Malurtåsen (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr., lenke

2023-08-11T12:10:22Z

korr., lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 12:10
Linje 25:		Linje 25:
	'''[[Malurtåsen (gård i Bærum)\|Malurtåsen]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 39. Navnet kommer fra krydderplanten ''malurt'' som tilhører kurvblomstfamilien og har sterk lukt og smak, norrønt «urt mot møll», mest kjent for uttrykket «helle malurt i begeret», ødelegge gleden for noen. Åsryggen har tidligere vært kalt Galteryggen.		'''[[Malurtåsen (gård i Bærum)\|Malurtåsen]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 39. Navnet kommer fra krydderplanten ''malurt'' som tilhører kurvblomstfamilien og har sterk lukt og smak, norrønt «urt mot møll», mest kjent for uttrykket «helle malurt i begeret», ødelegge gleden for noen. Åsryggen har tidligere vært kalt Galteryggen.

	Søndre Malurtåsen nevnes førte gang som ''Malurtstuen'' tidlig på 1700-tallet. «–stuen»-navnet tyder på at dette var et ganske lite bruk med lite jordvei. Det er imidlertid sannsynlig at denne omfattet hele [[Malurtåsen]], som som også det at den omtales som Malurtaasen I i ~~matrikkeln~~ for 1838.		Søndre Malurtåsen nevnes førte gang som ''Malurtstuen'' tidlig på 1700-tallet. «–stuen»-navnet tyder på at dette var et ganske lite bruk med lite jordvei. Det er imidlertid sannsynlig at denne omfattet hele [[Malurtåsen]], som som også det at den omtales som Malurtaasen I i [[Matrikkelen 1838\|matrikkelen for 1838]].

	Ved [[folketellingen i 1801]] er det oppført tre [[husmannsplass]]er: ''Søndre Malurtåsen'', bruksnr. 1, ''Nordre Malurtåsen'', bruksnr. 2 og ''Aasen'', bruksnr. 3. I 1826 ble Malurtåsen matrikulert med 35 dekar innmark, 3 storfe og 6 sauer. Først i 1838 ble Malurtåsen oppført som egen gård og gitt gårdsnummer 39 i 1886. Nordre Malurtåsen var opprinnelig seter under storgården [[Søndre Skøyen (Oslo gnr. 3/1)\|Vestre Skøyen i Oslo]] og denne setringen opphørte først rundt 1870.		Ved [[folketellingen i 1801]] er det oppført tre [[husmannsplass]]er: ''Søndre Malurtåsen'', bruksnr. 1, ''Nordre Malurtåsen'', bruksnr. 2 og ''Aasen'', bruksnr. 3. I 1826 ble Malurtåsen matrikulert med 35 dekar innmark, 3 storfe og 6 sauer. Først i 1838 ble Malurtåsen oppført som egen gård og gitt gårdsnummer 39 i 1886. Nordre Malurtåsen var opprinnelig seter under storgården [[Søndre Skøyen (Oslo gnr. 3/1)\|Vestre Skøyen i Oslo]] og denne setringen opphørte først rundt 1870.
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Malurtåsen\| ]]		[[Kategori:Malurtåsen\| ]]
			{{bm}}

PaulVIF på 25. sep. 2020 kl. 06:13

2020-09-25T06:13:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 06:13
Linje 27:		Linje 27:
	Søndre Malurtåsen nevnes førte gang som ''Malurtstuen'' tidlig på 1700-tallet. «–stuen»-navnet tyder på at dette var et ganske lite bruk med lite jordvei. Det er imidlertid sannsynlig at denne omfattet hele [[Malurtåsen]], som som også det at den omtales som Malurtaasen I i matrikkeln for 1838.		Søndre Malurtåsen nevnes førte gang som ''Malurtstuen'' tidlig på 1700-tallet. «–stuen»-navnet tyder på at dette var et ganske lite bruk med lite jordvei. Det er imidlertid sannsynlig at denne omfattet hele [[Malurtåsen]], som som også det at den omtales som Malurtaasen I i matrikkeln for 1838.

