Malmveien (historisk vandrerute) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Fløtningsanlegg og buer */

2022-01-11T17:03:25Z

Fløtningsanlegg og buer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 17:03
Linje 18:		Linje 18:

	==== Fløtningsanlegg og buer ====		==== Fløtningsanlegg og buer ====
			{{Utdypende artikkel\|Fløtningskanalen Femunden-Feragen}}
	Fra skogene rundt Femunden hentet Røros kobberverk også tømmer til bygninger og konstruksjoner. For å lette transporten av tømmer fra disse skogene ble det opprinnelige bekkesystemet i [[Langtjønna\|Langtjønnvassdraget]] mellom Femunden og Feragen utvidet. Det ble bygd en [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen\|fløtningskanal]] med vassrenner og båtdrag. På den måten kunne tømmeret fløtes i stedet for å kjøres. Arbeidet med fløtningsanlegget sto ferdig i 1764.		Fra skogene rundt Femunden hentet Røros kobberverk også tømmer til bygninger og konstruksjoner. For å lette transporten av tømmer fra disse skogene ble det opprinnelige bekkesystemet i [[Langtjønna\|Langtjønnvassdraget]] mellom Femunden og Feragen utvidet. Det ble bygd en [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen\|fløtningskanal]] med vassrenner og båtdrag. På den måten kunne tømmeret fløtes i stedet for å kjøres. Arbeidet med fløtningsanlegget sto ferdig i 1764.

PaulVIF: /* Fløtningsanlegg og buer */

2022-01-11T17:01:47Z

Fløtningsanlegg og buer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 17:01
Linje 18:		Linje 18:

	==== Fløtningsanlegg og buer ====		==== Fløtningsanlegg og buer ====
	Fra skogene rundt Femunden hentet Røros kobberverk også tømmer til bygninger og konstruksjoner. For å lette transporten av tømmer fra disse skogene ble det opprinnelige bekkesystemet i [[Langtjønna\|Langtjønnvassdraget]] mellom Femunden og Feragen utvidet. Det ble bygd en [[fløtningskanal]] med vassrenner og båtdrag. På den måten kunne tømmeret fløtes i stedet for å kjøres. Arbeidet med fløtningsanlegget sto ferdig i 1764.		Fra skogene rundt Femunden hentet Røros kobberverk også tømmer til bygninger og konstruksjoner. For å lette transporten av tømmer fra disse skogene ble det opprinnelige bekkesystemet i [[Langtjønna\|Langtjønnvassdraget]] mellom Femunden og Feragen utvidet. Det ble bygd en [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen\|fløtningskanal]] med vassrenner og båtdrag. På den måten kunne tømmeret fløtes i stedet for å kjøres. Arbeidet med fløtningsanlegget sto ferdig i 1764.


	Tilgang på skog var en forutsetning for Røros Kobberverks eksistenes. Skogen ble brukt til produksjon av trekull for smelting av malm i smelteovnene, og som tømmer til bygninger og installasjoner. I den første tiden ble tømmeret seilt over Femunden i bunter eller flåter. Deretter gjennom fløtningskanalen til Feragen og videre gjennom Hådalsvassdraget til Røros. Etter at den første dampbåten begynte å trafikkere på Femunden i1887, ble båtene brukt til å slepe tømmeret fram til Nordvika. En lense (lenke) av stokker ble lagt rundt tømmeret og dannet en tømmerbom som ble slept etter båten. I grunne og urene farvann som i Nordvika, over Langtjønna og sjøene langs Hådalen ble det bruk [[Spellfåte\|spellfåter]] for å trekke tømmerbommen. Sist på 1940-tallet ble spellflåtene erstattet med spesielle motorbåter, varpbåter, bygd til dette formålet. Dette var båter med innebygd vinsj som ble ankret opp, eller fortøyd til land mens tømmerbommen ble vinsjet inn. Slik ble tømmeret fraktet etappevis over sjøene. For å holde stokkene i tømmerlensa sammen ble det brukt vidjeband. Furutrær med hull gjennom stammen ([[bomtall]]) forteller hvor slike vidjeband ble laget.		Tilgang på skog var en forutsetning for Røros Kobberverks eksistenes. Skogen ble brukt til produksjon av trekull for smelting av malm i smelteovnene, og som tømmer til bygninger og installasjoner. I den første tiden ble tømmeret seilt over Femunden i bunter eller flåter. Deretter gjennom fløtningskanalen til Feragen og videre gjennom Hådalsvassdraget til Røros. Etter at den første dampbåten begynte å trafikkere på Femunden i1887, ble båtene brukt til å slepe tømmeret fram til Nordvika. En lense (lenke) av stokker ble lagt rundt tømmeret og dannet en tømmerbom som ble slept etter båten. I grunne og urene farvann som i Nordvika, over Langtjønna og sjøene langs Hådalen ble det bruk [[Spellfåte\|spellfåter]] for å trekke tømmerbommen. Sist på 1940-tallet ble spellflåtene erstattet med spesielle motorbåter, varpbåter, bygd til dette formålet. Dette var båter med innebygd vinsj som ble ankret opp, eller fortøyd til land mens tømmerbommen ble vinsjet inn. Slik ble tømmeret fraktet etappevis over sjøene. For å holde stokkene i tømmerlensa sammen ble det brukt vidjeband. Furutrær med hull gjennom stammen ([[bomtall]]) forteller hvor slike vidjeband ble laget.

