Marcussens Metallstøperi - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2023-06-01T12:00:17Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 12:00
Linje 91:		Linje 91:
	*Johan Marcussens minnealbum i familiens eie		*Johan Marcussens minnealbum i familiens eie
	*Samtaler med Arne Markussen og Sigmund Høybakk		*Samtaler med Arne Markussen og Sigmund Høybakk
	*Samtale med Kari Rolfsen		*Samtale med [[Kari Rolfsen]]

	{{DEFAULTSORT:Marcussens Metallstøperi}}		{{DEFAULTSORT:Marcussens Metallstøperi}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «kategori:Næringsliv» til «»

2023-06-01T11:45:11Z

Teksterstatting – «kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 11:45
Linje 94:		Linje 94:

	{{DEFAULTSORT:Marcussens Metallstøperi}}		{{DEFAULTSORT:Marcussens Metallstøperi}}
	~~[[kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Seljestad (Harstad)]]		[[Kategori:Seljestad (Harstad)]]

Marianne Wiig: onlyinklude, korr., bm, pirk

2022-04-01T10:25:46Z

onlyinklude, korr., bm, pirk

Vis endringer

Kallrustad på 30. apr. 2019 kl. 11:12

2019-04-30T11:12:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2019 kl. 11:12
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Johan Marcussen dy.jpg\|thumb\|Johan Markussen d.y., industrigründeren som etablerte Marcussens metallstøperi i 1947 - og ~~driftet~~ selskapet i 50 år.]]		[[Bilde:Johan Marcussen dy.jpg\|thumb\|Johan Markussen d.y., industrigründeren som etablerte Marcussens metallstøperi i 1947 - og drev selskapet i 50 år.]]
	[[Bilde:Marcussens Metallstøperis utstilling 1948.jpg\|thumb\|Fra en utstilling - året etter at bedriften var etablert. Ikke de mange produkter, men praktiske artikler som landsdelens fiskere hadde behov for.]]		[[Bilde:Marcussens Metallstøperis utstilling 1948.jpg\|thumb\|Fra en utstilling - året etter at bedriften var etablert. Ikke de mange produkter, men praktiske artikler som landsdelens fiskere hadde behov for.]]
	[[Bilde:Marcussens Metallstøperi 1952.jpg\|thumb\|Tungvint arbeidsprosess. Året er 1952]]		[[Bilde:Marcussens Metallstøperi 1952.jpg\|thumb\|Tungvint arbeidsprosess. Året er 1952]]

Kallrustad på 30. apr. 2019 kl. 11:12

2019-04-30T11:12:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2019 kl. 11:12
Linje 3:		Linje 3:
	[[Bilde:Marcussens Metallstøperi 1952.jpg\|thumb\|Tungvint arbeidsprosess. Året er 1952]]		[[Bilde:Marcussens Metallstøperi 1952.jpg\|thumb\|Tungvint arbeidsprosess. Året er 1952]]
	[[Bilde:Marcussens Metallstøperi - Forming 1967.jpg\|thumb\|Forming, slik den foregikk i 1967]]		[[Bilde:Marcussens Metallstøperi - Forming 1967.jpg\|thumb\|Forming, slik den foregikk i 1967]]
	'''[[Marcussens Metallstøperi]]''' ble etablert i det man den gang kalte Seljestadfjæra i Harstad i 1947 av [[Johan Schjelderup Marcussen]] (1923 - 2001). Bedriften som i de første år hadde konkurranse fra åtte øvrige metallstøperi i Nord-Norge, kom til å bli enerådende på markedet. Noe vi fort kan konstatere var industrigründeren Johans verk. Fram til i 1997 ledet han bedriften i motgang - og medgang; ukuelig optimistisk på framtidas vegne.		'''[[Marcussens Metallstøperi]]''' ble etablert i det man den gang kalte Seljestadfjæra i [[Harstad]] i 1947 av [[Johan Schjelderup Marcussen]] (1923 - 2001). Bedriften som i de første år hadde konkurranse fra åtte øvrige metallstøperi i Nord-Norge, kom til å bli enerådende på markedet. Noe vi fort kan konstatere var industrigründeren Johans verk. Fram til i 1997 ledet han bedriften i motgang - og medgang; ukuelig optimistisk på framtidas vegne.
	Johan vokste opp i huset som bestefar Johan d.e. satte opp som båtbyggeri ca. 1912. Det ble ikke fullført mer enn to båter før Johan d.e. døde, og da ble bygningen i Fjordgaten 58 ombygd til bolighus, som nå har adresse Andreas Linds gate 5.		Johan vokste opp i huset som bestefar Johan d.e. satte opp som båtbyggeri ca. 1912. Det ble ikke fullført mer enn to båter før Johan d.e. døde, og da ble bygningen i Fjordgaten 58 ombygd til bolighus, som nå har adresse Andreas Linds gate 5.

