelde kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og [[stasjonsby\|stasjonsbyar]], og det kan gjelde arkitektur og andre kulturytringar.		Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet [[Samkult]]. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet i månadsdugnaden ut over Dovrebanen. Wikibrukarane blir oppmoda til også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder. Det kan også gjelde kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og [[stasjonsby\|stasjonsbyar]], og det kan gjelde arkitektur og andre kulturytringar.
	[[rallar\|Rallarkulturen]] møtte bondekulturen slik det ikkje minst har vore levandegjort hjå diktaren [[Kristofer Uppdal]]. Den opprørske rallarkulturen kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanane, slik [[Sigurd Evensmo]] har framstilt det i ~~sine sjølvbiografisk influerte oppvekstromanar~~. Evensmo var sjølv oppvaksen i ein stasjonsmeisterfamilie.		[[rallar\|Rallarkulturen]] møtte bondekulturen slik det ikkje minst har vore levandegjort hjå diktaren [[Kristofer Uppdal]]. Den opprørske rallarkulturen kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanane, slik [[Sigurd Evensmo]] har framstilt det i oppvekstromanen ''Grenseland''. Evensmo var sjølv oppvaksen i ein stasjonsmeisterfamilie.

	Og kva med kjønnsperspektivet? Av 121 biografiar i [[:Kategori:Jernbanefolk\|kategorien jernbanefolk]] er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontorpersonale, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. [[:Kategori:Anleggsarbeidere\|Kategorien anleggsarbeidere]] inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene?		Og kva med kjønnsperspektivet? Av 121 biografiar i [[:Kategori:Jernbanefolk\|kategorien jernbanefolk]] er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontorpersonale, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. [[:Kategori:Anleggsarbeidere\|Kategorien anleggsarbeidere]] inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene?
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Hans P. Hosar på 1. sep. 2021 kl. 04:45

2021-09-01T04:45:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 04:45
Linje 3:		Linje 3:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====

	Den 17. september 1921 vart [[Dovrebanen]] offisielt opna, etter at strekninga [[Dombås]]–[[Støren]] over [[Dovrefjell]] var ~~blitt~~ fullført. Seremonien fann stad på [[Hjerkinn stasjon]] med [[Haakon VII\|kong Haakon]] i spissen. Hundreårsjubileet i år blir ~~som seg hør og bør~~ markert på mange måtar, mellom anna ved eit arrangement på Hjerkinn på dagen den 17. september. Og altså også gjennom denne månadsdugnaden.		Den 17. september 1921 vart [[Dovrebanen]] offisielt opna, etter at strekninga [[Dombås]]–[[Støren]] over [[Dovrefjell]] var fullført. Seremonien fann stad på [[Hjerkinn stasjon]] med [[Haakon VII\|kong Haakon]] i spissen. Hundreårsjubileet i år blir markert på mange måtar, mellom anna ved eit arrangement på Hjerkinn på dagen den 17. september. Og altså også gjennom denne månadsdugnaden.

	Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet [[Samkult]]. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet i månadsdugnaden ut over Dovrebanen. Wikibrukarane blir oppmoda til også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder. Det kan også gjelde kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og [[stasjonsby\|stasjonsbyar]], og det kan gjelde arkitektur og andre kulturytringar.		Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet [[Samkult]]. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet i månadsdugnaden ut over Dovrebanen. Wikibrukarane blir oppmoda til også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder. Det kan også gjelde kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og [[stasjonsby\|stasjonsbyar]], og det kan gjelde arkitektur og andre kulturytringar.

Hans P. Hosar på 1. sep. 2021 kl. 04:32

2021-09-01T04:32:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 04:32
Linje 8:		Linje 8:
	[[rallar\|Rallarkulturen]] møtte bondekulturen slik det ikkje minst har vore levandegjort hjå diktaren [[Kristofer Uppdal]]. Den opprørske rallarkulturen kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanane, slik [[Sigurd Evensmo]] har framstilt det i sine sjølvbiografisk influerte oppvekstromanar. Evensmo var sjølv oppvaksen i ein stasjonsmeisterfamilie.		[[rallar\|Rallarkulturen]] møtte bondekulturen slik det ikkje minst har vore levandegjort hjå diktaren [[Kristofer Uppdal]]. Den opprørske rallarkulturen kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanane, slik [[Sigurd Evensmo]] har framstilt det i sine sjølvbiografisk influerte oppvekstromanar. Evensmo var sjølv oppvaksen i ein stasjonsmeisterfamilie.

