Mangletre - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: bilde

2022-02-15T16:06:52Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 16:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Mangletre frå Hemsedal.jpg\|Mangletre fra Hemsedal, om lag 1788.\|Ukjent. Eier: [[Norsk folkemuseum]].}}~~</onlyinclude>~~		<onlyinclude>{{thumb\|Mangling 1964.jpeg\|[[Olivia Dalen (f. 1894)\|Olivia Dalen]], Hol i Hallingdal, viser hvordan et mangletre ble brukt.\|Bergliot Sinding, 1962.}}</onlyinclude>
			{{thumb\|Mangletre frå Hemsedal.jpg\|Mangletre fra Hemsedal, om lag 1788.\|Ukjent. Eier: [[Norsk folkemuseum]].}}
	{{thumb\|Folksagor Carl Larsson 027.jpg\|Tegningen av Carl Larsson viser noe som kan være et mangletre, brukt som våpen.}}<onlyinclude>'''[[Mangletre]]''' eller '''manglebrett''' er et redskap som i det gamle bondesamfunnet ble brukt til å glatte lintøy. Man rullet det fuktige lintøyet stramt rundt en rund og glatt stokk, og gned det med mangletreet. De er kjent i Norge fra 1600-tallet, og kom først til byene. Mangletreet gikk etterhvert ut av bruk da [[klesrulle]]r (opprinnelig «manglekasser») og [[strykejern]] ble vanlige i løpet av [[1800-tallet]].</onlyinclude>		{{thumb\|Folksagor Carl Larsson 027.jpg\|Tegningen av Carl Larsson viser noe som kan være et mangletre, brukt som våpen.}}<onlyinclude>'''[[Mangletre]]''' eller '''manglebrett''' er et redskap som i det gamle bondesamfunnet ble brukt til å glatte lintøy. Man rullet det fuktige lintøyet stramt rundt en rund og glatt stokk, og gned det med mangletreet. De er kjent i Norge fra 1600-tallet, og kom først til byene. Mangletreet gikk etterhvert ut av bruk da [[klesrulle]]r (opprinnelig «manglekasser») og [[strykejern]] ble vanlige i løpet av [[1800-tallet]].</onlyinclude>

Marianne Wiig: ekstra bilder i galleriet

2022-01-28T14:42:08Z

ekstra bilder i galleriet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2022 kl. 14:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~{{thumb\|Folksagor Carl Larsson 027.jpg\|Tegningen av Carl Larsson viser noe som kan være et mangletre, brukt som våpen.}}</onlyinclude>~~		<onlyinclude>{{thumb\|Mangletre frå Hemsedal.jpg\|Mangletre fra Hemsedal, om lag 1788.\|Ukjent. Eier: [[Norsk folkemuseum]].}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Mangletre frå Hemsedal.jpg\|Mangletre fra Hemsedal, om lag 1788.\|Ukjent. Eier: [[Norsk folkemuseum]].}}		{{thumb\|Folksagor Carl Larsson 027.jpg\|Tegningen av Carl Larsson viser noe som kan være et mangletre, brukt som våpen.}}<onlyinclude>'''[[Mangletre]]''' eller '''manglebrett''' er et redskap som i det gamle bondesamfunnet ble brukt til å glatte lintøy. Man rullet det fuktige lintøyet stramt rundt en rund og glatt stokk, og gned det med mangletreet. De er kjent i Norge fra 1600-tallet, og kom først til byene. Mangletreet gikk etterhvert ut av bruk da [[klesrulle]]r (opprinnelig «manglekasser») og [[strykejern]] ble vanlige i løpet av [[1800-tallet]].</onlyinclude>
	<onlyinclude>'''[[Mangletre]]''' eller '''manglebrett''' er et redskap som i det gamle bondesamfunnet ble brukt til å glatte lintøy. Man rullet det fuktige lintøyet stramt rundt en rund og glatt stokk, og gned det med mangletreet. De er kjent i Norge fra 1600-tallet, og kom først til byene. Mangletreet gikk etterhvert ut av bruk da [[klesrulle]]r (opprinnelig «manglekasser») og [[strykejern]] ble vanlige i løpet av [[1800-tallet]].</onlyinclude>

	== Etymologi ==		==Etymologi==
	Begrepet ''mangletre'' kommer av verbet ''mangle''. Dette kommer av det mellomnedertyske verbet ''mangeln'', som igjen kommer av det latinske ordet ''manganum''. Aagot Noss skriver at «Ordet mangle i ei eller anna form og i tydinga glatte tøy er kjent i tysk, hollandsk, fransk, italiensk, engelsk, svensk, dansk og norsk».<ref>Noss, «Før strykejernet», side 106.</ref> Se også liste over lokale begrep nedenfor.		Begrepet ''mangletre'' kommer av verbet ''mangle''. Dette kommer av det mellomnedertyske verbet ''mangeln'', som igjen kommer av det latinske ordet ''manganum''. Aagot Noss skriver at «Ordet mangle i ei eller anna form og i tydinga glatte tøy er kjent i tysk, hollandsk, fransk, italiensk, engelsk, svensk, dansk og norsk».<ref>Noss, «Før strykejernet», side 106.</ref> Se også liste over lokale begrep nedenfor.

