Mal:Månedens dugnad 2022-03 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. des. 2022 kl. 12:24

2022-12-09T12:24:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 12:24
Linje 5:		Linje 5:
	Eidsivating var ett av fire [[lagting]] som vi kjenner fra [[middelalderen]], de øvrige var [[Gulating]], [[Frostating]] og [[Borgarting]]. Lagtingene var representative forsamlinger som dekket store områder. Vår dugnad vil i sterkere grad sette fokus på [[bygdeting\|bygdetingene]] og deres [[tinglag]], som vi ikke vet hvor gamle er, men som i det minste kan føres tilbake til [[vikingtida]]. I [[Magnus Lagabøters Landslov]] fra 1274 er bygdetinget både et organ for statlig styring og et bygdekommunalt selvstyreorgan. Bygdetingene hadde sine bestemte tingsteder, som vi gjerne vil ha flere artikler om på wikien. Og etter at sorenskriverinstitusjonen ble opprettet på slutten av 1500-tallet, ble det også vanligere at bøndene oppførte egne tingstuer, der retten ble satt. Noen av disse tingstuene finnes fortsatt, for eksempel [[Tingstua (Hokksund)\|tingstua i Hokksund]], mens andre er revet – kanskje finnes det likevel lokalt kildemateriale som kan rekonstruere historia om dem?		Eidsivating var ett av fire [[lagting]] som vi kjenner fra [[middelalderen]], de øvrige var [[Gulating]], [[Frostating]] og [[Borgarting]]. Lagtingene var representative forsamlinger som dekket store områder. Vår dugnad vil i sterkere grad sette fokus på [[bygdeting\|bygdetingene]] og deres [[tinglag]], som vi ikke vet hvor gamle er, men som i det minste kan føres tilbake til [[vikingtida]]. I [[Magnus Lagabøters Landslov]] fra 1274 er bygdetinget både et organ for statlig styring og et bygdekommunalt selvstyreorgan. Bygdetingene hadde sine bestemte tingsteder, som vi gjerne vil ha flere artikler om på wikien. Og etter at sorenskriverinstitusjonen ble opprettet på slutten av 1500-tallet, ble det også vanligere at bøndene oppførte egne tingstuer, der retten ble satt. Noen av disse tingstuene finnes fortsatt, for eksempel [[Tingstua (Hokksund)\|tingstua i Hokksund]], mens andre er revet – kanskje finnes det likevel lokalt kildemateriale som kan rekonstruere historia om dem?

	Opprinnelig var bygdetinget et allting med møteplikt, men møteplikten ble avskaffet i [[Christian Vs Norske Lov]]. Etter hvert ble retten profesjonalisert, og kongens embetsmenn – som [[Fogd\|fogden]], og fogdens medhjelper [[Lensmann\|lensmannen]] – fikk flere oppgaver avgjørende innflytelse på retten. Også disse embetsmennene og deres medhjelpere ønsker vi artikler om. Og det samme gjelder rettsinstansene over, lagmannsrettene med sine [[lagmenn]], som vi har mange artikler om allerede, men også lange rekker med røde lenker som venter på å fylles med biografisk tekst. For noen flere tips om hva du kan skrive om, se [[Malsamtale:Månedens dugnad 2022-03\|våre ønskelister]].		Opprinnelig var bygdetinget et allting med møteplikt, men møteplikten ble avskaffet i [[Christian Vs Norske Lov]]. Etter hvert ble retten profesjonalisert, og kongens embetsmenn – som [[Fogd\|fogden]], og fogdens medhjelper [[Lensmann\|lensmannen]] – fikk flere oppgaver avgjørende innflytelse på retten. Også disse embetsmennene og deres medhjelpere ønsker vi artikler om. Og det samme gjelder rettsinstansene over, lagmannsrettene med sine [[lagmenn]], som vi har mange artikler om allerede, men også lange rekker med røde lenker som venter på å fylles med biografisk tekst. For noen flere tips om hva du kan skrive om, se [[Malsamtale:Månedens dugnad 2022-03\|våre ønskelister]].<noinclude>

