Maren Elisabeth Bang (1797–1884) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: språkpirk, utdrag, F-merking

2022-08-11T07:50:16Z

språkpirk, utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2022 kl. 07:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Maren Elisabeth Bang annonse.JPG\|Annonse for 7. opplag av Maren Elisabeth Bangs ''Huusholdnings-Bog'', Aftenbladet 21. september 1864.\|}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Maren Elisabeth Bang annonse.JPG\|Annonse for 7. opplag av Maren Elisabeth Bangs ''Huusholdnings-Bog'', Aftenbladet 21. september 1864.\|}}
			'''[[Maren Elisabeth Bang (1797–1884)\|Maren Elisabeth Bang]]''' f. Poulsen (født 1797 i [[Vinger kommune\|Vinger]], død 3. juli 1884 i [[Oslo\|Kristiania]]) ga ut Norges første trykte kokebok i 1831, og var sin tids mest produktive kokebokforfatter. Selv om hun tilhørte samme generasjon som [[Hanna Winsnes]], er hun langt mindre kjent, ikke minst fordi hun fikk et dramatisk livsløp på grunn av ektemannens kriminelle handlinger.</onlyinclude>
	'''[[Maren Elisabeth Bang (1797–1884)\|Maren Elisabeth Bang]]''' f. Poulsen (født 1797 i [[Vinger kommune\|Vinger]], død 3. juli 1884 i [[Oslo\|Kristiania]]) ga ut Norges første trykte kokebok i 1831, og var sin tids mest produktive kokebokforfatter. Selv om hun tilhørte samme generasjon som [[Hanna Winsnes]] er hun langt mindre kjent, ikke minst fordi hun fikk et dramatisk livsløp på grunn av ektemannens kriminelle handlinger.

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
Linje 9:		Linje 8:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Vi kjenner ikke hennes fødselsdato, men hun ble døpt i [[Vinger kirke]] den 12. juli 1797,<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20070603170075\|Vinger prestekontor, SAH/PREST-024/H/Ha/Haa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1772-1813, s. 73}}.</ref> og var nok født bare noen dager før dette. Hun vokste opp på [[Skansgarden]] et stykke utafor [[Kongsvinger]], der familien bodde inntil ~~gården~~ ble solgt etter farens død i 1809. Deretter vet vi ingenting om hva hun foretok seg før hun den 19. april 1818 ble gift med Lauritz Bang. Paret flytta etter hvert til Christiania, der de fikk flere barn. Dattera [[Pauline Laura Elisabeth Bang (f. 1819)\|Pauline Laura Elisabeth Bang]], ble født i 1819. I ei slektsbok er hun oppført med fødselsdatoen 19. august 1819, men kirkeboka viser at hun ble døpt 3. januar 1819, åtte og en halv måned etter bryllupet. Det kan være grunnen til at de pynta litt på fødselsdatoen. Sønnene [[Ludvig Stoud Platou Bang (f. 1821)\|Ludvig Stoud Platou Bang]] og [[Valdemar Vilhelm Bang (f. 1824)\|Valdemar Vilhelm Bang]] ble født i henholdsvis 1821 og 1824. Førstemann ble oppkalt etter en av sine faddere, som trolig også var Lauritz Bangs overordnede, nemlig [[Ludvig Stoud Platou]]. I 1821 bodde de i [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]], et fattig forstadsområde. I 1824 hadde de adresse Torvet, som gjerne viser til [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]].		Vi kjenner ikke hennes fødselsdato, men hun ble døpt i [[Vinger kirke]] den 12. juli 1797,<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20070603170075\|Vinger prestekontor, SAH/PREST-024/H/Ha/Haa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1772-1813, s. 73}}.</ref> og var nok født bare noen dager før dette. Hun vokste opp på [[Skansgarden]] et stykke utafor [[Kongsvinger]], der familien bodde inntil garden ble solgt etter farens død i 1809. Deretter vet vi ingenting om hva hun foretok seg før hun den 19. april 1818 ble gift med Lauritz Bang. Paret flytta etter hvert til Christiania, der de fikk flere barn. Dattera [[Pauline Laura Elisabeth Bang (f. 1819)\|Pauline Laura Elisabeth Bang]], ble født i 1819. I ei slektsbok er hun oppført med fødselsdatoen 19. august 1819, men kirkeboka viser at hun ble døpt 3. januar 1819, åtte og en halv måned etter bryllupet. Det kan være grunnen til at de pynta litt på fødselsdatoen. Sønnene [[Ludvig Stoud Platou Bang (f. 1821)\|Ludvig Stoud Platou Bang]] og [[Valdemar Vilhelm Bang (f. 1824)\|Valdemar Vilhelm Bang]] ble født i henholdsvis 1821 og 1824. Førstemann ble oppkalt etter en av sine faddere, som trolig også var Lauritz Bangs overordnede, nemlig [[Ludvig Stoud Platou]]. I 1821 bodde de i [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]], et fattig forstadsområde. I 1824 hadde de adresse Torvet, som gjerne viser til [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]].