	== Bruk ==		==Bruk==
	Allerede Eilert Sundt beskriver bruken av «Manglefjæl» slik i 1869:<br />		Allerede Eilert Sundt beskriver bruken av «Manglefjæl» slik i 1869:<br />
	:«Man vikler Tøiet om en '''Manglestok''', lægger denne paa et Bord og ruller frem og tilbage med en '''Manglefjæl''', som lægges ovenpaa og trykkes med; et eget Haandtag paa Manglefjælen viser hvorledes, Arbeidet udføres, nemlig med Haanden og Armen. Det er dette, som kalles at mangle. Ordet lyder paa Svensk mangla, på Tydsk mangeln, paa Engelsk mangle, saa vi skjønne, at det har en udbredt brug. I Christiania antikvariske Museum vil man kunne se Prøve af en Mangefjæl, med udskaaret Løve til Haandtag og ellers vakker Udskjæring heltover; ved første Syn faar man det Indtryk, at Brugen maa være gammel, og at Almuen har sat Pris paa at faa sit Linned smukt rullet. At Mangle-Redskaberne ere kjendte i vistnok hver Bygd Norge over, tyder ogsaa paa, at om de ikke have været her fra Urtiden (Noget, man ikke vide bestemt, saasom vore Oldskrifter ikke tale derom), saa maa det dog være brav længe, siden de bleve indførte. Den sammenhørende Stok og Fjæl kaldes '''Mangle-Gagn''' (paa samme Maade som Væv-Gagn, Bakste-Gagn o.s.v.); tildels bruges ogsaa Udtrykket '''Haand-Rulle'''.»<ref>Sundt, ''Om renligheds-stellet i Norge'', side 334-335.</ref>		:«Man vikler Tøiet om en '''Manglestok''', lægger denne paa et Bord og ruller frem og tilbage med en '''Manglefjæl''', som lægges ovenpaa og trykkes med; et eget Haandtag paa Manglefjælen viser hvorledes, Arbeidet udføres, nemlig med Haanden og Armen. Det er dette, som kalles at mangle. Ordet lyder paa Svensk mangla, på Tydsk mangeln, paa Engelsk mangle, saa vi skjønne, at det har en udbredt brug. I Christiania antikvariske Museum vil man kunne se Prøve af en Mangefjæl, med udskaaret Løve til Haandtag og ellers vakker Udskjæring heltover; ved første Syn faar man det Indtryk, at Brugen maa være gammel, og at Almuen har sat Pris paa at faa sit Linned smukt rullet. At Mangle-Redskaberne ere kjendte i vistnok hver Bygd Norge over, tyder ogsaa paa, at om de ikke have været her fra Urtiden (Noget, man ikke vide bestemt, saasom vore Oldskrifter ikke tale derom), saa maa det dog være brav længe, siden de bleve indførte. Den sammenhørende Stok og Fjæl kaldes '''Mangle-Gagn''' (paa samme Maade som Væv-Gagn, Bakste-Gagn o.s.v.); tildels bruges ogsaa Udtrykket '''Haand-Rulle'''.»<ref>Sundt, ''Om renligheds-stellet i Norge'', side 334-335.</ref>
Linje 14:		Linje 13:
	Noss skriver at mangletreet «kunne og vart også i visse høve - liksom banketreet - brukt som våpen, anten det no var i nødverge eller ikkje.»<ref>Noss, «Før strykejernet», side 108.</ref>		Noss skriver at mangletreet «kunne og vart også i visse høve - liksom banketreet - brukt som våpen, anten det no var i nødverge eller ikkje.»<ref>Noss, «Før strykejernet», side 108.</ref>

	== Festegave ==		==Festegave==
	Tradisjonelt var mangletrær festegave (forlovelsesgave) fra en mann til ei kvinne, og mannen måtte lage det hele sjøl. Når han var ferdig, presenterte han det til sin utkårede, og spurte «tar du imot mangletreet mitt?». Tok hun det imot, betød det at de var forlovet, men tok hun det ikke imot, var det et avslag. Skulle mannen fri på nytt til ei annen kvinne, kunne han ikke bruke det samme mangletreet igjen: Han måtte lage et nytt et. Det fortelles om en mann som hadde hele sju mangletrær på stueveggen, og han ble bare kalt «brudgommen», trass i at han aldri ble gift.		Tradisjonelt var mangletrær festegave (forlovelsesgave) fra en mann til ei kvinne, og mannen måtte lage det hele sjøl. Når han var ferdig, presenterte han det til sin utkårede, og spurte «tar du imot mangletreet mitt?». Tok hun det imot, betød det at de var forlovet, men tok hun det ikke imot, var det et avslag. Skulle mannen fri på nytt til ei annen kvinne, kunne han ikke bruke det samme mangletreet igjen: Han måtte lage et nytt et. Det fortelles om en mann som hadde hele sju mangletrær på stueveggen, og han ble bare kalt «brudgommen», trass i at han aldri ble gift.

	Mangletreet som forlovelsesgave reflekterer kjønnsroller og arbeidsdeling i det gamle samfunnet. Trearbeid var nemlig mannfolkarbeid, og mannen skulle bevise at han dugde til dette ved å lage til mangletreet. Glatting av tøy var derimot kvinnfolkarbeid, og tanken var at kvinna skulle bruke mangletreet hun fikk i det framtidige husholdet.		Mangletreet som forlovelsesgave reflekterer kjønnsroller og arbeidsdeling i det gamle samfunnet. Trearbeid var nemlig mannfolkarbeid, og mannen skulle bevise at han dugde til dette ved å lage til mangletreet. Glatting av tøy var derimot kvinnfolkarbeid, og tanken var at kvinna skulle bruke mangletreet hun fikk i det framtidige husholdet.

