Margarethe Wiig - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 1. sep. 2021 kl. 08:24

2021-09-01T08:24:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 08:24
Linje 5:		Linje 5:
	Hun var gift med [[Alf Wiig]], som fra 1952 til 1961 var [[Nord-Hålogaland bispedømme\|biskop av Nord-Hålogaland]]. De flytta til Nord-Norge i 1923, da han ble sokneprest i [[Karasjok prestegjeld\|Karasjok]]. Der hadde hun som prestekone åpent hus for alle, og hun reiste også rundt i [[Finnmark]] sammen med mannen. I 1934 ble Alf Wiig sokneprest på [[Sortland prestegjeld\|Sortland]]. Der ble Margarethe Wiig blant annet engasjert i [[speiderbevegelsen]] og misjonsforeninga. Etter [[andre verdenskrig]] ble Alf Wiig domprost i [[Tromsø]], der han fikk et spesielt ansvar for å hjelp folk gjennom gjenreisingsarbeidet. Margarethe Wiig deltok aktivt i dette, og sto blant annet til rors på en av de nye presteskøytene som ble henta i [[Trondheim]].		Hun var gift med [[Alf Wiig]], som fra 1952 til 1961 var [[Nord-Hålogaland bispedømme\|biskop av Nord-Hålogaland]]. De flytta til Nord-Norge i 1923, da han ble sokneprest i [[Karasjok prestegjeld\|Karasjok]]. Der hadde hun som prestekone åpent hus for alle, og hun reiste også rundt i [[Finnmark]] sammen med mannen. I 1934 ble Alf Wiig sokneprest på [[Sortland prestegjeld\|Sortland]]. Der ble Margarethe Wiig blant annet engasjert i [[speiderbevegelsen]] og misjonsforeninga. Etter [[andre verdenskrig]] ble Alf Wiig domprost i [[Tromsø]], der han fikk et spesielt ansvar for å hjelp folk gjennom gjenreisingsarbeidet. Margarethe Wiig deltok aktivt i dette, og sto blant annet til rors på en av de nye presteskøytene som ble henta i [[Trondheim]].

	Margarethe Wiig utarbeida den første [[samiske språk\|samiske]] ABC og var initiativtaker til opprettelsen av [[Trastad gård]], en institusjon for psykisk utviklingshemmede som ble ~~grunnlagt~~ mot slutten av 1940-åra. For sitt arbeid med det samiske språket ble hun i 1951, da boka kom ut etter tolv års arbeid, utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun var også en aktiv amatørfotograf, og tok mellom 1924 og 1960 en rekke bilder i [[Finnmark]] som er bevart blant annet i [[De samiske samlinger]].		Margarethe Wiig utarbeida den første [[samiske språk\|samiske]] ABC og var initiativtaker til opprettelsen av [[Trastad gård]], en institusjon for psykisk utviklingshemmede som ble planlagt mot slutten av 1940-åra og som åpna i 1954. For sitt arbeid med det samiske språket ble hun i 1951, da boka kom ut etter tolv års arbeid, utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun var også en aktiv amatørfotograf, og tok mellom 1924 og 1960 en rekke bilder i [[Finnmark]] som er bevart blant annet i [[De samiske samlinger]].

	Som enke og pensjonist fortsatte hun å være aktiv i kirke- og misjonsforeningslivet i Tromsø, og «bispinnen» var en høyt akta person i byen. De siste årene førte sviktende helse til at hun stort sett holdt seg i sitt hjem i [[Petersborggata (Tromsø)\|Petersborggata]].		Som enke og pensjonist fortsatte hun å være aktiv i kirke- og misjonsforeningslivet i Tromsø, og «bispinnen» var en høyt akta person i byen. De siste årene førte sviktende helse til at hun stort sett holdt seg i sitt hjem i [[Petersborggata (Tromsø)\|Petersborggata]].