	Ved [[folketellingen i 1801]] er det oppført tre [[husmannsplass]]er: ''Søndre Malurtåsen'', bruksnr. 1, ''Nordre Malurtåsen'', bruksnr. 2 og ''Aasen'', bruksnr. 3. I 1826 ble Malurtåsen matrikulert med 35 dekar innmark, 3 storfe og 6 sauer. Først i 1838 ble Malurtåsen oppført som egen gård og gitt gårdsnummer 39 i 1886. Nordre Malurtåsen var opprinnelig seter under storgården [[Søndre Skøyen (gnr. 3/1 ~~i Oslo~~)\|Vestre Skøyen i Oslo]] og denne setringen opphørte først rundt 1870.		Ved [[folketellingen i 1801]] er det oppført tre [[husmannsplass]]er: ''Søndre Malurtåsen'', bruksnr. 1, ''Nordre Malurtåsen'', bruksnr. 2 og ''Aasen'', bruksnr. 3. I 1826 ble Malurtåsen matrikulert med 35 dekar innmark, 3 storfe og 6 sauer. Først i 1838 ble Malurtåsen oppført som egen gård og gitt gårdsnummer 39 i 1886. Nordre Malurtåsen var opprinnelig seter under storgården [[Søndre Skøyen (Oslo gnr. 3/1)\|Vestre Skøyen i Oslo]] og denne setringen opphørte først rundt 1870.

	I matrikkelen for 1838 er grosserer Andresen oppført. Ole Solberg står som eier i 1886. Senere eiere ble kjøpmann A.O. Hammerstad, kaptein Hammerstad og departementsassistent, sersjant O.J. Damm, sistnevnte kjøpte gården i 1907, men 25 [[dekar]] land, noe som var mindre enn hva gården hadde omfattet. Tuntreet og våningshuset i [[Liaveien (Bærum)\|Liaveien]] står fortsatt, huset er riktignok sterkt ombygget.		I matrikkelen for 1838 er grosserer Andresen oppført. Ole Solberg står som eier i 1886. Senere eiere ble kjøpmann A.O. Hammerstad, kaptein Hammerstad og departementsassistent, sersjant O.J. Damm, sistnevnte kjøpte gården i 1907, men 25 [[dekar]] land, noe som var mindre enn hva gården hadde omfattet. Tuntreet og våningshuset i [[Liaveien (Bærum)\|Liaveien]] står fortsatt, huset er riktignok sterkt ombygget.

PaulVIF på 23. sep. 2020 kl. 13:35

2020-09-23T13:35:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2020 kl. 13:35
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
			{{thumb\|Nordre Malurtåsen.jpg\|Nordre Malurtåsen i Liaveien.\|[[Bærum bibliotek]]\|1900–1910}}
	'''[[Malurtåsen (gård i Bærum)\|Malurtåsen]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 39. Navnet kommer fra krydderplanten ''malurt'' som tilhører kurvblomstfamilien og har sterk lukt og smak, norrønt «urt mot møll», mest kjent for uttrykket «helle malurt i begeret», ødelegge gleden for noen. Åsryggen har tidligere vært kalt Galteryggen.		'''[[Malurtåsen (gård i Bærum)\|Malurtåsen]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 39. Navnet kommer fra krydderplanten ''malurt'' som tilhører kurvblomstfamilien og har sterk lukt og smak, norrønt «urt mot møll», mest kjent for uttrykket «helle malurt i begeret», ødelegge gleden for noen. Åsryggen har tidligere vært kalt Galteryggen.