Kallrustad: /* Kulturminner */

2021-06-07T11:04:25Z

Kulturminner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2021 kl. 11:04
Linje 54:		Linje 54:
	\|Kølmile		\|Kølmile
	\|Spor etter kullmiler		\|Spor etter kullmiler
	\|https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fkolmile-10		\|[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fkolmile-10 Kulturminnesøk]
	\|-		\|-
	\|Bergstaden Røros		\|Bergstaden Røros
	\|Kirken, slegghaugen og Kvitsanden		\|Kirken, slegghaugen og Kvitsanden
	\|https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fbergstaden-roros		\|[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fbergstaden-roros Kulturminnesøk]
	\|-		\|-
	\|Storwartzfeltet		\|Storwartzfeltet
	\|Storwartz gruveområde		\|Storwartz gruveområde
	\|https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fstorwartzfeltet		\|[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fstorwartzfeltet Kulturminnesøk]
	\|-		\|-
	\|Lossiusgruva		\|Lossiusgruva
	\|Første funn av kobbermalm i Rørosområdet		\|Første funn av kobbermalm i Rørosområdet
	\|https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Flossiusgruva-roros-kobberverks-funngruve-og-en-av-mange-kromgruver-fjellene-ost-for-roros		\|[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Flossiusgruva-roros-kobberverks-funngruve-og-en-av-mange-kromgruver-fjellene-ost-for-roros Kulturminnesøk]
	\|-		\|-
	\|Gjetsjøen kromgruver		\|Gjetsjøen kromgruver
	\|Steinvelter etter kromgruver		\|Steinvelter etter kromgruver
	\|https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fgjetsjoen-kromgruver		\|[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fgjetsjoen-kromgruver Kulturminnesøk]
	\|-		\|-
	\|Fjølburøsta seter		\|Fjølburøsta seter
Linje 78:		Linje 78:
	\|Steialderbosetting		\|Steialderbosetting
	\|Spor etter bålplasser, skjørbrent stein og kvartsavslag		\|Spor etter bålplasser, skjørbrent stein og kvartsavslag
	\|https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fsteinalderbosetting		\|[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fsteinalderbosetting Kulturminnesøk]
	\|-		\|-
	\|Tømmerrenne og fløtarbu		\|Tømmerrenne og fløtarbu
	\|Fløtningsanlegg mellom Femund og Feragen		\|Fløtningsanlegg mellom Femund og Feragen
	\|https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Ftommerrenne		\|[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Ftommerrenne Kulturminnesøk]
	\|-		\|-
	\|Malmveien		\|Malmveien
	\|Spor etter malmtransport		\|Spor etter malmtransport
	\|https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fforurensing-langs-malmveien		\|[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fforurensing-langs-malmveien Kulturminnesøk]
	\|-		\|-
	\|Linnés rute		\|Linnés rute
	\|Carl von Linné brukte denne under «Dalaresan» i 1734		\|Carl von Linné brukte denne under «Dalaresan» i 1734
	\|https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Flinnes-rute		\|[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Flinnes-rute Kulturminnesøk]
	\|}		\|}

Kallrustad: Utdrag, småplukk, F-merking

2021-06-07T11:02:46Z

Utdrag, småplukk, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2021 kl. 11:02
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Malmveien mot Røros.jpeg~~\|miniatyr\|458x458px~~\|Utsikt mot Røros fra Småsætran, ved rutas start]]		<onlyinclude>{{thumb\|Malmveien mot Røros.jpeg\|Utsikt mot Røros fra Småsætran, ved rutas start.\|Louise Brunborg-Næss\|2019}}
	Den [[Historiske vandreruter\|historiske vandreruta]] [[Malmveien (historisk vandrerute)\|Malmveien]] følger [[DNT Oslo og Omegn\|DNT]]s merkede sti fra [[Røros]] til [[Langen Gjestegård]] ved porten til [[Femundsmarka]]. Ruta er knapt 50 km lang og har overnattingsmuligheter på [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]]. Fra Røros på 667 moh. går ruta gjennom lettgått fjellterreng med høyeste punkt på 900 moh., og langs furukledte sand- og grusmoer.		Den [[Historiske vandreruter\|historiske vandreruta]] '''[[Malmveien (historisk vandrerute)\|Malmveien]]''' følger [[DNT Oslo og Omegn\|DNT]]s merkede sti fra [[Røros]] til [[Langen Gjestegård]] ved porten til [[Femundsmarka]]. Ruta er knapt 50 km lang og har overnattingsmuligheter på [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]]. Fra Røros på 667 moh. går ruta gjennom lettgått fjellterreng med høyeste punkt på 900 moh., og langs furukledte sand- og grusmoer. </onlyinclude>

