Maltheby - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T08:04:53Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 08:04
Linje 21:		Linje 21:

	{{artikkelkoord\|59.91647\|N\|10.74425\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91647\|N\|10.74425\|Ø}}
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Freda bygninger]]		[[Kategori:Freda bygninger]]
	[[Kategori:Klassisisme]]		[[Kategori:Klassisisme]]

PaulVIF på 30. jun. 2022 kl. 10:24

2022-06-30T10:24:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2022 kl. 10:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo.JPG\|Gården sett fra Akersgata, Teatergata med [[Regjeringskvartalet]] R5 går ned til høyre i bildet.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo.JPG\|Gården sett fra Akersgata, Teatergata med [[Togagården]] i [[Regjeringskvartalet]] R5 går ned til høyre i bildet.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo Maltheby blå plakett.JPG\|[[Blå plaketter i Oslo\|Blå plakett]] på bygningen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo Maltheby blå plakett.JPG\|[[Blå plaketter i Oslo\|Blå plakett]] på bygningen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	'''[[Maltheby]]''', [[Akersgata]] 65/[[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]] 1 er en forretnings- og leiegård i tre etasjer, oppført [[1844]] for den danske bygg– og muremester [[Nestor Malthe]], arkitekt var [[Johan Henrik Nebelong]] som ga gården en enkel [[Senklassisisme\|senklassisistisk stil]]. Den ha regelmessige vindusakser og har en beskjeden bruk av ornamentale virkemidler. Første etasje er senere blitt betydelig forandret på grunn av senere tiders butikkvirksomhet.		'''[[Maltheby]]''', [[Akersgata]] 65/[[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]] 1 er en forretnings- og leiegård i tre etasjer, oppført [[1844]] for den danske bygg– og muremester [[Nestor Malthe]], arkitekt var [[Johan Henrik Nebelong]] som ga gården en enkel [[Senklassisisme\|senklassisistisk stil]]. Den ha regelmessige vindusakser og har en beskjeden bruk av ornamentale virkemidler. Første etasje er senere blitt betydelig forandret på grunn av senere tiders butikkvirksomhet.

PaulVIF på 30. jun. 2022 kl. 10:23

2022-06-30T10:23:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2022 kl. 10:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo.JPG\|Gården sett fra Akersgata, Teatergata med [[Regjeringskvartalet]] R5 går ned til høyre i bildet.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo.JPG\|Gården sett fra Akersgata, Teatergata med [[Regjeringskvartalet]] R5 går ned til høyre i bildet.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo Maltheby blå plakett.JPG\|[[Blå plaketter i Oslo\|Blå plakett]] på bygningen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo Maltheby blå plakett.JPG\|[[Blå plaketter i Oslo\|Blå plakett]] på bygningen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	'''[[Maltheby]]''', [[Akersgata]] 65/[[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]] 1 er en forretnings- og leiegård i tre etasjer, oppført [[1844]] for den danske bygg– og muremester [[Nestor Malthe]], ~~arkotekt~~ var [[Johan Henrik Nebelong]] som ga gården en enkel [[Senklassisisme\|senklassisistisk stil]]. Den ha regelmessige vindusakser og har en beskjeden bruk av ornamentale virkemidler. Første etasje er senere blitt betydelig forandret på grunn av senere tiders butikkvirksomhet.		'''[[Maltheby]]''', [[Akersgata]] 65/[[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]] 1 er en forretnings- og leiegård i tre etasjer, oppført [[1844]] for den danske bygg– og muremester [[Nestor Malthe]], arkitekt var [[Johan Henrik Nebelong]] som ga gården en enkel [[Senklassisisme\|senklassisistisk stil]]. Den ha regelmessige vindusakser og har en beskjeden bruk av ornamentale virkemidler. Første etasje er senere blitt betydelig forandret på grunn av senere tiders butikkvirksomhet.