	Og kva med ~~kjønnshistoria~~? Av 121 biografiar i [[:Kategori:Jernbanefolk\|kategorien jernbanefolk]] er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontorpersonale, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. [[:Kategori:Anleggsarbeidere\|Kategorien anleggsarbeidere]] inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene?		Og kva med kjønnsperspektivet? Av 121 biografiar i [[:Kategori:Jernbanefolk\|kategorien jernbanefolk]] er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontorpersonale, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. [[:Kategori:Anleggsarbeidere\|Kategorien anleggsarbeidere]] inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene?
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Hans P. Hosar: språkvask

2021-09-01T04:14:53Z

språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 04:14
Linje 5:		Linje 5:
	Den 17. september 1921 vart [[Dovrebanen]] offisielt opna, etter at strekninga [[Dombås]]–[[Støren]] over [[Dovrefjell]] var blitt fullført. Seremonien fann stad på [[Hjerkinn stasjon]] med [[Haakon VII\|kong Haakon]] i spissen. Hundreårsjubileet i år blir som seg hør og bør markert på mange måtar, mellom anna ved eit arrangement på Hjerkinn på dagen den 17. september. Og altså også gjennom denne månadsdugnaden.		Den 17. september 1921 vart [[Dovrebanen]] offisielt opna, etter at strekninga [[Dombås]]–[[Støren]] over [[Dovrefjell]] var blitt fullført. Seremonien fann stad på [[Hjerkinn stasjon]] med [[Haakon VII\|kong Haakon]] i spissen. Hundreårsjubileet i år blir som seg hør og bør markert på mange måtar, mellom anna ved eit arrangement på Hjerkinn på dagen den 17. september. Og altså også gjennom denne månadsdugnaden.

	Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet [[Samkult]]. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet ~~og oppmodar wikibrukarane~~ til også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder. Det kan også gjelde kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og [[stasjonsby\|stasjonsbyar]], og det kan gjelde arkitektur og andre kulturytringar.		Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet [[Samkult]]. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet i månadsdugnaden ut over Dovrebanen. Wikibrukarane blir oppmoda til også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder. Det kan også gjelde kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og [[stasjonsby\|stasjonsbyar]], og det kan gjelde arkitektur og andre kulturytringar.
			[[rallar\|Rallarkulturen]] møtte bondekulturen slik det ikkje minst har vore levandegjort hjå diktaren [[Kristofer Uppdal]]. Den opprørske rallarkulturen kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanane, slik [[Sigurd Evensmo]] har framstilt det i sine sjølvbiografisk influerte oppvekstromanar. Evensmo var sjølv oppvaksen i ein stasjonsmeisterfamilie.

	[[rallar\|Rallarkulturen]] møtte bondekulturen slik det ikkje minst har vore levandegjort hjå [[Kristofer Uppdal]] og andre diktarar. Den opprørske rallarkulturen kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanane, slik [[Sigurd Evensmo]], sjølv oppvaksen i ein stasjonsmeisterfamilie, har framstilt det i sine sjølvbiografisk influerte oppvekstromanar. Og kva med kjønnshistoria? Av 121 biografiar i [[:Kategori:Jernbanefolk\|kategorien jernbanefolk]] er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontorpersonale, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. [[:Kategori:Anleggsarbeidere\|Kategorien anleggsarbeidere]] inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene?		Og kva med kjønnshistoria? Av 121 biografiar i [[:Kategori:Jernbanefolk\|kategorien jernbanefolk]] er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontorpersonale, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. [[:Kategori:Anleggsarbeidere\|Kategorien anleggsarbeidere]] inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene?
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Hans P. Hosar på 31. aug. 2021 kl. 12:57

2021-08-31T12:57:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2021 kl. 12:57
Linje 7:		Linje 7:
	Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet [[Samkult]]. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet og oppmodar wikibrukarane til også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder. Det kan også gjelde kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og [[stasjonsby\|stasjonsbyar]], og det kan gjelde arkitektur og andre kulturytringar.		Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet [[Samkult]]. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet og oppmodar wikibrukarane til også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder. Det kan også gjelde kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og [[stasjonsby\|stasjonsbyar]], og det kan gjelde arkitektur og andre kulturytringar.