	== Lokale begrep ==		==Lokale begrep==
	=== Ordsammensetninger med «mangle» ===		===Ordsammensetninger med «mangle»===
	* Mangletre og manglestokk ([[Kvernes]], [[Averøy kommune]], [[Møre og Romsdal]])<ref>Dette og det følgende fra Noss, «Før strykejernet», side 105-107.</ref>		*Mangletre og manglestokk ([[Kvernes]], [[Averøy kommune]], [[Møre og Romsdal]])<ref>Dette og det følgende fra Noss, «Før strykejernet», side 105-107.</ref>
	* Mangletre eller manglebrett ([[Volda]], [[Møre og Romsdal]])		*Mangletre eller manglebrett ([[Volda]], [[Møre og Romsdal]])
	* Mangletre eller manglebrett og manglestokk ([[Madla]], [[Rogaland]])		*Mangletre eller manglebrett og manglestokk ([[Madla]], [[Rogaland]])
	* Mangletre eller manglebrett og stokk ([[Stadlandet]], [[Selje kommune]], [[Sogn og Fjordane]])		*Mangletre eller manglebrett og stokk ([[Stadlandet]], [[Selje kommune]], [[Sogn og Fjordane]])
	* Mangletre og stokk eller kabbe ([[Tynset]], [[Hedmark]])		*Mangletre og stokk eller kabbe ([[Tynset]], [[Hedmark]])
	* Mangeltre og mangelstokk eller mangelkabbe ([[Hemne]], [[Sør-Trøndelag]])		*Mangeltre og mangelstokk eller mangelkabbe ([[Hemne]], [[Sør-Trøndelag]])
	* Mangletre, rull (Grong, Nord-Trøndelag; [[Øksendal]], [[Sunndal kommune]], [[Sunndal kommune\|Møre og Romsdal]])		*Mangletre, rull (Grong, Nord-Trøndelag; [[Øksendal]], [[Sunndal kommune]], [[Sunndal kommune\|Møre og Romsdal]])
	* Mangeln og stokk ([[Lierne]], [[Sunndal kommune\|Nord-Trøndelag]])		*Mangeln og stokk ([[Lierne]], [[Sunndal kommune\|Nord-Trøndelag]])
	* Mangeltre og mangelbein, mangelrull ([[Velfjord]], [[Brønnøy kommune]], [[Brønnøy kommune\|Nordland]])		*Mangeltre og mangelbein, mangelrull ([[Velfjord]], [[Brønnøy kommune]], [[Brønnøy kommune\|Nordland]])

	=== Ordsammensetninger med «rulle» ===		===Ordsammensetninger med «rulle»===
	* Rullefjøl og rullestokk, rulletre, rullegong (eldre begrep, [[Volda]], [[Møre og Romsdal]])		*Rullefjøl og rullestokk, rulletre, rullegong (eldre begrep, [[Volda]], [[Møre og Romsdal]])
	* Rullefjøl og rullestokk, hele redskapen kalt «rullegogn» og rulle ([[Åmli (Vest-Agder)\|Åmli]], [[Sirdal kommune]], [[Vest-Agder]])		*Rullefjøl og rullestokk, hele redskapen kalt «rullegogn» og rulle ([[Åmli (Vest-Agder)\|Åmli]], [[Sirdal kommune]], [[Vest-Agder]])
	* Ruddefjøl, ruddestokk, ruddegogn, rudde ([[Rauland]], [[Vinje kommune]], [[Telemark]])		*Ruddefjøl, ruddestokk, ruddegogn, rudde ([[Rauland]], [[Vinje kommune]], [[Telemark]])
	* Rudl, rudlestell ([[Leikanger]], [[Sogn og Fjordane]])		*Rudl, rudlestell ([[Leikanger]], [[Sogn og Fjordane]])
	* Rudletre, rudlefjøl og rudlestokk ([[Granvin kommune\|Granvin]], [[Hordaland]])		*Rudletre, rudlefjøl og rudlestokk ([[Granvin kommune\|Granvin]], [[Hordaland]])
	* Rullestokk ([[Time kommune\|Time]], [[Rogaland]])		*Rullestokk ([[Time kommune\|Time]], [[Rogaland]])
	* Rulletre og rullkavle ([[Gausdal kommune\|Gausdal]], [[Oppland]])		*Rulletre og rullkavle ([[Gausdal kommune\|Gausdal]], [[Oppland]])
	* Rullkavle ([[Vågå]], [[Oppland]])		*Rullkavle ([[Vågå]], [[Oppland]])

	=== Ordsammensetninger med begge deler ===		===Ordsammensetninger med begge deler===
	* Mangletre eller rulletre og stokk ([[Nord-Varanger kommune\|Nord-Varanger]], [[Finnmark]])		*Mangletre eller rulletre og stokk ([[Nord-Varanger kommune\|Nord-Varanger]], [[Finnmark]])
	* Mangletre eller rulletre, manglestokk eller rullestokk ([[Imsland]], [[Vindafjord kommune]], [[Rogaland]])		*Mangletre eller rulletre, manglestokk eller rullestokk ([[Imsland]], [[Vindafjord kommune]], [[Rogaland]])
	* Mangletre og rullestokk ([[Suldal kommune\|Suldal]], [[Rogaland]]; [[Oddernes]], [[Flekkefjord kommune]], [[Vest-Agder]])		*Mangletre og rullestokk ([[Suldal kommune\|Suldal]], [[Rogaland]]; [[Oddernes]], [[Flekkefjord kommune]], [[Vest-Agder]])
	* Mangeltre og rullstokk ([[Hattfjelldal kommune\|Hattfjelldal]], [[Nordland]])		*Mangeltre og rullstokk ([[Hattfjelldal kommune\|Hattfjelldal]], [[Nordland]])