	Den hadde for sin tid en uvanlig stor gulvflate og var den første av sin type i byen. Den er bygget som to sammenføyede bygårder.		Den hadde for sin tid en uvanlig stor gulvflate og var den første av sin type i byen. Den er bygget som to sammenføyede bygårder.

PaulVIF på 2. apr. 2020 kl. 18:34

2020-04-02T18:34:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 18:34
Linje 9:		Linje 9:
	Blant beboerne [[Jonas Collett]], [[Camilla Collett]], [[Henrik Ibsen]], [[Ole Richter (1829-1888)\|Ole Richter]], [[Yngvar Nielsen]] med familie, [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] student, senere stortingspresident [[Carl Berner (1841–1918)\|Carl Berner]] og telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen (1818–1892)\|Carsten Tank Nielsen]]. Også Nebelong selv bodde her da gården var ny på 1840-tallet.		Blant beboerne [[Jonas Collett]], [[Camilla Collett]], [[Henrik Ibsen]], [[Ole Richter (1829-1888)\|Ole Richter]], [[Yngvar Nielsen]] med familie, [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] student, senere stortingspresident [[Carl Berner (1841–1918)\|Carl Berner]] og telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen (1818–1892)\|Carsten Tank Nielsen]]. Også Nebelong selv bodde her da gården var ny på 1840-tallet.

	[[Nissens Latin- og Realskole]]s første lokaler, senere [[Den kgl. Tegneskole]]. [[Brødrene Hals' pianofabrikk]] holdt til i en egen bygning inne i den store bakgården før de flyttet i 1856 til nybygg i det som fra 1864 fikk adresse [[Stortingsgata]] 24/26. Glassmester [[Gustav Adolf Larsen (1866–1951)\|Gustav Adolf Larsen]] (1866–1951) startet sin virksomhet her i 1885, men var allerede fem år senere på ~~ålass~~ i egne lokaler i [[Nordahl Bruns gate (Oslo)\|Nordahl Bruns gate]] 7.		[[Nissens Latin- og Realskole]]s første lokaler, senere [[Den kgl. Tegneskole]]. [[Brødrene Hals' pianofabrikk]] holdt til i en egen bygning inne i den store bakgården før de flyttet i 1856 til nybygg i det som fra 1864 fikk adresse [[Stortingsgata]] 24/26. Glassmester [[Gustav Adolf Larsen (1866–1951)\|Gustav Adolf Larsen]] (1866–1951) startet sin virksomhet her i 1885, men var allerede fem år senere på plass i egne lokaler i [[Nordahl Bruns gate (Oslo)\|Nordahl Bruns gate]] 7.

	På tomta lå tidligere Strömbergs Teater fra 1827, senere kalt Christiania Offentlige Theater, og som brant i 1836.		På tomta lå tidligere Strömbergs Teater fra 1827, senere kalt Christiania Offentlige Theater, og som brant i 1836.

PaulVIF på 2. apr. 2020 kl. 18:34

2020-04-02T18:34:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 18:34
Linje 9:		Linje 9:
	Blant beboerne [[Jonas Collett]], [[Camilla Collett]], [[Henrik Ibsen]], [[Ole Richter (1829-1888)\|Ole Richter]], [[Yngvar Nielsen]] med familie, [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] student, senere stortingspresident [[Carl Berner (1841–1918)\|Carl Berner]] og telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen (1818–1892)\|Carsten Tank Nielsen]]. Også Nebelong selv bodde her da gården var ny på 1840-tallet.		Blant beboerne [[Jonas Collett]], [[Camilla Collett]], [[Henrik Ibsen]], [[Ole Richter (1829-1888)\|Ole Richter]], [[Yngvar Nielsen]] med familie, [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] student, senere stortingspresident [[Carl Berner (1841–1918)\|Carl Berner]] og telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen (1818–1892)\|Carsten Tank Nielsen]]. Også Nebelong selv bodde her da gården var ny på 1840-tallet.