	Lauritz Bang arbeida som kopist ved statssekretariatet, inntil han i 1825 ble bokholderassistent ved [[Norges Bank\|Norges Banks]] Christiania-avdeling. Det var i denne jobben at han falt for fristelsen til å begå underslag. Han ble avslørt i mai 1827, og man fant tre aksjebrev hos ham. Det ble fastslått at han hadde stjålet i alt 41 verdidokumenter med samla verdi på 2115 speciedaler. Dette tilsvarte flere årslønner for Bang. Han ble dømt til straffarbeid på [[slaveriet på Fredriksten]] i 1829. Dommen var på 13 år,<ref>''Den Norske Rigstidende 1829.03.23''. 18290323. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18290323_16_24_1}}.</ref> men han ble løslatt i 1839.		Lauritz Bang arbeida som kopist ved statssekretariatet, inntil han i 1825 ble bokholderassistent ved [[Norges Bank\|Norges Banks]] Christiania-avdeling. Det var i denne jobben at han falt for fristelsen til å begå underslag. Han ble avslørt i mai 1827, og man fant tre aksjebrev hos ham. Det ble fastslått at han hadde stjålet i alt 41 verdidokumenter med samla verdi på 2115 speciedaler. Dette tilsvarte flere årslønner for Bang. Han ble dømt til straffarbeid på [[slaveriet på Fredriksten]] i 1829. Dommen var på 13 år,<ref>''Den Norske Rigstidende 1829.03.23''. 18290323. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18290323_16_24_1}}.</ref> men han ble løslatt i 1839.
Linje 17:		Linje 16:
	Lauritz Bang ble som nevnt benåda i 1839, men utfordringene rundt ham endte ikke der. Han bosatte seg i [[Fredrikshald]] - muligens et vilkår for løslatelsen - mens hun fortsatte å bo i Christiania fram til 1842. Da han skulle for retten hadde hun faktisk skrevet brev til kongen og bedt om at dommen ble omgjort til landsforvisning, så han ikke skulle kaste skam over familien med sitt nærvær. At han ble sendt til Fredrikshald i stedet for [[Slaveriet på Akershus\|Akershus]] var kanskje et resultat av dette brevet. Men i 1842 så hun nok at hun måtte flytte nedover for å få skikk på mannen, for i 1841 fikk han et barn utafor ekteskap med ei ung kvinne. Han livnærte seg som privatskolelærer, mens Maren Elisabeth Bang fortsatte som kokebokforfatter.		Lauritz Bang ble som nevnt benåda i 1839, men utfordringene rundt ham endte ikke der. Han bosatte seg i [[Fredrikshald]] - muligens et vilkår for løslatelsen - mens hun fortsatte å bo i Christiania fram til 1842. Da han skulle for retten hadde hun faktisk skrevet brev til kongen og bedt om at dommen ble omgjort til landsforvisning, så han ikke skulle kaste skam over familien med sitt nærvær. At han ble sendt til Fredrikshald i stedet for [[Slaveriet på Akershus\|Akershus]] var kanskje et resultat av dette brevet. Men i 1842 så hun nok at hun måtte flytte nedover for å få skikk på mannen, for i 1841 fikk han et barn utafor ekteskap med ei ung kvinne. Han livnærte seg som privatskolelærer, mens Maren Elisabeth Bang fortsatte som kokebokforfatter.

	I 1842 begynte hun å skrive under fullt navn, og i mellom 1842 og 1847 kom ''Huusholdningsbog for Almuen, Slagtebog, Almindelig Syltebog, Nyttige Huusraad, Bagebog'' og ''Praktisk Farve-Bog for Almuen.'' Så det ble en langvarig stopp i bokproduksjonen. Paret flytta til [[Kristiansand]], der dattera bodde etter å ha gifta seg. De starta opp et spisested, som fikk et noe dårlig rykte, men som holdt koken til Lauritz Bangs død i 1862. Som enke valgte Maren Elisabeth Bang å begynne å gi ut bøker igjen. Det kom flere reviderte utgaver av eldre bøker, og i tillegg ga hun ut ''Vinbog'' og ''Raad og Veiledning for Landmanden''.		I 1842 begynte hun å skrive under fullt navn, og mellom 1842 og 1847 kom ''Huusholdningsbog for Almuen, Slagtebog, Almindelig Syltebog, Nyttige Huusraad, Bagebog'' og ''Praktisk Farve-Bog for Almuen.'' Så det ble en langvarig stopp i bokproduksjonen. Paret flytta til [[Kristiansand]], der dattera bodde etter å ha gifta seg. De starta opp et spisested, som fikk et noe dårlig rykte, men som holdt koken til Lauritz Bangs død i 1862. Som enke valgte Maren Elisabeth Bang å begynne å gi ut bøker igjen. Det kom flere reviderte utgaver av eldre bøker, og i tillegg ga hun ut ''Vinbog'' og ''Raad og Veiledning for Landmanden''.

