Mandrup Pedersen Schønnebøl - Sideversjonshistorikk

Oasorgard på 24. nov. 2021 kl. 14:16

2021-11-24T14:16:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2021 kl. 14:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Mandrup Pedersen Schønnebøl]]''' (født [[18. mai]] [[1603]] på [[Steigen (lagmannsgård)\|Steigen]], død [[29. juni]] [[1682]] samme sted) var lagmann i [[Nordlandenes amt\|Nordlandene]] fra 1648 til 1682.		'''[[Mandrup Pedersen Schønnebøl]]''' (født [[18. mai]] [[1603]] på [[Steigen lagmannsgård\|Steigen]], død [[29. juni]] [[1682]] samme sted) var lagmann i [[Nordlandenes amt\|Nordlandene]] fra 1648 til 1682.

	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==
Linje 53:		Linje 53:
	==Bosted==		==Bosted==

	Mandrup Schønnnebøl bodde på [[Steigen (lagmannsgård)\|Steigen]].		Mandrup Schønnnebøl bodde på [[Steigen lagmannsgård\|Steigen]].

	==Referanser==		==Referanser==

Olve Utne: {{bm}}

2019-05-29T17:50:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 17:50
Linje 3:		Linje 3:
	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

	Schønnebøl ~~fik~~ ekspektanse på lagstolen i 1636 og etterfulgte sin svigerfar [[Jørgen Henriksen Staur]] i 1648. Schønnebøl fikk stadfestelse på embetet 8. juli 1670. Han hadde søkt om slik stadfestelse den 24. mai 1670 med bekreftelse på de inntekter som lå til lagstolen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:171.</ref>		Schønnebøl fikk ekspektanse på lagstolen i 1636 og etterfulgte sin svigerfar [[Jørgen Henriksen Staur]] i 1648. Schønnebøl fikk stadfestelse på embetet 8. juli 1670. Han hadde søkt om slik stadfestelse den 24. mai 1670 med bekreftelse på de inntekter som lå til lagstolen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:171.</ref>

	Schønnebøl gikk på skole i [[Bergen]] 1613–1616 og fortsatte å gå på skole hos slektninger på Jylland til 1620. Han tjente i hæren i Holland i 1622 og var deretter kaptein i en avdeling i [[Stavanger len]]. Han kom i 1629 tilbake. I 1644 ble han major over landmilitsen i Nordlandene. Han hadde ansvaret for utarbeidelse og vedlikehold av matrikkelen.		Schønnebøl gikk på skole i [[Bergen]] 1613–1616 og fortsatte å gå på skole hos slektninger på Jylland til 1620. Han tjente i hæren i Holland i 1622 og var deretter kaptein i en avdeling i [[Stavanger len]]. Han kom i 1629 tilbake. I 1644 ble han major over landmilitsen i Nordlandene. Han hadde ansvaret for utarbeidelse og vedlikehold av matrikkelen.
Linje 67:		Linje 67:
	[[kategori:Fødsler i 1603]]		[[kategori:Fødsler i 1603]]
	[[kategori:Dødsfall i 1682]]		[[kategori:Dødsfall i 1682]]
			{{bm}}

Cnyborg på 18. sep. 2015 kl. 09:15

2015-09-18T09:15:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2015 kl. 09:15
Linje 12:		Linje 12:

	Schønnebøl fikk stor betydning for rettspleien i sitt lagdømme<ref>Flere saker Schønnebøl var involvert i, er nevnt i ''Overhoffrettsdomar'', bd. 1, sak 1667:21, 1668:8, 1669:7, 1675:2 og 1677:1.</ref> og også i Norge på grunn av sin kritiske holdning til [[trolldomsprosessene]] og hans frifinnelsesdommer i slike saker.<ref>Se avsnittet i ''Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797'' (Riksarkivet, 2014) om rettspraksis i kriminalsaker.</ref>		Schønnebøl fikk stor betydning for rettspleien i sitt lagdømme<ref>Flere saker Schønnebøl var involvert i, er nevnt i ''Overhoffrettsdomar'', bd. 1, sak 1667:21, 1668:8, 1669:7, 1675:2 og 1677:1.</ref> og også i Norge på grunn av sin kritiske holdning til [[trolldomsprosessene]] og hans frifinnelsesdommer i slike saker.<ref>Se avsnittet i ''Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797'' (Riksarkivet, 2014) om rettspraksis i kriminalsaker.</ref>

			En av Schønnebøls tjenestejenter hadde i 1651 begått [[leiermål]] med en av tjenesteguttene. De ble benådet under forutsetning av at de giftet seg med hverandre. Soknepresten ville ikke la henne skrifte før hun var [[kakstryking\|pisket til kaken]] fordi hun tidligere hadde vært straffet for to leiermål. Amtmannen, [[Preben von Ahnen]], fikk utvirket benådningen ved kongebrev.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 139.</ref>