Gunnar E. Kristiansen på 2. jan. 2017 kl. 22:38

2017-01-02T22:38:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2017 kl. 22:38
Linje 7:		Linje 7:

	== Støperiarbeidere ==		== Støperiarbeidere ==
	[[Hans Markussen]] (1898-1973) begynte som formelærling i støperiet på [[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted (HMV)]] den 3. mars [[1913]], og ca. [[1918]] ble han støperimester samme sted. Her ble det produsert støpegods både i jern og ulike metallegeringer. Da hans sønn Johan var 19 år, begynte også han i støperiet på [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S som HMV senere kom til å bli hetende. Her gikk han i ~~formelæra~~ i fem år. Da hadde han også fått tatt teknisk aftenskole med sikte på å etablere egen virksomhet.		[[Hans Markussen]] (1898-1973) begynte som formelærling i støperiet på [[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted (HMV)]] den 3. mars [[1913]], og ca. [[1918]] ble han støperimester samme sted. Her ble det produsert støpegods både i jern og ulike metallegeringer. Da hans sønn Johan var 19 år, begynte også han i støperiet på [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S som HMV senere kom til å bli hetende. Her gikk han i formerlæra i fem år. Da hadde han også fått tatt teknisk aftenskole med sikte på å etablere egen virksomhet.

	== Marcussens Metallstøperi ==		== Marcussens Metallstøperi ==

Gunnar Reppen: /* Utvidelser */

2017-01-02T11:58:26Z

Utvidelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2017 kl. 11:58
Linje 25:		Linje 25:

	== Utvidelser ==		== Utvidelser ==
	I [[1967]] ble produksjonsbygget utvidet med 220 m2 til 330 m2 ved at man bygde utenpå det eksisterende. På den måten sikret man også at produksjonen kunne gå tilnærmet normalt i byggeperioden. Samtidig ble taket løftet. Det ble benyttet taksperrer av limtre montert på stålsøyler. Mye av arbeidet ble gjennomført av bedriftens ansatte og ledelse. Denne innsatsen og at det nå også ble plass til spiserom og skikkelige ~~garderobeforhold~~ var nok også med på å styrke den interne fellesskapsfølelsen. Nye kontor for administrasjonen gjorde vel også sitt i så måte.		I [[1967]] ble produksjonsbygget utvidet med 220 m² til 330 m² ved at man bygde utenpå det eksisterende. På den måten sikret man også at produksjonen kunne gå tilnærmet normalt i byggeperioden. Samtidig ble taket løftet. Det ble benyttet taksperrer av limtre montert på stålsøyler. Mye av arbeidet ble gjennomført av bedriftens ansatte og ledelse. Denne innsatsen og at det nå også ble plass til spiserom og skikkelige garderober var nok også med på å styrke den interne fellesskapsfølelsen. Nye kontor for administrasjonen gjorde vel også sitt i så måte.
	Neste utvidelse kom i [[1975]]. Da ble bygget forlenget i to etasjer med grunnflate 150 m2. Økt etterspørsel gjorde at underetasjen ble maskinverksted. Det ble investert i en større dreiebenk samt tre mindre dreiebenker og en fres. 2. etasje ble kontorer med utleiemuligheter.		Neste utvidelse kom i [[1975]]. Da ble bygget forlenget i to etasjer med grunnflate 150 m². Økt etterspørsel gjorde at underetasjen ble maskinverksted. Det ble investert i en større dreiebenk samt tre mindre dreiebenker og en fres. 2. etasje ble kontorer med utleiemuligheter.
	I [[1980]] investerte bedriften i en elektrisk smelteovn på 90 kW. Noe som ble et kvantesprang fra de oljefyrte ovnene som til da hadde vært i bruk. Etterspørselen etter støpegods i aluminium økte, spesielt til fiskeindustrien. Firma som Fiskeriautomatikk, Romset og bedriftens egne sneller, etc gjorde det nødvendig å ta i bruk kokiller (stålformer) til forskjell fra sandstøping som til da hadde vært enerådende. Bedriften fikk først kokiller fra et firma i Oslo. Statens Teknologiske institutt var også sentral i arbeidet med innføring av kokillestøping i bedriften. Senere utviklet bedriften egne kokiller, noe som var ganske spesielt og ga muligheter for kokillestøping også for små serier. Det ble også investert i en herdeovn for produksjon av herdet støpegods i aluminium, samt til forvarming av kokillene.		I [[1980]] investerte bedriften i en elektrisk smelteovn på 90 kW. Noe som ble et kvantesprang fra de oljefyrte ovnene som til da hadde vært i bruk. Etterspørselen etter støpegods i aluminium økte, spesielt til fiskeindustrien. Firma som Fiskeriautomatikk, Romset og bedriftens egne sneller, etc gjorde det nødvendig å ta i bruk kokiller (stålformer) til forskjell fra sandstøping som til da hadde vært enerådende. Bedriften fikk først kokiller fra et firma i Oslo. Statens Teknologiske institutt var også sentral i arbeidet med innføring av kokillestøping i bedriften. Senere utviklet bedriften egne kokiller, noe som var ganske spesielt og ga muligheter for kokillestøping også for små serier. Det ble også investert i en herdeovn for produksjon av herdet støpegods i aluminium, samt til forvarming av kokillene.
	I [[1996]] var produksjonslokalene på nytt sprengt, som følge av store modeller og kokiller som trengte plass. Det ble da bygd et enkelt lagerbygg i tre på 100 m2, tilnærmet lik en vanlig garasje.		I [[1996]] var produksjonslokalene på nytt sprengt, som følge av store modeller og kokiller som trengte plass. Det ble da bygd et enkelt lagerbygg i tre på 100 m², tilnærmet lik en vanlig garasje.

