Marcus Thrane - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: /* Skolemann */ erstatter fotnote om Drammens Adresse med lenke til artikkel

2021-05-07T12:23:14Z

Skolemann: erstatter fotnote om Drammens Adresse med lenke til artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 12:23
Linje 14:		Linje 14:
	I 1840 tok han examen artium som privatist, og begynte på teologistudiet ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]]. Igjen hoppa han av før eksamen, og han begynte nå som privatlærer. I 1841 flytta han til [[Lillehammer]] og starta en privatskole der. Det var der han traff Josephine Buch, som var guvernante hos sognepresten i [[Fåberg]]. De ble kjærester, og hun begynte også å jobbe på skolen som åpna 9. juli 1841. De gifta seg samme år, og de tre første barna deres ble født på Lillehammer. Paret var populære i byen, hvor de blant annet engasjerte seg i musikk- og teaterlivet. Men etterhvert kjølna forholdet til det lokale borgerskapet, og konkurransen fra andre privatskoler ble hard. I mai 1846 var det ikke mulig å drive skolen lenger, og de forlot Lillehammer.		I 1840 tok han examen artium som privatist, og begynte på teologistudiet ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]]. Igjen hoppa han av før eksamen, og han begynte nå som privatlærer. I 1841 flytta han til [[Lillehammer]] og starta en privatskole der. Det var der han traff Josephine Buch, som var guvernante hos sognepresten i [[Fåberg]]. De ble kjærester, og hun begynte også å jobbe på skolen som åpna 9. juli 1841. De gifta seg samme år, og de tre første barna deres ble født på Lillehammer. Paret var populære i byen, hvor de blant annet engasjerte seg i musikk- og teaterlivet. Men etterhvert kjølna forholdet til det lokale borgerskapet, og konkurransen fra andre privatskoler ble hard. I mai 1846 var det ikke mulig å drive skolen lenger, og de forlot Lillehammer.

	Ekteparet Thrane dro til [[Åsgårdstrand]], hvor de åpna en ny privatskole. Etter bare et års tid dro de videre til [[Blaafarveværket]] på [[Modum]], og åpna skole også der. På Modum fikk Thrane se konsekvensene av den økonomiske krisa som inntraff på nært hold. Mange av arbeiderne slet med å få til livets opphold. På samme tid svikta jordbruket. Thrane hadde i Lillehammertraktene også blitt kjent med [[husmann]]sproblematikken. Både i Fåberg og [[Ringsaker]] var det mange husmenn som slet på dårlige plasser. I 1848 flytta familien Thrane til [[Drammen]], og han ble redaktør for Drammens Adresse<ref>Avis som utkom med sitt første nummer 1. mai 1840, grunnlagt av boktrykker Ole Trondsen Steen (1803-1882) fra Kristiania, utlært hos R. Hviid, som i desember 1839 løste borgerskap i Drammen (utdrag fra Drammen byleksikon).</ref>. På dette tidspunkt slapp han løs sine radikale tanker, inspirert av opplevelser under Europareisa og anspora av nøden han så blant husmenn og arbeidere. Da han fikk høre om februarrevolusjonen i Frankrike skrev han svært radikale ledere i avisa. Den umiddelbare følgen av dette var at abonnenter sa opp avisa, og Thrane fikk sparken.		Ekteparet Thrane dro til [[Åsgårdstrand]], hvor de åpna en ny privatskole. Etter bare et års tid dro de videre til [[Blaafarveværket]] på [[Modum]], og åpna skole også der. På Modum fikk Thrane se konsekvensene av den økonomiske krisa som inntraff på nært hold. Mange av arbeiderne slet med å få til livets opphold. På samme tid svikta jordbruket. Thrane hadde i Lillehammertraktene også blitt kjent med [[husmann]]sproblematikken. Både i Fåberg og [[Ringsaker]] var det mange husmenn som slet på dårlige plasser. I 1848 flytta familien Thrane til [[Drammen]], og han ble redaktør for [[Drammens Adresse]]. På dette tidspunkt slapp han løs sine radikale tanker, inspirert av opplevelser under Europareisa og anspora av nøden han så blant husmenn og arbeidere. Da han fikk høre om februarrevolusjonen i Frankrike skrev han svært radikale ledere i avisa. Den umiddelbare følgen av dette var at abonnenter sa opp avisa, og Thrane fikk sparken.


	==Thranerørsla==		==Thranerørsla==

Marianne Wiig: /* Slekt og unge år */ gjør om referansen på David Thrane til lenke til artikkelen om ham i Lokalhistoriewiki

2021-05-03T12:05:55Z

Slekt og unge år: gjør om referansen på David Thrane til lenke til artikkelen om ham i Lokalhistoriewiki

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 12:05
Linje 6:		Linje 6:
	==Slekt og unge år==		==Slekt og unge år==

	<onlyinclude>Thrane var sønn av kjøpmann og riksbankdirektør David Thrane~~<ref>'''~~David ~~Paulsen~~ Thrane~~''' (født 1780 i Frederikshald, død 1832 i Bragernes) var en norsk bankmann (Wikipedia.org).</ref>~~ og [[Helene Sophie Bull]]. Selv gifta han seg med [[Josephine Thrane\|Marie Josephine Buch]] den 11. august 1841. Slekta var en av de mest velstående i Christiania. Formuen stamma fra farfaren [[Paul Thrane]], som hadde drevet stort innen trelast. Men kort tid etter at Marcus ble født hadde faren spekulert vekk formuen, og gjorde underslag på 95 000 spesiedaler i Rigsbanken.</onlyinclude>Han ble fradømt stillinga i 1821, men klarte å betale tilbake med hjelp fra meddirektører og faren. Dermed unnslapp han fengselsstraff; det var på denne tiden fortsatt normalt at man kunne unngå straff utover tap av embetet dersom man dekka opp manko i kassa.		<onlyinclude>Thrane var sønn av kjøpmann og riksbankdirektør [[David Thrane (1780–1832)\|David Thrane]] og [[Helene Sophie Bull]]. Selv gifta han seg med [[Josephine Thrane\|Marie Josephine Buch]] den 11. august 1841. Slekta var en av de mest velstående i Christiania. Formuen stamma fra farfaren [[Paul Thrane]], som hadde drevet stort innen trelast. Men kort tid etter at Marcus ble født hadde faren spekulert vekk formuen, og gjorde underslag på 95 000 spesiedaler i Rigsbanken.</onlyinclude>Han ble fradømt stillinga i 1821, men klarte å betale tilbake med hjelp fra meddirektører og faren. Dermed unnslapp han fengselsstraff; det var på denne tiden fortsatt normalt at man kunne unngå straff utover tap av embetet dersom man dekka opp manko i kassa.