PaulVIF på 23. sep. 2020 kl. 13:28

2020-09-23T13:28:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2020 kl. 13:28
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Malurtåsen		\| navn = Malurtåsen
	\| bilde =		\| bilde = Søndre Malurtåsen.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Søndre Malurtåsen tidlig på 1900-tallet{{byline\|[[Bærum bibliotek]]1900-1915}}
	\| altnavn = Malurtstuen		\| altnavn = Malurtstuen
	\| førstnevnt = Tidlig på 1700-tallet		\| førstnevnt = Tidlig på 1700-tallet

PaulVIF på 23. sep. 2020 kl. 13:12

2020-09-23T13:12:21Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Malurtåsen (gård i Bærum)|Malurtåsen]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 39. Navnet kommer fra krydderplanten ''malurt'' som tilhører kurvblomstfamilien og har sterk lukt og smak, norrønt «urt mot møll», mest kjent for uttrykket «helle malurt i begeret», ødelegge gleden for noen. Åsryggen har tidligere vært kalt Galteryggen.
-Ved [[folketellingen i 1801]] er det oppført tre [[husmannsplass]]er: ''Søndre Malurtåsen'', bruksnr. 1, ''Nordre Malurtåsen'', bruksnr. 2 og ''Aasen'', bruksnr. 3. I 1826 ble Malurtåsen matrikulert med 35 dekar innmark, 3 storfe og 6 sauer. Først i 1838 ble Malurtåsen oppført som egen gård og gitt gårdsnummer 39 i 1886. Nordre Malurtåsen var opprinnelig seter under storgården [[Søndre Skøyen (gnr. 3/1 i Oslo)|Vestre Skøyen i Oslo]]. Søndre Malurtåsen, opprinnelig Malurtstuen, ble kjøpt av professor og apoteker [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)|Hans Henrik Maschmann]] i 1838, en kjent person på mange områder. Plassen lå ved krysset [[Marstranderveien (Bærum)|Marstranderveien]]–[[Platåveien (Bærum)|Platåveien]].
+Søndre Malurtåsen nevnes førte gang som ''Malurtstuen'' tidlig på 1700-tallet. «–stuen»-navnet tyder på at dette var et ganske lite bruk med lite jordvei. Det er imidlertid sannsynlig at denne omfattet hele [[Malurtåsen]], som som også det at den omtales som Malurtaasen I i matrikkeln for 1838.
 Doktor Peter E. Marstrander kjøpte ''Søndre Malurtåsen'' i 1878 og eiendommen ''Kjøya'' i 1890, tilsammen 214 dekar. Han oppførte en herskapelig villa og drev tradisjonelt gårdsbruk med husdyr, senere gartneri.
@@ Linje 9: / Linje 38: @@
 En større brann hjemsøkte ''Søndre Malurtåsen'' 20. april 1925. Bærum kommune kjøpte den gjenværende eiendommen, med tanke oppføring av kirke for denne delen av Bærum. Valget falt i stedet på eiendommen mellom [[Storengveien]] og [[Wedel Jarlsbergs vei (Bærum)|Wedel Jarlsbergs vei]] på [[Jar (Bærum)|Jar]].
 {{AB-leksikon}}
 {{artikkelkoord|59.91332|N|10.61926|Ø}}<!-- Søndre Malurtåsen -->

PaulVIF på 23. sep. 2020 kl. 12:27

2020-09-23T12:27:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2020 kl. 12:27
Linje 10:		Linje 10:

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.~~9163433~~\|N\|10.~~6223968~~\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91332\|N\|10.61926\|Ø}}<!-- Søndre Malurtåsen -->
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Malurtåsen\| ]]		[[Kategori:Malurtåsen\| ]]

Kallrustad: presisering, lenker

2018-10-22T08:06:59Z

presisering, lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2018 kl. 08:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Malurtåsen (gård i Bærum)\|Malurtåsen]]'''~~, tidligere~~ [[matrikkelgård]]~~(er)~~ i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 39. Navnet kommer fra krydderplanten ''malurt'' som tilhører kurvblomstfamilien og har sterk lukt og smak, norrønt «urt mot møll», mest kjent for uttrykket «helle malurt i begeret», ødelegge gleden for noen. Åsryggen har tidligere vært kalt Galteryggen.		'''[[Malurtåsen (gård i Bærum)\|Malurtåsen]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 39. Navnet kommer fra krydderplanten ''malurt'' som tilhører kurvblomstfamilien og har sterk lukt og smak, norrønt «urt mot møll», mest kjent for uttrykket «helle malurt i begeret», ødelegge gleden for noen. Åsryggen har tidligere vært kalt Galteryggen.

