Mal:Månedens dugnad 2022-09 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. des. 2022 kl. 12:10

2022-12-09T12:10:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 12:10
Linje 7:		Linje 7:
	Før annen verdenskrig hadde omtrent 80 prosent av alle husstander i Norge fått elektrisk lys. I løpet av 1960-åra var dekninga nærmest fullstendig. Elektrisiteten forandret folks hverdag. Hjemmet og hjemmelivet ble nærmest revolusjonert av elektrisk belysning, redskaper og maskiner, som [[elektrisk kjøleskap]], [[vaskemaskin]] og [[elektrisk komfyr.]] Rollen som [[husmor]] ble totalt forandret. Det samme ble fritida for familiene. Vi vil gjerne ha fortellinger om dette på wikiens Kjeldearkiv.		Før annen verdenskrig hadde omtrent 80 prosent av alle husstander i Norge fått elektrisk lys. I løpet av 1960-åra var dekninga nærmest fullstendig. Elektrisiteten forandret folks hverdag. Hjemmet og hjemmelivet ble nærmest revolusjonert av elektrisk belysning, redskaper og maskiner, som [[elektrisk kjøleskap]], [[vaskemaskin]] og [[elektrisk komfyr.]] Rollen som [[husmor]] ble totalt forandret. Det samme ble fritida for familiene. Vi vil gjerne ha fortellinger om dette på wikiens Kjeldearkiv.

	I pionerfasen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble det etablerte veldig mange elverk. De hadde som oppgave å skaffe strøm lokalt. Etter hvert ble det behov for å koble dem sammen og overføre strøm over store distanser. Den første store samkjøringen av nettverkene kom allerede i 1928 med [[Noreverkene\|Norekraftverket]], som ga et viktig tilskudd til kraftforsyninga både i Oslo og Grenlandsområdet. Samkjøringstiltakene har ført til et stadig mer nasjonalt integrert forsyningsnett og også en utvikling mot en sterkere og sterkere integrering med et større europeisk system. Allerede i 1960 fikk Norge sin første strømkabel med [[Sverige]]. Seinere er det også blitt tilknytning til mange andre gjennom i alt 17 forbindelser. Parallelt med denne utviklingen har det også foregått en liberalisering av kraftmarkedet, ikke minst gjennom den nye energiloven som trådte i kraft 1. januar 1991. Da har vi lagt noen av de strukturelle forutsetningene for dagens strømpriser.		I pionerfasen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble det etablerte veldig mange elverk. De hadde som oppgave å skaffe strøm lokalt. Etter hvert ble det behov for å koble dem sammen og overføre strøm over store distanser. Den første store samkjøringen av nettverkene kom allerede i 1928 med [[Noreverkene\|Norekraftverket]], som ga et viktig tilskudd til kraftforsyninga både i Oslo og Grenlandsområdet. Samkjøringstiltakene har ført til et stadig mer nasjonalt integrert forsyningsnett og også en utvikling mot en sterkere og sterkere integrering med et større europeisk system. Allerede i 1960 fikk Norge sin første strømkabel med [[Sverige]]. Seinere er det også blitt tilknytning til mange andre gjennom i alt 17 forbindelser. Parallelt med denne utviklingen har det også foregått en liberalisering av kraftmarkedet, ikke minst gjennom den nye energiloven som trådte i kraft 1. januar 1991. Da har vi lagt noen av de strukturelle forutsetningene for dagens strømpriser.<noinclude>