	Ettersom andre i slekta hadde godt med penger ble det sørga for Marcus og hans søsken, blant andre [[Henrik Ernst Schäffer]]. I 1831 og 1832 døde hans foreldre, og han fikk en friplass på [[Christiania Borgerskole]] hvor Schäffer var styrer. Deretter fikk han friplass også på [[Oslo katedralskole]], men han fullførte ikke skolen fram til [[examen artium]]. I stedet begynte han som handelsbetjent hos grosserer [[Nicolai Andresen (grosserer)\|Nicolai Andresen]]. Han fant seg ikke til rette der, og i 1838 fikk han pass for å reise til [[Hamburg]]. Han planla å livnære seg ved å spille og synge, noe han som flere andre i familien hadde et talent for. Men i Frankrike ble han arrestert som [[løsgjenger]]. Det svensk-norske [[gesandt]]skapet fikk ham løslatt, men han ble sendt tilbake til Norge. I løpet av de rundt seks måneder han var utenlands besøkte han i tillegg til Frankrike også Tyskland, Sveits og Storbritannia. Denne reisa ble viktig for hans videre virke. Det må ha vært her han kom i kontakt med den utopiske sosialismen og den engelske chartistbevegelsen. I Paris ser det ut til at han også kom i kontakt med kristenkommunister.		Ettersom andre i slekta hadde godt med penger ble det sørga for Marcus og hans søsken, blant andre [[Henrik Ernst Schäffer]]. I 1831 og 1832 døde hans foreldre, og han fikk en friplass på [[Christiania Borgerskole]] hvor Schäffer var styrer. Deretter fikk han friplass også på [[Oslo katedralskole]], men han fullførte ikke skolen fram til [[examen artium]]. I stedet begynte han som handelsbetjent hos grosserer [[Nicolai Andresen (grosserer)\|Nicolai Andresen]]. Han fant seg ikke til rette der, og i 1838 fikk han pass for å reise til [[Hamburg]]. Han planla å livnære seg ved å spille og synge, noe han som flere andre i familien hadde et talent for. Men i Frankrike ble han arrestert som [[løsgjenger]]. Det svensk-norske [[gesandt]]skapet fikk ham løslatt, men han ble sendt tilbake til Norge. I løpet av de rundt seks måneder han var utenlands besøkte han i tillegg til Frankrike også Tyskland, Sveits og Storbritannia. Denne reisa ble viktig for hans videre virke. Det må ha vært her han kom i kontakt med den utopiske sosialismen og den engelske chartistbevegelsen. I Paris ser det ut til at han også kom i kontakt med kristenkommunister.

Egil Øygard: Satt inn en fotnote

2021-05-03T11:44:01Z

Satt inn en fotnote

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 11:44
Linje 6:		Linje 6:
	==Slekt og unge år==		==Slekt og unge år==

	<onlyinclude>Thrane var sønn av kjøpmann og riksbankdirektør [[David Thrane]] og [[Helene Sophie Bull]]. Selv gifta han seg med [[Josephine Thrane\|Marie Josephine Buch]] den 11. august 1841. Slekta var en av de mest velstående i Christiania. Formuen stamma fra farfaren [[Paul Thrane]], som hadde drevet stort innen trelast. Men kort tid etter at Marcus ble født hadde faren spekulert vekk formuen, og gjorde underslag på 95 000 spesiedaler i Rigsbanken.</onlyinclude>Han ble fradømt stillinga i 1821, men klarte å betale tilbake med hjelp fra meddirektører og faren. Dermed unnslapp han fengselsstraff; det var på denne tiden fortsatt normalt at man kunne unngå straff utover tap av embetet dersom man dekka opp manko i kassa.		<onlyinclude>Thrane var sønn av kjøpmann og riksbankdirektør David Thrane<ref>'''David Paulsen Thrane''' (født 1780 i Frederikshald, død 1832 i Bragernes) var en norsk bankmann (Wikipedia.org).</ref> og [[Helene Sophie Bull]]. Selv gifta han seg med [[Josephine Thrane\|Marie Josephine Buch]] den 11. august 1841. Slekta var en av de mest velstående i Christiania. Formuen stamma fra farfaren [[Paul Thrane]], som hadde drevet stort innen trelast. Men kort tid etter at Marcus ble født hadde faren spekulert vekk formuen, og gjorde underslag på 95 000 spesiedaler i Rigsbanken.</onlyinclude>Han ble fradømt stillinga i 1821, men klarte å betale tilbake med hjelp fra meddirektører og faren. Dermed unnslapp han fengselsstraff; det var på denne tiden fortsatt normalt at man kunne unngå straff utover tap av embetet dersom man dekka opp manko i kassa.

