Mal:Månedens dugnad 2022-10 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. des. 2022 kl. 12:10

2022-12-09T12:10:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 12:10
Linje 10:		Linje 10:
	På 1800-tallet og starten av 1900-tallet kom mange til Norge gjennom arbeid. [[Thom Brown]] og [[Emilie Brown]], besteforeldrene til jazztrommisen [[Pete Brown]], kom til Norge fordi de arbeida i underholdningsbransjen. Det gjorde også fakiren og bryteren [[Roderick Beckels]]. Men vanligere var det kanskje å arbeide på norske skip. Dette kan ha vært tilfellet med sjømannen [[Richard Joseph Artenius Nilesen]] fra Philadelphia. Det var også mange afrikanske og søramerikanske [[krigsseilere]] i den norske uteflåten under andre verdenskrig. [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black_history_month#Krigsseilere\|Søk i Krigsseilerregisteret]] viser at det var 15 sjøfolk fra Somalia, 20 fra Madagaskar og 320 fra Egypt. Av de egyptiske sjømennene var det to som døde i tjenesten: [[Ahmed Omar Aly]] og [[Muhamed Hanafy]].		På 1800-tallet og starten av 1900-tallet kom mange til Norge gjennom arbeid. [[Thom Brown]] og [[Emilie Brown]], besteforeldrene til jazztrommisen [[Pete Brown]], kom til Norge fordi de arbeida i underholdningsbransjen. Det gjorde også fakiren og bryteren [[Roderick Beckels]]. Men vanligere var det kanskje å arbeide på norske skip. Dette kan ha vært tilfellet med sjømannen [[Richard Joseph Artenius Nilesen]] fra Philadelphia. Det var også mange afrikanske og søramerikanske [[krigsseilere]] i den norske uteflåten under andre verdenskrig. [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black_history_month#Krigsseilere\|Søk i Krigsseilerregisteret]] viser at det var 15 sjøfolk fra Somalia, 20 fra Madagaskar og 320 fra Egypt. Av de egyptiske sjømennene var det to som døde i tjenesten: [[Ahmed Omar Aly]] og [[Muhamed Hanafy]].

	Vi ønsker oss artikler om både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er [[Madagaskar]] relevant, i nyere historie [[Somalia]], [[Etiopia]], [[Eritrea]]. Forslag kan finnes på [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black history month\|ønskelista vår]], og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive, men som du tenker vi burde hatt.		Vi ønsker oss artikler om både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er [[Madagaskar]] relevant, i nyere historie [[Somalia]], [[Etiopia]], [[Eritrea]]. Forslag kan finnes på [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black history month\|ønskelista vår]], og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive, men som du tenker vi burde hatt.<noinclude>

			[[Kategori:Månedens dugnad 2022]]</noinclude>

Marthe Glad: /* Månedens dugnad */ retta litt

2022-10-19T08:30:12Z

Månedens dugnad: retta litt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2022 kl. 08:30
Linje 8:		Linje 8:
	På 1800-tallet var det flere afrikanskfødte barn og pleiebarn i for eksempel handels- og misjonærfamilier. Hvordan de hadde det, varierte fra familie til familie. Noen levde som en integrert del av familiene, enten de var biologiske barn av foreldrene sine, som [[Olav Joleik]], eller pleiebarn, som [[Daniel Aas]]. Andre opplevde å bli sett på som en kuriositet og et annenrangs familiemedlem, og fikk dermed en vanskeligere start på livet. Noen av pleiebarna reiste videre, mens andre fortsatte å leve og virke i Norge i generasjoner, slik som [[Samuel Chipaka]] og hans etterkommere.		På 1800-tallet var det flere afrikanskfødte barn og pleiebarn i for eksempel handels- og misjonærfamilier. Hvordan de hadde det, varierte fra familie til familie. Noen levde som en integrert del av familiene, enten de var biologiske barn av foreldrene sine, som [[Olav Joleik]], eller pleiebarn, som [[Daniel Aas]]. Andre opplevde å bli sett på som en kuriositet og et annenrangs familiemedlem, og fikk dermed en vanskeligere start på livet. Noen av pleiebarna reiste videre, mens andre fortsatte å leve og virke i Norge i generasjoner, slik som [[Samuel Chipaka]] og hans etterkommere.