	Vi finner henne bosatt i Kristiansand i folketellingene i 1865 og 1870. På et tidspunkt etter dette flytta hun tilbake til Kristiania.		Vi finner henne bosatt i Kristiansand i folketellingene i 1865 og 1870. På et tidspunkt etter dette flytta hun tilbake til Kristiania.
Linje 56:		Linje 55:
	[[Kategori:Dødsfall i 1884]]		[[Kategori:Dødsfall i 1884]]
	{{DEFAULTSORT:Bang, Maren Elisabeth}}		{{DEFAULTSORT:Bang, Maren Elisabeth}}
			{{F2}}

Cnyborg på 11. aug. 2022 kl. 07:42

2022-08-11T07:42:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2022 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Maren Elisabeth Bang annonse.JPG\|Annonse for 7. opplag av Maren Elisabeth Bangs ''Huusholdnings-Bog'', Aftenbladet 21. september 1864.\|}}		{{Thumb\|Maren Elisabeth Bang annonse.JPG\|Annonse for 7. opplag av Maren Elisabeth Bangs ''Huusholdnings-Bog'', Aftenbladet 21. september 1864.\|}}

	'''[[Maren Elisabeth Bang (1797–1884)\|Maren Elisabeth Bang]]''' f. Poulsen (født 1797 på [[~~Kongsvinger~~]], død 3. juli 1884 i [[Oslo\|Kristiania]]) ga ut Norges første trykte kokebok i 1831, og var sin tids mest produktive kokebokforfatter. Selv om hun tilhørte samme generasjon som [[Hanna Winsnes]] er hun langt mindre kjent, ikke minst fordi hun fikk et dramatisk livsløp på grunn av ektemannens kriminelle handlinger.		'''[[Maren Elisabeth Bang (1797–1884)\|Maren Elisabeth Bang]]''' f. Poulsen (født 1797 i [[Vinger kommune\|Vinger]], død 3. juli 1884 i [[Oslo\|Kristiania]]) ga ut Norges første trykte kokebok i 1831, og var sin tids mest produktive kokebokforfatter. Selv om hun tilhørte samme generasjon som [[Hanna Winsnes]] er hun langt mindre kjent, ikke minst fordi hun fikk et dramatisk livsløp på grunn av ektemannens kriminelle handlinger.