	Ettersom andre i slekta hadde godt med penger ble det sørga for Marcus og hans søsken, blant andre [[Henrik Ernst Schäffer]]. I 1831 og 1832 døde hans foreldre, og han fikk en friplass på [[Christiania Borgerskole]] hvor Schäffer var styrer. Deretter fikk han friplass også på [[Oslo katedralskole]], men han fullførte ikke skolen fram til [[examen artium]]. I stedet begynte han som handelsbetjent hos grosserer [[Nicolai Andresen (grosserer)\|Nicolai Andresen]]. Han fant seg ikke til rette der, og i 1838 fikk han pass for å reise til [[Hamburg]]. Han planla å livnære seg ved å spille og synge, noe han som flere andre i familien hadde et talent for. Men i Frankrike ble han arrestert som [[løsgjenger]]. Det svensk-norske [[gesandt]]skapet fikk ham løslatt, men han ble sendt tilbake til Norge. I løpet av de rundt seks måneder han var utenlands besøkte han i tillegg til Frankrike også Tyskland, Sveits og Storbritannia. Denne reisa ble viktig for hans videre virke. Det må ha vært her han kom i kontakt med den utopiske sosialismen og den engelske chartistbevegelsen. I Paris ser det ut til at han også kom i kontakt med kristenkommunister.		Ettersom andre i slekta hadde godt med penger ble det sørga for Marcus og hans søsken, blant andre [[Henrik Ernst Schäffer]]. I 1831 og 1832 døde hans foreldre, og han fikk en friplass på [[Christiania Borgerskole]] hvor Schäffer var styrer. Deretter fikk han friplass også på [[Oslo katedralskole]], men han fullførte ikke skolen fram til [[examen artium]]. I stedet begynte han som handelsbetjent hos grosserer [[Nicolai Andresen (grosserer)\|Nicolai Andresen]]. Han fant seg ikke til rette der, og i 1838 fikk han pass for å reise til [[Hamburg]]. Han planla å livnære seg ved å spille og synge, noe han som flere andre i familien hadde et talent for. Men i Frankrike ble han arrestert som [[løsgjenger]]. Det svensk-norske [[gesandt]]skapet fikk ham løslatt, men han ble sendt tilbake til Norge. I løpet av de rundt seks måneder han var utenlands besøkte han i tillegg til Frankrike også Tyskland, Sveits og Storbritannia. Denne reisa ble viktig for hans videre virke. Det må ha vært her han kom i kontakt med den utopiske sosialismen og den engelske chartistbevegelsen. I Paris ser det ut til at han også kom i kontakt med kristenkommunister.
Linje 14:		Linje 14:
	I 1840 tok han examen artium som privatist, og begynte på teologistudiet ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]]. Igjen hoppa han av før eksamen, og han begynte nå som privatlærer. I 1841 flytta han til [[Lillehammer]] og starta en privatskole der. Det var der han traff Josephine Buch, som var guvernante hos sognepresten i [[Fåberg]]. De ble kjærester, og hun begynte også å jobbe på skolen som åpna 9. juli 1841. De gifta seg samme år, og de tre første barna deres ble født på Lillehammer. Paret var populære i byen, hvor de blant annet engasjerte seg i musikk- og teaterlivet. Men etterhvert kjølna forholdet til det lokale borgerskapet, og konkurransen fra andre privatskoler ble hard. I mai 1846 var det ikke mulig å drive skolen lenger, og de forlot Lillehammer.		I 1840 tok han examen artium som privatist, og begynte på teologistudiet ved [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]]. Igjen hoppa han av før eksamen, og han begynte nå som privatlærer. I 1841 flytta han til [[Lillehammer]] og starta en privatskole der. Det var der han traff Josephine Buch, som var guvernante hos sognepresten i [[Fåberg]]. De ble kjærester, og hun begynte også å jobbe på skolen som åpna 9. juli 1841. De gifta seg samme år, og de tre første barna deres ble født på Lillehammer. Paret var populære i byen, hvor de blant annet engasjerte seg i musikk- og teaterlivet. Men etterhvert kjølna forholdet til det lokale borgerskapet, og konkurransen fra andre privatskoler ble hard. I mai 1846 var det ikke mulig å drive skolen lenger, og de forlot Lillehammer.

	Ekteparet Thrane dro til [[Åsgårdstrand]], hvor de åpna en ny privatskole. Etter bare et års tid dro de videre til [[Blaafarveværket]] på [[Modum]], og åpna skole også der. På Modum fikk Thrane se konsekvensene av den økonomiske krisa som inntraff på nært hold. Mange av arbeiderne slet med å få til livets opphold. På samme tid svikta jordbruket. Thrane hadde i Lillehammertraktene også blitt kjent med [[husmann]]sproblematikken. Både i Fåberg og [[Ringsaker]] var det mange husmenn som slet på dårlige plasser. I 1848 flytta familien Thrane til [[Drammen]], og han ble redaktør for ~~''[[~~Drammens Adresse~~]]''~~. På dette tidspunkt slapp han løs sine radikale tanker, inspirert av opplevelser under Europareisa og anspora av nøden han så blant husmenn og arbeidere. Da han fikk høre om februarrevolusjonen i Frankrike skrev han svært radikale ledere i avisa. Den umiddelbare følgen av dette var at abonnenter sa opp avisa, og Thrane fikk sparken.		Ekteparet Thrane dro til [[Åsgårdstrand]], hvor de åpna en ny privatskole. Etter bare et års tid dro de videre til [[Blaafarveværket]] på [[Modum]], og åpna skole også der. På Modum fikk Thrane se konsekvensene av den økonomiske krisa som inntraff på nært hold. Mange av arbeiderne slet med å få til livets opphold. På samme tid svikta jordbruket. Thrane hadde i Lillehammertraktene også blitt kjent med [[husmann]]sproblematikken. Både i Fåberg og [[Ringsaker]] var det mange husmenn som slet på dårlige plasser. I 1848 flytta familien Thrane til [[Drammen]], og han ble redaktør for Drammens Adresse<ref>Avis som utkom med sitt første nummer 1. mai 1840, grunnlagt av boktrykker Ole Trondsen Steen (1803-1882) fra Kristiania, utlært hos R. Hviid, som i desember 1839 løste borgerskap i Drammen (utdrag fra Drammen byleksikon).</ref>. På dette tidspunkt slapp han løs sine radikale tanker, inspirert av opplevelser under Europareisa og anspora av nøden han så blant husmenn og arbeidere. Da han fikk høre om februarrevolusjonen i Frankrike skrev han svært radikale ledere i avisa. Den umiddelbare følgen av dette var at abonnenter sa opp avisa, og Thrane fikk sparken.