	[[rallar\|Rallarkulturen]] møtte bondekulturen slik det ikkje minst har vore levandegjort hjå [[Kristofer Uppdal]] og andre diktarar. Den opprørske rallarkulturen kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanane, slik [[Sigurd Evensmo]], sjølv oppvaksen i ein stasjonsmeisterfamilie, har framstilt det i sine sjølvbiografisk influerte oppvekstromanar. Og kva med kjønnshistoria? Av 121 biografiar i kategorien jernbanefolk er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontorpersonale, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. Kategorien anleggsarbeidere inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene?		[[rallar\|Rallarkulturen]] møtte bondekulturen slik det ikkje minst har vore levandegjort hjå [[Kristofer Uppdal]] og andre diktarar. Den opprørske rallarkulturen kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanane, slik [[Sigurd Evensmo]], sjølv oppvaksen i ein stasjonsmeisterfamilie, har framstilt det i sine sjølvbiografisk influerte oppvekstromanar. Og kva med kjønnshistoria? Av 121 biografiar i [[:Kategori:Jernbanefolk\|kategorien jernbanefolk]] er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontorpersonale, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. [[:Kategori:Anleggsarbeidere\|Kategorien anleggsarbeidere]] inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene?
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Hans P. Hosar på 31. aug. 2021 kl. 12:45

2021-08-31T12:45:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2021 kl. 12:45
Linje 7:		Linje 7:
	Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet [[Samkult]]. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet og oppmodar wikibrukarane til også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder. Det kan også gjelde kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og [[stasjonsby\|stasjonsbyar]], og det kan gjelde arkitektur og andre kulturytringar.		Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet [[Samkult]]. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet og oppmodar wikibrukarane til også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder. Det kan også gjelde kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og [[stasjonsby\|stasjonsbyar]], og det kan gjelde arkitektur og andre kulturytringar.

	~~Den opprørske~~ [[rallar\|~~rallarkulturen~~]] møtte bondekulturen slik det ikkje minst har vore levandegjort hjå [[Kristofer Uppdal]] og andre diktarar.Den opprørske rallarkulturen kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i ~~statsbanene~~, slik [[Sigurd Evensmo]], sjølv oppvaksen i ein stasjonsmeisterfamilie, har framstilt det i sine sjølvbiografisk influerte oppvekstromanar. Og kva med kjønnshistoria? Av 121 biografiar i kategorien jernbanefolk er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontorpersonale, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. Kategorien anleggsarbeidere inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene?		[[rallar\|Rallarkulturen]] møtte bondekulturen slik det ikkje minst har vore levandegjort hjå [[Kristofer Uppdal]] og andre diktarar. Den opprørske rallarkulturen kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanane, slik [[Sigurd Evensmo]], sjølv oppvaksen i ein stasjonsmeisterfamilie, har framstilt det i sine sjølvbiografisk influerte oppvekstromanar. Og kva med kjønnshistoria? Av 121 biografiar i kategorien jernbanefolk er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontorpersonale, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. Kategorien anleggsarbeidere inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene?
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Hans P. Hosar på 31. aug. 2021 kl. 12:39

2021-08-31T12:39:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2021 kl. 12:39
Linje 3:		Linje 3:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====

	Den 17. september 1921 vart [[Dovrebanen]] offisielt opna, etter at strekninga [[Dombås]]–[[Støren]] over [[Dovrefjell]] var blitt fullført. Seremonien fann stad på [[Hjerkinn stasjon]] med [[Haakon VII\|kong Haakon]] i spissen. Hundreårsjubileet i år blir som seg hør og bør markert på mange måtar, mellom anna ved eit arrangement på Hjerkinn på dagen den 17. september. Og også gjennom denne månadsdugnaden.		Den 17. september 1921 vart [[Dovrebanen]] offisielt opna, etter at strekninga [[Dombås]]–[[Støren]] over [[Dovrefjell]] var blitt fullført. Seremonien fann stad på [[Hjerkinn stasjon]] med [[Haakon VII\|kong Haakon]] i spissen. Hundreårsjubileet i år blir som seg hør og bør markert på mange måtar, mellom anna ved eit arrangement på Hjerkinn på dagen den 17. september. Og altså også gjennom denne månadsdugnaden.

	Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet [[Samkult]]. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet og oppmodar wikibrukarane til også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder, kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og [[stasjonsby\|stasjonsbyar]], arkitektur og andre kulturytringar.		Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet [[Samkult]]. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet og oppmodar wikibrukarane til også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder. Det kan også gjelde kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og [[stasjonsby\|stasjonsbyar]], og det kan gjelde arkitektur og andre kulturytringar.