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
Linje 9:		Linje 9:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Vi kjenner ikke hennes fødselsdato, men hun ble døpt i [[Vinger kirke]] den 12. juli 1797,<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20070603170075\|Vinger prestekontor, SAH/PREST-024/H/Ha/Haa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1772-1813, s. 73}}.</ref> og var nok født bare noen dager før dette. Hun vokste opp på [[~~Skansegården (~~Kongsvinger~~)\|Skansegården~~]] ~~på Kongsvinger~~, der familien bodde inntil gården ble solgt etter farens død i 1809. Deretter vet vi ingenting om hva hun foretok seg før hun den 19. april 1818 ble gift med Lauritz Bang. Paret flytta etter hvert til Christiania, der de fikk flere barn. Dattera [[Pauline Laura Elisabeth Bang (f. 1819)\|Pauline Laura Elisabeth Bang]], ble født i 1819. I ei slektsbok er hun oppført med fødselsdatoen 19. august 1819, men kirkeboka viser at hun ble døpt 3. januar 1819, åtte og en halv måned etter bryllupet. Det kan være grunnen til at de pynta litt på fødselsdatoen. Sønnene [[Ludvig Stoud Platou Bang (f. 1821)\|Ludvig Stoud Platou Bang]] og [[Valdemar Vilhelm Bang (f. 1824)\|Valdemar Vilhelm Bang]] ble født i henholdsvis 1821 og 1824. Førstemann ble oppkalt etter en av sine faddere, som trolig også var Lauritz Bangs overordnede, nemlig [[Ludvig Stoud Platou]]. I 1821 bodde de i [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]], et fattig forstadsområde. I 1824 hadde de adresse Torvet, som gjerne viser til [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]].		Vi kjenner ikke hennes fødselsdato, men hun ble døpt i [[Vinger kirke]] den 12. juli 1797,<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20070603170075\|Vinger prestekontor, SAH/PREST-024/H/Ha/Haa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1772-1813, s. 73}}.</ref> og var nok født bare noen dager før dette. Hun vokste opp på [[Skansgarden]] et stykke utafor [[Kongsvinger]], der familien bodde inntil gården ble solgt etter farens død i 1809. Deretter vet vi ingenting om hva hun foretok seg før hun den 19. april 1818 ble gift med Lauritz Bang. Paret flytta etter hvert til Christiania, der de fikk flere barn. Dattera [[Pauline Laura Elisabeth Bang (f. 1819)\|Pauline Laura Elisabeth Bang]], ble født i 1819. I ei slektsbok er hun oppført med fødselsdatoen 19. august 1819, men kirkeboka viser at hun ble døpt 3. januar 1819, åtte og en halv måned etter bryllupet. Det kan være grunnen til at de pynta litt på fødselsdatoen. Sønnene [[Ludvig Stoud Platou Bang (f. 1821)\|Ludvig Stoud Platou Bang]] og [[Valdemar Vilhelm Bang (f. 1824)\|Valdemar Vilhelm Bang]] ble født i henholdsvis 1821 og 1824. Førstemann ble oppkalt etter en av sine faddere, som trolig også var Lauritz Bangs overordnede, nemlig [[Ludvig Stoud Platou]]. I 1821 bodde de i [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]], et fattig forstadsområde. I 1824 hadde de adresse Torvet, som gjerne viser til [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]].

	Lauritz Bang arbeida som kopist ved statssekretariatet, inntil han i 1825 ble bokholderassistent ved [[Norges Bank\|Norges Banks]] Christiania-avdeling. Det var i denne jobben at han falt for fristelsen til å begå underslag. Han ble avslørt i mai 1827, og man fant tre aksjebrev hos ham. Det ble fastslått at han hadde stjålet i alt 41 verdidokumenter med samla verdi på 2115 speciedaler. Dette tilsvarte flere årslønner for Bang. Han ble dømt til straffarbeid på [[slaveriet på Fredriksten]] i 1829. Dommen var på 13 år,<ref>''Den Norske Rigstidende 1829.03.23''. 18290323. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18290323_16_24_1}}.</ref> men han ble løslatt i 1839.		Lauritz Bang arbeida som kopist ved statssekretariatet, inntil han i 1825 ble bokholderassistent ved [[Norges Bank\|Norges Banks]] Christiania-avdeling. Det var i denne jobben at han falt for fristelsen til å begå underslag. Han ble avslørt i mai 1827, og man fant tre aksjebrev hos ham. Det ble fastslått at han hadde stjålet i alt 41 verdidokumenter med samla verdi på 2115 speciedaler. Dette tilsvarte flere årslønner for Bang. Han ble dømt til straffarbeid på [[slaveriet på Fredriksten]] i 1829. Dommen var på 13 år,<ref>''Den Norske Rigstidende 1829.03.23''. 18290323. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18290323_16_24_1}}.</ref> men han ble løslatt i 1839.