	[[Nissens Latin- og Realskole]]s første lokaler, senere [[Den kgl. Tegneskole]]. [[Brødrene Hals' pianofabrikk]] holdt til i en egen bygning inne i den store bakgården før de flyttet i 1856 til nybygg i det som fra 1864 fikk adresse [[Stortingsgata]] 24/26.		[[Nissens Latin- og Realskole]]s første lokaler, senere [[Den kgl. Tegneskole]]. [[Brødrene Hals' pianofabrikk]] holdt til i en egen bygning inne i den store bakgården før de flyttet i 1856 til nybygg i det som fra 1864 fikk adresse [[Stortingsgata]] 24/26. Glassmester [[Gustav Adolf Larsen (1866–1951)\|Gustav Adolf Larsen]] (1866–1951) startet sin virksomhet her i 1885, men var allerede fem år senere på ålass i egne lokaler i [[Nordahl Bruns gate (Oslo)\|Nordahl Bruns gate]] 7.

	På tomta lå tidligere Strömbergs Teater fra 1827, senere kalt Christiania Offentlige Theater, og som brant i 1836.		På tomta lå tidligere Strömbergs Teater fra 1827, senere kalt Christiania Offentlige Theater, og som brant i 1836.

PaulVIF på 2. apr. 2020 kl. 18:25

2020-04-02T18:25:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 18:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo.JPG\|Gården sett fra Akersgata, Teatergata med [[Regjeringskvartalet]] R5 går ned til høyre i bildet.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo.JPG\|Gården sett fra Akersgata, Teatergata med [[Regjeringskvartalet]] R5 går ned til høyre i bildet.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
			{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo Maltheby blå plakett.JPG\|[[Blå plaketter i Oslo\|Blå plakett]] på bygningen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	'''[[Maltheby]]''', [[Akersgata]] 65/[[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]] 1 er en forretnings- og leiegård i tre etasjer, oppført [[1844]] for den danske bygg– og muremester [[Nestor Malthe]], arkotekt var [[Johan Henrik Nebelong]] som ga gården en enkel [[Senklassisisme\|senklassisistisk stil]]. Den ha regelmessige vindusakser og har en beskjeden bruk av ornamentale virkemidler. Første etasje er senere blitt betydelig forandret på grunn av senere tiders butikkvirksomhet.		'''[[Maltheby]]''', [[Akersgata]] 65/[[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]] 1 er en forretnings- og leiegård i tre etasjer, oppført [[1844]] for den danske bygg– og muremester [[Nestor Malthe]], arkotekt var [[Johan Henrik Nebelong]] som ga gården en enkel [[Senklassisisme\|senklassisistisk stil]]. Den ha regelmessige vindusakser og har en beskjeden bruk av ornamentale virkemidler. Første etasje er senere blitt betydelig forandret på grunn av senere tiders butikkvirksomhet.

Linje 9:		Linje 10:

	[[Nissens Latin- og Realskole]]s første lokaler, senere [[Den kgl. Tegneskole]]. [[Brødrene Hals' pianofabrikk]] holdt til i en egen bygning inne i den store bakgården før de flyttet i 1856 til nybygg i det som fra 1864 fikk adresse [[Stortingsgata]] 24/26.		[[Nissens Latin- og Realskole]]s første lokaler, senere [[Den kgl. Tegneskole]]. [[Brødrene Hals' pianofabrikk]] holdt til i en egen bygning inne i den store bakgården før de flyttet i 1856 til nybygg i det som fra 1864 fikk adresse [[Stortingsgata]] 24/26.

			På tomta lå tidligere Strömbergs Teater fra 1827, senere kalt Christiania Offentlige Theater, og som brant i 1836.

	Bygningene er siden 10. desember 1979 vernet etter Plan- og bygningsloven.		Bygningene er siden 10. desember 1979 vernet etter Plan- og bygningsloven.