	Ved folketellingen i 1801 er det oppført tre ~~husmannsplasser~~: ''Søndre Malurtåsen'', bruksnr. 1, ''Nordre Malurtåsen'', bruksnr. 2 og ''Aasen'', bruksnr. 3. I 1826 ble Malurtåsen matrikulert med 35 dekar innmark, 3 storfe og 6 sauer. Først i 1838 ble Malurtåsen oppført som egen gård og gitt gårdsnummer 39 i 1886. Nordre Malurtåsen var opprinnelig seter under storgården [[Søndre Skøyen (gnr. 3/1 i Oslo)\|Vestre Skøyen i Oslo]]. Søndre Malurtåsen, opprinnelig Malurtstuen, ble kjøpt av professor og apoteker [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] i 1838, en kjent person på mange områder. Plassen lå ved krysset [[Marstranderveien (Bærum)\|Marstranderveien]]–[[Platåveien (Bærum)\|Platåveien]].		Ved [[folketellingen i 1801]] er det oppført tre [[husmannsplass]]er: ''Søndre Malurtåsen'', bruksnr. 1, ''Nordre Malurtåsen'', bruksnr. 2 og ''Aasen'', bruksnr. 3. I 1826 ble Malurtåsen matrikulert med 35 dekar innmark, 3 storfe og 6 sauer. Først i 1838 ble Malurtåsen oppført som egen gård og gitt gårdsnummer 39 i 1886. Nordre Malurtåsen var opprinnelig seter under storgården [[Søndre Skøyen (gnr. 3/1 i Oslo)\|Vestre Skøyen i Oslo]]. Søndre Malurtåsen, opprinnelig Malurtstuen, ble kjøpt av professor og apoteker [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] i 1838, en kjent person på mange områder. Plassen lå ved krysset [[Marstranderveien (Bærum)\|Marstranderveien]]–[[Platåveien (Bærum)\|Platåveien]].

	Doktor Peter E. Marstrander kjøpte ''Søndre Malurtåsen'' i 1878 og eiendommen ''Kjøya'' i 1890, tilsammen 214 dekar. Han oppførte en herskapelig villa og drev tradisjonelt gårdsbruk med husdyr, senere gartneri.		Doktor Peter E. Marstrander kjøpte ''Søndre Malurtåsen'' i 1878 og eiendommen ''Kjøya'' i 1890, tilsammen 214 dekar. Han oppførte en herskapelig villa og drev tradisjonelt gårdsbruk med husdyr, senere gartneri.
Linje 8:		Linje 8:

	En større brann hjemsøkte ''Søndre Malurtåsen'' 20. april 1925. Bærum kommune kjøpte den gjenværende eiendommen, med tanke oppføring av kirke for denne delen av Bærum. Valget falt i stedet på eiendommen mellom [[Storengveien]] og [[Wedel Jarlsbergs vei (Bærum)\|Wedel Jarlsbergs vei]] på [[Jar (Bærum)\|Jar]].		En større brann hjemsøkte ''Søndre Malurtåsen'' 20. april 1925. Bærum kommune kjøpte den gjenværende eiendommen, med tanke oppføring av kirke for denne delen av Bærum. Valget falt i stedet på eiendommen mellom [[Storengveien]] og [[Wedel Jarlsbergs vei (Bærum)\|Wedel Jarlsbergs vei]] på [[Jar (Bærum)\|Jar]].