	Den opprørske [[rallar\|rallarkulturen]] møtte bondekulturen og kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanene~~. Kategorien~~ [[~~Kategori:Anleggsarbeidere\|anleggsarbeidere~~]] ~~innheld berre 10 personar~~. ~~Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og~~ kva med ~~anleggskokkene~~? Av 121 biografiar i kategorien ~~[[Kategori:Jernbanefolk\|~~jernbanefolk]] er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontorpersonale, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar.		Den opprørske [[rallar\|rallarkulturen]] møtte bondekulturen slik det ikkje minst har vore levandegjort hjå [[Kristofer Uppdal]] og andre diktarar.Den opprørske rallarkulturen kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanene, slik [[Sigurd Evensmo]], sjølv oppvaksen i ein stasjonsmeisterfamilie, har framstilt det i sine sjølvbiografisk influerte oppvekstromanar. Og kva med kjønnshistoria? Av 121 biografiar i kategorien jernbanefolk er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontorpersonale, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. Kategorien anleggsarbeidere inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene?
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Hans P. Hosar: Ny side: {{thumb|Arbeidslag Dovrebanen ca 1918.png|Eit arbeidslag på Dovrebanen ca. 1918. Nr. 2 frå venstre: Hans Marius Grimstadmo, nr. 4 frå venstre: Olav Viken, båe fr…

2021-08-31T12:23:40Z

Ny side: <onlyinclude>{{thumb|Arbeidslag Dovrebanen ca 1918.png|Eit arbeidslag på Dovrebanen ca. 1918. Nr. 2 frå venstre: Hans Marius Grimstadmo, nr. 4 frå venstre: Olav Viken, båe fr…

Ny side

<onlyinclude>{{thumb|Arbeidslag Dovrebanen ca 1918.png|Eit arbeidslag på Dovrebanen ca. 1918. Nr. 2 frå venstre: [[Hans Marius Grimstadmo]], nr. 4 frå venstre: [[Olav Viken]], båe frå [[Skjåk]]. Dei andre er ikkje identifiserte. Digitalt museum/Skjåk Historielag.|Ukjent.}}

====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}|Månedens dugnad]]====

Den 17. september 1921 vart [[Dovrebanen]] offisielt opna, etter at strekninga [[Dombås]]–[[Støren]] over [[Dovrefjell]] var blitt fullført. Seremonien fann stad på [[Hjerkinn stasjon]] med [[Haakon VII|kong Haakon]] i spissen. Hundreårsjubileet i år blir som seg hør og bør markert på mange måtar, mellom anna ved eit arrangement på Hjerkinn på dagen den 17. september. Og også gjennom denne månadsdugnaden.

Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet [[Samkult]]. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet og oppmodar wikibrukarane til også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder, kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og [[stasjonsby|stasjonsbyar]], arkitektur og andre kulturytringar.

Den opprørske [[rallar|rallarkulturen]] møtte bondekulturen og kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanene. Kategorien [[Kategori:Anleggsarbeidere|anleggsarbeidere]] innheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene? Av 121 biografiar i kategorien [[Kategori:Jernbanefolk|jernbanefolk]] er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontorpersonale, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar.
</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2021 kl. 06:10
Linje 5:		Linje 5:
	Den 17. september 1921 vart [[Dovrebanen]] offisielt opna, etter at strekninga [[Dombås]]–[[Støren]] over [[Dovrefjell]] var fullført. Seremonien fann stad på [[Hjerkinn stasjon]] med [[Haakon VII\|kong Haakon]] i spissen. Hundreårsjubileet i år blir markert på mange måtar, mellom anna ved eit arrangement på Hjerkinn på dagen den 17. september. Og altså også gjennom denne månadsdugnaden.		Den 17. september 1921 vart [[Dovrebanen]] offisielt opna, etter at strekninga [[Dombås]]–[[Støren]] over [[Dovrefjell]] var fullført. Seremonien fann stad på [[Hjerkinn stasjon]] med [[Haakon VII\|kong Haakon]] i spissen. Hundreårsjubileet i år blir markert på mange måtar, mellom anna ved eit arrangement på Hjerkinn på dagen den 17. september. Og altså også gjennom denne månadsdugnaden.

	Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet [[Samkult]]. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet i månadsdugnaden ut over Dovrebanen. Wikibrukarane blir oppmoda ~~til~~ også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder. Det kan også gjelde kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og [[stasjonsby\|stasjonsbyar]], og det kan gjelde arkitektur og andre kulturytringar.		Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet [[Samkult]]. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet i månadsdugnaden ut over Dovrebanen. Wikibrukarane blir oppmoda om også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder. Det kan også gjelde kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og [[stasjonsby\|stasjonsbyar]], og det kan gjelde arkitektur og andre kulturytringar.
	[[rallar\|Rallarkulturen]] møtte bondekulturen slik det ikkje minst har ~~vore~~ levandegjort hjå diktaren [[Kristofer Uppdal]]. Den opprørske rallarkulturen kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanane, slik [[Sigurd Evensmo]] har framstilt det i oppvekstromanen ''Grenseland''. Evensmo var sjølv oppvaksen i ein stasjonsmeisterfamilie.		[[rallar\|Rallarkulturen]] møtte bondekulturen slik det ikkje minst har vorte levandegjort hjå diktaren [[Kristofer Uppdal]]. Den opprørske rallarkulturen kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanane, slik [[Sigurd Evensmo]] har framstilt det i oppvekstromanen ''Grenseland''. Evensmo var sjølv oppvaksen i ein stasjonsmeisterfamilie.

	Og kva med kjønnsperspektivet? Av 121 biografiar i [[:Kategori:Jernbanefolk\|kategorien jernbanefolk]] er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, ~~kontorpersonale~~, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. [[:Kategori:Anleggsarbeidere\|Kategorien anleggsarbeidere]] inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene?		Og kva med kjønnsperspektivet? Av 121 biografiar i [[:Kategori:Jernbanefolk\|kategorien jernbanefolk]] er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontoristar, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. [[:Kategori:Anleggsarbeidere\|Kategorien anleggsarbeidere]] inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene?
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 04:14
Linje 5:		Linje 5:
	Den 17. september 1921 vart [[Dovrebanen]] offisielt opna, etter at strekninga [[Dombås]]–[[Støren]] over [[Dovrefjell]] var blitt fullført. Seremonien fann stad på [[Hjerkinn stasjon]] med [[Haakon VII\|kong Haakon]] i spissen. Hundreårsjubileet i år blir som seg hør og bør markert på mange måtar, mellom anna ved eit arrangement på Hjerkinn på dagen den 17. september. Og altså også gjennom denne månadsdugnaden.		Den 17. september 1921 vart [[Dovrebanen]] offisielt opna, etter at strekninga [[Dombås]]–[[Støren]] over [[Dovrefjell]] var blitt fullført. Seremonien fann stad på [[Hjerkinn stasjon]] med [[Haakon VII\|kong Haakon]] i spissen. Hundreårsjubileet i år blir som seg hør og bør markert på mange måtar, mellom anna ved eit arrangement på Hjerkinn på dagen den 17. september. Og altså også gjennom denne månadsdugnaden.

	Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet [[Samkult]]. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet ~~og oppmodar wikibrukarane~~ til også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder. Det kan også gjelde kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og [[stasjonsby\|stasjonsbyar]], og det kan gjelde arkitektur og andre kulturytringar.		Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet [[Samkult]]. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet i månadsdugnaden ut over Dovrebanen. Wikibrukarane blir oppmoda til også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder. Det kan også gjelde kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og [[stasjonsby\|stasjonsbyar]], og det kan gjelde arkitektur og andre kulturytringar.
			[[rallar\|Rallarkulturen]] møtte bondekulturen slik det ikkje minst har vore levandegjort hjå diktaren [[Kristofer Uppdal]]. Den opprørske rallarkulturen kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanane, slik [[Sigurd Evensmo]] har framstilt det i sine sjølvbiografisk influerte oppvekstromanar. Evensmo var sjølv oppvaksen i ein stasjonsmeisterfamilie.

	[[rallar\|Rallarkulturen]] møtte bondekulturen slik det ikkje minst har vore levandegjort hjå [[Kristofer Uppdal]] og andre diktarar. Den opprørske rallarkulturen kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanane, slik [[Sigurd Evensmo]], sjølv oppvaksen i ein stasjonsmeisterfamilie, har framstilt det i sine sjølvbiografisk influerte oppvekstromanar. Og kva med kjønnshistoria? Av 121 biografiar i [[:Kategori:Jernbanefolk\|kategorien jernbanefolk]] er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontorpersonale, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. [[:Kategori:Anleggsarbeidere\|Kategorien anleggsarbeidere]] inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene?		Og kva med kjønnshistoria? Av 121 biografiar i [[:Kategori:Jernbanefolk\|kategorien jernbanefolk]] er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontorpersonale, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. [[:Kategori:Anleggsarbeidere\|Kategorien anleggsarbeidere]] inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene?
	</onlyinclude>		</onlyinclude>