PaulVIF på 2. apr. 2020 kl. 18:16

2020-04-02T18:16:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 18:16
Linje 6:		Linje 6:
	Fram til 1860-årene hadde gården et forseggjort inngangsparti med granittrapp på hjørnet Akersgata/Teatergata, og den var ansett som en av byens fineste leiegårder. Malthe stod også bak byggingen av nabogården i Teatergata, nr. 3, kalt «Nedre Maltheby» fra 1843, også den tegnet av Nebelong.		Fram til 1860-årene hadde gården et forseggjort inngangsparti med granittrapp på hjørnet Akersgata/Teatergata, og den var ansett som en av byens fineste leiegårder. Malthe stod også bak byggingen av nabogården i Teatergata, nr. 3, kalt «Nedre Maltheby» fra 1843, også den tegnet av Nebelong.

	Blant beboerne [[Jonas Collett]], [[Camilla Collett]], [[Henrik Ibsen]], [[Ole Richter (1829-1888)\|Ole Richter]], [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] student, senere stortingspresident [[Carl Berner (1841–1918)\|Carl Berner]] og telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen (1818–1892)\|Carsten Tank Nielsen]]. Også Nebelong selv bodde her da gården var ny på 1840-tallet.		Blant beboerne [[Jonas Collett]], [[Camilla Collett]], [[Henrik Ibsen]], [[Ole Richter (1829-1888)\|Ole Richter]], [[Yngvar Nielsen]] med familie, [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] student, senere stortingspresident [[Carl Berner (1841–1918)\|Carl Berner]] og telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen (1818–1892)\|Carsten Tank Nielsen]]. Også Nebelong selv bodde her da gården var ny på 1840-tallet.

	[[Nissens Latin- og Realskole]]s første lokaler, senere [[Den kgl. Tegneskole]]. [[Brødrene Hals' pianofabrikk]] holdt til i en egen bygning inne i den store bakgården før de flyttet i 1856 til nybygg i det som fra 1864 fikk adresse [[Stortingsgata]] 24/26.		[[Nissens Latin- og Realskole]]s første lokaler, senere [[Den kgl. Tegneskole]]. [[Brødrene Hals' pianofabrikk]] holdt til i en egen bygning inne i den store bakgården før de flyttet i 1856 til nybygg i det som fra 1864 fikk adresse [[Stortingsgata]] 24/26.

PaulVIF på 2. apr. 2020 kl. 18:08

2020-04-02T18:08:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 18:08
Linje 6:		Linje 6:
	Fram til 1860-årene hadde gården et forseggjort inngangsparti med granittrapp på hjørnet Akersgata/Teatergata, og den var ansett som en av byens fineste leiegårder. Malthe stod også bak byggingen av nabogården i Teatergata, nr. 3, kalt «Nedre Maltheby» fra 1843, også den tegnet av Nebelong.		Fram til 1860-årene hadde gården et forseggjort inngangsparti med granittrapp på hjørnet Akersgata/Teatergata, og den var ansett som en av byens fineste leiegårder. Malthe stod også bak byggingen av nabogården i Teatergata, nr. 3, kalt «Nedre Maltheby» fra 1843, også den tegnet av Nebelong.

	Blant beboerne [[Jonas Collett]], [[Camilla Collett]], [[Henrik Ibsen]], [[Ole Richter (1829-1888)\|Ole Richter]], [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] student, senere stortingspresident [[Carl Berner (1841–1918)\|Carl Berner]] og telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen (1818–1892)\|Carsten Tank Nielsen]]. Også ~~Nwebelong~~ selv bodde her da gården var ny på 1840-tallet.		Blant beboerne [[Jonas Collett]], [[Camilla Collett]], [[Henrik Ibsen]], [[Ole Richter (1829-1888)\|Ole Richter]], [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)\|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] student, senere stortingspresident [[Carl Berner (1841–1918)\|Carl Berner]] og telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen (1818–1892)\|Carsten Tank Nielsen]]. Også Nebelong selv bodde her da gården var ny på 1840-tallet.