			[[Kategori:Månedens dugnad 2022]]</noinclude>

Cnyborg: /* Månedens dugnad */

2022-09-08T09:29:06Z

Månedens dugnad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 09:29
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|Kraftmast_Rånåsfoss_utsnitt.jpg\|Arbeidere i kraftmast under montering under utbyggingen av Rånåsfossen i 1920-åra.\|Ukjent fotograf, Norsk teknisk museum.}}		{{thumb\|Kraftmast_Rånåsfoss_utsnitt.jpg\|Arbeidere i kraftmast under montering under utbyggingen av Rånåsfossen i 1920-åra.\|Ukjent fotograf, Norsk teknisk museum.}}
	Skyhøye strømpriser! Strømprisene til værs! Rekordhøye strømpriser! er typiske overskrifter i norsk presse fra den seinere tida. Elektrisiteten er blitt kjempedyr, i alle fall noen steder. Og dette er en situasjon som mange opplever som helt ny. Et av Norges viktigste historiske konkurransefortrinn har vært den billige elektriske kraften. Og en av de viktigste årsakene til denne privilegerte situasjonen har vært de lokale [[:Kategori:~~Elektrisitetsverk~~\|elektrisitetsverkene]], som på det meste talte mer enn 600 enheter – som strakte seg ut over hele landet. Disse elverkene, fossene og [[Vannkraft\|vannkraften]] som de baserte seg på, elektrisiteten de produserte og de tekniske anleggene, for eksempel [[:Kategori:Transformatorstasjoner\|transformatorstasjonene]] som var knyttet til elverkenes forsyningsnett, er tema for denne månedens dugnad.		Skyhøye strømpriser! Strømprisene til værs! Rekordhøye strømpriser! er typiske overskrifter i norsk presse fra den seinere tida. Elektrisiteten er blitt kjempedyr, i alle fall noen steder. Og dette er en situasjon som mange opplever som helt ny. Et av Norges viktigste historiske konkurransefortrinn har vært den billige elektriske kraften. Og en av de viktigste årsakene til denne privilegerte situasjonen har vært de lokale [[:Kategori:Kraftverk\|elektrisitetsverkene]], som på det meste talte mer enn 600 enheter – som strakte seg ut over hele landet. Disse elverkene, fossene og [[Vannkraft\|vannkraften]] som de baserte seg på, elektrisiteten de produserte og de tekniske anleggene, for eksempel [[:Kategori:Transformatorstasjoner\|transformatorstasjonene]] som var knyttet til elverkenes forsyningsnett, er tema for denne månedens dugnad.

	Det ble i stor grad kommunene som ved hjelp av statlig regulering og lovgivning fikk ansvar for å sørge for forsyningen av elektrisitet til vanlige forbrukere i Norge. Staten tok ansvar for storindustrien. Norge fikk dermed det historikeren [[Lars Thue]] har kalt et todelt kraftregime. Det første kommunale elektriske anlegget, [[Hammerfest Elektrisitetsverk]], ble etablert i 1890. To år seinere startet Christiania Lysverker - i dag [[Oslo Energi]] - opp virksomheten. Flesteparten av kraftverkene ble grunnlagt i perioden fra ca. 1890 til 1925.		Det ble i stor grad kommunene som ved hjelp av statlig regulering og lovgivning fikk ansvar for å sørge for forsyningen av elektrisitet til vanlige forbrukere i Norge. Staten tok ansvar for storindustrien. Norge fikk dermed det historikeren [[Lars Thue]] har kalt et todelt kraftregime. Det første kommunale elektriske anlegget, [[Hammerfest Elektrisitetsverk]], ble etablert i 1890. To år seinere startet Christiania Lysverker - i dag [[Oslo Energi]] - opp virksomheten. Flesteparten av kraftverkene ble grunnlagt i perioden fra ca. 1890 til 1925.