Cnyborg på 11. aug. 2022 kl. 07:28

2022-08-11T07:28:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2022 kl. 07:28
Linje 9:		Linje 9:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Vi kjenner ikke hennes fødselsdato, men hun ble døpt i [[Vinger kirke]] den 12. juli 1797,<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20070603170075\|Vinger prestekontor, SAH/PREST-024/H/Ha/Haa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1772-1813, s. 73}}.</ref> og var nok født bare noen dager før dette. Hun vokste opp på [[Skansegården (Kongsvinger)\|Skansegården]] på Kongsvinger, der familien bodde inntil gården ble solgt etter farens død i 1809. Deretter vet vi ingenting om hva hun foretok seg før hun den 19. april 1818 ble gift med Lauritz Bang. Paret flytta etter hvert til Christiania, der de fikk flere barn. Dattera [[Pauline Laura Elisabeth Bang (f. 1819)\|Pauline Laura Elisabeth Bang]], ble født i 1819. I ei slektsbok er hun oppført med fødselsdatoen 19. august 1819, men kirkeboka viser at hun ble døpt 3. januar 1819, åtte og en halv måned etter bryllupet. Det kan være grunnen til at de pynta litt på fødselsdatoen. Sønnene [[Ludvig Stoud Platou Bang (f. 1821)\|Ludvig Stoud Platou Bang]] og [[Valdemar Vilhelm Bang (f. 1824)\|Valdemar Vilhelm Bang]] ble født i henholdsvis 1821 og 1824. I 1821 bodde de i [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]], et fattig forstadsområde. I 1824 hadde de adresse Torvet, som gjerne viser til [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]].		Vi kjenner ikke hennes fødselsdato, men hun ble døpt i [[Vinger kirke]] den 12. juli 1797,<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20070603170075\|Vinger prestekontor, SAH/PREST-024/H/Ha/Haa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1772-1813, s. 73}}.</ref> og var nok født bare noen dager før dette. Hun vokste opp på [[Skansegården (Kongsvinger)\|Skansegården]] på Kongsvinger, der familien bodde inntil gården ble solgt etter farens død i 1809. Deretter vet vi ingenting om hva hun foretok seg før hun den 19. april 1818 ble gift med Lauritz Bang. Paret flytta etter hvert til Christiania, der de fikk flere barn. Dattera [[Pauline Laura Elisabeth Bang (f. 1819)\|Pauline Laura Elisabeth Bang]], ble født i 1819. I ei slektsbok er hun oppført med fødselsdatoen 19. august 1819, men kirkeboka viser at hun ble døpt 3. januar 1819, åtte og en halv måned etter bryllupet. Det kan være grunnen til at de pynta litt på fødselsdatoen. Sønnene [[Ludvig Stoud Platou Bang (f. 1821)\|Ludvig Stoud Platou Bang]] og [[Valdemar Vilhelm Bang (f. 1824)\|Valdemar Vilhelm Bang]] ble født i henholdsvis 1821 og 1824. Førstemann ble oppkalt etter en av sine faddere, som trolig også var Lauritz Bangs overordnede, nemlig [[Ludvig Stoud Platou]]. I 1821 bodde de i [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]], et fattig forstadsområde. I 1824 hadde de adresse Torvet, som gjerne viser til [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]].

	Lauritz Bang arbeida som kopist ved statssekretariatet, inntil han i 1825 ble bokholderassistent ved [[Norges Bank\|Norges Banks]] Christiania-avdeling. Det var i denne jobben at han falt for fristelsen til å begå underslag. Han ble avslørt, og ble dømt til straffarbeid på [[slaveriet på Fredriksten]] i 1829. Dommen var på 13 år,<ref>''Den Norske Rigstidende 1829.03.23''. 18290323. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18290323_16_24_1}}.</ref> men han ble løslatt i 1839.		Lauritz Bang arbeida som kopist ved statssekretariatet, inntil han i 1825 ble bokholderassistent ved [[Norges Bank\|Norges Banks]] Christiania-avdeling. Det var i denne jobben at han falt for fristelsen til å begå underslag. Han ble avslørt i mai 1827, og man fant tre aksjebrev hos ham. Det ble fastslått at han hadde stjålet i alt 41 verdidokumenter med samla verdi på 2115 speciedaler. Dette tilsvarte flere årslønner for Bang. Han ble dømt til straffarbeid på [[slaveriet på Fredriksten]] i 1829. Dommen var på 13 år,<ref>''Den Norske Rigstidende 1829.03.23''. 18290323. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18290323_16_24_1}}.</ref> men han ble løslatt i 1839.

	Dermed måtte Maren Elisabeth Bang, med to sønner, klare seg uten ektemannens inntekt i ti år. Noe før han fikk dommen hadde hun annonsert at hun drev med søm og tok oppdrag.<ref>''Christiania Intelligentssedler 1828.07.19''. 18280719. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18280719_66_87_1}}.</ref> Hun begynte å lage mat som hun solgte, både gjennom servering i huset og henting. På et tidspunkt begynte hun å skrive ned sine erfaringer med matlaging, og i 1831 ga hun ut ''Huusholdnings-Bog, indrettet efter den almindelige Brug i norske Huusholdninger'', fjorten år før Hanna Winsnes ga ut sin kokebok. ''Huusholdnings-Bog'' ble svært populær, og kom i nye opplag i 1834 og 1838. Et utvalg av oppskriftene ble også brukt i ''Den norske Kokkepige'' som ble utgitt i 1835 med nytt opplag i 1836. Disse to bøkene ble utgitt anonymt.		Dermed måtte Maren Elisabeth Bang, med to sønner, klare seg uten ektemannens inntekt i ti år. Noe før han fikk dommen hadde hun annonsert at hun drev med søm og tok oppdrag.<ref>''Christiania Intelligentssedler 1828.07.19''. 18280719. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18280719_66_87_1}}.</ref> Hun begynte å lage mat som hun solgte, både gjennom servering i huset og henting. På et tidspunkt begynte hun å skrive ned sine erfaringer med matlaging, og i 1831 ga hun ut ''Huusholdnings-Bog, indrettet efter den almindelige Brug i norske Huusholdninger'', fjorten år før Hanna Winsnes ga ut sin kokebok. ''Huusholdnings-Bog'' ble svært populær, og kom i nye opplag i 1834 og 1838. Et utvalg av oppskriftene ble også brukt i ''Den norske Kokkepige'' som ble utgitt i 1835 med nytt opplag i 1836. Disse to bøkene ble utgitt anonymt.