	==~~'''~~Historie~~'''~~==		== Historie ==
	De eldste sporene etter folk langs Malmveien er mange tusen år gamle. Landskapet i deler av ruta er preget av furumoer og langstrakte egger ([[Esker\|eskere]]). Disse landskapsformene ble dannet på slutten av siste istid, for ca. 10 000 år siden. Langs vann og vassdrag som [[Feragen]], [[Langtjønna]] og [[Femunden]] er det en rekke spor etter menneskelig aktivitet. På de tørre, selvdrenerede grusmoene langs vassdragene var det fine boplasser og gode fiskemuligheter. Her finnes spor etter bålplasser, skjørbrent stein og kvartsavslag fra tiden 4000-1700 f.kr. ([[Yngre steinalder\|neolitikum]]). Kvarts ble brukt å lage pilspisser, kniver og andre nødvendige redskaper.		<onlyinclude>De eldste sporene etter folk langs Malmveien er mange tusen år gamle. Landskapet i deler av ruta er preget av furumoer og langstrakte egger ([[Esker\|eskere]]). Disse landskapsformene ble dannet på slutten av siste istid, for ca. 10 000 år siden. Langs vann og vassdrag som [[Feragen]], [[Langtjønna]] og [[Femunden]] er det en rekke spor etter menneskelig aktivitet. På de tørre, selvdrenerede grusmoene langs vassdragene var det fine boplasser og gode fiskemuligheter. Her finnes spor etter bålplasser, skjørbrent stein og kvartsavslag fra tiden 4000-1700 f.kr. ([[Yngre steinalder\|neolitikum]]). Kvarts ble brukt til å lage pilspisser, kniver og andre nødvendige redskaper.</onlyinclude>

	==== Fangstkultur ====		==== Fangstkultur ====
Linje 32:		Linje 32:
	Den historiske vandreruta Malmveien starter i [[Småsetran]] rett øst for slagghaugene på Røros. Småsetran er en tydelig og viktig dokumentasjon på Rørosbefolkningens todelte næringsgrunnlag, her høstet folk i bergstaden vinterfôr til dyra. Overnattingsstedene langs ruta, [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]], er gamle [[Setervoll\|setervoller]]. Så snart det ble beite og buskapen kunne slippes i utmarka, flyttet folket til [[Seter\|setrene]]. Ofte kunne de være der til langt ut på høsten for å utnytte fôret fra innmarka. I tillegg var [[Utmarkslått\|utmarkslåttene]], hvor man høstet grasvekster, helt avgjørende for å skaffe vinterfôr til husdyra. Perioden fra midten av [[1500-tallet]] til langt ut på [[1800-tallet]] kalles [[den lille istid]]. I denne perioden var klimaet kjøligere og mer ekstremt enn det som hadde vært tidligere i middelalderen, med kalde vintre og mye nedbør. Dette førte til vesentlig kortere vekstsesonger og dårligere avlinger så høyt til fjells. Dyrkamarka på gårdene ga knapt halvparten av behovet for vinterfôr. Resten måtte hentes på slåtteteiger og myrer i utmarka.		Den historiske vandreruta Malmveien starter i [[Småsetran]] rett øst for slagghaugene på Røros. Småsetran er en tydelig og viktig dokumentasjon på Rørosbefolkningens todelte næringsgrunnlag, her høstet folk i bergstaden vinterfôr til dyra. Overnattingsstedene langs ruta, [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]], er gamle [[Setervoll\|setervoller]]. Så snart det ble beite og buskapen kunne slippes i utmarka, flyttet folket til [[Seter\|setrene]]. Ofte kunne de være der til langt ut på høsten for å utnytte fôret fra innmarka. I tillegg var [[Utmarkslått\|utmarkslåttene]], hvor man høstet grasvekster, helt avgjørende for å skaffe vinterfôr til husdyra. Perioden fra midten av [[1500-tallet]] til langt ut på [[1800-tallet]] kalles [[den lille istid]]. I denne perioden var klimaet kjøligere og mer ekstremt enn det som hadde vært tidligere i middelalderen, med kalde vintre og mye nedbør. Dette førte til vesentlig kortere vekstsesonger og dårligere avlinger så høyt til fjells. Dyrkamarka på gårdene ga knapt halvparten av behovet for vinterfôr. Resten måtte hentes på slåtteteiger og myrer i utmarka.

