Marcus Gjøe Rosenkrantz - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-04-01T12:37:34Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2023 kl. 12:37
Linje 10:		Linje 10:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Marcus Gjøe Rosenkrantz gravminne Oslo.JPG\|Marcus Gjøe Rosenkrantz er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}		{{thumb\|Marcus Gjøe Rosenkrantz gravminne Oslo.JPG\|Marcus Gjøe Rosenkrantz er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Merk at dødsåret er feilaktig oppgitt til ''1837''.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	Rosenkrantz var ved [[Krigsskolen\|Den kongelige militære matematiske skole]] i [[Oslo\|Christiania]] fra 1776 til 1780, og på [[Københavns Universitet]] fra 1781. Han ble cand.jur. i 1784. Samme år ble han [[auskultant]] ved [[Overhoffretten]], og fra 1785 til omkring 1790 var han [[assessor]] samme sted. Fra 1794 til 1797 var han [[magistratspresident]] i Christiania. Han ble assessor ved [[Akershus stiftsoverrett]] i 1799.		Rosenkrantz var ved [[Krigsskolen\|Den kongelige militære matematiske skole]] i [[Oslo\|Christiania]] fra 1776 til 1780, og på [[Københavns Universitet]] fra 1781. Han ble cand.jur. i 1784. Samme år ble han [[auskultant]] ved [[Overhoffretten]], og fra 1785 til omkring 1790 var han [[assessor]] samme sted. Fra 1794 til 1797 var han [[magistratspresident]] i Christiania. Han ble assessor ved [[Akershus stiftsoverrett]] i 1799.

Stigrp: feil på gravminnet

2023-04-01T12:37:00Z

feil på gravminnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2023 kl. 12:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010042706048 0047 1.jpg\|Marcus Gjøe Rosenkrantz, etter maleri. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010042706048 0047 1.jpg\|Marcus Gjøe Rosenkrantz, etter maleri. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}}
	'''[[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]''' (født [[25. januar]] [[1762]] på [[Vigvoll (Kristiansand)\|Vigvoll]], død [[1838]]) var blant annet stiftamtmann, statsråd og lagtingspresident.		'''[[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]''' (født [[25. januar]] [[1762]] på [[Vigvoll (Kristiansand)\|Vigvoll]], død 11. mai [[1838]]) var blant annet stiftamtmann, statsråd og lagtingspresident.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 27:		Linje 27:
	Også hovedfartsåren [[Rosenkrantzgata (Drammen)\|Rosenkrantzgata]] i [[Drammen kommune\|Drammen]] har navn etter ham. Rosenkrantz var en av initiativtakerne til sammenslåingen av Bragernes og og Strømsø til Drammen i 1811, og gata ble navngitt til byjubileet i 1911.		Også hovedfartsåren [[Rosenkrantzgata (Drammen)\|Rosenkrantzgata]] i [[Drammen kommune\|Drammen]] har navn etter ham. Rosenkrantz var en av initiativtakerne til sammenslåingen av Bragernes og og Strømsø til Drammen i 1811, og gata ble navngitt til byjubileet i 1911.

	Marcus Gjøe Rosenkrantz er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Statsraad'' er benyttet ~~på gravminnet~~.		Marcus Gjøe Rosenkrantz er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Merk at dødsåret er feilaktig oppgitt til 1837 på gravminnet. Tittelen ''Statsraad'' er benyttet.

	== Galleri ==		== Galleri ==

Stigrp: /* Liv og virke */ setter inn bilde

2023-04-01T12:34:15Z

Liv og virke: setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2023 kl. 12:34
Linje 10:		Linje 10:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|Marcus Gjøe Rosenkrantz gravminne Oslo.JPG\|Marcus Gjøe Rosenkrantz er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	Rosenkrantz var ved [[Krigsskolen\|Den kongelige militære matematiske skole]] i [[Oslo\|Christiania]] fra 1776 til 1780, og på [[Københavns Universitet]] fra 1781. Han ble cand.jur. i 1784. Samme år ble han [[auskultant]] ved [[Overhoffretten]], og fra 1785 til omkring 1790 var han [[assessor]] samme sted. Fra 1794 til 1797 var han [[magistratspresident]] i Christiania. Han ble assessor ved [[Akershus stiftsoverrett]] i 1799.		Rosenkrantz var ved [[Krigsskolen\|Den kongelige militære matematiske skole]] i [[Oslo\|Christiania]] fra 1776 til 1780, og på [[Københavns Universitet]] fra 1781. Han ble cand.jur. i 1784. Samme år ble han [[auskultant]] ved [[Overhoffretten]], og fra 1785 til omkring 1790 var han [[assessor]] samme sted. Fra 1794 til 1797 var han [[magistratspresident]] i Christiania. Han ble assessor ved [[Akershus stiftsoverrett]] i 1799.