	==Thranerørsla==		==Thranerørsla==
Linje 38:		Linje 39:
	Vi kan sette opp følgende oversikt over hans virkesteder som fotograf:		Vi kan sette opp følgende oversikt over hans virkesteder som fotograf:

	* 1858-1863: [[Oslo]]		*1858-1863: [[Oslo]]
	* 1858-1859: [[Kristiansand]]		*1858-1859: [[Kristiansand]]
	* 1860 ca-: [[Arendal]]		*1860 ca-: [[Arendal]]
	* 1860 ca-: [[Halden]]		*1860 ca-: [[Halden]]
	* 1860-: [[Kragerø]]		*1860-: [[Kragerø]]
	* 1860-: [[Lillehammer]]		*1860-: [[Lillehammer]]
	* 1862-: [[Volda]]		*1862-: [[Volda]]
	* 1862-: [[Ålesund]]		*1862-: [[Ålesund]]
	* 1863: [[Grimstad]]		*1863: [[Grimstad]]
	* 1863: [[Stavanger]], [[Bergelandsgata (Stavanger)\|Bergelandsgata]] 8		*1863: [[Stavanger]], [[Bergelandsgata (Stavanger)\|Bergelandsgata]] 8
	* 1863: [[Trondheim]]		* 1863: [[Trondheim]]

Linje 66:		Linje 67:
	I 1949 ble hans levninger flytta til Norge, hvor han ble lagt på Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. [[Halfdan Koht]], som var sentral i å plassere Thrane innenfor arbeiderbevegelsens historie, holdt minnetalen. Thrane har fått gater og plasser oppkalt etter seg en rekke steder i Norge; pr. 2013 er det et tyvetalls ''Marcus Thranes gate/veg'' rundt om i landet (se [[Marcus Thranes gate]]) samt [[Marcus Thranes plass (Halden)\|Marcus Thranes plass]] i [[Halden]].		I 1949 ble hans levninger flytta til Norge, hvor han ble lagt på Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. [[Halfdan Koht]], som var sentral i å plassere Thrane innenfor arbeiderbevegelsens historie, holdt minnetalen. Thrane har fått gater og plasser oppkalt etter seg en rekke steder i Norge; pr. 2013 er det et tyvetalls ''Marcus Thranes gate/veg'' rundt om i landet (se [[Marcus Thranes gate]]) samt [[Marcus Thranes plass (Halden)\|Marcus Thranes plass]] i [[Halden]].

	== Se også ==		==Se også==

	*[[Marcus Thrane og kristendommen]]		*[[Marcus Thrane og kristendommen]]

	== Fotnoter ==		==Fotnoter==
	{{reflist}}		{{reflist}}

	==Kilder==		==Kilder==
	* Tore Pryser: [http://snl.no/.nbl_biografi/Marcus_Thrane/utdypning Marcus Thrane] i ''Norsk biografisk leksikon''		*Tore Pryser: [http://snl.no/.nbl_biografi/Marcus_Thrane/utdypning Marcus Thrane] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* [http://adressesok.posten.no/nb/addresses/search?utf8=%E2%9C%93&q=marcus+thranes Postens adressesøk: Marcus Thranes]		*[http://adressesok.posten.no/nb/addresses/search?utf8=%E2%9C%93&q=marcus+thranes Postens adressesøk: Marcus Thranes]
	*{{Preusfotograf\|2847\|Marcus Møller Thrane}}		*{{Preusfotograf\|2847\|Marcus Møller Thrane}}
	** {{Bonge 1980}}		** {{Bonge 1980}}
Linje 87:		Linje 88:
	** Erlandsen, Roger: ''Kven fotograferte dei første Volda-prospekta?'', ''Voldaminne'', utg. Volda sogelag, 1985		** Erlandsen, Roger: ''Kven fotograferte dei første Volda-prospekta?'', ''Voldaminne'', utg. Volda sogelag, 1985
	** {{Erlandsen 2000}}		** {{Erlandsen 2000}}
	* {{hbr1-1\|pd00000000642262\|Marcus Thrane}}.		*{{hbr1-1\|pd00000000642262\|Marcus Thrane}}.

	{{DEFAULTSORT:Thrane, Marcus}}		{{DEFAULTSORT:Thrane, Marcus}}

Jarl V. Erichsen: /* Fotograf */

2021-02-16T14:33:37Z

Fotograf

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2021 kl. 14:33
Linje 34:		Linje 34:
	==Fotograf==		==Fotograf==