	== ~~'''~~Rutebeskrivelse~~'''~~ ==		== Rutebeskrivelse ==
	[[Fil:Malmveien ruteinntegning redigert.jpg\|miniatyr]]		[[Fil:Malmveien ruteinntegning redigert.jpg\|miniatyr]]
	Den historiske vandreruta starter i Småsetran rett øst for slagghaugene på Røros. Langs Malmveien er det 20 informasjonspunkter som forteller om historien og bruken av området som passeres.		Den historiske vandreruta starter i Småsetran rett øst for slagghaugene på Røros. Langs Malmveien er det 20 informasjonspunkter som forteller om historien og bruken av området som passeres.
Linje 45:		Linje 45:
	Den tredje etappen av Malmveien går langs seterveien fra Feragsdammen til Fjølburøsta. Etter å ha passert brua over Feragselva tar stien, merket Ljøsnavollen og Langen, av mot Rundtjønna og Feragshåa i sørøst. Her går stien gjennom Langtjønna landskapsvernområde hvor formålet er å ta vare på et særegent natur- og kulturlandskap i tilknytning til Femundsmarka nasjonalpark. Blant annet fløtningsanlegget mellom Femunden og Feragen. Landskapet er åpent med furukledde grusmoer langs Feragshåa og Langtjønnvassdraget. I nordenden av Langtjønna ligger Langtjønnbua (åpen bu, Statskog). Etter å ha passert et reinsgjerde går stien videre mot stidelet til Ljøsnavollen, ca. 1 km. fra ødemarksgården Svartvika. Herfra går stien på østsiden av Langtjønna forbi Hestbetåsbua (utleiebu, Statskog) og sørover til Røstberget. Der tar stien en skarp sving mot vest, passerer nordenden av Kalven og krysser Lorthølrenne ved Lorthølbua, (åpen bu, Statskog). Den siste delen av Malmveien går over Femundsåsen til Langen Gjestegård.		Den tredje etappen av Malmveien går langs seterveien fra Feragsdammen til Fjølburøsta. Etter å ha passert brua over Feragselva tar stien, merket Ljøsnavollen og Langen, av mot Rundtjønna og Feragshåa i sørøst. Her går stien gjennom Langtjønna landskapsvernområde hvor formålet er å ta vare på et særegent natur- og kulturlandskap i tilknytning til Femundsmarka nasjonalpark. Blant annet fløtningsanlegget mellom Femunden og Feragen. Landskapet er åpent med furukledde grusmoer langs Feragshåa og Langtjønnvassdraget. I nordenden av Langtjønna ligger Langtjønnbua (åpen bu, Statskog). Etter å ha passert et reinsgjerde går stien videre mot stidelet til Ljøsnavollen, ca. 1 km. fra ødemarksgården Svartvika. Herfra går stien på østsiden av Langtjønna forbi Hestbetåsbua (utleiebu, Statskog) og sørover til Røstberget. Der tar stien en skarp sving mot vest, passerer nordenden av Kalven og krysser Lorthølrenne ved Lorthølbua, (åpen bu, Statskog). Den siste delen av Malmveien går over Femundsåsen til Langen Gjestegård.

	== ~~'''~~Kulturminner~~'''~~ ==		== Kulturminner ==
	Oversikt over utvalgte kulturminner langs Malmveien. Se Kulturminnesøk for flere registrerte kultur- og naturminner.		Oversikt over utvalgte kulturminner langs Malmveien. Se Kulturminnesøk for flere registrerte kultur- og naturminner.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
Linje 93:		Linje 93:
	\|}		\|}

	==~~'''~~Kilder~~'''~~==		==Kilder==

	* Forvaltningsplan for Femundsmarka nasjonalpark og Femundslia og Langtjønna landskapsvernområder. ''Fylkesmannen i Hedmark/fylkesmannen i Sør-Trøndelag, nasjonalparstyret for Femundsmarka og Gutulia.''		* Forvaltningsplan for Femundsmarka nasjonalpark og Femundslia og Langtjønna landskapsvernområder. ''Fylkesmannen i Hedmark/fylkesmannen i Sør-Trøndelag, nasjonalparstyret for Femundsmarka og Gutulia.''
Linje 100:		Linje 100:
	* Røros. Verdensarv med kåppår krom og kvitsand. Om fjell, malm, gruver og istidsspor rørosområdet. ''Knut Wolden. Gråsteinen nr.13 2020.''		* Røros. Verdensarv med kåppår krom og kvitsand. Om fjell, malm, gruver og istidsspor rørosområdet. ''Knut Wolden. Gråsteinen nr.13 2020.''

	== ~~'''~~Eksterne lenker~~'''~~ ==		== Eksterne lenker ==
	[http://www.Kulturminnesok.no Kulturminnesøk]		*[http://www.Kulturminnesok.no Kulturminnesøk]
			*[http://historiskevandreruter.no Nettside for prosjektet Historiske vandreruter]
	[http://historiskevandreruter.no Nettside for prosjektet Historiske vandreruter]		*[https://ut.no/turforslag/1111648553/malmveien-historisk-vandrerute Turforslag. UT.no]

	[https://ut.no/turforslag/1111648553/malmveien-historisk-vandrerute Turforslag. UT.no]

	[[Kategori:Historiske vandreruter]]		[[Kategori:Historiske vandreruter]]
			[[Kategori:Røros kommune]]
			{{F2}}
			{{bm}}