	På 1800-tallet og starten av 1900-tallet kom mange til Norge gjennom arbeid. [[~~Thomas~~ Brown]], ~~faren~~ til jazztrommisen [[Pete Brown]], kom til Norge ~~på grunn av arbeid~~ i underholdningsbransjen. Det gjorde også fakiren og bryteren [[Roderick Beckels]]. Men vanligere var det kanskje å arbeide på norske skip. Dette kan ha vært tilfellet med sjømannen [[Richard Joseph Artenius Nilesen]] fra Philadelphia. Det var også mange afrikanske og søramerikanske [[krigsseilere]] i den norske uteflåten under andre verdenskrig. [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black_history_month#Krigsseilere\|Søk i Krigsseilerregisteret]] viser at det var 15 sjøfolk fra Somalia, 20 fra Madagaskar og 320 fra Egypt. Av de egyptiske sjømennene var det to som døde i tjenesten: [[Ahmed Omar Aly]] og [[Muhamed Hanafy]].		På 1800-tallet og starten av 1900-tallet kom mange til Norge gjennom arbeid. [[Thom Brown]] og [[Emilie Brown]], besteforeldrene til jazztrommisen [[Pete Brown]], kom til Norge fordi de arbeida i underholdningsbransjen. Det gjorde også fakiren og bryteren [[Roderick Beckels]]. Men vanligere var det kanskje å arbeide på norske skip. Dette kan ha vært tilfellet med sjømannen [[Richard Joseph Artenius Nilesen]] fra Philadelphia. Det var også mange afrikanske og søramerikanske [[krigsseilere]] i den norske uteflåten under andre verdenskrig. [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black_history_month#Krigsseilere\|Søk i Krigsseilerregisteret]] viser at det var 15 sjøfolk fra Somalia, 20 fra Madagaskar og 320 fra Egypt. Av de egyptiske sjømennene var det to som døde i tjenesten: [[Ahmed Omar Aly]] og [[Muhamed Hanafy]].

	Vi ønsker oss artikler om både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er [[Madagaskar]] relevant, i nyere historie [[Somalia]], [[Etiopia]], [[Eritrea]]. Forslag kan finnes på [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black history month\|ønskelista vår]], og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive, men som du tenker vi burde hatt.		Vi ønsker oss artikler om både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er [[Madagaskar]] relevant, i nyere historie [[Somalia]], [[Etiopia]], [[Eritrea]]. Forslag kan finnes på [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black history month\|ønskelista vår]], og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive, men som du tenker vi burde hatt.

Marianne Wiig: just.

2022-10-03T08:33:59Z

just.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2022 kl. 08:33
Linje 6:		Linje 6:
	Vi ønsker oss artikler om folk med afrikansk og afroamerikansk opphav som har levd i Norge gjennom tidene. Vi vet at norsk svart historie går tilbake i alle fall til 1600-tallet, med [[Christian Hansen Ernst]], og vi vet at historia fortsetter gjennom 17- og 1800-tallet. Bernt Ankers tjener, [[Christian Solimann]] var sannsynligvis livegen, noe som ikke ble forbudt før 1814. Også Hans Herlofsen mente at han eide sin karibiskfødte tjener, [[Adam Jacobsen (f. 1769)\|Adam Jacobsen]]. Heldigvis var den lokale byfogden uenig!		Vi ønsker oss artikler om folk med afrikansk og afroamerikansk opphav som har levd i Norge gjennom tidene. Vi vet at norsk svart historie går tilbake i alle fall til 1600-tallet, med [[Christian Hansen Ernst]], og vi vet at historia fortsetter gjennom 17- og 1800-tallet. Bernt Ankers tjener, [[Christian Solimann]] var sannsynligvis livegen, noe som ikke ble forbudt før 1814. Også Hans Herlofsen mente at han eide sin karibiskfødte tjener, [[Adam Jacobsen (f. 1769)\|Adam Jacobsen]]. Heldigvis var den lokale byfogden uenig!