Cnyborg: hbr

2020-10-09T11:20:28Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2020 kl. 11:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Margarethe Wiig]]''' (født [[9. april]] [[1903]] i [[Bergen]], død [[28. mars]] [[2002]] i [[Tromsø]]) var pedagog.		'''[[Margarethe Wiig]]''' f. Søylann (født [[9. april]] [[1903]] i [[Bergen]], død [[28. mars]] [[2002]] i [[Tromsø]]) var pedagog.

			Hun var datter av telegrafingeniør [[Martin Søylann (f. 1866)\|Martin Søylann]] (f. 1866) og [[Akseliane Hærem Søylann]] (f. 1870).

	Hun var gift med [[Alf Wiig]], som fra 1952 til 1961 var [[Nord-Hålogaland bispedømme\|biskop av Nord-Hålogaland]]. De flytta til Nord-Norge i 1923, da han ble sokneprest i [[Karasjok prestegjeld\|Karasjok]]. Der hadde hun som prestekone åpent hus for alle, og hun reiste også rundt i [[Finnmark]] sammen med mannen. I 1934 ble Alf Wiig sokneprest på [[Sortland prestegjeld\|Sortland]]. Der ble Margarethe Wiig blant annet engasjert i [[speiderbevegelsen]] og misjonsforeninga. Etter [[andre verdenskrig]] ble Alf Wiig domprost i [[Tromsø]], der han fikk et spesielt ansvar for å hjelp folk gjennom gjenreisingsarbeidet. Margarethe Wiig deltok aktivt i dette, og sto blant annet til rors på en av de nye presteskøytene som ble henta i [[Trondheim]].		Hun var gift med [[Alf Wiig]], som fra 1952 til 1961 var [[Nord-Hålogaland bispedømme\|biskop av Nord-Hålogaland]]. De flytta til Nord-Norge i 1923, da han ble sokneprest i [[Karasjok prestegjeld\|Karasjok]]. Der hadde hun som prestekone åpent hus for alle, og hun reiste også rundt i [[Finnmark]] sammen med mannen. I 1934 ble Alf Wiig sokneprest på [[Sortland prestegjeld\|Sortland]]. Der ble Margarethe Wiig blant annet engasjert i [[speiderbevegelsen]] og misjonsforeninga. Etter [[andre verdenskrig]] ble Alf Wiig domprost i [[Tromsø]], der han fikk et spesielt ansvar for å hjelp folk gjennom gjenreisingsarbeidet. Margarethe Wiig deltok aktivt i dette, og sto blant annet til rors på en av de nye presteskøytene som ble henta i [[Trondheim]].
Linje 15:		Linje 17:
	* Upublisert materiale i Preus museum (2012)		* Upublisert materiale i Preus museum (2012)
	* Kjølaas, Per Oskar: «Til minne : bispinne Margarethe Wiig, 1903–2002 : en ridder er død» i ''Finnmark Dagblad'' 2002-04-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_20020403_90_75_1}}.		* Kjølaas, Per Oskar: «Til minne : bispinne Margarethe Wiig, 1903–2002 : en ridder er død» i ''Finnmark Dagblad'' 2002-04-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_20020403_90_75_1}}.
			* {{hbr1-1\|pc00000002843625\|Margarethe Wiig}}.

	{{Preus fotoregister}}		{{Preus fotoregister}}
Linje 29:		Linje 32:
	[[Kategori:Fødsler i 1903]]		[[Kategori:Fødsler i 1903]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2002]]		[[Kategori:Dødsfall i 2002]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}

Cnyborg på 13. sep. 2018 kl. 08:11

2018-09-13T08:11:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2018 kl. 08:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Margarethe Wiig]]''' (født [[1903]], død [[2002]]) var pedagog.		'''[[Margarethe Wiig]]''' (født [[9. april]] [[1903]] i [[Bergen]], død [[28. mars]] [[2002]] i [[Tromsø]]) var pedagog.