			[[Kategori:Månedens dugnad 2022]]</noinclude>

Ola Alsvik: Språkvask, litt ny tekst

2022-02-28T13:38:18Z

Språkvask, litt ny tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2022 kl. 13:38
Linje 5:		Linje 5:
	Eidsivating var ett av fire [[lagting]] som vi kjenner fra [[middelalderen]], de øvrige var [[Gulating]], [[Frostating]] og [[Borgarting]]. Lagtingene var representative forsamlinger som dekket store områder. Vår dugnad vil i sterkere grad sette fokus på [[bygdeting\|bygdetingene]] og deres [[tinglag]], som vi ikke vet hvor gamle er, men som i det minste kan føres tilbake til [[vikingtida]]. I [[Magnus Lagabøters Landslov]] fra 1274 er bygdetinget både et organ for statlig styring og et bygdekommunalt selvstyreorgan. Bygdetingene hadde sine bestemte tingsteder, som vi gjerne vil ha flere artikler om på wikien. Og etter at sorenskriverinstitusjonen ble opprettet på slutten av 1500-tallet, ble det også vanligere at bøndene oppførte egne tingstuer, der retten ble satt. Noen av disse tingstuene finnes fortsatt, for eksempel [[Tingstua (Hokksund)\|tingstua i Hokksund]], mens andre er revet – kanskje finnes det likevel lokalt kildemateriale som kan rekonstruere historia om dem?		Eidsivating var ett av fire [[lagting]] som vi kjenner fra [[middelalderen]], de øvrige var [[Gulating]], [[Frostating]] og [[Borgarting]]. Lagtingene var representative forsamlinger som dekket store områder. Vår dugnad vil i sterkere grad sette fokus på [[bygdeting\|bygdetingene]] og deres [[tinglag]], som vi ikke vet hvor gamle er, men som i det minste kan føres tilbake til [[vikingtida]]. I [[Magnus Lagabøters Landslov]] fra 1274 er bygdetinget både et organ for statlig styring og et bygdekommunalt selvstyreorgan. Bygdetingene hadde sine bestemte tingsteder, som vi gjerne vil ha flere artikler om på wikien. Og etter at sorenskriverinstitusjonen ble opprettet på slutten av 1500-tallet, ble det også vanligere at bøndene oppførte egne tingstuer, der retten ble satt. Noen av disse tingstuene finnes fortsatt, for eksempel [[Tingstua (Hokksund)\|tingstua i Hokksund]], mens andre er revet – kanskje finnes det likevel lokalt kildemateriale som kan rekonstruere historia om dem?

	Opprinnelig var bygdetinget et allting med møteplikt, men møteplikten ble avskaffet i [[Christian Vs Norske Lov]]. Etter hvert ble retten profesjonalisert, og kongens embetsmenn – som [[Fogd\|fogden]], og fogdens medhjelper [[Lensmann\|lensmannen]] – fikk flere oppgaver avgjørende innflytelse på retten. Også disse embetsmennene og deres medhjelpere ønsker vi artikler om. Og det samme gjelder rettsinstansene over, ~~lagtingene (som ikke må forveksles med middelalderens lagting)~~ med sine [[lagmenn]], som vi har mange artikler om allerede, men også lange rekker med røde lenker som venter på å fylles med biografisk tekst. For noen flere tips om hva du kan skrive om, se [[Malsamtale:Månedens dugnad 2022-03\|våre ønskelister]].		Opprinnelig var bygdetinget et allting med møteplikt, men møteplikten ble avskaffet i [[Christian Vs Norske Lov]]. Etter hvert ble retten profesjonalisert, og kongens embetsmenn – som [[Fogd\|fogden]], og fogdens medhjelper [[Lensmann\|lensmannen]] – fikk flere oppgaver avgjørende innflytelse på retten. Også disse embetsmennene og deres medhjelpere ønsker vi artikler om. Og det samme gjelder rettsinstansene over, lagmannsrettene med sine [[lagmenn]], som vi har mange artikler om allerede, men også lange rekker med røde lenker som venter på å fylles med biografisk tekst. For noen flere tips om hva du kan skrive om, se [[Malsamtale:Månedens dugnad 2022-03\|våre ønskelister]].