	På 1800-tallet var det flere afrikanskfødte barn og pleiebarn i handels- og misjonærfamilier. Hvordan de hadde det, varierte fra familie til familie. Noen levde som en integrert del av familiene, enten de var biologiske barn av foreldrene sine, som [[Olav Joleik]], eller pleiebarn, som [[Daniel Aas]]. Andre opplevde å bli sett på som en kuriositet og et annenrangs familiemedlem, og fikk dermed en vanskeligere start på livet. Noen av pleiebarna reiste videre, mens andre fortsatte å leve og virke i Norge i generasjoner, slik som [[Samuel Chipaka]] og hans etterkommere.		På 1800-tallet var det flere afrikanskfødte barn og pleiebarn i for eksempel handels- og misjonærfamilier. Hvordan de hadde det, varierte fra familie til familie. Noen levde som en integrert del av familiene, enten de var biologiske barn av foreldrene sine, som [[Olav Joleik]], eller pleiebarn, som [[Daniel Aas]]. Andre opplevde å bli sett på som en kuriositet og et annenrangs familiemedlem, og fikk dermed en vanskeligere start på livet. Noen av pleiebarna reiste videre, mens andre fortsatte å leve og virke i Norge i generasjoner, slik som [[Samuel Chipaka]] og hans etterkommere.

	På 1800-tallet og starten av 1900-tallet kom mange til Norge gjennom arbeid. [[Thomas Brown]], faren til jazztrommisen [[Pete Brown]], kom til Norge på grunn av arbeid i underholdningsbransjen. Det gjorde også fakiren og bryteren [[Roderick Beckels]]. Men vanligere var det kanskje å arbeide på norske skip. Dette kan ha vært tilfellet med sjømannen [[Richard Joseph Artenius Nilesen]] fra Philadelphia. Det var også mange afrikanske og søramerikanske [[krigsseilere]] i den norske uteflåten under andre verdenskrig. [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black_history_month#Krigsseilere\|Søk i Krigsseilerregisteret]] viser at det var 15 sjøfolk fra Somalia, 20 fra Madagaskar og 320 fra Egypt. Av de egyptiske sjømennene var det to som døde i tjenesten: [[Ahmed Omar Aly]] og [[Muhamed Hanafy]].		På 1800-tallet og starten av 1900-tallet kom mange til Norge gjennom arbeid. [[Thomas Brown]], faren til jazztrommisen [[Pete Brown]], kom til Norge på grunn av arbeid i underholdningsbransjen. Det gjorde også fakiren og bryteren [[Roderick Beckels]]. Men vanligere var det kanskje å arbeide på norske skip. Dette kan ha vært tilfellet med sjømannen [[Richard Joseph Artenius Nilesen]] fra Philadelphia. Det var også mange afrikanske og søramerikanske [[krigsseilere]] i den norske uteflåten under andre verdenskrig. [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black_history_month#Krigsseilere\|Søk i Krigsseilerregisteret]] viser at det var 15 sjøfolk fra Somalia, 20 fra Madagaskar og 320 fra Egypt. Av de egyptiske sjømennene var det to som døde i tjenesten: [[Ahmed Omar Aly]] og [[Muhamed Hanafy]].

	Vi ønsker oss artikler om både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er [[Madagaskar]] relevant, i nyere historie [[Somalia]], [[Etiopia]], [[Eritrea]]. Forslag kan finnes på [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black history month\|ønskelista vår]], og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive, men som du tenker vi burde hatt.		Vi ønsker oss artikler om både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er [[Madagaskar]] relevant, i nyere historie [[Somalia]], [[Etiopia]], [[Eritrea]]. Forslag kan finnes på [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black history month\|ønskelista vår]], og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive, men som du tenker vi burde hatt.

Marianne Wiig: /* Månedens dugnad */ korr.