	Hun var gift med [[Alf Wiig]], som fra 1952 til 1961 var [[Nord-Hålogaland bispedømme\|biskop av Nord-Hålogaland]].		Hun var gift med [[Alf Wiig]], som fra 1952 til 1961 var [[Nord-Hålogaland bispedømme\|biskop av Nord-Hålogaland]]. De flytta til Nord-Norge i 1923, da han ble sokneprest i [[Karasjok prestegjeld\|Karasjok]]. Der hadde hun som prestekone åpent hus for alle, og hun reiste også rundt i [[Finnmark]] sammen med mannen. I 1934 ble Alf Wiig sokneprest på [[Sortland prestegjeld\|Sortland]]. Der ble Margarethe Wiig blant annet engasjert i [[speiderbevegelsen]] og misjonsforeninga. Etter [[andre verdenskrig]] ble Alf Wiig domprost i [[Tromsø]], der han fikk et spesielt ansvar for å hjelp folk gjennom gjenreisingsarbeidet. Margarethe Wiig deltok aktivt i dette, og sto blant annet til rors på en av de nye presteskøytene som ble henta i [[Trondheim]].

	Margarethe Wiig utarbeida den første [[samiske språk\|samiske]] ABC og var initiativtaker til opprettelsen av [[Trastad gård]], en institusjon for psykisk utviklingshemmede som ble grunnlagt mot slutten av 1940-åra.		Margarethe Wiig utarbeida den første [[samiske språk\|samiske]] ABC og var initiativtaker til opprettelsen av [[Trastad gård]], en institusjon for psykisk utviklingshemmede som ble grunnlagt mot slutten av 1940-åra. For sitt arbeid med det samiske språket ble hun i 1951, da boka kom ut etter tolv års arbeid, utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun var også en aktiv amatørfotograf, og tok mellom 1924 og 1960 en rekke bilder i [[Finnmark]] som er bevart blant annet i [[De samiske samlinger]].

	~~Hun var også fotograf~~, og ~~tok mellom 1924 og 1960~~ en ~~rekke bilder~~ i [[~~Finnmark~~]] som ~~er bevart blant annet i~~ [[~~De samiske samlinger~~]].		Som enke og pensjonist fortsatte hun å være aktiv i kirke- og misjonsforeningslivet i Tromsø, og «bispinnen» var en høyt akta person i byen. De siste årene førte sviktende helse til at hun stort sett holdt seg i sitt hjem i [[Petersborggata (Tromsø)\|Petersborggata]].

			En særegenhet hun hadde var at hun ikke likte å feire fødselsdagen sin den 9. april. Det er ikke sagt hvorfor, men en tenker jo umiddelbart på at for de som opplevde krigen var ikke det noen festdag. I stedet feira hun den alltid på [[skjærtorsdag]]. Hun døde nettopp på den dagen i 2002, da hun skulle feiret sin 99-årsdag omkring halvannen uke for tidlig.

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 12:		Linje 14:
	* Skjema De Samiske Samlinger 21.11 1997		* Skjema De Samiske Samlinger 21.11 1997
	* Upublisert materiale i Preus museum (2012)		* Upublisert materiale i Preus museum (2012)
			* Kjølaas, Per Oskar: «Til minne : bispinne Margarethe Wiig, 1903–2002 : en ridder er død» i ''Finnmark Dagblad'' 2002-04-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_20020403_90_75_1}}.

	{{Preus fotoregister}}		{{Preus fotoregister}}
Linje 20:		Linje 23:
	[[Kategori:Fotografer]]		[[Kategori:Fotografer]]
	[[kategori:pedagoger]]		[[kategori:pedagoger]]
			[[kategori:prestekoner]]
			[[Kategori:Bergen kommune]]
			[[Kategori:Tromsø kommune]]
			[[kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Fødsler i 1903]]		[[Kategori:Fødsler i 1903]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2002]]		[[Kategori:Dødsfall i 2002]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}

Kallrustad på 3. feb. 2017 kl. 10:53

2017-02-03T10:53:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2017 kl. 10:53
Linje 3:		Linje 3:
	Hun var gift med [[Alf Wiig]], som fra 1952 til 1961 var [[Nord-Hålogaland bispedømme\|biskop av Nord-Hålogaland]].		Hun var gift med [[Alf Wiig]], som fra 1952 til 1961 var [[Nord-Hålogaland bispedømme\|biskop av Nord-Hålogaland]].