Ola Alsvik: Korrektur, språkvask

2022-02-28T13:26:37Z

Korrektur, språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2022 kl. 13:26
Linje 3:		Linje 3:
	I år feirer [[Eidsivating]] 1000-årsjubileum. Ifølge [[Snorres Kongesagaer]] ble Eidsivatinget opprettet av [[Olav den Hellige]], og kanskje skjedde det i 1022 – slik jubilantene legger opp til? Men ingen vet sikkert, for det fins ingen kilder som kan bekrefte Snorres versjon, og Snorres versjon er heller ikke entydig. Som mange andre jubileer er dermed markeringa litt vilkårlig valgt. Men det spiller for så vidt ingen rolle. Lokalhistoriewiki vil uansett bruke jubileet til å markere at det gamle tinget og tingstedet i mange århundrer var lokalsamfunnets offentlige sentrum.		I år feirer [[Eidsivating]] 1000-årsjubileum. Ifølge [[Snorres Kongesagaer]] ble Eidsivatinget opprettet av [[Olav den Hellige]], og kanskje skjedde det i 1022 – slik jubilantene legger opp til? Men ingen vet sikkert, for det fins ingen kilder som kan bekrefte Snorres versjon, og Snorres versjon er heller ikke entydig. Som mange andre jubileer er dermed markeringa litt vilkårlig valgt. Men det spiller for så vidt ingen rolle. Lokalhistoriewiki vil uansett bruke jubileet til å markere at det gamle tinget og tingstedet i mange århundrer var lokalsamfunnets offentlige sentrum.

	Eidsivating var ett av fire lagting som vi kjenner fra [[middelalderen]], de øvrige var [[Gulating]], [[Frostating]] og [[Borgarting]]. Lagtingene var representative forsamlinger som dekket store områder. Vår dugnad vil i sterkere grad sette fokus på bygdetingene og deres tinglag, som vi ikke vet hvor gamle er, men som i det minste kan føres tilbake til [[vikingtida]]. I [[Magnus Lagabøters Landslov]] fra 1274 er bygdetinget både et organ for statlig styring og et bygdekommunalt selvstyreorgan. Bygdetingene hadde sine bestemte tingsteder, som vi gjerne vil ha flere artikler om på wikien. Og etter at sorenskriverinstitusjonen ble opprettet på slutten av 1500-tallet, ble det også vanligere at bøndene oppførte egne tingstuer, der retten ble satt. Noen av disse tingstuene finnes fortsatt, for eksempel tingstua på Hokksund, mens andre er revet – kanskje finnes det likevel lokalt kildemateriale som kan rekonstruere historia om dem?		Eidsivating var ett av fire [[lagting]] som vi kjenner fra [[middelalderen]], de øvrige var [[Gulating]], [[Frostating]] og [[Borgarting]]. Lagtingene var representative forsamlinger som dekket store områder. Vår dugnad vil i sterkere grad sette fokus på [[bygdeting\|bygdetingene]] og deres [[tinglag]], som vi ikke vet hvor gamle er, men som i det minste kan føres tilbake til [[vikingtida]]. I [[Magnus Lagabøters Landslov]] fra 1274 er bygdetinget både et organ for statlig styring og et bygdekommunalt selvstyreorgan. Bygdetingene hadde sine bestemte tingsteder, som vi gjerne vil ha flere artikler om på wikien. Og etter at sorenskriverinstitusjonen ble opprettet på slutten av 1500-tallet, ble det også vanligere at bøndene oppførte egne tingstuer, der retten ble satt. Noen av disse tingstuene finnes fortsatt, for eksempel [[Tingstua (Hokksund)\|tingstua i Hokksund]], mens andre er revet – kanskje finnes det likevel lokalt kildemateriale som kan rekonstruere historia om dem?

	Opprinnelig var bygdetinget et allting med møteplikt, men møteplikten ble avskaffet i Christian ~~den femtes norske lov~~. Etter hvert ble retten profesjonalisert, og kongens embetsmenn – som fogden, og fogdens medhjelper lensmannen – fikk flere oppgaver avgjørende innflytelse på retten. Også disse embetsmennene og deres ~~medhjelper~~ ønsker vi artikler om. Og det samme gjelder ~~rettsinstansen~~ over, ~~lagrettene~~ med sine lagmenn, som vi har mange artikler om allerede, men også lange rekker med røde lenker som venter på å fylles med biografisk tekst. For noen flere tips om hva du kan skrive om, se [[Malsamtale:Månedens dugnad 2022-03\|våre ønskelister]].		Opprinnelig var bygdetinget et allting med møteplikt, men møteplikten ble avskaffet i [[Christian Vs Norske Lov]]. Etter hvert ble retten profesjonalisert, og kongens embetsmenn – som [[Fogd\|fogden]], og fogdens medhjelper [[Lensmann\|lensmannen]] – fikk flere oppgaver avgjørende innflytelse på retten. Også disse embetsmennene og deres medhjelpere ønsker vi artikler om. Og det samme gjelder rettsinstansene over, lagtingene (som ikke må forveksles med middelalderens lagting) med sine [[lagmenn]], som vi har mange artikler om allerede, men også lange rekker med røde lenker som venter på å fylles med biografisk tekst. For noen flere tips om hva du kan skrive om, se [[Malsamtale:Månedens dugnad 2022-03\|våre ønskelister]].