	Lauritz Bang ble som nevnt benåda i 1839, men utfordringene rundt ham endte ikke der. Han bosatte seg i [[Fredrikshald]] - muligens et vilkår for løslatelsen - mens hun fortsatte å bo i Christiania fram til 1842. Da så hun nok at hun måtte flytte nedover for å få skikk på mannen, for i 1841 fikk han et barn utafor ekteskap med ei ung kvinne. Han livnærte seg som privatskolelærer, mens Maren Elisabeth Bang fortsatte som kokebokforfatter.		Lauritz Bang ble som nevnt benåda i 1839, men utfordringene rundt ham endte ikke der. Han bosatte seg i [[Fredrikshald]] - muligens et vilkår for løslatelsen - mens hun fortsatte å bo i Christiania fram til 1842. Da han skulle for retten hadde hun faktisk skrevet brev til kongen og bedt om at dommen ble omgjort til landsforvisning, så han ikke skulle kaste skam over familien med sitt nærvær. At han ble sendt til Fredrikshald i stedet for [[Slaveriet på Akershus\|Akershus]] var kanskje et resultat av dette brevet. Men i 1842 så hun nok at hun måtte flytte nedover for å få skikk på mannen, for i 1841 fikk han et barn utafor ekteskap med ei ung kvinne. Han livnærte seg som privatskolelærer, mens Maren Elisabeth Bang fortsatte som kokebokforfatter.

	I 1842 begynte hun å skrive under fullt navn, og i mellom 1842 og 1847 kom ''Huusholdningsbog for Almuen, Slagtebog, Almindelig Syltebog, Nyttige Huusraad, Bagebog'' og ''Praktisk Farve-Bog for Almuen.'' Så det ble en langvarig stopp i bokproduksjonen. Paret flytta til [[Kristiansand]], der dattera bodde etter å ha gifta seg. De starta opp et spisested, som fikk et noe dårlig rykte, men som holdt koken til Lauritz Bangs død i 1862. Som enke valgte Maren Elisabeth Bang å begynne å gi ut bøker igjen. Det kom flere reviderte utgaver av eldre bøker, og i tillegg ga hun ut ''Vinbog'' og ''Raad og Veiledning for Landmanden''.		I 1842 begynte hun å skrive under fullt navn, og i mellom 1842 og 1847 kom ''Huusholdningsbog for Almuen, Slagtebog, Almindelig Syltebog, Nyttige Huusraad, Bagebog'' og ''Praktisk Farve-Bog for Almuen.'' Så det ble en langvarig stopp i bokproduksjonen. Paret flytta til [[Kristiansand]], der dattera bodde etter å ha gifta seg. De starta opp et spisested, som fikk et noe dårlig rykte, men som holdt koken til Lauritz Bangs død i 1862. Som enke valgte Maren Elisabeth Bang å begynne å gi ut bøker igjen. Det kom flere reviderte utgaver av eldre bøker, og i tillegg ga hun ut ''Vinbog'' og ''Raad og Veiledning for Landmanden''.

Cnyborg: Ny side: {{Thumb|Maren Elisabeth Bang annonse.JPG|Annonse for 7. opplag av Maren Elisabeth Bangs ''Huusholdnings-Bog'', Aftenbladet 21. september 1864.|}} '''Maren Elisabeth Bang (1797–1884)…

2022-08-11T07:20:23Z

Ny side: {{Thumb|Maren Elisabeth Bang annonse.JPG|Annonse for 7. opplag av Maren Elisabeth Bangs ''Huusholdnings-Bog'', Aftenbladet 21. september 1864.|}} '''Maren Elisabeth Bang (1797–1884)…

Ny side

{{Thumb|Maren Elisabeth Bang annonse.JPG|Annonse for 7. opplag av Maren Elisabeth Bangs ''Huusholdnings-Bog'', Aftenbladet 21. september 1864.|}}

'''[[Maren Elisabeth Bang (1797–1884)|Maren Elisabeth Bang]]''' f. Poulsen (født 1797 på [[Kongsvinger]], død 3. juli 1884 i [[Oslo|Kristiania]]) ga ut Norges første trykte kokebok i 1831, og var sin tids mest produktive kokebokforfatter. Selv om hun tilhørte samme generasjon som [[Hanna Winsnes]] er hun langt mindre kjent, ikke minst fordi hun fikk et dramatisk livsløp på grunn av ektemannens kriminelle handlinger.