2022-10-03T08:27:03Z

Månedens dugnad: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2022 kl. 08:27
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Carl Sundt-Hansen En begravelse ombord.jpg\|Maleriet «En begravelse ombord», malt av [[Carl Sundt Hansen]].\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]\|1890}}		{{thumb\|Carl Sundt-Hansen En begravelse ombord.jpg\|Maleriet «En begravelse ombord», malt av [[Carl Sundt Hansen]].\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]\|1890}}

	I oktober markeres [[Black history month]] i Norge. Norsk svart historie er et område ~~lokalhistoriewiki~~ er svakere på enn vi ønsker å være. Derfor vil vi bruke årets oktoberdugnad til å forbedre oss.		I oktober markeres [[Black history month]] i Norge. Norsk svart historie er et område Lokalhistoriewiki er svakere på enn vi ønsker å være. Derfor vil vi bruke årets oktoberdugnad til å forbedre oss.

	Vi ønsker oss artikler om folk med afrikansk og afroamerikansk opphav som har levd i Norge gjennom tidene. Vi vet at norsk svart historie går tilbake i alle fall til 1600-tallet, med [[Christian Hansen Ernst]], og vi vet at historia fortsetter gjennom 17- og 1800-tallet. Bernt Ankers tjener, [[Christian Solimann]] var sannsynligvis livegen, noe som ikke ble forbudt før 1814. Også Hans Herlofsen mente at han eide sin karibiskfødte tjener, [[Adam Jacobsen (f. 1769)\|Adam Jacobsen]]. Heldigvis var den lokale byfogden uenig!		Vi ønsker oss artikler om folk med afrikansk og afroamerikansk opphav som har levd i Norge gjennom tidene. Vi vet at norsk svart historie går tilbake i alle fall til 1600-tallet, med [[Christian Hansen Ernst]], og vi vet at historia fortsetter gjennom 17- og 1800-tallet. Bernt Ankers tjener, [[Christian Solimann]] var sannsynligvis livegen, noe som ikke ble forbudt før 1814. Også Hans Herlofsen mente at han eide sin karibiskfødte tjener, [[Adam Jacobsen (f. 1769)\|Adam Jacobsen]]. Heldigvis var den lokale byfogden uenig!

	På 1800-tallet var det flere afrikanskfødte barn og pleiebarn i handels- og misjonærfamilier. Hvordan de hadde det varierte fra familie til familie. Noen levde som en integrert del av familiene, enten de var biologiske barn av foreldrene sine, som [[Olav Joleik]], eller pleiebarn, som [[Daniel Aas]]. Andre opplevde å bli sett på som en kuriositet og annenrangs familiemedlem fikk dermed en vanskeligere start på livet. Noen av pleiebarna reiste videre, mens andre fortsatte å leve og virke i Norge i generasjoner, slik som [[Samuel Chipaka]] og hans etterkommere.		På 1800-tallet var det flere afrikanskfødte barn og pleiebarn i handels- og misjonærfamilier. Hvordan de hadde det, varierte fra familie til familie. Noen levde som en integrert del av familiene, enten de var biologiske barn av foreldrene sine, som [[Olav Joleik]], eller pleiebarn, som [[Daniel Aas]]. Andre opplevde å bli sett på som en kuriositet og et annenrangs familiemedlem, og fikk dermed en vanskeligere start på livet. Noen av pleiebarna reiste videre, mens andre fortsatte å leve og virke i Norge i generasjoner, slik som [[Samuel Chipaka]] og hans etterkommere.