	== Maskinverksted ==		== Maskinverksted ==

Gunnar Reppen: /* Marcussens Metallstøperi */

2017-01-02T11:52:09Z

Marcussens Metallstøperi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2017 kl. 11:52
Linje 10:		Linje 10:

	== Marcussens Metallstøperi ==		== Marcussens Metallstøperi ==
	24-år gammel etablerte Johan Schjelderup Markussen firma Marcussens Metallstøperi kun 30 meter fra heimgården. Han fikk med seg sin fetter Karly Pedersen, som da var 15 år gammel, som lærling. På forunderlig vis fikk Johan også tid til å reise til [[Oslo]], hvor han gjennomgikk et kurs ved [[Statens Teknologiske Institutt]]. De startet opp i sjølbygde lokaler på 48 m² i [[Andreas Linds gate]] 9. Her ble det plass til en koksfyrt smelteovn og det aller nødvendigste for å få startet produksjonen. Arbeidet ble utført ved hjelp av formsand som i stor grad ble bearbeidet for hånd. I de første årene fikk Johan både råd og dåd fra far Hans som fortsatt arbeidet ved [[Kaarbøs Mek. Verksted]]A/S, som HMV da het. Fra starten i [[1947]] og en del år framover var bedriften utsatt for konkurranse fra åtte andre metallstøperier i [[Nord-Norge]].		24-år gammel etablerte Johan Schjelderup Markussen firma Marcussens Metallstøperi kun 30 meter fra heimgården. Han fikk med seg sin fetter Karly Pedersen, som da var 15 år gammel, som lærling. På forunderlig vis fikk Johan også tid til å reise til [[Oslo]], hvor han gjennomgikk et kurs ved [[Statens Teknologiske Institutt]]. De startet opp i sjølbygde lokaler på 48 m² i [[Andreas Linds gate]] 9. Her ble det plass til en koksfyrt smelteovn og det aller nødvendigste for å få startet produksjonen. Arbeidet ble utført ved hjelp av formsand som i stor grad ble bearbeidet for hånd. I de første årene fikk Johan både råd og dåd fra far Hans som fortsatt arbeidet ved [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S, som HMV da het. Fra starten i [[1947]] og en del år framover var bedriften utsatt for konkurranse fra åtte andre metallstøperier i [[Nord-Norge]].