Stigrp: /* Månedens dugnad */ Lenke, Nore

2022-08-31T14:38:45Z

Månedens dugnad: Lenke, Nore

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2022 kl. 14:38
Linje 7:		Linje 7:
	Før annen verdenskrig hadde omtrent 80 prosent av alle husstander i Norge fått elektrisk lys. I løpet av 1960-åra var dekninga nærmest fullstendig. Elektrisiteten forandret folks hverdag. Hjemmet og hjemmelivet ble nærmest revolusjonert av elektrisk belysning, redskaper og maskiner, som [[elektrisk kjøleskap]], [[vaskemaskin]] og [[elektrisk komfyr.]] Rollen som [[husmor]] ble totalt forandret. Det samme ble fritida for familiene. Vi vil gjerne ha fortellinger om dette på wikiens Kjeldearkiv.		Før annen verdenskrig hadde omtrent 80 prosent av alle husstander i Norge fått elektrisk lys. I løpet av 1960-åra var dekninga nærmest fullstendig. Elektrisiteten forandret folks hverdag. Hjemmet og hjemmelivet ble nærmest revolusjonert av elektrisk belysning, redskaper og maskiner, som [[elektrisk kjøleskap]], [[vaskemaskin]] og [[elektrisk komfyr.]] Rollen som [[husmor]] ble totalt forandret. Det samme ble fritida for familiene. Vi vil gjerne ha fortellinger om dette på wikiens Kjeldearkiv.

	I pionerfasen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble det etablerte veldig mange elverk. De hadde som oppgave å skaffe strøm lokalt. Etter hvert ble det behov for å koble dem sammen og overføre strøm over store distanser. Den første store samkjøringen av nettverkene kom allerede i 1928 med [[Norekraftverket]], som ga et viktig tilskudd til kraftforsyninga både i Oslo og Grenlandsområdet. Samkjøringstiltakene har ført til et stadig mer nasjonalt integrert forsyningsnett og også en utvikling mot en sterkere og sterkere integrering med et større europeisk system. Allerede i 1960 fikk Norge sin første strømkabel med [[Sverige]]. Seinere er det også blitt tilknytning til mange andre gjennom i alt 17 forbindelser. Parallelt med denne utviklingen har det også foregått en liberalisering av kraftmarkedet, ikke minst gjennom den nye energiloven som trådte i kraft 1. januar 1991. Da har vi lagt noen av de strukturelle forutsetningene for dagens strømpriser.		I pionerfasen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble det etablerte veldig mange elverk. De hadde som oppgave å skaffe strøm lokalt. Etter hvert ble det behov for å koble dem sammen og overføre strøm over store distanser. Den første store samkjøringen av nettverkene kom allerede i 1928 med [[Noreverkene\|Norekraftverket]], som ga et viktig tilskudd til kraftforsyninga både i Oslo og Grenlandsområdet. Samkjøringstiltakene har ført til et stadig mer nasjonalt integrert forsyningsnett og også en utvikling mot en sterkere og sterkere integrering med et større europeisk system. Allerede i 1960 fikk Norge sin første strømkabel med [[Sverige]]. Seinere er det også blitt tilknytning til mange andre gjennom i alt 17 forbindelser. Parallelt med denne utviklingen har det også foregått en liberalisering av kraftmarkedet, ikke minst gjennom den nye energiloven som trådte i kraft 1. januar 1991. Da har vi lagt noen av de strukturelle forutsetningene for dagens strømpriser.

Marianne Wiig: bilde

2022-08-31T12:10:31Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2022 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
			{{thumb\|Kraftmast_Rånåsfoss_utsnitt.jpg\|Arbeidere i kraftmast under montering under utbyggingen av Rånåsfossen i 1920-åra.\|Ukjent fotograf, Norsk teknisk museum.}}
	Skyhøye strømpriser! Strømprisene til værs! Rekordhøye strømpriser! er typiske overskrifter i norsk presse fra den seinere tida. Elektrisiteten er blitt kjempedyr, i alle fall noen steder. Og dette er en situasjon som mange opplever som helt ny. Et av Norges viktigste historiske konkurransefortrinn har vært den billige elektriske kraften. Og en av de viktigste årsakene til denne privilegerte situasjonen har vært de lokale [[:Kategori:Elektrisitetsverk\|elektrisitetsverkene]], som på det meste talte mer enn 600 enheter – som strakte seg ut over hele landet. Disse elverkene, fossene og [[Vannkraft\|vannkraften]] som de baserte seg på, elektrisiteten de produserte og de tekniske anleggene, for eksempel [[:Kategori:Transformatorstasjoner\|transformatorstasjonene]] som var knyttet til elverkenes forsyningsnett, er tema for denne månedens dugnad.		Skyhøye strømpriser! Strømprisene til værs! Rekordhøye strømpriser! er typiske overskrifter i norsk presse fra den seinere tida. Elektrisiteten er blitt kjempedyr, i alle fall noen steder. Og dette er en situasjon som mange opplever som helt ny. Et av Norges viktigste historiske konkurransefortrinn har vært den billige elektriske kraften. Og en av de viktigste årsakene til denne privilegerte situasjonen har vært de lokale [[:Kategori:Elektrisitetsverk\|elektrisitetsverkene]], som på det meste talte mer enn 600 enheter – som strakte seg ut over hele landet. Disse elverkene, fossene og [[Vannkraft\|vannkraften]] som de baserte seg på, elektrisiteten de produserte og de tekniske anleggene, for eksempel [[:Kategori:Transformatorstasjoner\|transformatorstasjonene]] som var knyttet til elverkenes forsyningsnett, er tema for denne månedens dugnad.