	== Galleri ==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:6072 Litjbuan paa Meldalsskogen mangletre.jpg\|Mangletre på garden [[Litjbuan]] fra [[Meldal kommune\|Meldal]], nå på [[Trøndelag folkemuseum]].		Fil:6072 Litjbuan paa Meldalsskogen mangletre.jpg\|Mangletre på garden [[Litjbuan] fra [[Meldal kommune\|Meldal], nå på [[Trøndelag folkemuseum].
	Fil:Mangletre.JPG\|Mangletre fra Trøndelag.		Fil:Mangletre.JPG\|Mangletre fra Trøndelag.
	Fil:Mangletre3.JPG\|Mangletre fra [[Vefsn]] i [[Nordland]].		Fil:Mangletre3.JPG\|Mangletre fra [[Vefsn] i [[Nordland].
			Fil:Mangletre (RH-00453).jpg
			Fil:No-nb digibok 2014010838007 0426 2.jpg
	</gallery>		</gallery>

	== Referanser ==		==Referanser==
	{{reflist\|2}}		{{reflist\|2}}

	== Kilder ==		==Kilder==
	* Aagot Noss. «Før strykejernet». I ''By og Bygd XVIII''. Norsk Folkemuseums årbok 1964-65, side 97-114.		*Aagot Noss. «Før strykejernet». I ''By og Bygd XVIII''. Norsk Folkemuseums årbok 1964-65, side 97-114.
	* Eilert Sundt. ''Om renligheds-stellet i Norge : til oplysning om flid og fremskridt i landet''. J. Chr. Abelsted, Christiania, 1869.		*Eilert Sundt. ''Om renligheds-stellet i Norge : til oplysning om flid og fremskridt i landet''. J. Chr. Abelsted, Christiania, 1869.
	* [http://snl.no/mangletre «Mangletre» i ''Store norske leksikon''].		*[http://snl.no/mangletre «Mangletre» i ''Store norske leksikon''].
	* {{WP-lenke\|Mangletre}}		*{{WP-lenke\|Mangletre}}
	* [http://digitaltmuseum.no/search?query=mangletre Mangletrær på Digitalt museum].		*[http://digitaltmuseum.no/search?query=mangletre Mangletrær på Digitalt museum].

	[[kategori:Treskurd]]		[[kategori:Treskurd]]

Aslak Kittelsen: setter inn bilde

2014-03-07T14:42:09Z

setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2014 kl. 14:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Folksagor Carl Larsson 027.jpg\|Tegningen av Carl Larsson viser noe som kan være et mangletre, brukt som våpen.}}'''[[Mangletre]]''' eller '''manglebrett''' er et redskap som i det gamle bondesamfunnet ble brukt til å glatte lintøy. Man rullet det fuktige lintøyet stramt rundt en rund og glatt stokk, og gned det med mangletreet. De er kjent i Norge fra 1600-tallet, og kom først til byene. Mangletreet gikk etterhvert ut av bruk da [[klesrulle]]r (opprinnelig «manglekasser») og [[strykejern]] ble vanlige i løpet av [[1800-tallet]].		<onlyinclude>{{thumb\|Folksagor Carl Larsson 027.jpg\|Tegningen av Carl Larsson viser noe som kan være et mangletre, brukt som våpen.}}</onlyinclude>
	</onlyinclude>		{{thumb\|Mangletre frå Hemsedal.jpg\|Mangletre fra Hemsedal, om lag 1788.\|Ukjent. Eier: [[Norsk folkemuseum]].}}
			<onlyinclude>'''[[Mangletre]]''' eller '''manglebrett''' er et redskap som i det gamle bondesamfunnet ble brukt til å glatte lintøy. Man rullet det fuktige lintøyet stramt rundt en rund og glatt stokk, og gned det med mangletreet. De er kjent i Norge fra 1600-tallet, og kom først til byene. Mangletreet gikk etterhvert ut av bruk da [[klesrulle]]r (opprinnelig «manglekasser») og [[strykejern]] ble vanlige i løpet av [[1800-tallet]].</onlyinclude>

	== Etymologi ==		== Etymologi ==

Aslak Kittelsen: kategori

2014-02-18T09:04:07Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2014 kl. 09:04
Linje 66:		Linje 66:
	[[kategori:kunsthandverk]]		[[kategori:kunsthandverk]]
	[[Kategori:Husflid]]		[[Kategori:Husflid]]
			[[Kategori:Husgeråd]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 15. jan. 2014 kl. 08:06