Linje 26:		Linje 27:
	Også hovedfartsåren [[Rosenkrantzgata (Drammen)\|Rosenkrantzgata]] i [[Drammen kommune\|Drammen]] har navn etter ham. Rosenkrantz var en av initiativtakerne til sammenslåingen av Bragernes og og Strømsø til Drammen i 1811, og gata ble navngitt til byjubileet i 1911.		Også hovedfartsåren [[Rosenkrantzgata (Drammen)\|Rosenkrantzgata]] i [[Drammen kommune\|Drammen]] har navn etter ham. Rosenkrantz var en av initiativtakerne til sammenslåingen av Bragernes og og Strømsø til Drammen i 1811, og gata ble navngitt til byjubileet i 1911.

	Marcus Gjøe Rosenkrantz er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.		Marcus Gjøe Rosenkrantz er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Statsraad'' er benyttet på gravminnet.

	== Galleri ==		== Galleri ==

Stigrp på 1. apr. 2023 kl. 12:29

2023-04-01T12:29:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2023 kl. 12:29
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]''' (født [[25. januar]] [[1762]] på [[Vigvoll (Kristiansand)\|Vigvoll]], død [[1838]]) var blant annet stiftamtmann, statsråd og lagtingspresident.		'''[[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]''' (født [[25. januar]] [[1762]] på [[Vigvoll (Kristiansand)\|Vigvoll]], død [[1838]]) var blant annet stiftamtmann, statsråd og lagtingspresident.

	~~Han~~ var sønn av major Otto Christian [[Rosenkrantz]] og [[Karen Johanne Rønning]].		== Familie ==
			Marcus Gjøe Rosenkrantz var sønn av major Otto Christian [[Rosenkrantz]] og [[Karen Johanne Rønning]].

	Den 19. februar 1791 ble han gift første gang med [[Amalia Tugendreich von Barner]] (1768–1792), datter av generalmajor Helmuth Gotthardt Barner og Henriette Margrethe Lente-Adeler. Deres datter [[Karen Rosenkrantz (1792–1837)\|Karen Rosenkrantz]] ble gift med amtmann [[Eggert Christopher Knuth]].		Den 19. februar 1791 ble han gift første gang med [[Amalia Tugendreich von Barner]] (1768–1792), datter av generalmajor Helmuth Gotthardt Barner og Henriette Margrethe Lente-Adeler. Deres datter [[Karen Rosenkrantz (1792–1837)\|Karen Rosenkrantz]] ble gift med amtmann [[Eggert Christopher Knuth]].

Stigrp på 1. apr. 2023 kl. 12:28

2023-04-01T12:28:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2023 kl. 12:28
Linje 8:		Linje 8:
	Han ble gift for andre gang den 21. juni 1796 med [[Maren Juel (1749–1815)\|Maren Juel]] (1749–1815), datter av justisråd [[Hans Juel (1702–1765)\|Hans Juel]] og [[Else Sophie Dorothea Rasch]].<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001470077\|Marcus Gjøe Rosenkrantz\|Ministerialbok for Skjeberg prestegjeld 1792-1814}}.</ref>		Han ble gift for andre gang den 21. juni 1796 med [[Maren Juel (1749–1815)\|Maren Juel]] (1749–1815), datter av justisråd [[Hans Juel (1702–1765)\|Hans Juel]] og [[Else Sophie Dorothea Rasch]].<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001470077\|Marcus Gjøe Rosenkrantz\|Ministerialbok for Skjeberg prestegjeld 1792-1814}}.</ref>

			== Liv og virke ==
	Rosenkrantz var ved [[Krigsskolen\|Den kongelige militære matematiske skole]] i [[Oslo\|Christiania]] fra 1776 til 1780, og på [[Københavns Universitet]] fra 1781. Han ble cand.jur. i 1784. Samme år ble han [[auskultant]] ved [[Overhoffretten]], og fra 1785 til omkring 1790 var han [[assessor]] samme sted. Fra 1794 til 1797 var han [[magistratspresident]] i Christiania. Han ble assessor ved [[Akershus stiftsoverrett]] i 1799.		Rosenkrantz var ved [[Krigsskolen\|Den kongelige militære matematiske skole]] i [[Oslo\|Christiania]] fra 1776 til 1780, og på [[Københavns Universitet]] fra 1781. Han ble cand.jur. i 1784. Samme år ble han [[auskultant]] ved [[Overhoffretten]], og fra 1785 til omkring 1790 var han [[assessor]] samme sted. Fra 1794 til 1797 var han [[magistratspresident]] i Christiania. Han ble assessor ved [[Akershus stiftsoverrett]] i 1799.