	På 1800-tallet og starten av 1900-tallet kom mange til Norge gjennom arbeid. [[Thomas Brown]] , faren til jazztrommisen [[Pete Brown]], kom til ~~norge~~ på grunn av arbeid i underholdningsbransjen. Det gjorde også fakiren og bryteren [[Roderick Beckels]]. Men vanligere var det kanskje å arbeide på norske skip. Dette kan ha vært tilfellet med sjømannen [[Richard Joseph Artenius Nilesen]] fra Philadelphia. Det var også mange afrikanske og søramerikanske [[krigsseilere]] i den norske uteflåten under andre verdenskrig. [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black_history_month#Krigsseilere\|Søk i Krigsseilerregisteret]] viser 15 sjøfolk fra Somalia, 20 fra Madagaskar og 320 fra Egypt. Av de egyptiske sjømennene var det ~~også~~ to som døde i tjenesten: [[Ahmed Omar Aly]] og [[Muhamed Hanafy]].		På 1800-tallet og starten av 1900-tallet kom mange til Norge gjennom arbeid. [[Thomas Brown]], faren til jazztrommisen [[Pete Brown]], kom til Norge på grunn av arbeid i underholdningsbransjen. Det gjorde også fakiren og bryteren [[Roderick Beckels]]. Men vanligere var det kanskje å arbeide på norske skip. Dette kan ha vært tilfellet med sjømannen [[Richard Joseph Artenius Nilesen]] fra Philadelphia. Det var også mange afrikanske og søramerikanske [[krigsseilere]] i den norske uteflåten under andre verdenskrig. [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black_history_month#Krigsseilere\|Søk i Krigsseilerregisteret]] viser at det var 15 sjøfolk fra Somalia, 20 fra Madagaskar og 320 fra Egypt. Av de egyptiske sjømennene var det to som døde i tjenesten: [[Ahmed Omar Aly]] og [[Muhamed Hanafy]].

	Vi ønsker oss artikler om både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er [[Madagaskar]] relevant, i nyere historie [[Somalia]], [[Etiopia]], [[Eritrea]]. Forslag kan finnes på [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black history month\|ønskelista vår]], og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive, men som du tenker vi burde hatt.		Vi ønsker oss artikler om både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er [[Madagaskar]] relevant, i nyere historie [[Somalia]], [[Etiopia]], [[Eritrea]]. Forslag kan finnes på [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black history month\|ønskelista vår]], og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive, men som du tenker vi burde hatt.

Marianne Wiig på 3. okt. 2022 kl. 08:13

2022-10-03T08:13:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2022 kl. 08:13
Linje 11:		Linje 11:

	Vi ønsker oss artikler om både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er [[Madagaskar]] relevant, i nyere historie [[Somalia]], [[Etiopia]], [[Eritrea]]. Forslag kan finnes på [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black history month\|ønskelista vår]], og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive, men som du tenker vi burde hatt.		Vi ønsker oss artikler om både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er [[Madagaskar]] relevant, i nyere historie [[Somalia]], [[Etiopia]], [[Eritrea]]. Forslag kan finnes på [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black history month\|ønskelista vår]], og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive, men som du tenker vi burde hatt.
	~~<includeonly>... [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mal:Månedens_dugnad_2020-09 les mer]</includeonly>~~
	~~</onlyinclude>~~

	~~=== Retningslinjer ===~~
	* Det er viktig at artiklene har et aktørperspektiv, altså at folka vi skriver om er hovedpersonen i sin egen biografi.
	* Forelda språkbruk kan høre hjemme i sitater fra historisk tekst, men ikke i parafraseringer. Les mer om dette på egen hjelpeside om [[Hjelp:Sensitive ord\|sensitive ord]].
	* Hjelp oss gjerne med å merke artiklene dine malen <nowiki>{{BHM2022}}</nowiki>, slik at vi får en oversikt over hva som kommer inn av ny tekst.

	~~{{BHM2022}}~~

Marianne Wiig på 3. okt. 2022 kl. 08:13

2022-10-03T08:13:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2022 kl. 08:13
Linje 1:		Linje 1:
	~~<onlyinclude><onlyinclude>~~====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|Carl Sundt-Hansen En begravelse ombord.jpg\|Maleriet «En begravelse ombord», malt av [[Carl Sundt Hansen]].\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]\|1890}}		{{thumb\|Carl Sundt-Hansen En begravelse ombord.jpg\|Maleriet «En begravelse ombord», malt av [[Carl Sundt Hansen]].\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]\|1890}}

Marianne Wiig: /* Månedens dugnad */ just.