	~~Marharethe~~ Wiig utarbeida den første [[samiske språk\|samiske]] ABC og var initiativtaker til opprettelsen av [[Trastad gård]], en institusjon for psykisk utviklingshemmede som ble grunnlagt mot slutten av 1940-åra.		Margarethe Wiig utarbeida den første [[samiske språk\|samiske]] ABC og var initiativtaker til opprettelsen av [[Trastad gård]], en institusjon for psykisk utviklingshemmede som ble grunnlagt mot slutten av 1940-åra.

	Hun var også fotograf, og tok mellom 1924 og 1960 en rekke bilder i [[Finnmark]] som er bevart blant annet i [[De samiske samlinger]].		Hun var også fotograf, og tok mellom 1924 og 1960 en rekke bilder i [[Finnmark]] som er bevart blant annet i [[De samiske samlinger]].

Cnyborg på 23. sep. 2016 kl. 09:00

2016-09-23T09:00:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2016 kl. 09:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''Margarethe Wiig''' (1903-2002)		'''[[Margarethe Wiig]]''' (født [[1903]], død [[2002]]) var pedagog.
	~~Gift~~ med ~~biskop~~ Alf Wiig. ~~Hun utarbeidet en samisk~~ ABC og var initiativtaker til opprettelsen av Trastad gård, en institusjon for psykisk utviklingshemmede som ble grunnlagt mot slutten av 1940-~~årene Virkested:~~ 1924-1960: Finnmark
			Hun var gift med [[Alf Wiig]], som fra 1952 til 1961 var [[Nord-Hålogaland bispedømme\|biskop av Nord-Hålogaland]].

			Marharethe Wiig utarbeida den første [[samiske språk\|samiske]] ABC og var initiativtaker til opprettelsen av [[Trastad gård]], en institusjon for psykisk utviklingshemmede som ble grunnlagt mot slutten av 1940-åra.

			Hun var også fotograf, og tok mellom 1924 og 1960 en rekke bilder i [[Finnmark]] som er bevart blant annet i [[De samiske samlinger]].

	==Kilder==		==Kilder==
	*{{Preusfotograf\|3036\|Margarethe Wiig}}		*{{Preusfotograf\|3036\|Margarethe Wiig}}.
	*~~Kilder:~~ Norske fotosamlinger~~, 1989~~ Skjema De Samiske Samlinger 21.11 1997 Upublisert materiale i Preus museum (2012)		*{{Norske fotosamlinger}}.
			* Skjema De Samiske Samlinger 21.11 1997
			* Upublisert materiale i Preus museum (2012)

	{{Preus fotoregister}}		{{Preus fotoregister}}
	{{~~spire~~}}		{{spire1}}

	{{DEFAULTSORT:Wiig, Margarethe}}		{{DEFAULTSORT:Wiig, Margarethe}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fotografer]]		[[Kategori:Fotografer]]
			[[kategori:pedagoger]]
	[[Kategori:Fødsler i 1903]]		[[Kategori:Fødsler i 1903]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2002]]		[[Kategori:Dødsfall i 2002]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}

Cnyborg: {{kvinner i lokalhistoria}}

2016-02-03T10:37:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2016 kl. 10:37
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Fødsler i 1903]]		[[Kategori:Fødsler i 1903]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2002]]		[[Kategori:Dødsfall i 2002]]
			{{kvinner i lokalhistoria}}

Larsbot: Botgenerert artikkel fra fotoregisteret

2014-04-03T12:45:19Z

Botgenerert artikkel fra fotoregisteret

Ny side

'''Margarethe Wiig''' (1903-2002)
Gift med biskop Alf Wiig. Hun utarbeidet en samisk ABC og var initiativtaker til opprettelsen av Trastad gård, en institusjon for psykisk utviklingshemmede som ble grunnlagt mot slutten av 1940-årene Virkested: 1924-1960: Finnmark
==Kilder==
*{{Preusfotograf|3036|Margarethe Wiig}}
*Kilder: Norske fotosamlinger, 1989 Skjema De Samiske Samlinger 21.11 1997 Upublisert materiale i Preus museum (2012)