	[[Nissens Latin- og Realskole]]s første lokaler, senere [[Den kgl. Tegneskole]]. [[Brødrene Hals' pianofabrikk]] holdt til i en egen bygning inne i den store bakgården før de flyttet i 1856 til ~~nybu\ygg~~ i det som fra 1864 fikk adresse [[Stortingsgata]] 24/26.		[[Nissens Latin- og Realskole]]s første lokaler, senere [[Den kgl. Tegneskole]]. [[Brødrene Hals' pianofabrikk]] holdt til i en egen bygning inne i den store bakgården før de flyttet i 1856 til nybygg i det som fra 1864 fikk adresse [[Stortingsgata]] 24/26.

	Bygningene er siden 10. desember 1979 vernet etter Plan- og bygningsloven.		Bygningene er siden 10. desember 1979 vernet etter Plan- og bygningsloven.

PaulVIF på 2. apr. 2020 kl. 18:07

2020-04-02T18:07:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 18:07
Linje 9:		Linje 9:

	[[Nissens Latin- og Realskole]]s første lokaler, senere [[Den kgl. Tegneskole]]. [[Brødrene Hals' pianofabrikk]] holdt til i en egen bygning inne i den store bakgården før de flyttet i 1856 til nybu\ygg i det som fra 1864 fikk adresse [[Stortingsgata]] 24/26.		[[Nissens Latin- og Realskole]]s første lokaler, senere [[Den kgl. Tegneskole]]. [[Brødrene Hals' pianofabrikk]] holdt til i en egen bygning inne i den store bakgården før de flyttet i 1856 til nybu\ygg i det som fra 1864 fikk adresse [[Stortingsgata]] 24/26.

			Bygningene er siden 10. desember 1979 vernet etter Plan- og bygningsloven.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

PaulVIF: /* Eksterne lenker */

2020-04-02T18:05:37Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 18:05
Linje 13:		Linje 13:
	* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Maltheby Maltheby] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Maltheby Maltheby] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	* [http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger/akersgaten.65.html Maltheby, Akersgaten 65/Teatergaten 1] på Arc!		* [http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger/akersgaten.65.html Maltheby, Akersgaten 65/Teatergaten 1] på Arc!
	* {{kulturminne\|~~164357~~}}		* {{kulturminne\|165347}}

	{{artikkelkoord\|59.91647\|N\|10.74425\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91647\|N\|10.74425\|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2022 kl. 10:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo.JPG\|Gården sett fra Akersgata, Teatergata med [[Regjeringskvartalet]] R5 går ned til høyre i bildet.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo.JPG\|Gården sett fra Akersgata, Teatergata med [[Togagården]] i [[Regjeringskvartalet]] R5 går ned til høyre i bildet.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo Maltheby blå plakett.JPG\|[[Blå plaketter i Oslo\|Blå plakett]] på bygningen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Akersgata 65 i Oslo Maltheby blå plakett.JPG\|[[Blå plaketter i Oslo\|Blå plakett]] på bygningen.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	'''[[Maltheby]]''', [[Akersgata]] 65/[[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]] 1 er en forretnings- og leiegård i tre etasjer, oppført [[1844]] for den danske bygg– og muremester [[Nestor Malthe]], arkitekt var [[Johan Henrik Nebelong]] som ga gården en enkel [[Senklassisisme\|senklassisistisk stil]]. Den ha regelmessige vindusakser og har en beskjeden bruk av ornamentale virkemidler. Første etasje er senere blitt betydelig forandret på grunn av senere tiders butikkvirksomhet.		'''[[Maltheby]]''', [[Akersgata]] 65/[[Teatergata (Oslo)\|Teatergata]] 1 er en forretnings- og leiegård i tre etasjer, oppført [[1844]] for den danske bygg– og muremester [[Nestor Malthe]], arkitekt var [[Johan Henrik Nebelong]] som ga gården en enkel [[Senklassisisme\|senklassisistisk stil]]. Den ha regelmessige vindusakser og har en beskjeden bruk av ornamentale virkemidler. Første etasje er senere blitt betydelig forandret på grunn av senere tiders butikkvirksomhet.