	I juli 1858 ble han løslatt. Han starta som fotograf med base i Christiania, og reiste mye rundt. I 1858/1859 var han i [[Kristiansand\|Christiansand]], deretter i [[Halden\|Fredrikshald]] og [[Arendal]]. I september/oktober 1860 annonserte han i [[Kragerø]], der han hadde provisorisk atelier i hagen på [[Hotell Germania (Kragerø)\|Hotell Germania]]. Fram mot jul 1860 annonserte Thrane at han fotograferte portretter på [[Hammers Hotel (Lillehammer)\|Hammers Hotel]] på [[Lillehammer]]. I 1862 var han blant annet i [[Ålesund]] og [[Volda]], hvor han var den første fotografen. I 1863 var han blant annet i Grimstad (med provisorisk atelier hos Wingaard) og i [[Trondhjem]]. Fotograferte portretter i Amtsygehusets Gaard i [[Stavanger]] i april 1863. Noen av hans negativer fra Volda 1862 er oppbevart hos [[Foto Kornberg]]. Ifølge Birger Nesholen, [[Gruetunet]], finnes det tre plater fra før 1862 etter ham på gården [[Borg (Hof)\|Borg]] i [[Hof kommune\|Hof]].		I juli 1858 ble han løslatt. Han starta som fotograf med base i Christiania, og reiste mye rundt. I 1858/1859 var han i [[Kristiansand\|Christiansand]], deretter i [[Halden\|Fredrikshald]] og [[Arendal]]. I september/oktober 1860 annonserte han i [[Kragerø]], der han hadde provisorisk atelier i hagen på [[Hotell Germania (Kragerø)\|Hotell Germania]]. Fram mot jul 1860 annonserte Thrane at han fotograferte portretter på [[Hammers Hotel (Lillehammer)\|Hammers Hotel]] på [[Lillehammer]]. I 1862 var han blant annet i [[Ålesund]] og [[Volda]], hvor han var den første fotografen. I 1863 var han blant annet i Grimstad (med provisorisk atelier hos [[Niels Wingaard]]) og i [[Trondhjem]]. Fotograferte portretter i Amtsygehusets Gaard i [[Stavanger]] i april 1863. Noen av hans negativer fra Volda 1862 er oppbevart hos [[Foto Kornberg]]. Ifølge Birger Nesholen, [[Gruetunet]], finnes det tre plater fra før 1862 etter ham på gården [[Borg (Hof)\|Borg]] i [[Hof kommune\|Hof]].

	Vi kan sette opp følgende oversikt over hans virkesteder som fotograf:		Vi kan sette opp følgende oversikt over hans virkesteder som fotograf:

Kallrustad: Se også, lenke til foreldreløs

2020-12-11T08:27:53Z

Se også, lenke til foreldreløs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2020 kl. 08:27
Linje 64:		Linje 64:
	==Ettermæle==		==Ettermæle==

	I 1949 ble hans levninger flytta til Norge, hvor han ble lagt på Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. [[Halfdan Koht]], som var sentral i å plassere Thrane innenfor arbeiderbevegelsens historie, holdt minnetalen. Thrane har fått gater og plasser oppkalt etter seg en rekke steder i Norge; pr. 2013 er det et tyvetalls ''Marcus Thranes gate/veg'' rundt om i landet (se [[Marcus Thranes gate]]) samt [[Marcus Thranes plass (Halden)\|Marcus Thranes plass]] i [[Halden]].		I 1949 ble hans levninger flytta til Norge, hvor han ble lagt på Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. [[Halfdan Koht]], som var sentral i å plassere Thrane innenfor arbeiderbevegelsens historie, holdt minnetalen. Thrane har fått gater og plasser oppkalt etter seg en rekke steder i Norge; pr. 2013 er det et tyvetalls ''Marcus Thranes gate/veg'' rundt om i landet (se [[Marcus Thranes gate]]) samt [[Marcus Thranes plass (Halden)\|Marcus Thranes plass]] i [[Halden]].

			== Se også ==

			*[[Marcus Thrane og kristendommen]]

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Jarl V. Erichsen: /* Fotograf */

2019-12-02T08:51:49Z

Fotograf

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2019 kl. 08:51
Linje 50:		Linje 50:
	* 1863: [[Trondheim]]		* 1863: [[Trondheim]]

	Kona hadde slitt seg ut på å holde ''Arbeiderforeningernes Blad'' i gang, fra juli 1855 og fram til nedleggelsen på slutten av 1856 var hun redaktør for avisa, den første kvinnelige redaktør i ei politisk avis i Norge. Verre var det at hun hadde fått [[tuberkulose]]. Hun døde i deres hjem på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] i 1862. Året etter forlot Thrane Norge sammen med sine fire døtre. Sønnen Arthur kom etter da han hadde avlagt examen artium.		Kona hadde slitt seg ut på å holde ''Arbeiderforeningernes Blad'' i gang, fra juli 1855 og fram til nedleggelsen på slutten av 1856 var hun redaktør for avisa, den første kvinnelige redaktør i ei politisk avis i Norge. Verre var det at hun hadde fått [[tuberkulose]]. Hun døde i deres hjem på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] i 1862. Året etter forlot Thrane Norge sammen med sine fire døtre. Sønnen Arthur kom etter da han hadde avlagt examen artium.

			{{Mal:Grimstadfotografer}}

	==Amerika==		==Amerika==

PaulVIF på 16. aug. 2019 kl. 20:46

2019-08-16T20:46:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 20:46
Linje 30:		Linje 30:
	Den mer radikale profilen førte raskt til konfrontasjoner. I [[Romedal]] stoppa thranitter en tvangsauksjon, og i februar 1851 var det demonstrasjoner i Christiania og uroligheter i [[Levanger]]. På sistnevnte sted gikk det så langt at en thranitt ble befridd fra arresten. Da bevegelsen under sitt andre landsmøte i 1851 fatta vedtak om revolusjon den 12. juni ble rørsla kriminalisert. Thrane fikk omgjort vedtaket allerede dagen etter, men skaden hadde skjedd. Det lå an til et rettslig oppgjør, og dette rykka nærmere da det en måned senere ble sammenstøt mellom thranitter leda av [[Halsten Knudsen]] og utkommanderte militære i den såkalte [[hattemakerkrigen]] på [[Hønefoss]].		Den mer radikale profilen førte raskt til konfrontasjoner. I [[Romedal]] stoppa thranitter en tvangsauksjon, og i februar 1851 var det demonstrasjoner i Christiania og uroligheter i [[Levanger]]. På sistnevnte sted gikk det så langt at en thranitt ble befridd fra arresten. Da bevegelsen under sitt andre landsmøte i 1851 fatta vedtak om revolusjon den 12. juni ble rørsla kriminalisert. Thrane fikk omgjort vedtaket allerede dagen etter, men skaden hadde skjedd. Det lå an til et rettslig oppgjør, og dette rykka nærmere da det en måned senere ble sammenstøt mellom thranitter leda av [[Halsten Knudsen]] og utkommanderte militære i den såkalte [[hattemakerkrigen]] på [[Hønefoss]].