== Slekt og familie ==
Hun var datter av proprietær [[Hans Arnt Poulsen (1768–1809)|Hans Arnt Poulsen]] (1768–1809) og [[Sara Elisabeth Bergström (1770–1845)|Sara Elisabeth Bergström]] (1770–1845). Maren Elisabeth var det fjerde av ti barn. En av brødrene var rittmester [[Bastian Paulsen (1799–1866)|Bastian Paulsen]] (1799–1866), og hans sønn - som Maren Elisabeth Bang altså var tante til - var [[Hans Arnt Hartvig Paulsen (1832–1914)|Hans Arnt Hartvig Paulsen]] (1832–1914), best kjent som «Køla-Pålsen».

I 1818 ble hun gift med sekondløytnant [[Lauritz Christian Steen Bang (1794–1862)|Lauritz Christian Steen Bang]] (1794–1862). Han var sønn av fogd [[Joachim Schweder Bang (1742–1826)|Joachim Schweder Bang]] (1742–1826) og [[Barbara Marie Geelmuyden (1747–1826)|Barbara Marie Geelmuyden]] (1747–1826). De fikk minst to sønner og ei datter.

== Liv og virke ==
Vi kjenner ikke hennes fødselsdato, men hun ble døpt i [[Vinger kirke]] den 12. juli 1797,<ref>{{Digitalarkivet-skann|kb20070603170075|Vinger prestekontor, SAH/PREST-024/H/Ha/Haa/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1772-1813, s. 73}}.</ref> og var nok født bare noen dager før dette. Hun vokste opp på [[Skansegården (Kongsvinger)|Skansegården]] på Kongsvinger, der familien bodde inntil gården ble solgt etter farens død i 1809. Deretter vet vi ingenting om hva hun foretok seg før hun den 19. april 1818 ble gift med Lauritz Bang. Paret flytta etter hvert til Christiania, der de fikk flere barn. Dattera [[Pauline Laura Elisabeth Bang (f. 1819)|Pauline Laura Elisabeth Bang]], ble født i 1819. I ei slektsbok er hun oppført med fødselsdatoen 19. august 1819, men kirkeboka viser at hun ble døpt 3. januar 1819, åtte og en halv måned etter bryllupet. Det kan være grunnen til at de pynta litt på fødselsdatoen. Sønnene [[Ludvig Stoud Platou Bang (f. 1821)|Ludvig Stoud Platou Bang]] og [[Valdemar Vilhelm Bang (f. 1824)|Valdemar Vilhelm Bang]] ble født i henholdsvis 1821 og 1824. I 1821 bodde de i [[Fjerdingen (strøk)|Fjerdingen]], et fattig forstadsområde. I 1824 hadde de adresse Torvet, som gjerne viser til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]].

Lauritz Bang arbeida som kopist ved statssekretariatet, inntil han i 1825 ble bokholderassistent ved [[Norges Bank|Norges Banks]] Christiania-avdeling. Det var i denne jobben at han falt for fristelsen til å begå underslag. Han ble avslørt, og ble dømt til straffarbeid på [[slaveriet på Fredriksten]] i 1829. Dommen var på 13 år,<ref>''Den Norske Rigstidende 1829.03.23''. 18290323. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18290323_16_24_1}}.</ref> men han ble løslatt i 1839.

Dermed måtte Maren Elisabeth Bang, med to sønner, klare seg uten ektemannens inntekt i ti år. Noe før han fikk dommen hadde hun annonsert at hun drev med søm og tok oppdrag.<ref>''Christiania Intelligentssedler 1828.07.19''. 18280719. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18280719_66_87_1}}.</ref> Hun begynte å lage mat som hun solgte, både gjennom servering i huset og henting. På et tidspunkt begynte hun å skrive ned sine erfaringer med matlaging, og i 1831 ga hun ut ''Huusholdnings-Bog, indrettet efter den almindelige Brug i norske Huusholdninger'', fjorten år før Hanna Winsnes ga ut sin kokebok. ''Huusholdnings-Bog'' ble svært populær, og kom i nye opplag i 1834 og 1838. Et utvalg av oppskriftene ble også brukt i ''Den norske Kokkepige'' som ble utgitt i 1835 med nytt opplag i 1836. Disse to bøkene ble utgitt anonymt.