{{Preus fotoregister}}
{{spire}}

{{DEFAULTSORT:Wiig, Margarethe}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:Fødsler i 1903]]
[[Kategori:Dødsfall i 2002]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 08:24
Linje 5:		Linje 5:
	Hun var gift med [[Alf Wiig]], som fra 1952 til 1961 var [[Nord-Hålogaland bispedømme\|biskop av Nord-Hålogaland]]. De flytta til Nord-Norge i 1923, da han ble sokneprest i [[Karasjok prestegjeld\|Karasjok]]. Der hadde hun som prestekone åpent hus for alle, og hun reiste også rundt i [[Finnmark]] sammen med mannen. I 1934 ble Alf Wiig sokneprest på [[Sortland prestegjeld\|Sortland]]. Der ble Margarethe Wiig blant annet engasjert i [[speiderbevegelsen]] og misjonsforeninga. Etter [[andre verdenskrig]] ble Alf Wiig domprost i [[Tromsø]], der han fikk et spesielt ansvar for å hjelp folk gjennom gjenreisingsarbeidet. Margarethe Wiig deltok aktivt i dette, og sto blant annet til rors på en av de nye presteskøytene som ble henta i [[Trondheim]].		Hun var gift med [[Alf Wiig]], som fra 1952 til 1961 var [[Nord-Hålogaland bispedømme\|biskop av Nord-Hålogaland]]. De flytta til Nord-Norge i 1923, da han ble sokneprest i [[Karasjok prestegjeld\|Karasjok]]. Der hadde hun som prestekone åpent hus for alle, og hun reiste også rundt i [[Finnmark]] sammen med mannen. I 1934 ble Alf Wiig sokneprest på [[Sortland prestegjeld\|Sortland]]. Der ble Margarethe Wiig blant annet engasjert i [[speiderbevegelsen]] og misjonsforeninga. Etter [[andre verdenskrig]] ble Alf Wiig domprost i [[Tromsø]], der han fikk et spesielt ansvar for å hjelp folk gjennom gjenreisingsarbeidet. Margarethe Wiig deltok aktivt i dette, og sto blant annet til rors på en av de nye presteskøytene som ble henta i [[Trondheim]].

	Margarethe Wiig utarbeida den første [[samiske språk\|samiske]] ABC og var initiativtaker til opprettelsen av [[Trastad gård]], en institusjon for psykisk utviklingshemmede som ble ~~grunnlagt~~ mot slutten av 1940-åra. For sitt arbeid med det samiske språket ble hun i 1951, da boka kom ut etter tolv års arbeid, utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun var også en aktiv amatørfotograf, og tok mellom 1924 og 1960 en rekke bilder i [[Finnmark]] som er bevart blant annet i [[De samiske samlinger]].		Margarethe Wiig utarbeida den første [[samiske språk\|samiske]] ABC og var initiativtaker til opprettelsen av [[Trastad gård]], en institusjon for psykisk utviklingshemmede som ble planlagt mot slutten av 1940-åra og som åpna i 1954. For sitt arbeid med det samiske språket ble hun i 1951, da boka kom ut etter tolv års arbeid, utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun var også en aktiv amatørfotograf, og tok mellom 1924 og 1960 en rekke bilder i [[Finnmark]] som er bevart blant annet i [[De samiske samlinger]].

	Som enke og pensjonist fortsatte hun å være aktiv i kirke- og misjonsforeningslivet i Tromsø, og «bispinnen» var en høyt akta person i byen. De siste årene førte sviktende helse til at hun stort sett holdt seg i sitt hjem i [[Petersborggata (Tromsø)\|Petersborggata]].		Som enke og pensjonist fortsatte hun å være aktiv i kirke- og misjonsforeningslivet i Tromsø, og «bispinnen» var en høyt akta person i byen. De siste årene førte sviktende helse til at hun stort sett holdt seg i sitt hjem i [[Petersborggata (Tromsø)\|Petersborggata]].