Louise på 28. mai 2021 kl. 08:01

2021-05-28T08:01:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2021 kl. 08:01
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Malmveien mot Røros.jpeg\|miniatyr\|~~379x379pk~~\|Utsikt mot Røros fra Småsætran, ved rutas start]]		[[Fil:Malmveien mot Røros.jpeg\|miniatyr\|458x458px\|Utsikt mot Røros fra Småsætran, ved rutas start]]
	Den [[Historiske vandreruter\|historiske vandreruta]] [[Malmveien (historisk vandrerute)\|Malmveien]] følger [[DNT Oslo og Omegn\|DNT]]s merkede sti fra [[Røros]] til [[Langen Gjestegård]] ved porten til [[Femundsmarka]]. Ruta er knapt 50 km lang og har overnattingsmuligheter på [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]]. Fra Røros på 667 moh. går ruta gjennom lettgått fjellterreng med høyeste punkt på 900 moh., og langs furukledte sand- og grusmoer.		Den [[Historiske vandreruter\|historiske vandreruta]] [[Malmveien (historisk vandrerute)\|Malmveien]] følger [[DNT Oslo og Omegn\|DNT]]s merkede sti fra [[Røros]] til [[Langen Gjestegård]] ved porten til [[Femundsmarka]]. Ruta er knapt 50 km lang og har overnattingsmuligheter på [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]]. Fra Røros på 667 moh. går ruta gjennom lettgått fjellterreng med høyeste punkt på 900 moh., og langs furukledte sand- og grusmoer.

Louise: bilder

2021-05-28T08:00:28Z

bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2021 kl. 08:00
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Malmveien mot Røros.jpeg\|miniatyr\|379x379pk\|Utsikt mot Røros fra Småsætran, ved rutas start]]
	Den [[Historiske vandreruter\|historiske vandreruta]] [[Malmveien (historisk vandrerute)\|Malmveien]] følger [[DNT Oslo og Omegn\|DNT]]s merkede sti fra [[Røros]] til [[Langen Gjestegård]] ved porten til [[Femundsmarka]]. Ruta er knapt 50 km lang og har overnattingsmuligheter på [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]]. Fra Røros på 667 moh. går ruta gjennom lettgått fjellterreng med høyeste punkt på 900 moh., og langs furukledte sand- og grusmoer.		Den [[Historiske vandreruter\|historiske vandreruta]] [[Malmveien (historisk vandrerute)\|Malmveien]] følger [[DNT Oslo og Omegn\|DNT]]s merkede sti fra [[Røros]] til [[Langen Gjestegård]] ved porten til [[Femundsmarka]]. Ruta er knapt 50 km lang og har overnattingsmuligheter på [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]]. Fra Røros på 667 moh. går ruta gjennom lettgått fjellterreng med høyeste punkt på 900 moh., og langs furukledte sand- og grusmoer.

Linje 14:		Linje 14:

	For å smelte ett lass med kobbermalm trengtes tre lass med køl. Etter hvert som skogen ble hogd ut og transportavstanden til smeltehytta ble større, lønte det seg bedere å transportere malmen nærmere skogressursene. Det ble derfor bygd ny smeltehytte på vestsiden av Femunden i 1743. Smelthytta var i drift fram til 1822. I denne perioden ble malm fra [[Storwartz gruve]] fraktet på vinterføre til [[Nordvika (Femunden)\|Nordvika]] ved Femunden. Det er denne transporten av malm som har gitt vandreruta navnet Malmveien. Om sommeren ble malmen fraktet videre til [[Femundshytta]] med prammer. Det foredlede kobberet ble fraktet samme veg tilbake til Røros.		For å smelte ett lass med kobbermalm trengtes tre lass med køl. Etter hvert som skogen ble hogd ut og transportavstanden til smeltehytta ble større, lønte det seg bedere å transportere malmen nærmere skogressursene. Det ble derfor bygd ny smeltehytte på vestsiden av Femunden i 1743. Smelthytta var i drift fram til 1822. I denne perioden ble malm fra [[Storwartz gruve]] fraktet på vinterføre til [[Nordvika (Femunden)\|Nordvika]] ved Femunden. Det er denne transporten av malm som har gitt vandreruta navnet Malmveien. Om sommeren ble malmen fraktet videre til [[Femundshytta]] med prammer. Det foredlede kobberet ble fraktet samme veg tilbake til Røros.
			[[Fil:Tømmerrenna.jpg\|miniatyr\|368x368pk\|Tømmerfløtingsanlegg]]
			[[Fil:Litlrenna.jpeg\|miniatyr\|368x368pk\|Tømmerfløtingsrenne]]