Lauritz Bang ble som nevnt benåda i 1839, men utfordringene rundt ham endte ikke der. Han bosatte seg i [[Fredrikshald]] - muligens et vilkår for løslatelsen - mens hun fortsatte å bo i Christiania fram til 1842. Da så hun nok at hun måtte flytte nedover for å få skikk på mannen, for i 1841 fikk han et barn utafor ekteskap med ei ung kvinne. Han livnærte seg som privatskolelærer, mens Maren Elisabeth Bang fortsatte som kokebokforfatter.

I 1842 begynte hun å skrive under fullt navn, og i mellom 1842 og 1847 kom ''Huusholdningsbog for Almuen, Slagtebog, Almindelig Syltebog, Nyttige Huusraad, Bagebog'' og ''Praktisk Farve-Bog for Almuen.'' Så det ble en langvarig stopp i bokproduksjonen. Paret flytta til [[Kristiansand]], der dattera bodde etter å ha gifta seg. De starta opp et spisested, som fikk et noe dårlig rykte, men som holdt koken til Lauritz Bangs død i 1862. Som enke valgte Maren Elisabeth Bang å begynne å gi ut bøker igjen. Det kom flere reviderte utgaver av eldre bøker, og i tillegg ga hun ut ''Vinbog'' og ''Raad og Veiledning for Landmanden''.

Vi finner henne bosatt i Kristiansand i folketellingene i 1865 og 1870. På et tidspunkt etter dette flytta hun tilbake til Kristiania.

Hun døde av [[kolerine]], som normalt betegner akutt gastoenteritt, men som også kan være en annen mage-/tarmsykdom. Maren Elisabeth Bang ble gravlagt på [[Krist kirkegård]].

== Bangs bøker i Nettbiblioteket ==

* ''Huusholdnings-Bog : indrettet efter den almindelige Brug i norske Huusholdninger''. Utg. Trykt paa P. Davidsens Forlag hos Johan Krohn. 1831. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014071724003}}.
* ''Slagtebog, eller Anvisning til at behandle det Slagtede, nedlægge Kjød og Flesk, tillave alleslags Pølser, Sylter m.m. og i det Hele at gjøre sig den størst mulige Nytte af det slagtede Dyr''. Utg. Guldberg & Dzwonkowski. 1843. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016101926002}}.
* ''Kokkepigen, eller Anvisning til fin og simpel Madlavning for norske Huusholdninger, tilligemed Underretning om den bedste Maade at nedlægge og opbevare Kjød og Fisk m.m''. Utg. Guldberg & Dzwonkowski. Trykt i W. C. Fabritius's Officin. 1844. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016101928002}}.
* ''Almindelig Syltebog''. Utg. Hos A.D. Wulfsberg & Co. Trykt i det Wulfsbergske Officin. 1844. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016101926004}}.
* ''Nyttige Huusraad''. Utg. Wulfsberg. xx#. 1844. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009010812007}}.
* ''Ny og fuldstændig Landhusholdningsbog''. Utg. Guldberg & Dzwonkowski. Trykt i Guldberg & Dzwonkowskis Officin af A.W. Brøgger. 1844. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016101929002}}.
* ''Bagebog, eller Anviisning til at bage Kager og Bagværk, samt Puddinger''. Utg. A. Th. Nissen. 1847. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016012026003}}.
* ''Vinbog indeholdende Anviisning med Hensyn til Tillavning af forskjellige Slags Punsch, Frugtvine, Liqueurer, Limonade, Rum m.m''. Utg. Berge. xx#. 1862. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009082112001}}.
* ''Ny, fuldstændig husholdnings-bog''. Utg. K.E. Grøntoft. xx#. 1864. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009070712001}}.
* ''Huusholdnings-Bog''. Utg. Bjørn Ringstrøms antikvariat. no#. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016110248007}}. Faksimileutgave med forord av [[Henry Notaker]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur og kilder ==

* Bang, Maren Elisabeth: ''Huusholdnings-Bog''. Utg. Bjørn Ringstrøms antikvariat. no#. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016110248007}}. (se særlig Henry Notakers forord).
* {{Hbr1-1|pf01053351002301|Maren Elisabeth Bang}}.
* [https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/9130 Ministerialbok for Vinger prestegjeld, nr. 5 (1772–1813)], Digitalarkivet.
* Notaker, Henry: [https://nbl.snl.no/Maren_Elisabeth_Bang Maren Elisabeth Bang] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Kristiansand kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1797]]
[[Kategori:Dødsfall i 1884]]
{{DEFAULTSORT:Bang, Maren Elisabeth}}