Mal:Månedens verk 2019-01 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. des. 2022 kl. 12:08

2022-12-09T12:08:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 12:08
Linje 3:		Linje 3:
	Vi starter året med en kikk på [[Hamarkrøniken]]. [[22. juli]] [[1553]] var en rekke personer samlet i [[Bispegården på Hamar\|Bispegården]] for å se gjennom biskop [[Mogens Lauritsson]]s brev og bøker. Lensherre [[Christiern Munck]] ledet dette arbeidet. Han samlet en del odelsbønder og borgere, som sammen skulle nedtegne det viktigste om byen. Resultatet ble et av våre første lokalhistoriske verk. Vi finner forklaringer på hva forskjellige bygninger som i dag ligger i ruiner ble brukt til, opplysninger om mennesker i middelalderbyen, en beskrivelse av byvåpenet, fortellinger om underlige jærtegn og til og med en sjøorm i Mjøsa.		Vi starter året med en kikk på [[Hamarkrøniken]]. [[22. juli]] [[1553]] var en rekke personer samlet i [[Bispegården på Hamar\|Bispegården]] for å se gjennom biskop [[Mogens Lauritsson]]s brev og bøker. Lensherre [[Christiern Munck]] ledet dette arbeidet. Han samlet en del odelsbønder og borgere, som sammen skulle nedtegne det viktigste om byen. Resultatet ble et av våre første lokalhistoriske verk. Vi finner forklaringer på hva forskjellige bygninger som i dag ligger i ruiner ble brukt til, opplysninger om mennesker i middelalderbyen, en beskrivelse av byvåpenet, fortellinger om underlige jærtegn og til og med en sjøorm i Mjøsa.

	[[Hamarkrøniken\|Les mer om Hamarkrøniken]].		[[Hamarkrøniken\|Les mer om Hamarkrøniken]].<noinclude>

			[[Kategori:Månedens verk 2019]]</noinclude>

Cnyborg på 31. jan. 2019 kl. 11:39

2019-01-31T11:39:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 11:39
Linje 1:		Linje 1:
			I forbindelse med [[Bokåret 2019]], setter Lokalhistoriewiki søkelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månedens lokalhistoriske verk» framhever vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt stående for ettertiden som særlig nyskapende. Vi fokuserer også på forfatterne bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie.

	Vi starter året med en kikk på [[Hamarkrøniken]]. [[22. juli]] [[1553]] var en rekke personer samlet i [[Bispegården på Hamar\|Bispegården]] for å se gjennom biskop [[Mogens Lauritsson]]s brev og bøker. Lensherre [[Christiern Munck]] ledet dette arbeidet. Han samlet en del odelsbønder og borgere, som sammen skulle nedtegne det viktigste om byen. Resultatet ble et av våre første lokalhistoriske verk. Vi finner forklaringer på hva forskjellige bygninger som i dag ligger i ruiner ble brukt til, opplysninger om mennesker i middelalderbyen, en beskrivelse av byvåpenet, fortellinger om underlige jærtegn og til og med en sjøorm i Mjøsa.		Vi starter året med en kikk på [[Hamarkrøniken]]. [[22. juli]] [[1553]] var en rekke personer samlet i [[Bispegården på Hamar\|Bispegården]] for å se gjennom biskop [[Mogens Lauritsson]]s brev og bøker. Lensherre [[Christiern Munck]] ledet dette arbeidet. Han samlet en del odelsbønder og borgere, som sammen skulle nedtegne det viktigste om byen. Resultatet ble et av våre første lokalhistoriske verk. Vi finner forklaringer på hva forskjellige bygninger som i dag ligger i ruiner ble brukt til, opplysninger om mennesker i middelalderbyen, en beskrivelse av byvåpenet, fortellinger om underlige jærtegn og til og med en sjøorm i Mjøsa.

	[[Hamarkrøniken\|Les mer om Hamarkrøniken]].		[[Hamarkrøniken\|Les mer om Hamarkrøniken]].

Marianne Wiig: korr.

2019-01-08T10:25:49Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 10:25
Linje 1:		Linje 1:
	Vi starter året med en kikk på [[Hamarkrøniken]]. [[22. juli]] [[1553]] var en rekke personer samlet i [[Bispegården på Hamar\|Bispegården]] for å se gjennom biskop [[Mogens Lauritsson]]s brev og bøker. Lensherre [[Christiern Munck]] ledet dette arbeidet. Han samlet en del odelsbønder og borgere, som sammen skulle nedtegne det viktigste om byen. Resultatet ble et av ~~være~~ første lokalhistoriske verk. Vi finner forklaringer på hva forskjellige bygninger som i dag ligger i ruiner ble brukt til, opplysninger om mennesker i middelalderbyen, en beskrivelse av byvåpenet, fortellinger om underlige jærtegn og til og med en sjøorm i Mjøsa.		Vi starter året med en kikk på [[Hamarkrøniken]]. [[22. juli]] [[1553]] var en rekke personer samlet i [[Bispegården på Hamar\|Bispegården]] for å se gjennom biskop [[Mogens Lauritsson]]s brev og bøker. Lensherre [[Christiern Munck]] ledet dette arbeidet. Han samlet en del odelsbønder og borgere, som sammen skulle nedtegne det viktigste om byen. Resultatet ble et av våre første lokalhistoriske verk. Vi finner forklaringer på hva forskjellige bygninger som i dag ligger i ruiner ble brukt til, opplysninger om mennesker i middelalderbyen, en beskrivelse av byvåpenet, fortellinger om underlige jærtegn og til og med en sjøorm i Mjøsa.