Stigrp: /* Galleri */

2023-04-01T12:27:41Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2023 kl. 12:27
Linje 28:		Linje 28:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Dronningens gate Tollbugata 1882.jpg\|Rosenkrantz' palé til venstre, ved siden av [[Krigsskolen]] på en akvarell av [[Anna Diriks]] fra 1882		Fil:Dronningens gate Tollbugata 1882.jpg\|Rosenkrantz' palé til venstre, ved siden av [[Krigsskolen]] på en akvarell av [[Anna Diriks]] fra 1882. (oslobilder.no/Oslo Museum)
	Fil:Rosenkrantzgården Dronningens gate 13 blå plakett .JPG\|En blå plakett på Dronningens gate 13 i Oslo forteller at Rosenkrantz hadde sitt palé her.{{byline\|Chris Nyborg}}		Fil:Rosenkrantzgården Dronningens gate 13 blå plakett .JPG\|En blå plakett på Dronningens gate 13 i Oslo forteller at Rosenkrantz hadde sitt palé her.{{byline\|Chris Nyborg}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: oppretter galleri

2023-04-01T12:26:59Z

oppretter galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2023 kl. 12:26
Linje 13:		Linje 13:

	I [[folketellinga 1801]] finner vi ham på [[Hafslund hovedgård]] med kona Maren Juel og dattera Karen fra første ekteskap.<ref>{{folketelling\|pf01058195000762\|Marcus Giøe Rosenkrantz\|1801\|Skjeberg prestegjeld}}.</ref>		I [[folketellinga 1801]] finner vi ham på [[Hafslund hovedgård]] med kona Maren Juel og dattera Karen fra første ekteskap.<ref>{{folketelling\|pf01058195000762\|Marcus Giøe Rosenkrantz\|1801\|Skjeberg prestegjeld}}.</ref>
	~~{{thumb\|Dronningens gate Tollbugata 1882.jpg\|Rosenkrantz' palé til venstre, ved siden av [[Krigsskolen]] på en akvarell av [[Anna Diriks]] fra 1882}}~~
	Fra 1804 til 1810 var han amtmann i [[Smålenenes amt]] ([[Østfold]]). Han var medlem av [[Regjeringskommisjonen]] 1807–1810 og i samme periode av [[Overkriminalretten]]. Fra 1810 til 1813 var han stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]], og i 1810 amtmann i Akershus. Han var president ved Akershus stiftsoverrett fra 1810 til 1813, og i samme periode medlem av [[Generalinnkvarteringskommisjonen]]. Fra 1812 til 1813 var han medlem av [[Overprovideringskommisjonen]], og 1813 til 1815 av direksjonen for [[Norges Bank]].		Fra 1804 til 1810 var han amtmann i [[Smålenenes amt]] ([[Østfold]]). Han var medlem av [[Regjeringskommisjonen]] 1807–1810 og i samme periode av [[Overkriminalretten]]. Fra 1810 til 1813 var han stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]], og i 1810 amtmann i Akershus. Han var president ved Akershus stiftsoverrett fra 1810 til 1813, og i samme periode medlem av [[Generalinnkvarteringskommisjonen]]. Fra 1812 til 1813 var han medlem av [[Overprovideringskommisjonen]], og 1813 til 1815 av direksjonen for [[Norges Bank]].

Linje 20:		Linje 20:
	Han fikk rang av [[kammerherre]] i 1804. I 1809 ble han kommandør av [[Dannebrogsordenen]], og i 1812 fikk han storkorset av denne ordenen. Han ble [[Dannebrogsmann]] i 1813, og senere [[Serafimerordenen\|Serafimerridder]].		Han fikk rang av [[kammerherre]] i 1804. I 1809 ble han kommandør av [[Dannebrogsordenen]], og i 1812 fikk han storkorset av denne ordenen. Han ble [[Dannebrogsmann]] i 1813, og senere [[Serafimerordenen\|Serafimerridder]].