	==== Fløtningsanlegg og buer ====		==== Fløtningsanlegg og buer ====
Linje 25:		Linje 27:
	==== Kromgruver ====		==== Kromgruver ====
	Røros og kobbermalm er uløselig knyttet til hverandre. I løpet av 333 år (1644-1977) ble det produsert ca. 118 500 tonn kobber fra rørosgruvene. Noe som er mindre kjent, men likevel en viktig del av norsk bergverkshistorie, er at de største forekomstene av [[krommalm]] i Norge finnes i fjellene øst for Røros. I 1820 fant [[Jens Andersen Hitterdal]] en helt annerledes malm enn det som tidligere var funnet i Rauhåmmåren. Den nye malmen ble undersøkt av bergmester [[H.C. Strøm]] som i 1821 bestemte malmen til å være [[kromitt]]. Metallet krom var et «ungt metall» som første gang ble bestemt i 1797 av den franske kjemiker og senere professor ved Sorbonne Universitet, Louis Nicolas Vauquelin. Med dette startet en ny epoke med gruvedrift i Rørosområdet. I de spesielle bergartene av serpentinitt fra jordas indre, som Malmveien passerer, ser man flere steder spor etter denne gruvedriften. Avhengig av etterspørselen på verdensmarkedet, varierte driften i kromgruvene. De største uttakene og gullalderen for disse gruvene var under [[første verdenskrig]] (1914-1918). I løpet av en periode på 100 år ble det tatt ut ca. 30 000 tonn krommalm fra disse fjellene. Det er over 90 % av det som er produsert av slik malm i Norge.		Røros og kobbermalm er uløselig knyttet til hverandre. I løpet av 333 år (1644-1977) ble det produsert ca. 118 500 tonn kobber fra rørosgruvene. Noe som er mindre kjent, men likevel en viktig del av norsk bergverkshistorie, er at de største forekomstene av [[krommalm]] i Norge finnes i fjellene øst for Røros. I 1820 fant [[Jens Andersen Hitterdal]] en helt annerledes malm enn det som tidligere var funnet i Rauhåmmåren. Den nye malmen ble undersøkt av bergmester [[H.C. Strøm]] som i 1821 bestemte malmen til å være [[kromitt]]. Metallet krom var et «ungt metall» som første gang ble bestemt i 1797 av den franske kjemiker og senere professor ved Sorbonne Universitet, Louis Nicolas Vauquelin. Med dette startet en ny epoke med gruvedrift i Rørosområdet. I de spesielle bergartene av serpentinitt fra jordas indre, som Malmveien passerer, ser man flere steder spor etter denne gruvedriften. Avhengig av etterspørselen på verdensmarkedet, varierte driften i kromgruvene. De største uttakene og gullalderen for disse gruvene var under [[første verdenskrig]] (1914-1918). I løpet av en periode på 100 år ble det tatt ut ca. 30 000 tonn krommalm fra disse fjellene. Det er over 90 % av det som er produsert av slik malm i Norge.
			[[Fil:Fjøburøsta.jpeg\|miniatyr]]

	==== Setring ====		==== Setring ====
Linje 30:		Linje 33:

	== '''Rutebeskrivelse''' ==		== '''Rutebeskrivelse''' ==
			[[Fil:Malmveien ruteinntegning redigert.jpg\|miniatyr]]
	Den historiske vandreruta starter i Småsetran rett øst for slagghaugene på Røros. Langs Malmveien er det 20 informasjonspunkter som forteller om historien og bruken av området som passeres.		Den historiske vandreruta starter i Småsetran rett øst for slagghaugene på Røros. Langs Malmveien er det 20 informasjonspunkter som forteller om historien og bruken av området som passeres.

Knut Wolden på 27. mai 2021 kl. 10:19

2021-05-27T10:19:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2021 kl. 10:19
Linje 80:		Linje 80:
	\|https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Ftommerrenne		\|https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Ftommerrenne
	\|-		\|-
	\|~~Forurensing~~		\|Malmveien
	\|Spor etter malmtransport		\|Spor etter malmtransport
	\|https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fforurensing-langs-malmveien		\|https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fforurensing-langs-malmveien

Louise: satt inn kulturminnetabell

2021-05-27T09:11:55Z

satt inn kulturminnetabell

@@ Linje 41: / Linje 41: @@
 Den tredje etappen av Malmveien går langs seterveien fra Feragsdammen til Fjølburøsta. Etter å ha passert brua over Feragselva tar stien, merket Ljøsnavollen og Langen, av mot Rundtjønna og Feragshåa i sørøst. Her går stien gjennom Langtjønna landskapsvernområde hvor formålet er å ta vare på et særegent natur- og kulturlandskap i tilknytning til Femundsmarka nasjonalpark. Blant annet fløtningsanlegget mellom Femunden og Feragen. Landskapet er åpent med furukledde grusmoer langs Feragshåa og Langtjønnvassdraget. I nordenden av Langtjønna ligger Langtjønnbua (åpen bu, Statskog). Etter å ha passert et reinsgjerde går stien videre mot stidelet til Ljøsnavollen, ca. 1 km. fra ødemarksgården Svartvika. Herfra går stien på østsiden av Langtjønna forbi Hestbetåsbua (utleiebu, Statskog) og sørover til Røstberget. Der tar stien en skarp sving mot vest, passerer nordenden av  Kalven og krysser Lorthølrenne ved Lorthølbua, (åpen bu, Statskog). Den siste delen av Malmveien går over Femundsåsen til Langen Gjestegård.
-== '''Kilder''' ==
+== '''Kulturminner''' ==
 * Forvaltningsplan for Femundsmarka nasjonalpark og Femundslia og Langtjønna landskapsvernområder.  ''Fylkesmannen i Hedmark/fylkesmannen i Sør-Trøndelag, nasjonalparstyret for Femundsmarka og Gutulia.''