2022-10-03T08:12:44Z

Månedens dugnad: just.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2022 kl. 08:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		<onlyinclude><onlyinclude>====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|Carl Sundt-Hansen En begravelse ombord.jpg\|Maleriet «En begravelse ombord», malt av [[Carl Sundt Hansen]].\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]\|1890}}		{{thumb\|Carl Sundt-Hansen En begravelse ombord.jpg\|Maleriet «En begravelse ombord», malt av [[Carl Sundt Hansen]].\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]\|1890}}

	I oktober ~~2022~~ markeres [[Black history month]] i Norge. Norsk svart historie er et område lokalhistoriewiki er svakere på enn vi ønsker å være. Derfor vil vi bruke ~~dugnadene i september og oktober~~ til å forbedre oss.		I oktober markeres [[Black history month]] i Norge. Norsk svart historie er et område lokalhistoriewiki er svakere på enn vi ønsker å være. Derfor vil vi bruke årets oktoberdugnad til å forbedre oss.

			Vi ønsker oss artikler om folk med afrikansk og afroamerikansk opphav som har levd i Norge gjennom tidene. Vi vet at norsk svart historie går tilbake i alle fall til 1600-tallet, med [[Christian Hansen Ernst]], og vi vet at historia fortsetter gjennom 17- og 1800-tallet. Bernt Ankers tjener, [[Christian Solimann]] var sannsynligvis livegen, noe som ikke ble forbudt før 1814. Også Hans Herlofsen mente at han eide sin karibiskfødte tjener, [[Adam Jacobsen (f. 1769)\|Adam Jacobsen]]. Heldigvis var den lokale byfogden uenig!

	~~I første omgang ønsker vi først~~ og ~~fremst å øke mengden artikler om folk med afrikansk opphav som har levd~~ i ~~Norge~~. ~~Vi vet at norsk svart historie går tilbake i alle fall~~ til ~~1600-tallet~~, ~~med~~ [[~~Christian Hansen Ernst~~]], ~~og vi vet at historia fortsetter gjennom 17- og 1800-tallet. Bernt Ankers tjener~~, [[~~Christian Solimann~~]] ~~var sannsynligvis livegen, noe~~ som ~~ikke ble forbudt før 1814~~. ~~Også Hans Herlofsen mente at han eide sin karibiskfødte tjener~~, [[~~Adam Jacobsen (f. 1769)\|Adam Jacobsen~~]]~~. Heldigvis var den lokale byfogden uenig i dette~~.		På 1800-tallet var det flere afrikanskfødte barn og pleiebarn i handels- og misjonærfamilier. Hvordan de hadde det varierte fra familie til familie. Noen levde som en integrert del av familiene, enten de var biologiske barn av foreldrene sine, som [[Olav Joleik]], eller pleiebarn, som [[Daniel Aas]]. Andre opplevde å bli sett på som en kuriositet og annenrangs familiemedlem fikk dermed en vanskeligere start på livet. Noen av pleiebarna reiste videre, mens andre fortsatte å leve og virke i Norge i generasjoner, slik som [[Samuel Chipaka]] og hans etterkommere.

	På 1800-tallet ~~var det flere afrikanskfødte barn~~ og ~~pleiebarn i handels~~- ~~og misjonærfamilier. Hvordan de hadde det varierte fra familie~~ til ~~familie~~. ~~Noen levde som en integrert del av familiene, enten de var biologiske barn av foreldrene sine, som~~ [[~~Olav Joleik~~]], ~~eller pleiebarn, som~~ [[~~Daniel Aas~~]]~~. Andre opplevde å bli sett~~ på ~~som en kuriositet og annenrangs familiemedlem og må dermed ha fått en langt vanskeligere start~~ i ~~livet~~. ~~Noen av pleiebarna reiste videre, mens andre fortsatte å leve~~ og ~~virke i Norge i generasjoner, slik som~~ [[~~Samuel Chipaka~~]] ~~og hans etterkommere~~. ~~I tillegg kom folk til Norge gjennom arbeid. Faren til [[Pete Brown]] arbeida i underholdningsbransjen, men mange arbeida~~ på norske skip. Dette kan ha vært tilfellet med sjømannen [[Richard Joseph Artenius Nilesen]] fra Philadelphia og den ~~vestafrikanske fyrbøteren~~ [[~~Moses Ladner~~]].		På 1800-tallet og starten av 1900-tallet kom mange til Norge gjennom arbeid. [[Thomas Brown]] , faren til jazztrommisen [[Pete Brown]], kom til norge på grunn av arbeid i underholdningsbransjen. Det gjorde også fakiren og bryteren [[Roderick Beckels]]. Men vanligere var det kanskje å arbeide på norske skip. Dette kan ha vært tilfellet med sjømannen [[Richard Joseph Artenius Nilesen]] fra Philadelphia. Det var også mange afrikanske og søramerikanske [[krigsseilere]] i den norske uteflåten under andre verdenskrig. [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black_history_month#Krigsseilere\|Søk i Krigsseilerregisteret]] viser 15 sjøfolk fra Somalia, 20 fra Madagaskar og 320 fra Egypt. Av de egyptiske sjømennene var det også to som døde i tjenesten: [[Ahmed Omar Aly]] og [[Muhamed Hanafy]].