2014-01-15T08:06:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2014 kl. 08:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Folksagor Carl Larsson 027.jpg\|Tegningen av Carl Larsson viser noe som kan være et mangletre, brukt som våpen.}}~~<onlyinclude>~~'''[[Mangletre]]''' eller '''manglebrett''' er et redskap som i det gamle bondesamfunnet ble brukt til å glatte lintøy. Man rullet det fuktige lintøyet stramt rundt en rund og glatt stokk, og gned det med mangletreet. De er kjent i Norge fra 1600-tallet, og kom først til byene. Mangletreet gikk etterhvert ut av bruk da [[klesrulle]]r (opprinnelig «manglekasser») og [[strykejern]] ble vanlige i løpet av [[1800-tallet]].</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Folksagor Carl Larsson 027.jpg\|Tegningen av Carl Larsson viser noe som kan være et mangletre, brukt som våpen.}}'''[[Mangletre]]''' eller '''manglebrett''' er et redskap som i det gamle bondesamfunnet ble brukt til å glatte lintøy. Man rullet det fuktige lintøyet stramt rundt en rund og glatt stokk, og gned det med mangletreet. De er kjent i Norge fra 1600-tallet, og kom først til byene. Mangletreet gikk etterhvert ut av bruk da [[klesrulle]]r (opprinnelig «manglekasser») og [[strykejern]] ble vanlige i løpet av [[1800-tallet]].
			</onlyinclude>

	== Etymologi ==		== Etymologi ==
Linje 7:		Linje 8:
	Allerede Eilert Sundt beskriver bruken av «Manglefjæl» slik i 1869:<br />		Allerede Eilert Sundt beskriver bruken av «Manglefjæl» slik i 1869:<br />
	:«Man vikler Tøiet om en '''Manglestok''', lægger denne paa et Bord og ruller frem og tilbage med en '''Manglefjæl''', som lægges ovenpaa og trykkes med; et eget Haandtag paa Manglefjælen viser hvorledes, Arbeidet udføres, nemlig med Haanden og Armen. Det er dette, som kalles at mangle. Ordet lyder paa Svensk mangla, på Tydsk mangeln, paa Engelsk mangle, saa vi skjønne, at det har en udbredt brug. I Christiania antikvariske Museum vil man kunne se Prøve af en Mangefjæl, med udskaaret Løve til Haandtag og ellers vakker Udskjæring heltover; ved første Syn faar man det Indtryk, at Brugen maa være gammel, og at Almuen har sat Pris paa at faa sit Linned smukt rullet. At Mangle-Redskaberne ere kjendte i vistnok hver Bygd Norge over, tyder ogsaa paa, at om de ikke have været her fra Urtiden (Noget, man ikke vide bestemt, saasom vore Oldskrifter ikke tale derom), saa maa det dog være brav længe, siden de bleve indførte. Den sammenhørende Stok og Fjæl kaldes '''Mangle-Gagn''' (paa samme Maade som Væv-Gagn, Bakste-Gagn o.s.v.); tildels bruges ogsaa Udtrykket '''Haand-Rulle'''.»<ref>Sundt, ''Om renligheds-stellet i Norge'', side 334-335.</ref>		:«Man vikler Tøiet om en '''Manglestok''', lægger denne paa et Bord og ruller frem og tilbage med en '''Manglefjæl''', som lægges ovenpaa og trykkes med; et eget Haandtag paa Manglefjælen viser hvorledes, Arbeidet udføres, nemlig med Haanden og Armen. Det er dette, som kalles at mangle. Ordet lyder paa Svensk mangla, på Tydsk mangeln, paa Engelsk mangle, saa vi skjønne, at det har en udbredt brug. I Christiania antikvariske Museum vil man kunne se Prøve af en Mangefjæl, med udskaaret Løve til Haandtag og ellers vakker Udskjæring heltover; ved første Syn faar man det Indtryk, at Brugen maa være gammel, og at Almuen har sat Pris paa at faa sit Linned smukt rullet. At Mangle-Redskaberne ere kjendte i vistnok hver Bygd Norge over, tyder ogsaa paa, at om de ikke have været her fra Urtiden (Noget, man ikke vide bestemt, saasom vore Oldskrifter ikke tale derom), saa maa det dog være brav længe, siden de bleve indførte. Den sammenhørende Stok og Fjæl kaldes '''Mangle-Gagn''' (paa samme Maade som Væv-Gagn, Bakste-Gagn o.s.v.); tildels bruges ogsaa Udtrykket '''Haand-Rulle'''.»<ref>Sundt, ''Om renligheds-stellet i Norge'', side 334-335.</ref>
			<onlyinclude>
	Mangletrær er som regel laget av tre, dekorert med [[treskurd]]. Noen er også [[rosemaling\|rosemalt]], noe som ble skikk fra andre halvdel av 1700-tallet. Ifølge Noss har visstnok de eldste trærne ikke håndtak. Senere ble det vanlig med bøylehåndtak, noen få med utskårede figurer. På 1700-tallet ble det vanlig at håndtaket fikk form av en hest, men også andre dyr kunne bli brukt.<ref>Noss, «Før strykejernet», side 108.</ref> Hesten er et gammelt symbol på fruktbarhet og styrke.		Mangletrær er som regel laget av tre, dekorert med [[treskurd]]. Noen er også [[rosemaling\|rosemalt]], noe som ble skikk fra andre halvdel av 1700-tallet. Ifølge Noss har visstnok de eldste trærne ikke håndtak. Senere ble det vanlig med bøylehåndtak, noen få med utskårede figurer. På 1700-tallet ble det vanlig at håndtaket fikk form av en hest, men også andre dyr kunne bli brukt.</onlyinclude><ref>Noss, «Før strykejernet», side 108.</ref> Hesten er et gammelt symbol på fruktbarhet og styrke.