Knut Wolden på 7. mai 2021 kl. 09:25

2021-05-07T09:25:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 09:25
Linje 1:		Linje 1:

	Den [[Historiske vandreruter\|historiske vandreruta]] [[Malmveien (historisk vandrerute)\|Malmveien]] følger [[DNT Oslo og Omegn\|DNT]]s merkede sti fra [[Røros]] til [[Langen Gjestegård]] ved porten til [[Femundsmarka]]. Ruta er knapt 50 km lang og har overnattingsmuligheter på [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]]. Fra Røros på 667 moh. går ruta gjennom lettgått fjellterreng med høyeste punkt på 900 moh., og langs furukledte sand- og grusmoer.		Den [[Historiske vandreruter\|historiske vandreruta]] [[Malmveien (historisk vandrerute)\|Malmveien]] følger [[DNT Oslo og Omegn\|DNT]]s merkede sti fra [[Røros]] til [[Langen Gjestegård]] ved porten til [[Femundsmarka]]. Ruta er knapt 50 km lang og har overnattingsmuligheter på [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]]. Fra Røros på 667 moh. går ruta gjennom lettgått fjellterreng med høyeste punkt på 900 moh., og langs furukledte sand- og grusmoer.

Linje 16:		Linje 17:
	==== Fløtningsanlegg og buer ====		==== Fløtningsanlegg og buer ====
	Fra skogene rundt Femunden hentet Røros kobberverk også tømmer til bygninger og konstruksjoner. For å lette transporten av tømmer fra disse skogene ble det opprinnelige bekkesystemet i [[Langtjønna\|Langtjønnvassdraget]] mellom Femunden og Feragen utvidet. Det ble bygd en [[fløtningskanal]] med vassrenner og båtdrag. På den måten kunne tømmeret fløtes i stedet for å kjøres. Arbeidet med fløtningsanlegget sto ferdig i 1764.		Fra skogene rundt Femunden hentet Røros kobberverk også tømmer til bygninger og konstruksjoner. For å lette transporten av tømmer fra disse skogene ble det opprinnelige bekkesystemet i [[Langtjønna\|Langtjønnvassdraget]] mellom Femunden og Feragen utvidet. Det ble bygd en [[fløtningskanal]] med vassrenner og båtdrag. På den måten kunne tømmeret fløtes i stedet for å kjøres. Arbeidet med fløtningsanlegget sto ferdig i 1764.


	Tilgang på skog var en forutsetning for Røros Kobberverks eksistenes. Skogen ble brukt til produksjon av trekull for smelting av malm i smelteovnene, og som tømmer til bygninger og installasjoner. I den første tiden ble tømmeret seilt over Femunden i bunter eller flåter. Deretter gjennom fløtningskanalen til Feragen og videre gjennom Hådalsvassdraget til Røros. Etter at den første dampbåten begynte å trafikkere på Femunden i1887, ble båtene brukt til å slepe tømmeret fram til Nordvika. En lense (lenke) av stokker ble lagt rundt tømmeret og dannet en tømmerbom som ble slept etter båten. I grunne og urene farvann som i Nordvika, over Langtjønna og sjøene langs Hådalen ble det bruk [[Spellfåte\|spellfåter]] for å trekke tømmerbommen. Sist på 1940-tallet ble spellflåtene erstattet med spesielle motorbåter, varpbåter, bygd til dette formålet. Dette var båter med innebygd vinsj som ble ankret opp, eller fortøyd til land mens tømmerbommen ble vinsjet inn. Slik ble tømmeret fraktet etappevis over sjøene. For å holde stokkene i tømmerlensa sammen ble det brukt vidjeband. Furutrær med hull gjennom stammen ([[bomtall]]) forteller hvor slike vidjeband ble laget.		Tilgang på skog var en forutsetning for Røros Kobberverks eksistenes. Skogen ble brukt til produksjon av trekull for smelting av malm i smelteovnene, og som tømmer til bygninger og installasjoner. I den første tiden ble tømmeret seilt over Femunden i bunter eller flåter. Deretter gjennom fløtningskanalen til Feragen og videre gjennom Hådalsvassdraget til Røros. Etter at den første dampbåten begynte å trafikkere på Femunden i1887, ble båtene brukt til å slepe tømmeret fram til Nordvika. En lense (lenke) av stokker ble lagt rundt tømmeret og dannet en tømmerbom som ble slept etter båten. I grunne og urene farvann som i Nordvika, over Langtjønna og sjøene langs Hådalen ble det bruk [[Spellfåte\|spellfåter]] for å trekke tømmerbommen. Sist på 1940-tallet ble spellflåtene erstattet med spesielle motorbåter, varpbåter, bygd til dette formålet. Dette var båter med innebygd vinsj som ble ankret opp, eller fortøyd til land mens tømmerbommen ble vinsjet inn. Slik ble tømmeret fraktet etappevis over sjøene. For å holde stokkene i tømmerlensa sammen ble det brukt vidjeband. Furutrær med hull gjennom stammen ([[bomtall]]) forteller hvor slike vidjeband ble laget.
Linje 44:		Linje 46:
	* Bergverksbyens omland. Om ressursbruk, vern, kultur og natur i Rørosområdet. NIKU temahefte 29: ''Karoline Daugstad m/flere.1999. (Kari Støren Binne, Eir Ragna Grytli, Kristin Liavik, Lisbeth Prøsch-Danielsenog Odd Inge Vistad).''		* Bergverksbyens omland. Om ressursbruk, vern, kultur og natur i Rørosområdet. NIKU temahefte 29: ''Karoline Daugstad m/flere.1999. (Kari Støren Binne, Eir Ragna Grytli, Kristin Liavik, Lisbeth Prøsch-Danielsenog Odd Inge Vistad).''
	* Fløtningshistorie Femundsmarka.Med fløterne og tømmerstokkene fra Rogen til Gjøsvika. ''Tom Johansen og Susanne Jäggi.''		* Fløtningshistorie Femundsmarka.Med fløterne og tømmerstokkene fra Rogen til Gjøsvika. ''Tom Johansen og Susanne Jäggi.''
	* Røros. Verdensarv med kåppår krom og kvitsand. Om fjell, malm, gruver og istidsspor rørosområdet. ''Knut Wolden. Gråsteinen nt.13 2020.''		* Røros. Verdensarv med kåppår krom og kvitsand. Om fjell, malm, gruver og istidsspor rørosområdet. ''Knut Wolden. Gråsteinen nr.13 2020.''