	Vi ønsker oss ~~biografier fra~~ både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er [[Madagaskar]] relevant, i nyere historie [[Somalia]]. Forslag kan finnes på [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black history month\|ønskelista vår]], og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive.		Vi ønsker oss artikler om både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er [[Madagaskar]] relevant, i nyere historie [[Somalia]], [[Etiopia]], [[Eritrea]]. Forslag kan finnes på [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black history month\|ønskelista vår]], og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive, men som du tenker vi burde hatt.
	<includeonly>... [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mal:Månedens_dugnad_2020-09 les mer]</includeonly>		<includeonly>... [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mal:Månedens_dugnad_2020-09 les mer]</includeonly>
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	~~<b>~~Retningslinjer~~:</b>~~		=== Retningslinjer ===
	* Det er viktig at artiklene har et aktørperspektiv, altså at folka vi skriver om er hovedpersonen i sin egen biografi.		* Det er viktig at artiklene har et aktørperspektiv, altså at folka vi skriver om er hovedpersonen i sin egen biografi.
	* Forelda språkbruk ~~hører~~ hjemme i sitater fra historisk tekst, men ikke i parafraseringer. Les mer om dette på egen hjelpeside om [[Hjelp:Sensitive ord\|sensitive ord]].		* Forelda språkbruk kan høre hjemme i sitater fra historisk tekst, men ikke i parafraseringer. Les mer om dette på egen hjelpeside om [[Hjelp:Sensitive ord\|sensitive ord]].
	* Hjelp oss gjerne med å merke ~~teksten med~~ malen <nowiki>{{~~bhm~~}}</nowiki>, slik at vi får en oversikt over hva som kommer inn av tekst.		* Hjelp oss gjerne med å merke artiklene dine malen <nowiki>{{BHM2022}}</nowiki>, slik at vi får en oversikt over hva som kommer inn av ny tekst.

			{{BHM2022}}

Marianne Wiig: korr

2022-10-01T05:25:37Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2022 kl. 05:25
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Carl Sundt-Hansen En begravelse ombord.jpg\|Maleriet «En begravelse ombord», malt av [[Carl Sundt Hansen]].\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]\|1890}}		{{thumb\|Carl Sundt-Hansen En begravelse ombord.jpg\|Maleriet «En begravelse ombord», malt av [[Carl Sundt Hansen]].\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]\|1890}}

	I oktober ~~2020~~ markeres [[Black history month]] i Norge. Norsk svart historie er et område lokalhistoriewiki er svakere på enn vi ønsker å være. Derfor vil vi bruke dugnadene i september og oktober til å forbedre oss.		I oktober 2022 markeres [[Black history month]] i Norge. Norsk svart historie er et område lokalhistoriewiki er svakere på enn vi ønsker å være. Derfor vil vi bruke dugnadene i september og oktober til å forbedre oss.