	Noss skriver at mangletreet «kunne og vart også i visse høve - liksom banketreet - brukt som våpen, anten det no var i nødverge eller ikkje.»<ref>Noss, «Før strykejernet», side 108.</ref>		Noss skriver at mangletreet «kunne og vart også i visse høve - liksom banketreet - brukt som våpen, anten det no var i nødverge eller ikkje.»<ref>Noss, «Før strykejernet», side 108.</ref>
Linje 61:		Linje 62:
	* {{WP-lenke\|Mangletre}}		* {{WP-lenke\|Mangletre}}
	* [http://digitaltmuseum.no/search?query=mangletre Mangletrær på Digitalt museum].		* [http://digitaltmuseum.no/search?query=mangletre Mangletrær på Digitalt museum].

	~~{{spire}}~~

	[[kategori:Treskurd]]		[[kategori:Treskurd]]
	[[kategori:kunsthandverk]]		[[kategori:kunsthandverk]]
			[[Kategori:Husflid]]
			{{F1}}

Aslak Kittelsen: lagt til informasjon fra Eilert Sundt, kan og vil bearbeides!

2013-10-01T15:00:12Z

lagt til informasjon fra Eilert Sundt, kan og vil bearbeides!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2013 kl. 15:00
Linje 5:		Linje 5:

	== Bruk ==		== Bruk ==
			Allerede Eilert Sundt beskriver bruken av «Manglefjæl» slik i 1869:<br />
			:«Man vikler Tøiet om en '''Manglestok''', lægger denne paa et Bord og ruller frem og tilbage med en '''Manglefjæl''', som lægges ovenpaa og trykkes med; et eget Haandtag paa Manglefjælen viser hvorledes, Arbeidet udføres, nemlig med Haanden og Armen. Det er dette, som kalles at mangle. Ordet lyder paa Svensk mangla, på Tydsk mangeln, paa Engelsk mangle, saa vi skjønne, at det har en udbredt brug. I Christiania antikvariske Museum vil man kunne se Prøve af en Mangefjæl, med udskaaret Løve til Haandtag og ellers vakker Udskjæring heltover; ved første Syn faar man det Indtryk, at Brugen maa være gammel, og at Almuen har sat Pris paa at faa sit Linned smukt rullet. At Mangle-Redskaberne ere kjendte i vistnok hver Bygd Norge over, tyder ogsaa paa, at om de ikke have været her fra Urtiden (Noget, man ikke vide bestemt, saasom vore Oldskrifter ikke tale derom), saa maa det dog være brav længe, siden de bleve indførte. Den sammenhørende Stok og Fjæl kaldes '''Mangle-Gagn''' (paa samme Maade som Væv-Gagn, Bakste-Gagn o.s.v.); tildels bruges ogsaa Udtrykket '''Haand-Rulle'''.»<ref>Sundt, ''Om renligheds-stellet i Norge'', side 334-335.</ref>

	Mangletrær er som regel laget av tre, dekorert med [[treskurd]]. Noen er også [[rosemaling\|rosemalt]], noe som ble skikk fra andre halvdel av 1700-tallet. Ifølge Noss har visstnok de eldste trærne ikke håndtak. Senere ble det vanlig med bøylehåndtak, noen få med utskårede figurer. På 1700-tallet ble det vanlig at håndtaket fikk form av en hest, men også andre dyr kunne bli brukt.<ref>Noss, «Før strykejernet», side 108.</ref> Hesten er et gammelt symbol på fruktbarhet og styrke.		Mangletrær er som regel laget av tre, dekorert med [[treskurd]]. Noen er også [[rosemaling\|rosemalt]], noe som ble skikk fra andre halvdel av 1700-tallet. Ifølge Noss har visstnok de eldste trærne ikke håndtak. Senere ble det vanlig med bøylehåndtak, noen få med utskårede figurer. På 1700-tallet ble det vanlig at håndtaket fikk form av en hest, men også andre dyr kunne bli brukt.<ref>Noss, «Før strykejernet», side 108.</ref> Hesten er et gammelt symbol på fruktbarhet og styrke.

Linje 54:		Linje 57:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Aagot Noss. «Før strykejernet». I ''By og Bygd XVIII''. Norsk Folkemuseums årbok 1964-65, side 97-114.		* Aagot Noss. «Før strykejernet». I ''By og Bygd XVIII''. Norsk Folkemuseums årbok 1964-65, side 97-114.
			* Eilert Sundt. ''Om renligheds-stellet i Norge : til oplysning om flid og fremskridt i landet''. J. Chr. Abelsted, Christiania, 1869.
	* [http://snl.no/mangletre «Mangletre» i ''Store norske leksikon''].		* [http://snl.no/mangletre «Mangletre» i ''Store norske leksikon''].
	* {{WP-lenke\|Mangletre}}		* {{WP-lenke\|Mangletre}}