	== '''Eksterne lenker''' ==		== '''Eksterne lenker''' ==

Knut Wolden på 3. mai 2021 kl. 20:36

2021-05-03T20:36:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 20:36
Linje 26:		Linje 26:
	==== Setring ====		==== Setring ====
	Den historiske vandreruta Malmveien starter i [[Småsetran]] rett øst for slagghaugene på Røros. Småsetran er en tydelig og viktig dokumentasjon på Rørosbefolkningens todelte næringsgrunnlag, her høstet folk i bergstaden vinterfôr til dyra. Overnattingsstedene langs ruta, [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]], er gamle [[Setervoll\|setervoller]]. Så snart det ble beite og buskapen kunne slippes i utmarka, flyttet folket til [[Seter\|setrene]]. Ofte kunne de være der til langt ut på høsten for å utnytte fôret fra innmarka. I tillegg var [[Utmarkslått\|utmarkslåttene]], hvor man høstet grasvekster, helt avgjørende for å skaffe vinterfôr til husdyra. Perioden fra midten av [[1500-tallet]] til langt ut på [[1800-tallet]] kalles [[den lille istid]]. I denne perioden var klimaet kjøligere og mer ekstremt enn det som hadde vært tidligere i middelalderen, med kalde vintre og mye nedbør. Dette førte til vesentlig kortere vekstsesonger og dårligere avlinger så høyt til fjells. Dyrkamarka på gårdene ga knapt halvparten av behovet for vinterfôr. Resten måtte hentes på slåtteteiger og myrer i utmarka.		Den historiske vandreruta Malmveien starter i [[Småsetran]] rett øst for slagghaugene på Røros. Småsetran er en tydelig og viktig dokumentasjon på Rørosbefolkningens todelte næringsgrunnlag, her høstet folk i bergstaden vinterfôr til dyra. Overnattingsstedene langs ruta, [[Marenvollen]] og [[Fjølburøsta]], er gamle [[Setervoll\|setervoller]]. Så snart det ble beite og buskapen kunne slippes i utmarka, flyttet folket til [[Seter\|setrene]]. Ofte kunne de være der til langt ut på høsten for å utnytte fôret fra innmarka. I tillegg var [[Utmarkslått\|utmarkslåttene]], hvor man høstet grasvekster, helt avgjørende for å skaffe vinterfôr til husdyra. Perioden fra midten av [[1500-tallet]] til langt ut på [[1800-tallet]] kalles [[den lille istid]]. I denne perioden var klimaet kjøligere og mer ekstremt enn det som hadde vært tidligere i middelalderen, med kalde vintre og mye nedbør. Dette førte til vesentlig kortere vekstsesonger og dårligere avlinger så høyt til fjells. Dyrkamarka på gårdene ga knapt halvparten av behovet for vinterfôr. Resten måtte hentes på slåtteteiger og myrer i utmarka.

	~~== '''Registrerte kulturminner i kulturminnesøk ='''=~~
	~~Kulturminne Beskrivelse Kulturminnesøk~~

	== '''Rutebeskrivelse''' ==		== '''Rutebeskrivelse''' ==