	I første omgang ønsker vi først og fremst å øke mengden artikler om folk med afrikansk opphav som har levd i Norge. Vi vet at norsk svart historie går tilbake i alle fall til 1600-tallet, med [[Christian Hansen Ernst]], og vi vet at historia fortsetter gjennom 17- og 1800-tallet. Bernt Ankers tjener, [[Christian Solimann]] var sannsynligvis livegen, noe som ikke ble forbudt før 1814. Også Hans Herlofsen mente at han eide sin karibiskfødte tjener, [[Adam Jacobsen (f. 1769)\|Adam Jacobsen]]. Heldigvis var den lokale byfogden uenig i dette.		I første omgang ønsker vi først og fremst å øke mengden artikler om folk med afrikansk opphav som har levd i Norge. Vi vet at norsk svart historie går tilbake i alle fall til 1600-tallet, med [[Christian Hansen Ernst]], og vi vet at historia fortsetter gjennom 17- og 1800-tallet. Bernt Ankers tjener, [[Christian Solimann]] var sannsynligvis livegen, noe som ikke ble forbudt før 1814. Også Hans Herlofsen mente at han eide sin karibiskfødte tjener, [[Adam Jacobsen (f. 1769)\|Adam Jacobsen]]. Heldigvis var den lokale byfogden uenig i dette.

Marthe Glad: skal endres, men la inn førebels

2022-09-29T10:42:46Z

skal endres, men la inn førebels

Ny side

<onlyinclude>====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}|Månedens dugnad]]====
{{thumb|Carl Sundt-Hansen En begravelse ombord.jpg|Maleriet «En begravelse ombord», malt av [[Carl Sundt Hansen]].|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1890}}

I oktober 2020 markeres [[Black history month]] i Norge. Norsk svart historie er et område lokalhistoriewiki er svakere på enn vi ønsker å være. Derfor vil vi bruke dugnadene i september og oktober til å forbedre oss.

I første omgang ønsker vi først og fremst å øke mengden artikler om folk med afrikansk opphav som har levd i Norge. Vi vet at norsk svart historie går tilbake i alle fall til 1600-tallet, med [[Christian Hansen Ernst]], og vi vet at historia fortsetter gjennom 17- og 1800-tallet. Bernt Ankers tjener, [[Christian Solimann]] var sannsynligvis livegen, noe som ikke ble forbudt før 1814. Også Hans Herlofsen mente at han eide sin karibiskfødte tjener, [[Adam Jacobsen (f. 1769)|Adam Jacobsen]]. Heldigvis var den lokale byfogden uenig i dette.

På 1800-tallet var det flere afrikanskfødte barn og pleiebarn i handels- og misjonærfamilier. Hvordan de hadde det varierte fra familie til familie. Noen levde som en integrert del av familiene, enten de var biologiske barn av foreldrene sine, som [[Olav Joleik]], eller pleiebarn, som [[Daniel Aas]]. Andre opplevde å bli sett på som en kuriositet og annenrangs familiemedlem og må dermed ha fått en langt vanskeligere start i livet. Noen av pleiebarna reiste videre, mens andre fortsatte å leve og virke i Norge i generasjoner, slik som [[Samuel Chipaka]] og hans etterkommere. I tillegg kom folk til Norge gjennom arbeid. Faren til [[Pete Brown]] arbeida i underholdningsbransjen, men mange arbeida på norske skip. Dette kan ha vært tilfellet med sjømannen [[Richard Joseph Artenius Nilesen]] fra Philadelphia og den vestafrikanske fyrbøteren [[Moses Ladner]].

Vi ønsker oss biografier fra både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er [[Madagaskar]] relevant, i nyere historie [[Somalia]]. Forslag kan finnes på [[Hjelp:Arbeidsoppgaver/Black history month|ønskelista vår]], og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive.
<includeonly>... [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mal:Månedens_dugnad_2020-09 les mer]</includeonly>
</onlyinclude>

<b>Retningslinjer:</b>
* Det er viktig at artiklene har et aktørperspektiv, altså at folka vi skriver om er hovedpersonen i sin egen biografi.
* Forelda språkbruk hører hjemme i sitater fra historisk tekst, men ikke i parafraseringer. Les mer om dette på egen hjelpeside om [[Hjelp:Sensitive ord|sensitive ord]].
* Hjelp oss gjerne med å merke teksten med malen <nowiki>{{bhm}}</nowiki>, slik at vi får en oversikt over hva som kommer inn av tekst.