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.9163433\|N\|10.6223968\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9163433\|N\|10.6223968\|Ø}}

MortenHV på 27. aug. 2018 kl. 11:09

2018-08-27T11:09:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2018 kl. 11:09
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Malurtåsen]]		[[Kategori:Malurtåsen\| ]]

Cnyborg på 14. jun. 2017 kl. 08:26

2017-06-14T08:26:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2017 kl. 08:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Malurtåsen (gård i Bærum)\|Malurtåsen]]''', tidligere [[matrikkelgård]](er) i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 39. Navnet kommer fra krydderplanten ''malurt'' som tilhører kurvblomstfamilien og har sterk lukt og smak, norrønt «urt mot møll», mest kjent for uttrykket «helle malurt i begeret», ødelegge gleden for noen. Åsryggen har tidligere vært kalt Galteryggen.		'''[[Malurtåsen (gård i Bærum)\|Malurtåsen]]''', tidligere [[matrikkelgård]](er) i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 39. Navnet kommer fra krydderplanten ''malurt'' som tilhører kurvblomstfamilien og har sterk lukt og smak, norrønt «urt mot møll», mest kjent for uttrykket «helle malurt i begeret», ødelegge gleden for noen. Åsryggen har tidligere vært kalt Galteryggen.

	Ved folketellingen i 1801 er det oppført tre husmannsplasser: ''Søndre Malurtåsen'', bruksnr. 1, ''Nordre Malurtåsen'', bruksnr. 2 og ''Aasen'', bruksnr. 3. I 1826 ble Malurtåsen matrikulert med 35 dekar innmark, 3 storfe og 6 sauer. Først i 1838 ble Malurtåsen oppført som egen gård og gitt gårdsnummer 39 i 1886. Nordre Malurtåsen var opprinnelig seter under storgården [[Søndre Skøyen (gnr. 3/1 i Oslo)\|Vestre Skøyen i Oslo]]. Søndre Malurtåsen, opprinnelig Malurtstuen, ble kjøpt av professor og apoteker [[Hans Henrik Maschmann]] i 1838, en kjent person på mange områder. Plassen lå ved krysset [[Marstranderveien (Bærum)\|Marstranderveien]]–[[Platåveien (Bærum)\|Platåveien]].		Ved folketellingen i 1801 er det oppført tre husmannsplasser: ''Søndre Malurtåsen'', bruksnr. 1, ''Nordre Malurtåsen'', bruksnr. 2 og ''Aasen'', bruksnr. 3. I 1826 ble Malurtåsen matrikulert med 35 dekar innmark, 3 storfe og 6 sauer. Først i 1838 ble Malurtåsen oppført som egen gård og gitt gårdsnummer 39 i 1886. Nordre Malurtåsen var opprinnelig seter under storgården [[Søndre Skøyen (gnr. 3/1 i Oslo)\|Vestre Skøyen i Oslo]]. Søndre Malurtåsen, opprinnelig Malurtstuen, ble kjøpt av professor og apoteker [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] i 1838, en kjent person på mange områder. Plassen lå ved krysset [[Marstranderveien (Bærum)\|Marstranderveien]]–[[Platåveien (Bærum)\|Platåveien]].

	Doktor Peter E. Marstrander kjøpte ''Søndre Malurtåsen'' i 1878 og eiendommen ''Kjøya'' i 1890, tilsammen 214 dekar. Han oppførte en herskapelig villa og drev tradisjonelt gårdsbruk med husdyr, senere gartneri.		Doktor Peter E. Marstrander kjøpte ''Søndre Malurtåsen'' i 1878 og eiendommen ''Kjøya'' i 1890, tilsammen 214 dekar. Han oppførte en herskapelig villa og drev tradisjonelt gårdsbruk med husdyr, senere gartneri.