	[[Hamarkrøniken\|Les mer om Hamarkrøniken]].		[[Hamarkrøniken\|Les mer om Hamarkrøniken]].

Cnyborg på 4. jan. 2019 kl. 12:54

2019-01-04T12:54:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2019 kl. 12:54
Linje 1:		Linje 1:
	Vi starter året med en kikk på [[Hamarkrøniken]]. [[22. juli]] [[1553]] var en rekke personer samlet i [[Bispegården på Hamar\|Bispegården]] for å se gjennom biskop [[Mogens Lauritsson]]s brev og bøker. Lensherre [[Christiern Munck]] ledet dette arbeidet. Han samlet en del odelsbønder og borgere, som sammen skulle nedtegne det viktigste om byen. Resultatet ble et av være første lokalhistoriske verk.		Vi starter året med en kikk på [[Hamarkrøniken]]. [[22. juli]] [[1553]] var en rekke personer samlet i [[Bispegården på Hamar\|Bispegården]] for å se gjennom biskop [[Mogens Lauritsson]]s brev og bøker. Lensherre [[Christiern Munck]] ledet dette arbeidet. Han samlet en del odelsbønder og borgere, som sammen skulle nedtegne det viktigste om byen. Resultatet ble et av være første lokalhistoriske verk. Vi finner forklaringer på hva forskjellige bygninger som i dag ligger i ruiner ble brukt til, opplysninger om mennesker i middelalderbyen, en beskrivelse av byvåpenet, fortellinger om underlige jærtegn og til og med en sjøorm i Mjøsa.

	[[Hamarkrøniken\|Les mer om Hamarkrøniken]].		[[Hamarkrøniken\|Les mer om Hamarkrøniken]].

Cnyborg på 2. jan. 2019 kl. 08:00

2019-01-02T08:00:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2019 kl. 08:00
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb\|Bokåret 2019 logo bred hvit.jpg\| }}~~
	I forbindelse med Bokåret 2019, setter Lokalhistoriewiki søkelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månedens lokalhistoriske verk» framhever vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt stående for ettertiden som særlig nyskapende. Vi fokuserer også på forfatterne bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie.

	Vi starter året med en kikk på [[Hamarkrøniken]]. [[22. juli]] [[1553]] var en rekke personer samlet i [[Bispegården på Hamar\|Bispegården]] for å se gjennom biskop [[Mogens Lauritsson]]s brev og bøker. Lensherre [[Christiern Munck]] ledet dette arbeidet. Han samlet en del odelsbønder og borgere, som sammen skulle nedtegne det viktigste om byen. Resultatet ble et av være første lokalhistoriske verk.		Vi starter året med en kikk på [[Hamarkrøniken]]. [[22. juli]] [[1553]] var en rekke personer samlet i [[Bispegården på Hamar\|Bispegården]] for å se gjennom biskop [[Mogens Lauritsson]]s brev og bøker. Lensherre [[Christiern Munck]] ledet dette arbeidet. Han samlet en del odelsbønder og borgere, som sammen skulle nedtegne det viktigste om byen. Resultatet ble et av være første lokalhistoriske verk.

	[[Hamarkrøniken\|Les mer om Hamarkrøniken]].		[[Hamarkrøniken\|Les mer om Hamarkrøniken]].

Cnyborg på 1. jan. 2019 kl. 13:07

2019-01-01T13:07:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2019 kl. 13:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bokåret 2019 logo bred hvit.jpg}}		{{thumb\|Bokåret 2019 logo bred hvit.jpg\| }}
	I forbindelse med Bokåret 2019, setter Lokalhistoriewiki søkelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månedens lokalhistoriske verk» framhever vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt stående for ettertiden som særlig nyskapende. Vi fokuserer også på forfatterne bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie.		I forbindelse med Bokåret 2019, setter Lokalhistoriewiki søkelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månedens lokalhistoriske verk» framhever vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt stående for ettertiden som særlig nyskapende. Vi fokuserer også på forfatterne bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Bokåret 2019 logo bred hvit.jpg}} I forbindelse med Bokåret 2019, setter Lokalhistoriewiki søkelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månedens lokalh...

2019-01-01T13:05:33Z

Ny side: {{thumb|Bokåret 2019 logo bred hvit.jpg}} I forbindelse med Bokåret 2019, setter Lokalhistoriewiki søkelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månedens lokalh...

Ny side

{{thumb|Bokåret 2019 logo bred hvit.jpg}}
I forbindelse med Bokåret 2019, setter Lokalhistoriewiki søkelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månedens lokalhistoriske verk» framhever vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt stående for ettertiden som særlig nyskapende. Vi fokuserer også på forfatterne bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie.

Vi starter året med en kikk på [[Hamarkrøniken]]. [[22. juli]] [[1553]] var en rekke personer samlet i [[Bispegården på Hamar|Bispegården]] for å se gjennom biskop [[Mogens Lauritsson]]s brev og bøker. Lensherre [[Christiern Munck]] ledet dette arbeidet. Han samlet en del odelsbønder og borgere, som sammen skulle nedtegne det viktigste om byen. Resultatet ble et av være første lokalhistoriske verk.

[[Hamarkrøniken|Les mer om Hamarkrøniken]].