Marianne Wiig: /* Månedens dugnad */ korr., just.

2022-08-31T11:49:02Z

Månedens dugnad: korr., just.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2022 kl. 11:49
Linje 6:		Linje 6:
	Før annen verdenskrig hadde omtrent 80 prosent av alle husstander i Norge fått elektrisk lys. I løpet av 1960-åra var dekninga nærmest fullstendig. Elektrisiteten forandret folks hverdag. Hjemmet og hjemmelivet ble nærmest revolusjonert av elektrisk belysning, redskaper og maskiner, som [[elektrisk kjøleskap]], [[vaskemaskin]] og [[elektrisk komfyr.]] Rollen som [[husmor]] ble totalt forandret. Det samme ble fritida for familiene. Vi vil gjerne ha fortellinger om dette på wikiens Kjeldearkiv.		Før annen verdenskrig hadde omtrent 80 prosent av alle husstander i Norge fått elektrisk lys. I løpet av 1960-åra var dekninga nærmest fullstendig. Elektrisiteten forandret folks hverdag. Hjemmet og hjemmelivet ble nærmest revolusjonert av elektrisk belysning, redskaper og maskiner, som [[elektrisk kjøleskap]], [[vaskemaskin]] og [[elektrisk komfyr.]] Rollen som [[husmor]] ble totalt forandret. Det samme ble fritida for familiene. Vi vil gjerne ha fortellinger om dette på wikiens Kjeldearkiv.

	I pionerfasen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble det etablerte veldig mange elverk. De hadde som oppgave å skaffe strøm lokalt. Etter hvert ble det behov for å koble dem sammen og overføre strøm over store distanser. Den første store samkjøringen av nettverkene kom allerede i 1928 med [[Norekraftverket]], som ga et viktig tilskudd til kraftforsyninga både i Oslo og Grenlandsområdet. Samkjøringstiltakene har ført til en stadig mer nasjonalt integrert forsyningsnett~~. Sammen med den nasjonale integreringen løper det~~ også en utvikling mot en sterkere og sterkere integrering med et større europeisk system. Allerede i 1960 fikk Norge sin første strømkabel med Sverige. Seinere er det også blitt tilknytning til mange andre gjennom i alt 17 forbindelser. Parallelt med denne utviklingen har det også foregått en liberalisering av kraftmarkedet, ikke minst gjennom den nye energiloven som trådte i kraft 1. januar 1991. Da har vi lagt noen av de strukturelle forutsetningene for dagens strømpriser.		I pionerfasen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble det etablerte veldig mange elverk. De hadde som oppgave å skaffe strøm lokalt. Etter hvert ble det behov for å koble dem sammen og overføre strøm over store distanser. Den første store samkjøringen av nettverkene kom allerede i 1928 med [[Norekraftverket]], som ga et viktig tilskudd til kraftforsyninga både i Oslo og Grenlandsområdet. Samkjøringstiltakene har ført til et stadig mer nasjonalt integrert forsyningsnett og også en utvikling mot en sterkere og sterkere integrering med et større europeisk system. Allerede i 1960 fikk Norge sin første strømkabel med [[Sverige]]. Seinere er det også blitt tilknytning til mange andre gjennom i alt 17 forbindelser. Parallelt med denne utviklingen har det også foregått en liberalisering av kraftmarkedet, ikke minst gjennom den nye energiloven som trådte i kraft 1. januar 1991. Da har vi lagt noen av de strukturelle forutsetningene for dagens strømpriser.

