Mal:Månedens verk 2019-09 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. des. 2022 kl. 12:08

2022-12-09T12:08:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 12:08
Linje 5:		Linje 5:
	''Vardø: Grensepost og fiskevær'' er den første helhetlige framstillinga av Vardøs historie, og regnes som banebrytende fordi det var den første norske byhistoria som virkelig omsatte arbeidet som ble gjort med kvinnehistorie på 1980-tallet til lokalhistorisk praksis.		''Vardø: Grensepost og fiskevær'' er den første helhetlige framstillinga av Vardøs historie, og regnes som banebrytende fordi det var den første norske byhistoria som virkelig omsatte arbeidet som ble gjort med kvinnehistorie på 1980-tallet til lokalhistorisk praksis.

	'''[[Vardø: Grensepost og fiskevær (1989)\|Les mer...]]'''		'''[[Vardø: Grensepost og fiskevær (1989)\|Les mer...]]'''<noinclude>

			[[Kategori:Månedens verk 2019]]</noinclude>

Cnyborg på 16. okt. 2019 kl. 12:26

2019-10-16T12:26:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2019 kl. 12:26
Linje 3:		Linje 3:
	Bokverket dekker tida fra da Vardø begynte å vokse på slutten av 1800-tallet. Et oppsving i fiskeriene og dermed også [[Leksikon:Pomorhandel\|pomorhandelen]] førte til tilflytting og byvekst. Denne perioden i Vardøs varte fram til [[andre verdenskrig]], og bokverkets sluttpunkt er satt til [[gjenreisinga]] etter krigen.		Bokverket dekker tida fra da Vardø begynte å vokse på slutten av 1800-tallet. Et oppsving i fiskeriene og dermed også [[Leksikon:Pomorhandel\|pomorhandelen]] førte til tilflytting og byvekst. Denne perioden i Vardøs varte fram til [[andre verdenskrig]], og bokverkets sluttpunkt er satt til [[gjenreisinga]] etter krigen.

	''Vardø: Grensepost og fiskevær'' er den første ~~heletlige~~ framstillinga av Vardøs historie, og regnes som banebrytende fordi det var den første norske byhistoria som virkelig omsatte arbeidet som ble gjort med kvinnehistorie på 1980-tallet til lokalhistorisk praksis.		''Vardø: Grensepost og fiskevær'' er den første helhetlige framstillinga av Vardøs historie, og regnes som banebrytende fordi det var den første norske byhistoria som virkelig omsatte arbeidet som ble gjort med kvinnehistorie på 1980-tallet til lokalhistorisk praksis.

	'''[[Vardø: Grensepost og fiskevær (1989)\|Les mer...]]'''		'''[[Vardø: Grensepost og fiskevær (1989)\|Les mer...]]'''

Marthe Glad på 4. okt. 2019 kl. 15:04

2019-10-04T15:04:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2019 kl. 15:04
Linje 1:		Linje 1:
	~~<onlyinclude>''~~'''[[~~Fjordfolket i Kvænangen~~]]'''~~'', med undertittelen ''fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980'',~~ er et ~~bygdehistorisk~~ verk skrevet av ~~sosialantropologen~~ [[~~Ivar Bjørklund~~]]. ~~Boka – som er på 455 sider – var bestilt~~ og ~~finansiert av~~ [[~~Kvænangen kommune~~]]~~, og ble som ett~~ av ~~ganske få bygdebokverk utgitt av Universitetsforlaget~~. ~~I den lokalhistoriske~~ [[~~Historiografi~~\|~~historiografien~~]] ~~er Bjørklunds verk ofte beskrevet som epokegjørende~~ i ~~to betydninger av ordet; for det første fordi den representerte en enestående historisk~~ [[~~syntese~~]], ~~det vil si en framstilling basert på en helhetsteori om utviklingen av samfunnet i Kvænangen gjennom mer enn 400 år; for det andre fordi den gjorde etniske prosesser~~ og ~~relasjoner~~ til ~~«den akse nesten alt i framstillingen dreier seg om~~.~~» Begge deler ble gjenstand for heftig diskusjon, både i faglige fora, blant oppdragsgiverne i Kvænangen kommune~~ og ~~i lokalbefolkningen. I ettertid~~ er ~~verket blitt stående som et gjennombruddsprosjekt for etniske perspektiver i lokalhistoria~~, og ~~boka har hatt en betydelig virkningshistorie~~.~~</onlyinclude>~~ '''[[~~Fjordfolket i Kvænangen~~\|Les mer]]'''~~...~~		'''[[Vardø: Grensepost og fiskevær (1989)\|Vardø: Grensepost og fiskevær]]''' er et lokalhistorisk verk skrevet av historiker [[Randi Rønning Balsvik]]. Verket omhandler tida 1850-1950 og ble utgitt til [[Vardø]]<nowiki/>s 200-årsjubileum i 1989. Totalt sett er de to binda på 506 sider.

			Bokverket dekker tida fra da Vardø begynte å vokse på slutten av 1800-tallet. Et oppsving i fiskeriene og dermed også [[Leksikon:Pomorhandel\|pomorhandelen]] førte til tilflytting og byvekst. Denne perioden i Vardøs varte fram til [[andre verdenskrig]], og bokverkets sluttpunkt er satt til [[gjenreisinga]] etter krigen.

			''Vardø: Grensepost og fiskevær'' er den første heletlige framstillinga av Vardøs historie, og regnes som banebrytende fordi det var den første norske byhistoria som virkelig omsatte arbeidet som ble gjort med kvinnehistorie på 1980-tallet til lokalhistorisk praksis.

			'''[[Vardø: Grensepost og fiskevær (1989)\|Les mer...]]'''

Marianne Wiig: Ny side: '''''Fjordfolket i Kvænangen''''', med undertittelen ''fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980'', er et bygdehistorisk verk skrevet av sosialantropologen Ivar B…

2019-08-31T21:09:49Z

Ny side: <onlyinclude>'''''Fjordfolket i Kvænangen''''', med undertittelen ''fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980'', er et bygdehistorisk verk skrevet av sosialantropologen Ivar B…

Ny side

<onlyinclude>'''''[[Fjordfolket i Kvænangen]]''''', med undertittelen ''fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980'', er et bygdehistorisk verk skrevet av sosialantropologen [[Ivar Bjørklund]]. Boka – som er på 455 sider – var bestilt og finansiert av [[Kvænangen kommune]], og ble som ett av ganske få bygdebokverk utgitt av Universitetsforlaget. I den lokalhistoriske [[Historiografi|historiografien]] er Bjørklunds verk ofte beskrevet som epokegjørende i to betydninger av ordet; for det første fordi den representerte en enestående historisk [[syntese]], det vil si en framstilling basert på en helhetsteori om utviklingen av samfunnet i Kvænangen gjennom mer enn 400 år; for det andre fordi den gjorde etniske prosesser og relasjoner til «den akse nesten alt i framstillingen dreier seg om.» Begge deler ble gjenstand for heftig diskusjon, både i faglige fora, blant oppdragsgiverne i Kvænangen kommune og i lokalbefolkningen. I ettertid er verket blitt stående som et gjennombruddsprosjekt for etniske perspektiver i lokalhistoria, og boka har hatt en betydelig virkningshistorie.</onlyinclude> '''[[Fjordfolket i Kvænangen|Les mer]]'''...