	Den 7. juli 1851 ble Thrane og fire andre ledere arrestert. Arkivene ble beslaglagt og avisa ble stoppa. Den ble starta opp igjen, men det var kamp mellom ulike lederemner i Thranes fravær, og abonnentene falt fra. Thranes familie ble hardt ramma, Josephine Thrane og deres fem barn havna på fattigkassa. Thrane skulle bli sittende sju år i fengsel for denne agitasjonen. Også rundt om i landet ble lokale thranittledere avhørt. Medlemslister ble samle inn og sendt til [[Justisdepartementet]]. 28. august 1851 ble det nedsatt en undersøkelseskommisjon med domsmyndighet. Dommen ble avsagt først 10. april 1854. Thrane ~~fikk~~ fire års straffarbeid, og ettersom man på denne tida ikke fikk fradrag for utholdt varetekt betydde det at han ble sittende sju år i fengsel. Andre, som hadde vært mer direkte involvert i uroligheter, fikk strenge dommer. Dommen ble stadfesta av Høyesterett i juni 1855, og etter fire år på [[Christiania tukthus]] ble Thrane overført til [[Botsfengselet]].		Den 7. juli 1851 ble Thrane og fire andre ledere arrestert. Arkivene ble beslaglagt og avisa ble stoppa. Den ble starta opp igjen, men det var kamp mellom ulike lederemner i Thranes fravær, og abonnentene falt fra. Thranes familie ble hardt ramma, Josephine Thrane og deres fem barn havna på fattigkassa. Thrane skulle bli sittende sju år i fengsel for denne agitasjonen. Også rundt om i landet ble lokale thranittledere avhørt. Medlemslister ble samle inn og sendt til [[Justisdepartementet]]. 28. august 1851 ble det nedsatt en undersøkelseskommisjon med domsmyndighet. Dommen ble avsagt først 10. april 1854. Til tross forsvareren [[Bernhard Dunker]]s innsats ble karakterisert som genialt og blendende, fikk Thrane fire års straffarbeid, og ettersom man på denne tida ikke fikk fradrag for utholdt varetekt betydde det at han ble sittende sju år i fengsel. Andre, som hadde vært mer direkte involvert i uroligheter, fikk strenge dommer. Dommen ble stadfesta av Høyesterett i juni 1855, og etter fire år på [[Christiania tukthus]] ble Thrane overført til [[Botsfengselet]].

	==Fotograf==		==Fotograf==

Vidariv: /* Kilder */

2019-04-29T10:53:33Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2019 kl. 10:53
Linje 80:		Linje 80:
	** Westhrin, Tore: ''Tidlige fotografer i Kragerø'', Kragerø og Skåtøy historielag, årsskrift 1982. Også trykt i ''Norsk fotohistorisk årbok'', 1983/84		** Westhrin, Tore: ''Tidlige fotografer i Kragerø'', Kragerø og Skåtøy historielag, årsskrift 1982. Også trykt i ''Norsk fotohistorisk årbok'', 1983/84
	** Erlandsen, Roger: ''Kven fotograferte dei første Volda-prospekta?'', ''Voldaminne'', utg. Volda sogelag, 1985		** Erlandsen, Roger: ''Kven fotograferte dei første Volda-prospekta?'', ''Voldaminne'', utg. Volda sogelag, 1985
	** Erlandsen~~, Roger: ''Pas nu paa! Nu tar jeg fra hullet!''~~ 2000		** {{Erlandsen 2000}}
	* {{hbr1-1\|pd00000000642262\|Marcus Thrane}}.		* {{hbr1-1\|pd00000000642262\|Marcus Thrane}}.

Kallrustad: /* Amerika */

2019-04-29T06:48:21Z

Amerika

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2019 kl. 06:48
Linje 53:		Linje 53:

	==Amerika==		==Amerika==
	{{thumb\|18711121 VT Om Markus Thrane i USA.jpg\|Omtale av Thranebevegelsens politikk i USA\|Vestlandske ~~tidende~~ 21/11 1871}}		{{thumb\|18711121 VT Om Markus Thrane i USA.jpg\|Omtale av Thranebevegelsens politikk i USA.\|''[[Vestlandske Tidende]]'' 21/11 1871}}
	I USA fikk han jobb i et større fotografisk etablissement, hvor de i amerikansk stil tok fra 500 til 2000 portretter pr. dag. Dette var i New York, hvor han og familien imidlertid ikke trivdes.		I USA fikk han jobb i et større fotografisk etablissement, hvor de i amerikansk stil tok fra 500 til 2000 portretter pr. dag. Dette var i New York, hvor han og familien imidlertid ikke trivdes.

Kallrustad på 29. apr. 2019 kl. 06:47

2019-04-29T06:47:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2019 kl. 06:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Marcus Thrane 8447959150 98be5d40e6 k.jpg\|Marcus Thrane.\|Ukjent, ukjent år}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Marcus Thrane 8447959150 98be5d40e6 k.jpg\|Marcus Thrane.\|Ukjent, ukjent år}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Marcus Thrane 8447488174 6043fb3ff7 k.jpg\|Marcus Thrane på sine eldre dager\|Ukjent~~, ukjent år~~}}		{{thumb\|Marcus Thrane 8447488174 6043fb3ff7 k.jpg\|Marcus Thrane på sine eldre dager.\|Ukjent}}
	{{thumb\|Marcus Thrane gravminne.jpg\|Marcus Thranes gravminne på Vår Frelsers gravlund.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		{{thumb\|Marcus Thrane gravminne.jpg\|Marcus Thranes gravminne på Vår Frelsers gravlund.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	<onlyinclude>'''[[Marcus Thrane\|Marcus Møller Thrane]]''' (født [[14. oktober]] [[1817]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[30. april]] [[1890]] i Eau Claire, Wisconsin, [[USA]]) er mest kjent som mannen bak [[thranerørsla]] eller thranittene. Dette var den første politiske massebevegelsen i Norge, og arbeiderforeningene Thrane grunnla var en sentral forløper for den senere [[arbeiderbevegelsen]]. Den var ikke utelukkende en arbeiderbevegelse, for også [[husmenn]]ene var viktige deltagere. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Marcus Thrane\|Marcus Møller Thrane]]''' (født [[14. oktober]] [[1817]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[30. april]] [[1890]] i Eau Claire, Wisconsin, [[USA]]) er mest kjent som mannen bak [[thranerørsla]] eller thranittene. Dette var den første politiske massebevegelsen i Norge, og arbeiderforeningene Thrane grunnla var en sentral forløper for den senere [[arbeiderbevegelsen]]. Den var ikke utelukkende en arbeiderbevegelse, for også [[husmenn]]ene var viktige deltagere. </onlyinclude>
Linje 25:		Linje 25:

	Kort før sankthans 1850 stiftet han Kristiania Arbeiderforenings Sangforening, og til hans 33. fødselsdag den 14. oktober samme år framførte koret en hyldningssang til korets stifter.		Kort før sankthans 1850 stiftet han Kristiania Arbeiderforenings Sangforening, og til hans 33. fødselsdag den 14. oktober samme år framførte koret en hyldningssang til korets stifter.
	{{thumb\|Marcus Thrane 33 år.jpeg\|Første vers av Kristiania Arbeiderforenings Sangforenings hyldningssang til korets stifter på hans 33-årsdag\|Huldt-Nystrøm, Hampus: ''Sangerliv'', Oslo 1958-59}}		{{thumb\|Marcus Thrane 33 år.jpeg\|Første vers av Kristiania Arbeiderforenings Sangforenings hyldningssang til korets stifter på hans 33-årsdag.\|Huldt-Nystrøm, Hampus: ''Sangerliv'', Oslo 1958-59.}}
	I juli 1850 holdt bevegelsen sitt første «Centralmøte» i Christiania. Thrane begynte nå å bli interessant for politiet, og han ble tatt inn til avhør etter et protestmøte mot utvisningen av agitatoren Harro Harring. Han ble på samme tid anmeldt for gudsbespottelse på grunn av artikler i ''Arbeiderforeningernes Blad''. Dette ble han i første omgang dømt for, men [[Høyesterett]] frikjente. Den 12. november 1850 kom en skuffelse for rørsla da kongen avslo petisjonen. Dette ser ut til å ha utløst en radikalisering, slik at kravene etter dette har et tydeligere sosialistisk preg. Blant annet ble det nå krevd ikke bare bedre kår for husmennene, men at de måtte få kjøpe egen jord ved hjelp av lån i en statsbank. Dette skulle finansieres ved å ta kongehusets apanasjer. Han erklærte også at eiendomsretten ikke var hellig, og hyllet den franske [[anarkisme\|anarkisten]] Proudhon, som hadde uttalt at «eiendom er tyveri». Thranes ideologiske retning er prega av flere forskjellige tenkere. Ved siden av Proudhons anarkisme eller korporasjonssosialisme finner man blant annet også trekk av tyskeren Weitlings kristenkommunisme. Det har tidligere vært regna som sikkert at Thrane ikke kjente Karl Marx' verker, men det har vist seg at han kan ha lest en svensk oversettelse av ''Det kommunistiske manifest'', og de to marxistiske agitatorene Heinrich Anders og Carl Daniel Forsell hadde vært aktive i Norge i 1847 og 1848. Likhetstrekk med marxismen i Thranes ideologi kan dermed være henta rett fra kilden.		I juli 1850 holdt bevegelsen sitt første «Centralmøte» i Christiania. Thrane begynte nå å bli interessant for politiet, og han ble tatt inn til avhør etter et protestmøte mot utvisningen av agitatoren Harro Harring. Han ble på samme tid anmeldt for gudsbespottelse på grunn av artikler i ''Arbeiderforeningernes Blad''. Dette ble han i første omgang dømt for, men [[Høyesterett]] frikjente. Den 12. november 1850 kom en skuffelse for rørsla da kongen avslo petisjonen. Dette ser ut til å ha utløst en radikalisering, slik at kravene etter dette har et tydeligere sosialistisk preg. Blant annet ble det nå krevd ikke bare bedre kår for husmennene, men at de måtte få kjøpe egen jord ved hjelp av lån i en statsbank. Dette skulle finansieres ved å ta kongehusets apanasjer. Han erklærte også at eiendomsretten ikke var hellig, og hyllet den franske [[anarkisme\|anarkisten]] Proudhon, som hadde uttalt at «eiendom er tyveri». Thranes ideologiske retning er prega av flere forskjellige tenkere. Ved siden av Proudhons anarkisme eller korporasjonssosialisme finner man blant annet også trekk av tyskeren Weitlings kristenkommunisme. Det har tidligere vært regna som sikkert at Thrane ikke kjente Karl Marx' verker, men det har vist seg at han kan ha lest en svensk oversettelse av ''Det kommunistiske manifest'', og de to marxistiske agitatorene Heinrich Anders og Carl Daniel Forsell hadde vært aktive i Norge i 1847 og 1848. Likhetstrekk med marxismen i Thranes ideologi kan dermed være henta rett fra kilden.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2019 kl. 06:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Marcus Thrane 8447959150 98be5d40e6 k.jpg\|Marcus Thrane.\|Ukjent, ukjent år}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Marcus Thrane 8447959150 98be5d40e6 k.jpg\|Marcus Thrane.\|Ukjent, ukjent år}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Marcus Thrane 8447488174 6043fb3ff7 k.jpg\|Marcus Thrane på sine eldre dager\|Ukjent~~, ukjent år~~}}		{{thumb\|Marcus Thrane 8447488174 6043fb3ff7 k.jpg\|Marcus Thrane på sine eldre dager.\|Ukjent}}
	{{thumb\|Marcus Thrane gravminne.jpg\|Marcus Thranes gravminne på Vår Frelsers gravlund.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		{{thumb\|Marcus Thrane gravminne.jpg\|Marcus Thranes gravminne på Vår Frelsers gravlund.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	<onlyinclude>'''[[Marcus Thrane\|Marcus Møller Thrane]]''' (født [[14. oktober]] [[1817]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[30. april]] [[1890]] i Eau Claire, Wisconsin, [[USA]]) er mest kjent som mannen bak [[thranerørsla]] eller thranittene. Dette var den første politiske massebevegelsen i Norge, og arbeiderforeningene Thrane grunnla var en sentral forløper for den senere [[arbeiderbevegelsen]]. Den var ikke utelukkende en arbeiderbevegelse, for også [[husmenn]]ene var viktige deltagere. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Marcus Thrane\|Marcus Møller Thrane]]''' (født [[14. oktober]] [[1817]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[30. april]] [[1890]] i Eau Claire, Wisconsin, [[USA]]) er mest kjent som mannen bak [[thranerørsla]] eller thranittene. Dette var den første politiske massebevegelsen i Norge, og arbeiderforeningene Thrane grunnla var en sentral forløper for den senere [[arbeiderbevegelsen]]. Den var ikke utelukkende en arbeiderbevegelse, for også [[husmenn]]ene var viktige deltagere. </onlyinclude>
Linje 25:		Linje 25:

	Kort før sankthans 1850 stiftet han Kristiania Arbeiderforenings Sangforening, og til hans 33. fødselsdag den 14. oktober samme år framførte koret en hyldningssang til korets stifter.		Kort før sankthans 1850 stiftet han Kristiania Arbeiderforenings Sangforening, og til hans 33. fødselsdag den 14. oktober samme år framførte koret en hyldningssang til korets stifter.
	{{thumb\|Marcus Thrane 33 år.jpeg\|Første vers av Kristiania Arbeiderforenings Sangforenings hyldningssang til korets stifter på hans 33-årsdag\|Huldt-Nystrøm, Hampus: ''Sangerliv'', Oslo 1958-59}}		{{thumb\|Marcus Thrane 33 år.jpeg\|Første vers av Kristiania Arbeiderforenings Sangforenings hyldningssang til korets stifter på hans 33-årsdag.\|Huldt-Nystrøm, Hampus: ''Sangerliv'', Oslo 1958-59.}}
	I juli 1850 holdt bevegelsen sitt første «Centralmøte» i Christiania. Thrane begynte nå å bli interessant for politiet, og han ble tatt inn til avhør etter et protestmøte mot utvisningen av agitatoren Harro Harring. Han ble på samme tid anmeldt for gudsbespottelse på grunn av artikler i ''Arbeiderforeningernes Blad''. Dette ble han i første omgang dømt for, men [[Høyesterett]] frikjente. Den 12. november 1850 kom en skuffelse for rørsla da kongen avslo petisjonen. Dette ser ut til å ha utløst en radikalisering, slik at kravene etter dette har et tydeligere sosialistisk preg. Blant annet ble det nå krevd ikke bare bedre kår for husmennene, men at de måtte få kjøpe egen jord ved hjelp av lån i en statsbank. Dette skulle finansieres ved å ta kongehusets apanasjer. Han erklærte også at eiendomsretten ikke var hellig, og hyllet den franske [[anarkisme\|anarkisten]] Proudhon, som hadde uttalt at «eiendom er tyveri». Thranes ideologiske retning er prega av flere forskjellige tenkere. Ved siden av Proudhons anarkisme eller korporasjonssosialisme finner man blant annet også trekk av tyskeren Weitlings kristenkommunisme. Det har tidligere vært regna som sikkert at Thrane ikke kjente Karl Marx' verker, men det har vist seg at han kan ha lest en svensk oversettelse av ''Det kommunistiske manifest'', og de to marxistiske agitatorene Heinrich Anders og Carl Daniel Forsell hadde vært aktive i Norge i 1847 og 1848. Likhetstrekk med marxismen i Thranes ideologi kan dermed være henta rett fra kilden.		I juli 1850 holdt bevegelsen sitt første «Centralmøte» i Christiania. Thrane begynte nå å bli interessant for politiet, og han ble tatt inn til avhør etter et protestmøte mot utvisningen av agitatoren Harro Harring. Han ble på samme tid anmeldt for gudsbespottelse på grunn av artikler i ''Arbeiderforeningernes Blad''. Dette ble han i første omgang dømt for, men [[Høyesterett]] frikjente. Den 12. november 1850 kom en skuffelse for rørsla da kongen avslo petisjonen. Dette ser ut til å ha utløst en radikalisering, slik at kravene etter dette har et tydeligere sosialistisk preg. Blant annet ble det nå krevd ikke bare bedre kår for husmennene, men at de måtte få kjøpe egen jord ved hjelp av lån i en statsbank. Dette skulle finansieres ved å ta kongehusets apanasjer. Han erklærte også at eiendomsretten ikke var hellig, og hyllet den franske [[anarkisme\|anarkisten]] Proudhon, som hadde uttalt at «eiendom er tyveri». Thranes ideologiske retning er prega av flere forskjellige tenkere. Ved siden av Proudhons anarkisme eller korporasjonssosialisme finner man blant annet også trekk av tyskeren Weitlings kristenkommunisme. Det har tidligere vært regna som sikkert at Thrane ikke kjente Karl Marx' verker, men det har vist seg at han kan ha lest en svensk oversettelse av ''Det kommunistiske manifest'', og de to marxistiske agitatorene Heinrich Anders og Carl Daniel Forsell hadde vært aktive i Norge i 1847 og 1848. Likhetstrekk med marxismen i Thranes ideologi kan dermed være henta rett fra kilden.