PaulVIF på 10. nov. 2016 kl. 12:18

2016-11-10T12:18:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2016 kl. 12:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Malurtåsen (gård i Bærum)\|Malurtåsen]]''', tidligere ~~gård~~(er) i Bærum, ~~gårdsnr.~~ 39. ~~Krydderplanten~~ malurt tilhører kurvblomstfamilien og har sterk lukt og smak, norrønt «urt mot møll», mest kjent for uttrykket «helle malurt i begeret», ødelegge gleden for noen. Åsryggen har tidligere vært kalt Galteryggen. Ved folketellingen i 1801 er det oppført tre husmannsplasser: Søndre Malurtåsen, bruksnr. 1, Nordre Malurtåsen, bruksnr. 2 og Aasen, bruksnr. 3. I 1826 ble Malurtåsen matrikulert med 35 dekar innmark, 3 storfe og 6 sauer. Først i 1838 ble Malurtåsen oppført som egen gård og gitt gårdsnummer 39 i 1886. Nordre Malurtåsen var opprinnelig seter under storgården Vestre Skøyen i Oslo. Søndre Malurtåsen, opprinnelig Malurtstuen, ble kjøpt av professor og apoteker Hans Henrik Maschmann i 1838, en kjent person på mange områder. Plassen lå ved krysset Marstranderveien–Platåveien.		'''[[Malurtåsen (gård i Bærum)\|Malurtåsen]]''', tidligere [[matrikkelgård]](er) i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 39. Navnet kommer fra krydderplanten ''malurt'' som tilhører kurvblomstfamilien og har sterk lukt og smak, norrønt «urt mot møll», mest kjent for uttrykket «helle malurt i begeret», ødelegge gleden for noen. Åsryggen har tidligere vært kalt Galteryggen.

	~~Doktor Peter E~~. ~~Marstrander kjøpte Søndre~~ Malurtåsen i ~~1878~~ og ~~eiendommen Kjøya~~ i ~~1890~~, ~~tilsammen 214 dekar. Han oppførte en herskapelig villa~~ og ~~drev tradisjonelt gårdsbruk med husdyr~~, ~~senere gartneri~~.		Ved folketellingen i 1801 er det oppført tre husmannsplasser: ''Søndre Malurtåsen'', bruksnr. 1, ''Nordre Malurtåsen'', bruksnr. 2 og ''Aasen'', bruksnr. 3. I 1826 ble Malurtåsen matrikulert med 35 dekar innmark, 3 storfe og 6 sauer. Først i 1838 ble Malurtåsen oppført som egen gård og gitt gårdsnummer 39 i 1886. Nordre Malurtåsen var opprinnelig seter under storgården [[Søndre Skøyen (gnr. 3/1 i Oslo)\|Vestre Skøyen i Oslo]]. Søndre Malurtåsen, opprinnelig Malurtstuen, ble kjøpt av professor og apoteker [[Hans Henrik Maschmann]] i 1838, en kjent person på mange områder. Plassen lå ved krysset [[Marstranderveien (Bærum)\|Marstranderveien]]–[[Platåveien (Bærum)\|Platåveien]].

	~~Etter åpningen av Drammensbanen~~ i ~~1872 ble Malurtåsen etter hvert utparsellert til boliger~~.		Doktor Peter E. Marstrander kjøpte ''Søndre Malurtåsen'' i 1878 og eiendommen ''Kjøya'' i 1890, tilsammen 214 dekar. Han oppførte en herskapelig villa og drev tradisjonelt gårdsbruk med husdyr, senere gartneri.

	En større brann hjemsøkte Søndre Malurtåsen 20. april 1925. Bærum kommune kjøpte den gjenværende eiendommen, med tanke oppføring av kirke for denne delen av Bærum. Valget falt i stedet på eiendommen mellom Storengveien og Wedel Jarlsbergs vei på Jar.		Etter åpningen av [[Drammensbanen]] i 1872 ble [[Malurtåsen (Bærum)\|Malurtåsen]] etter hvert utparsellert til boliger.

			En større brann hjemsøkte ''Søndre Malurtåsen'' 20. april 1925. Bærum kommune kjøpte den gjenværende eiendommen, med tanke oppføring av kirke for denne delen av Bærum. Valget falt i stedet på eiendommen mellom [[Storengveien]] og [[Wedel Jarlsbergs vei (Bærum)\|Wedel Jarlsbergs vei]] på [[Jar (Bærum)\|Jar]].
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.9163433\|N\|10.6223968\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9163433\|N\|10.6223968\|Ø}}