Cnyborg: /* Månedens dugnad */

2022-02-28T09:41:11Z

Månedens dugnad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2022 kl. 09:41
Linje 5:		Linje 5:
	Eidsivating var ett av fire lagting som vi kjenner fra [[middelalderen]], de øvrige var [[Gulating]], [[Frostating]] og [[Borgarting]]. Lagtingene var representative forsamlinger som dekket store områder. Vår dugnad vil i sterkere grad sette fokus på bygdetingene og deres tinglag, som vi ikke vet hvor gamle er, men som i det minste kan føres tilbake til [[vikingtida]]. I [[Magnus Lagabøters Landslov]] fra 1274 er bygdetinget både et organ for statlig styring og et bygdekommunalt selvstyreorgan. Bygdetingene hadde sine bestemte tingsteder, som vi gjerne vil ha flere artikler om på wikien. Og etter at sorenskriverinstitusjonen ble opprettet på slutten av 1500-tallet, ble det også vanligere at bøndene oppførte egne tingstuer, der retten ble satt. Noen av disse tingstuene finnes fortsatt, for eksempel tingstua på Hokksund, mens andre er revet – kanskje finnes det likevel lokalt kildemateriale som kan rekonstruere historia om dem?		Eidsivating var ett av fire lagting som vi kjenner fra [[middelalderen]], de øvrige var [[Gulating]], [[Frostating]] og [[Borgarting]]. Lagtingene var representative forsamlinger som dekket store områder. Vår dugnad vil i sterkere grad sette fokus på bygdetingene og deres tinglag, som vi ikke vet hvor gamle er, men som i det minste kan føres tilbake til [[vikingtida]]. I [[Magnus Lagabøters Landslov]] fra 1274 er bygdetinget både et organ for statlig styring og et bygdekommunalt selvstyreorgan. Bygdetingene hadde sine bestemte tingsteder, som vi gjerne vil ha flere artikler om på wikien. Og etter at sorenskriverinstitusjonen ble opprettet på slutten av 1500-tallet, ble det også vanligere at bøndene oppførte egne tingstuer, der retten ble satt. Noen av disse tingstuene finnes fortsatt, for eksempel tingstua på Hokksund, mens andre er revet – kanskje finnes det likevel lokalt kildemateriale som kan rekonstruere historia om dem?

	Opprinnelig var bygdetinget et allting med møteplikt, men møteplikten ble avskaffet i Christian den femtes norske lov. Etter hvert ble retten profesjonalisert, og kongens embetsmenn – som fogden, og fogdens medhjelper lensmannen – fikk flere oppgaver avgjørende innflytelse på retten. Også disse embetsmennene og deres medhjelper ønsker vi artikler om. Og det samme gjelder rettsinstansen over, lagrettene med sine lagmenn, som vi har mange artikler om allerede, men også lange rekker med røde lenker som venter på å fylles med biografisk tekst.		Opprinnelig var bygdetinget et allting med møteplikt, men møteplikten ble avskaffet i Christian den femtes norske lov. Etter hvert ble retten profesjonalisert, og kongens embetsmenn – som fogden, og fogdens medhjelper lensmannen – fikk flere oppgaver avgjørende innflytelse på retten. Også disse embetsmennene og deres medhjelper ønsker vi artikler om. Og det samme gjelder rettsinstansen over, lagrettene med sine lagmenn, som vi har mange artikler om allerede, men også lange rekker med røde lenker som venter på å fylles med biografisk tekst. For noen flere tips om hva du kan skrive om, se [[Malsamtale:Månedens dugnad 2022-03\|våre ønskelister]].