Aslak Kittelsen: /* Lokale begrep */ lenker/formatering

2013-09-24T12:00:41Z

Lokale begrep: lenker/formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2013 kl. 12:00
Linje 16:		Linje 16:
	== Lokale begrep ==		== Lokale begrep ==
	=== Ordsammensetninger med «mangle» ===		=== Ordsammensetninger med «mangle» ===
	* Mangletre og manglestokk (Kvernes, Møre og Romsdal)<ref>Dette og det følgende fra Noss, «Før strykejernet», side 105-107.</ref>		* Mangletre og manglestokk ([[Kvernes]], [[Averøy kommune]], [[Møre og Romsdal]])<ref>Dette og det følgende fra Noss, «Før strykejernet», side 105-107.</ref>
	* Mangletre eller manglebrett (Volda, Møre og Romsdal)		* Mangletre eller manglebrett ([[Volda]], [[Møre og Romsdal]])
	* Mangletre eller manglebrett og manglestokk (Madla, Rogaland)		* Mangletre eller manglebrett og manglestokk ([[Madla]], [[Rogaland]])
	* Mangletre eller manglebrett og stokk (Stadlandet, Sogn og Fjordane)		* Mangletre eller manglebrett og stokk ([[Stadlandet]], [[Selje kommune]], [[Sogn og Fjordane]])
	* Mangletre og stokk eller kabbe (Tynset, Hedmark)		* Mangletre og stokk eller kabbe ([[Tynset]], [[Hedmark]])
	* Mangeltre og mangelstokk eller mangelkabbe (Hemne, Sør-Trøndelag)		* Mangeltre og mangelstokk eller mangelkabbe ([[Hemne]], [[Sør-Trøndelag]])
	* Mangletre, rull (Grong, Nord-Trøndelag; Øksendal, Møre og Romsdal)		* Mangletre, rull (Grong, Nord-Trøndelag; [[Øksendal]], [[Sunndal kommune]], [[Sunndal kommune\|Møre og Romsdal]])
	* Mangeln og stokk (Lierne, Nord-Trøndelag)		* Mangeln og stokk ([[Lierne]], [[Sunndal kommune\|Nord-Trøndelag]])
	* Mangeltre og mangelbein, mangelrull (Velfjord, Nordland)		* Mangeltre og mangelbein, mangelrull ([[Velfjord]], [[Brønnøy kommune]], [[Brønnøy kommune\|Nordland]])

	=== Ordsammensetninger med «rulle» ===		=== Ordsammensetninger med «rulle» ===
	* Rullefjøl og rullestokk, rulletre, rullegong (eldre begrep, Volda, Møre og Romsdal)		* Rullefjøl og rullestokk, rulletre, rullegong (eldre begrep, [[Volda]], [[Møre og Romsdal]])
	* Rullefjøl og rullestokk, hele redskapen kalt «rullegogn» og rulle (Åmli, Sirdal kommune, Vest-Agder)		* Rullefjøl og rullestokk, hele redskapen kalt «rullegogn» og rulle ([[Åmli (Vest-Agder)\|Åmli]], [[Sirdal kommune]], [[Vest-Agder]])
	* Ruddefjøl, ruddestokk, ruddegogn, rudde (Rauland, Vinje kommune, Telemark)		* Ruddefjøl, ruddestokk, ruddegogn, rudde ([[Rauland]], [[Vinje kommune]], [[Telemark]])
	* Rudl, rudlestell (Leikanger, Sogn og Fjordane)		* Rudl, rudlestell ([[Leikanger]], [[Sogn og Fjordane]])
	* Rudletre, rudlefjøl og rudlestokk (Granvin, Hordaland)		* Rudletre, rudlefjøl og rudlestokk ([[Granvin kommune\|Granvin]], [[Hordaland]])
	* Rullestokk (Time, ~~Jæren~~)		* Rullestokk ([[Time kommune\|Time]], [[Rogaland]])
	* Rulletre og rullkavle (Gausdal, Oppland)		* Rulletre og rullkavle ([[Gausdal kommune\|Gausdal]], [[Oppland]])
	* Rullkavle (Vågå, Oppland)		* Rullkavle ([[Vågå]], [[Oppland]])

	=== Ordsammensetninger med begge deler ===		=== Ordsammensetninger med begge deler ===
	* Mangletre eller rulletre og stokk (Nord-Varanger, Finnmark)		* Mangletre eller rulletre og stokk ([[Nord-Varanger kommune\|Nord-Varanger]], [[Finnmark]])
	* Mangletre eller rulletre, manglestokk eller rullestokk (Imsland, Rogaland)		* Mangletre eller rulletre, manglestokk eller rullestokk ([[Imsland]], [[Vindafjord kommune]], [[Rogaland]])
	* Mangletre og rullestokk (Suldal, Rogaland; Oddernes, Vest-Agder)		* Mangletre og rullestokk ([[Suldal kommune\|Suldal]], [[Rogaland]]; [[Oddernes]], [[Flekkefjord kommune]], [[Vest-Agder]])
	* Mangeltre og rullstokk (Hattfjelldal, Nordland)		* Mangeltre og rullstokk ([[Hattfjelldal kommune\|Hattfjelldal]], [[Nordland]])