	== Navnet ==		== Navnet ==

Gunnar Reppen: /* Marcussens Metallstøperi */

2017-01-02T11:51:22Z

Marcussens Metallstøperi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2017 kl. 11:51
Linje 10:		Linje 10:

	== Marcussens Metallstøperi ==		== Marcussens Metallstøperi ==
	24-år gammel etablerte Johan Schjelderup Markussen firma Marcussens Metallstøperi kun 30 meter fra heimgården. Han fikk med seg sin fetter Karly Pedersen, som da var 15 år gammel, som lærling. På forunderlig vis fikk Johan også tid til å reise til [[Oslo]], hvor han gjennomgikk et kurs ved [[Statens Teknologiske Institutt]]. De startet opp i sjølbygde lokaler på 48 m² i [[Andreas Linds gate]] 9. Her ble det plass til en koksfyrt smelteovn og det aller nødvendigste for å få startet produksjonen. Arbeidet ble utført ved hjelp av formsand som i stor grad ble bearbeidet for hånd. I de første årene fikk Johan både råd og dåd fra far Hans som fortsatt arbeidet ved [[Kaarbøs Mek. Verksted~~\|HMV~~]]. I [[1947]] og en del år framover var de utsatt for konkurranse fra åtte andre metallstøperier i [[Nord-Norge]].		24-år gammel etablerte Johan Schjelderup Markussen firma Marcussens Metallstøperi kun 30 meter fra heimgården. Han fikk med seg sin fetter Karly Pedersen, som da var 15 år gammel, som lærling. På forunderlig vis fikk Johan også tid til å reise til [[Oslo]], hvor han gjennomgikk et kurs ved [[Statens Teknologiske Institutt]]. De startet opp i sjølbygde lokaler på 48 m² i [[Andreas Linds gate]] 9. Her ble det plass til en koksfyrt smelteovn og det aller nødvendigste for å få startet produksjonen. Arbeidet ble utført ved hjelp av formsand som i stor grad ble bearbeidet for hånd. I de første årene fikk Johan både råd og dåd fra far Hans som fortsatt arbeidet ved [[Kaarbøs Mek. Verksted]]A/S, som HMV da het. Fra starten i [[1947]] og en del år framover var bedriften utsatt for konkurranse fra åtte andre metallstøperier i [[Nord-Norge]].

	== Navnet ==		== Navnet ==

Gunnar Reppen: /* Støperiarbeidere */

2017-01-02T11:35:21Z

Støperiarbeidere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2017 kl. 11:35
Linje 7:		Linje 7:

	== Støperiarbeidere ==		== Støperiarbeidere ==
	[[Hans Markussen]] (1898-1973) begynte som formelærling i støperiet på [[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted]] den 3. mars [[1913]], og ca. [[1918]] ble han støperimester samme sted. Her ble det produsert støpegods både i jern og ulike metallegeringer. Da hans sønn, Johan var 19 år begynte også han i støperiet på [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S som ~~bedriften~~ senere kom til å bli hetende. Her gikk han i formelæra i fem år. Da hadde han også fått tatt teknisk aftenskole med sikte på å etablere egen virksomhet.		[[Hans Markussen]] (1898-1973) begynte som formelærling i støperiet på [[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted (HMV)]] den 3. mars [[1913]], og ca. [[1918]] ble han støperimester samme sted. Her ble det produsert støpegods både i jern og ulike metallegeringer. Da hans sønn Johan var 19 år, begynte også han i støperiet på [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S som HMV senere kom til å bli hetende. Her gikk han i formelæra i fem år. Da hadde han også fått tatt teknisk aftenskole med sikte på å etablere egen virksomhet.

	== Marcussens Metallstøperi ==		== Marcussens Metallstøperi ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2019 kl. 11:12
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Johan Marcussen dy.jpg\|thumb\|Johan Markussen d.y., industrigründeren som etablerte Marcussens metallstøperi i 1947 - og ~~driftet~~ selskapet i 50 år.]]		[[Bilde:Johan Marcussen dy.jpg\|thumb\|Johan Markussen d.y., industrigründeren som etablerte Marcussens metallstøperi i 1947 - og drev selskapet i 50 år.]]
	[[Bilde:Marcussens Metallstøperis utstilling 1948.jpg\|thumb\|Fra en utstilling - året etter at bedriften var etablert. Ikke de mange produkter, men praktiske artikler som landsdelens fiskere hadde behov for.]]		[[Bilde:Marcussens Metallstøperis utstilling 1948.jpg\|thumb\|Fra en utstilling - året etter at bedriften var etablert. Ikke de mange produkter, men praktiske artikler som landsdelens fiskere hadde behov for.]]
	[[Bilde:Marcussens Metallstøperi 1952.jpg\|thumb\|Tungvint arbeidsprosess. Året er 1952]]		[[Bilde:Marcussens Metallstøperi 1952.jpg\|thumb\|Tungvint arbeidsprosess. Året er 1952]]