Marianne Wiig: Ny side: ====Månedens dugnad==== Skyhøye strømpriser! Strømprisene til værs! Rekordhøye strømpriser! er typiske overskrifter i norsk presse fra…

2022-08-31T11:40:07Z

Ny side: ====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}|Månedens dugnad]]==== Skyhøye strømpriser! Strømprisene til værs! Rekordhøye strømpriser! er typiske overskrifter i norsk presse fra…

Ny side

====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}|Månedens dugnad]]====
Skyhøye strømpriser! Strømprisene til værs! Rekordhøye strømpriser! er typiske overskrifter i norsk presse fra den seinere tida. Elektrisiteten er blitt kjempedyr, i alle fall noen steder. Og dette er en situasjon som mange opplever som helt ny. Et av Norges viktigste historiske konkurransefortrinn har vært den billige elektriske kraften. Og en av de viktigste årsakene til denne privilegerte situasjonen har vært de lokale [[:Kategori:Elektrisitetsverk|elektrisitetsverkene]], som på det meste talte mer enn 600 enheter – som strakte seg ut over hele landet. Disse elverkene, fossene og [[Vannkraft|vannkraften]] som de baserte seg på, elektrisiteten de produserte og de tekniske anleggene, for eksempel [[:Kategori:Transformatorstasjoner|transformatorstasjonene]] som var knyttet til elverkenes forsyningsnett, er tema for denne månedens dugnad.

Det ble i stor grad kommunene som ved hjelp av statlig regulering og lovgivning fikk ansvar for å sørge for forsyningen av elektrisitet til vanlige forbrukere i Norge. Staten tok ansvar for storindustrien. Norge fikk dermed det historikeren [[Lars Thue]] har kalt et todelt kraftregime. Det første kommunale elektriske anlegget, [[Hammerfest Elektrisitetsverk]], ble etablert i 1890. To år seinere startet Christiania Lysverker - i dag [[Oslo Energi]] - opp virksomheten. Flesteparten av kraftverkene ble grunnlagt i perioden fra ca. 1890 til 1925.

Før annen verdenskrig hadde omtrent 80 prosent av alle husstander i Norge fått elektrisk lys. I løpet av 1960-åra var dekninga nærmest fullstendig. Elektrisiteten forandret folks hverdag. Hjemmet og hjemmelivet ble nærmest revolusjonert av elektrisk belysning, redskaper og maskiner, som [[elektrisk kjøleskap]], [[vaskemaskin]] og [[elektrisk komfyr.]] Rollen som [[husmor]] ble totalt forandret. Det samme ble fritida for familiene. Vi vil gjerne ha fortellinger om dette på wikiens Kjeldearkiv.

I pionerfasen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble det etablerte veldig mange elverk. De hadde som oppgave å skaffe strøm lokalt. Etter hvert ble det behov for å koble dem sammen og overføre strøm over store distanser. Den første store samkjøringen av nettverkene kom allerede i 1928 med [[Norekraftverket]], som ga et viktig tilskudd til kraftforsyninga både i Oslo og Grenlandsområdet. Samkjøringstiltakene har ført til en stadig mer nasjonalt integrert forsyningsnett. Sammen med den nasjonale integreringen løper det også en utvikling mot en sterkere og sterkere integrering med et større europeisk system. Allerede i 1960 fikk Norge sin første strømkabel med Sverige. Seinere er det også blitt tilknytning til mange andre gjennom i alt 17 forbindelser. Parallelt med denne utviklingen har det også foregått en liberalisering av kraftmarkedet, ikke minst gjennom den nye energiloven som trådte i kraft 1. januar 1991. Da har vi lagt noen av de strukturelle forutsetningene for dagens strømpriser.