	== Galleri ==		== Galleri ==

Aslak Kittelsen: diverse lagt til

2013-09-24T11:50:00Z

diverse lagt til

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb|Folksagor Carl Larsson 027.jpg|Tegningen av Carl Larsson viser noe som kan være et mangletre, brukt som våpen.}}<onlyinclude>'''[[Mangletre]]''' eller '''manglebrett''' er et redskap som i det gamle bondesamfunnet ble brukt til å glatte lintøy. Man rullet det fuktige lintøyet stramt rundt en rund og glatt stokk, og gned det med mangletreet. De er kjent i Norge fra 1500- og 1600-tallet, og kom først til byene. Mangletreet gikk etterhvert ut av bruk da [[klesrulle]]r (opprinnelig «manglekasser») og [[strykejern]] ble vanlige i løpet av [[1800-tallet]].</onlyinclude>
+{{thumb|Folksagor Carl Larsson 027.jpg|Tegningen av Carl Larsson viser noe som kan være et mangletre, brukt som våpen.}}<onlyinclude>'''[[Mangletre]]''' eller '''manglebrett''' er et redskap som i det gamle bondesamfunnet ble brukt til å glatte lintøy. Man rullet det fuktige lintøyet stramt rundt en rund og glatt stokk, og gned det med mangletreet. De er kjent i Norge fra 1600-tallet, og kom først til byene. Mangletreet gikk etterhvert ut av bruk da [[klesrulle]]r (opprinnelig «manglekasser») og [[strykejern]] ble vanlige i løpet av [[1800-tallet]].</onlyinclude>
-== Allment ==
+== Etymologi ==
-Mangletrær er som regel laget av tre, dekorert med [[treskurd]]. Noen er også [[rosemaling|rosemalt]], noe som ble skikk fra andre halvdel av 1700-tallet. Ifølge Aagot Noss har visstnok de eldste trærne ikke håndtak. Senere ble det vanlig med bøylehåndtak, noen få med utskårede figurer. På 1700-tallet ble det vanlig at håndtaket fikk form av en hest, men også andre dyr kunne bli brukt.<ref>Noss, «Før strykejernet», side 108.</ref> Hesten er et gammelt symbol på fruktbarhet og styrke.
+Begrepet ''mangletre'' kommer av verbet ''mangle''. Dette kommer av det mellomnedertyske verbet ''mangeln'', som igjen kommer av det latinske ordet ''manganum''. Aagot Noss skriver at «Ordet mangle i ei eller anna form og i tydinga glatte tøy er kjent i tysk, hollandsk, fransk, italiensk, engelsk, svensk, dansk og norsk».<ref>Noss, «Før strykejernet», side 106.</ref> Se også liste over lokale begrep nedenfor.
 Tradisjonelt var mangletrær festegave (forlovelsesgave) fra en mann til ei kvinne, og mannen måtte lage det hele sjøl. Når han var ferdig, presenterte han det til sin utkårede, og spurte «tar du imot mangletreet mitt?». Tok hun det imot, betød det at de var forlovet, men tok hun det ikke imot, var det et avslag. Skulle mannen fri på nytt til ei annen kvinne, kunne han ikke bruke det samme mangletreet igjen: Han måtte lage et nytt et. Det fortelles om en mann som hadde hele sju mangletrær på stueveggen, og han ble bare kalt «brudgommen», trass i at han aldri ble gift.
 Mangletreet som forlovelsesgave reflekterer kjønnsroller og arbeidsdeling i det gamle samfunnet. Trearbeid var nemlig mannfolkarbeid, og mannen skulle bevise at han dugde til dette ved å lage til mangletreet. Glatting av tøy var derimot kvinnfolkarbeid, og tanken var at kvinna skulle bruke mangletreet hun fikk i det framtidige husholdet.
-Noss skriver at mangletreet «kunne og vart også i visse høve - liksom banketreet - brukt som våpen, anten det no var i nødverge eller ikkje.»<ref>Noss, «Før strykejernet», side 108.</ref>
+== Lokale begrep ==
 == Galleri ==

Aslak Kittelsen: /* Kilder */ lagt til kilder

2013-09-24T11:28:07Z

Kilder: lagt til kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2013 kl. 11:28
Linje 22:		Linje 22:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Aagot Noss. «Før strykejernet». I ''By og Bygd XVIII''. Norsk Folkemuseums årbok 1964-65, side 97-114.		* Aagot Noss. «Før strykejernet». I ''By og Bygd XVIII''. Norsk Folkemuseums årbok 1964-65, side 97-114.

	* [http://snl.no/mangletre «Mangletre» i ''Store norske leksikon''].		* [http://snl.no/mangletre «Mangletre» i ''Store norske leksikon''].
			* {{WP-lenke\|Mangletre}}
			* [http://digitaltmuseum.no/search?query=mangletre Mangletrær på Digitalt museum].

	{{spire}}		{{spire}}

Aslak Kittelsen: illustrasjon

2013-09-24T11:26:20Z

illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2013 kl. 11:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Mangletre]]''' eller '''manglebrett''' er et redskap som i det gamle bondesamfunnet ble brukt til å glatte lintøy. Man rullet det fuktige lintøyet stramt rundt en rund og glatt stokk, og gned det med mangletreet. De er kjent i Norge fra 1500- og 1600-tallet, og kom først til byene. Mangletreet gikk etterhvert ut av bruk da [[klesrulle]]r (opprinnelig «manglekasser») og [[strykejern]] ble vanlige i løpet av [[1800-tallet]].</onlyinclude>		{{thumb\|Folksagor Carl Larsson 027.jpg\|Tegningen av Carl Larsson viser noe som kan være et mangletre, brukt som våpen.}}<onlyinclude>'''[[Mangletre]]''' eller '''manglebrett''' er et redskap som i det gamle bondesamfunnet ble brukt til å glatte lintøy. Man rullet det fuktige lintøyet stramt rundt en rund og glatt stokk, og gned det med mangletreet. De er kjent i Norge fra 1500- og 1600-tallet, og kom først til byene. Mangletreet gikk etterhvert ut av bruk da [[klesrulle]]r (opprinnelig «manglekasser») og [[strykejern]] ble vanlige i løpet av [[1800-tallet]].</onlyinclude>

	== Allment ==		== Allment ==