	~~{{thumb\|Rosenkrantzgården Dronningens gate 13 blå plakett .JPG\|En blå plakett på Dronningens gate 13 i Oslo forteller at Rosenkrantz hadde sitt palé her.\|Chris Nyborg\|2013}}~~
	[[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] i Oslo er oppkalt etter ham. Han eide [[Rosenkrantz' palé]], den senere [[Rosenkranzgården (Oslo)\|Rosenkrantzgården]] i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 13, og det er satt opp en [[blå plakett]] på den nåværende bygningen som forteller dette.		[[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] i Oslo er oppkalt etter ham. Han eide [[Rosenkrantz' palé]], den senere [[Rosenkranzgården (Oslo)\|Rosenkrantzgården]] i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 13, og det er satt opp en [[blå plakett]] på den nåværende bygningen som forteller dette.

Linje 26:		Linje 25:

	Marcus Gjøe Rosenkrantz er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.		Marcus Gjøe Rosenkrantz er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:Dronningens gate Tollbugata 1882.jpg\|Rosenkrantz' palé til venstre, ved siden av [[Krigsskolen]] på en akvarell av [[Anna Diriks]] fra 1882
			Fil:Rosenkrantzgården Dronningens gate 13 blå plakett .JPG\|En blå plakett på Dronningens gate 13 i Oslo forteller at Rosenkrantz hadde sitt palé her.{{byline\|Chris Nyborg}}
			</gallery>

	==Referanser==		==Referanser==

PaulVIF på 14. aug. 2022 kl. 18:29

2022-08-14T18:29:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2022 kl. 18:29
Linje 16:		Linje 16:
	Fra 1804 til 1810 var han amtmann i [[Smålenenes amt]] ([[Østfold]]). Han var medlem av [[Regjeringskommisjonen]] 1807–1810 og i samme periode av [[Overkriminalretten]]. Fra 1810 til 1813 var han stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]], og i 1810 amtmann i Akershus. Han var president ved Akershus stiftsoverrett fra 1810 til 1813, og i samme periode medlem av [[Generalinnkvarteringskommisjonen]]. Fra 1812 til 1813 var han medlem av [[Overprovideringskommisjonen]], og 1813 til 1815 av direksjonen for [[Norges Bank]].		Fra 1804 til 1810 var han amtmann i [[Smålenenes amt]] ([[Østfold]]). Han var medlem av [[Regjeringskommisjonen]] 1807–1810 og i samme periode av [[Overkriminalretten]]. Fra 1810 til 1813 var han stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]], og i 1810 amtmann i Akershus. Han var president ved Akershus stiftsoverrett fra 1810 til 1813, og i samme periode medlem av [[Generalinnkvarteringskommisjonen]]. Fra 1812 til 1813 var han medlem av [[Overprovideringskommisjonen]], og 1813 til 1815 av direksjonen for [[Norges Bank]].

	I 1814 deltok Rosenkrantz på [[stormannsmøtet på Eidsvoll]], og samme år ble han medlem av regjeringsrådet. 1814–1815 var han medlem av statsråd. Han var stortingsrepresentant fra 1818 til 1828, og lagtingspresident fra 1818 til 1827.		I 1814 deltok Rosenkrantz på [[stormannsmøtet på Eidsvoll]], og samme år ble han [[Regjeringsrådet 1814\|medlem av regjeringsrådet]]. 1814–1815 var han medlem av statsråd. Han var stortingsrepresentant fra 1818 til 1828, og lagtingspresident fra 1818 til 1827.

	Han fikk rang av [[kammerherre]] i 1804. I 1809 ble han kommandør av [[Dannebrogsordenen]], og i 1812 fikk han storkorset av denne ordenen. Han ble [[Dannebrogsmann]] i 1813, og senere [[Serafimerordenen\|Serafimerridder]].		Han fikk rang av [[kammerherre]] i 1804. I 1809 ble han kommandør av [[Dannebrogsordenen]], og i 1812 fikk han storkorset av denne ordenen. Han ble [[Dannebrogsmann]] i 1813, og senere [[Serafimerordenen\|Serafimerridder]].

Siri Iversen: kat

2022-02-09T08:38:59Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 08:38
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Dødsfall i 1838]]		[[Kategori:Dødsfall i 1838]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Ljansbruket]]

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-08T10:12:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2021 kl. 10:12
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Fødsler i 1762]]		[[Kategori:Fødsler i 1762]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1838]]		[[Kategori:Dødsfall i 1838]]
			{{bm}}