	Den 11. mai 1657 fikk Schønnebøl befaling om å ha tilbørlig oppsyn med grensevakten i Nordlandene, med vettene (vardene) og med strand- og havnevaktene og tilse at de var godt vedlikeholdt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 64.</ref>		Den 11. mai 1657 fikk Schønnebøl befaling om å ha tilbørlig oppsyn med grensevakten i Nordlandene, med vettene (vardene) og med strand- og havnevaktene og tilse at de var godt vedlikeholdt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 64.</ref>

Cnyborg: /* Familie */

2015-09-18T08:50:08Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2015 kl. 08:50
Linje 39:		Linje 39:
	:a. Peder, f. 163?, fenrik, døde 1657 under krigen med svenskene ved Fredericia.		:a. Peder, f. 163?, fenrik, døde 1657 under krigen med svenskene ved Fredericia.
	:b. Jørgen, var løytnant		:b. Jørgen, var løytnant
	:c. [[Gudrun Mandrupsdatter\|Gudrun]], f. 163?; g.m. [[Christen Jensen Munchegaard]], neste lagmann.		:c. [[Gudrun Mandrupsdatter Schønnebøl\|Gudrun]], f. 163?; g.m. [[Christen Jensen Munchegaard]], neste lagmann.
	:d. Maren, f. 1642, d. 1698.		:d. Maren, f. 1642, d. 1698.
	:e. Gjørild, f. ca. 1644, d. 1704.		:e. Gjørild, f. ca. 1644, d. 1704.
	:f. Karen, f. 163?, d. 1719, bodde på Skånland i Steigen. Gården var eid av faren.		:f. Karen, f. 163?, d. 1719, bodde på Skånland i Steigen. Gården var eid av faren.
	:g. [[Øllegard Mandrupsdatter\|Øllegard]], f. 1647, d. 1694, g.m. oberstløytnant [[Johan von Hilhorst]].		:g. [[Øllegard Mandrupsdatter Schønnebøl\|Øllegard]], f. 1647, d. 1694, g.m. oberstløytnant [[Johan von Hilhorst]].
	:h. [[Hans Mandrupsen Schønnebøl\|Hans]], f. 1650, d. 1714; g.m. [[Josina Maria Macody]]; hadde sjømilitær karriere.		:h. [[Hans Mandrupsen Schønnebøl\|Hans]], f. 1650, d. 1714; g.m. [[Josina Maria Macody]]; hadde sjømilitær karriere.
	:i. Dorothea, skal ha bodd på Laskestad i Steigen i 1724.		:i. Dorothea, skal ha bodd på Laskestad i Steigen i 1724.

Cnyborg: Ny side: '''Mandrup Pedersen Schønnebøl''' (født 18. mai 1603 på Steigen (lagmannsgård)|, død 29. juni 1682 samme sted) var lagmann i [[Nordlandenes amt|Nordlandene]...

2015-09-18T08:36:17Z

Ny side: '''Mandrup Pedersen Schønnebøl''' (født 18. mai 1603 på Steigen (lagmannsgård), død 29. juni 1682 samme sted) var lagmann i [[Nordlandenes amt|Nordlandene]...

Ny side

'''[[Mandrup Pedersen Schønnebøl]]''' (født [[18. mai]] [[1603]] på [[Steigen (lagmannsgård)|Steigen]], død [[29. juni]] [[1682]] samme sted) var lagmann i [[Nordlandenes amt|Nordlandene]] fra 1648 til 1682.

==Embetskarriere==

Schønnebøl fik ekspektanse på lagstolen i 1636 og etterfulgte sin svigerfar [[Jørgen Henriksen Staur]] i 1648. Schønnebøl fikk stadfestelse på embetet 8. juli 1670. Han hadde søkt om slik stadfestelse den 24. mai 1670 med bekreftelse på de inntekter som lå til lagstolen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:171.</ref>

Schønnebøl gikk på skole i [[Bergen]] 1613–1616 og fortsatte å gå på skole hos slektninger på Jylland til 1620. Han tjente i hæren i Holland i 1622 og var deretter kaptein i en avdeling i [[Stavanger len]]. Han kom i 1629 tilbake. I 1644 ble han major over landmilitsen i Nordlandene. Han hadde ansvaret for utarbeidelse og vedlikehold av matrikkelen.

I 1648 deltok Schønnebøl ved hyllingen av kong [[Fredrik III]]. Samme år fikk han fornyet sin families adelskap. Han er nevnt blant de adelsmenn som innfant seg på [[Herredagen i Bergen 1652]].