Cnyborg: /* Månedens dugnad */

2022-02-24T12:25:55Z

Månedens dugnad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2022 kl. 12:25
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
			{{thumb\|Minnestein Eidsivatinget EIdsvoll kirke.jpg\|Minnested over Eidsivatinget, reist i 1958.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	I år feirer [[Eidsivating]] 1000-årsjubileum. Ifølge [[Snorres Kongesagaer]] ble Eidsivatinget opprettet av [[Olav den Hellige]], og kanskje skjedde det i 1022 – slik jubilantene legger opp til? Men ingen vet sikkert, for det fins ingen kilder som kan bekrefte Snorres versjon, og Snorres versjon er heller ikke entydig. Som mange andre jubileer er dermed markeringa litt vilkårlig valgt. Men det spiller for så vidt ingen rolle. Lokalhistoriewiki vil uansett bruke jubileet til å markere at det gamle tinget og tingstedet i mange århundrer var lokalsamfunnets offentlige sentrum.		I år feirer [[Eidsivating]] 1000-årsjubileum. Ifølge [[Snorres Kongesagaer]] ble Eidsivatinget opprettet av [[Olav den Hellige]], og kanskje skjedde det i 1022 – slik jubilantene legger opp til? Men ingen vet sikkert, for det fins ingen kilder som kan bekrefte Snorres versjon, og Snorres versjon er heller ikke entydig. Som mange andre jubileer er dermed markeringa litt vilkårlig valgt. Men det spiller for så vidt ingen rolle. Lokalhistoriewiki vil uansett bruke jubileet til å markere at det gamle tinget og tingstedet i mange århundrer var lokalsamfunnets offentlige sentrum.

Cnyborg: Ny side: ====Månedens dugnad==== I år feirer Eidsivating 1000-årsjubileum. Ifølge Snorres Kongesagaer ble Eidsivatinget opprettet av Ola…

2022-02-24T12:23:17Z

Ny side: ====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}|Månedens dugnad]]==== I år feirer Eidsivating 1000-årsjubileum. Ifølge Snorres Kongesagaer ble Eidsivatinget opprettet av Ola…

Ny side

====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}|Månedens dugnad]]====
I år feirer [[Eidsivating]] 1000-årsjubileum. Ifølge [[Snorres Kongesagaer]] ble Eidsivatinget opprettet av [[Olav den Hellige]], og kanskje skjedde det i 1022 – slik jubilantene legger opp til? Men ingen vet sikkert, for det fins ingen kilder som kan bekrefte Snorres versjon, og Snorres versjon er heller ikke entydig. Som mange andre jubileer er dermed markeringa litt vilkårlig valgt. Men det spiller for så vidt ingen rolle. Lokalhistoriewiki vil uansett bruke jubileet til å markere at det gamle tinget og tingstedet i mange århundrer var lokalsamfunnets offentlige sentrum.

Eidsivating var ett av fire lagting som vi kjenner fra [[middelalderen]], de øvrige var [[Gulating]], [[Frostating]] og [[Borgarting]]. Lagtingene var representative forsamlinger som dekket store områder. Vår dugnad vil i sterkere grad sette fokus på bygdetingene og deres tinglag, som vi ikke vet hvor gamle er, men som i det minste kan føres tilbake til [[vikingtida]]. I [[Magnus Lagabøters Landslov]] fra 1274 er bygdetinget både et organ for statlig styring og et bygdekommunalt selvstyreorgan. Bygdetingene hadde sine bestemte tingsteder, som vi gjerne vil ha flere artikler om på wikien. Og etter at sorenskriverinstitusjonen ble opprettet på slutten av 1500-tallet, ble det også vanligere at bøndene oppførte egne tingstuer, der retten ble satt. Noen av disse tingstuene finnes fortsatt, for eksempel tingstua på Hokksund, mens andre er revet – kanskje finnes det likevel lokalt kildemateriale som kan rekonstruere historia om dem?

Opprinnelig var bygdetinget et allting med møteplikt, men møteplikten ble avskaffet i Christian den femtes norske lov. Etter hvert ble retten profesjonalisert, og kongens embetsmenn – som fogden, og fogdens medhjelper lensmannen – fikk flere oppgaver avgjørende innflytelse på retten. Også disse embetsmennene og deres medhjelper ønsker vi artikler om. Og det samme gjelder rettsinstansen over, lagrettene med sine lagmenn, som vi har mange artikler om allerede, men også lange rekker med røde lenker som venter på å fylles med biografisk tekst.