==Lagmann==

Schønnebøl fikk stor betydning for rettspleien i sitt lagdømme<ref>Flere saker Schønnebøl var involvert i, er nevnt i ''Overhoffrettsdomar'', bd. 1, sak 1667:21, 1668:8, 1669:7, 1675:2 og 1677:1.</ref> og også i Norge på grunn av sin kritiske holdning til [[trolldomsprosessene]] og hans frifinnelsesdommer i slike saker.<ref>Se avsnittet i ''Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797'' (Riksarkivet, 2014) om rettspraksis i kriminalsaker.</ref>

Den 11. mai 1657 fikk Schønnebøl befaling om å ha tilbørlig oppsyn med grensevakten i Nordlandene, med vettene (vardene) og med strand- og havnevaktene og tilse at de var godt vedlikeholdt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. XII, s. 64.</ref>

Den 30. juli 1662 fikk [[Jørgen Bjelke]] og [[Ove Skade]] befaling om å innkalle Schønnebøl for å bli orientert om hans syn på klager fra allmuen i Nordlandene.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:194.</ref>

Den 3. desember 1664 fikk amtmannen [[Preben von Ahnen]] befaling om at saken mot [[Karen Pettersdatter Klefstad]], som var beskyldt for trolldom, skulle frafalles med mindre klageren la frem nye bevis. Saken ble pådømt av lagmannen 20. desember 1664.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:251.</ref>

==Kommissær==

I 1648 fikk Schønnebøl og lensherre Preben von Ahnen befaling om å behandle en sak der det var kommet klager i form av supplikker mot superintendent [[Erik Bredal]] i Trondheim.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. 1648, s. 149.</ref>

==Økonomi==
Schønnebøl arvet gården [[Bertnes (Bodø) i [[Bodin]] etter sin far med adelig frihet.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IX, s. 149.</ref> Gården var fri setegård. Han fikk også gården [[Skånlund (Steigen)|Skånlund]] i Steigen.

I 1662 fikk Schønnebøl, viselagmann [[Christen Jensen (viselagmann)|Christen Jensen]], [[Erik Krag]] og [[Peder Bülche]] bevilling til å utnyttte en del ertsganger ved [[Ranafjorden]] for egen regning.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:157.</ref>

Den 21. mars 1668 fikk to borgere i Trondheim rett til ifølge en dom i Overhoffretten å ta utlegg i Schønnebøls midler hvor de enn fantes. Det dreide seg om en fordring på 120 [[riksdaler]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1668:70.</ref>

==Familie==

Mandrup Schønnebøl var født på lagmannsgården Steigen den 18. mai 1603 og døde der 29.6. 1682. Han var sønn av [[Peder Hansen Schønnebøl]] og hans andre kone, [[Gudrun Kristoffersdatter Grøn]]. Hun var datter av lagmann [[Kristoffer Nilsen Grøn]].

Han ble gift i 1632 med [[Maren Jørgensdatter Staur]], datter av forrige lagmann, født i [[Trøndelag]] 1606, død på Steigen 27. juni 1685.

Barn:
:a. Peder, f. 163?, fenrik, døde 1657 under krigen med svenskene ved Fredericia.
:b. Jørgen, var løytnant
:c. [[Gudrun Mandrupsdatter|Gudrun]], f. 163?; g.m. [[Christen Jensen Munchegaard]], neste lagmann.
:d. Maren, f. 1642, d. 1698.
:e. Gjørild, f. ca. 1644, d. 1704.
:f. Karen, f. 163?, d. 1719, bodde på Skånland i Steigen. Gården var eid av faren.
:g. [[Øllegard Mandrupsdatter|Øllegard]], f. 1647, d. 1694, g.m. oberstløytnant [[Johan von Hilhorst]].
:h. [[Hans Mandrupsen Schønnebøl|Hans]], f. 1650, d. 1714; g.m. [[Josina Maria Macody]]; hadde sjømilitær karriere.
:i. Dorothea, skal ha bodd på Laskestad i Steigen i 1724.
:j. [[Fredrik Henrik Schønnebøl|Fredrik Henrik]], f. 1656, senere lagmann på Steigen.
:k. [[Mandrup Mandrupsen Schønnebøl|Mandrup]], f. ca. 1657; var viselagmann på Steigen, døde 1704.

==Bosted==

Mandrup Schønnnebøl bodde på [[Steigen (lagmannsgård)|Steigen]].

==Referanser==

<references/>

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Schønnebøl, Mandrup Pedersen}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lagmenn]]
[[Kategori:Steigen kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1603]]
[[kategori:Dødsfall i 1682]]