Margit Sandemo - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 31. mai 2019 kl. 11:34

2019-05-31T11:34:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2019 kl. 11:34
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sandemo1 lokal.jpg\|Utstilling på [[Gjøvik bibliotek]] i forbindelse med Margit Sandemos død, laget av [[Oppland fylkesbibliotek]].\|Oppland fylkesbibliotek\|2018}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sandemo1 lokal.jpg\|Utstilling på [[Gjøvik bibliotek]] i forbindelse med Margit Sandemos død, laget av [[Oppland fylkesbibliotek]].\|Oppland fylkesbibliotek\|2018}}
	'''[[Margit Sandemo]]''' f. Underdal (født [[23. april]] [[1924]] på [[Toten]], død [[1. september]] [[2018]] i [[Skåne]]) var forfatter. Hun ga ut over 150 bøker, og var på slutten av livet den dalevende norske forfatteren som hadde kommet med flest utgivelser. Antallet hang sammen med at hun ble regna med blant kiosk- eller serielitterære forfattere, og hun ble avvist da hun søkte medlemskap i [[Den norske Forfatterforening]]. </onlyinclude>		'''[[Margit Sandemo]]''' f. Underdal (født [[23. april]] [[1924]] på [[Østre Toten]], død [[1. september]] [[2018]] i [[Skåne]]) var forfatter. Hun ga ut over 150 bøker, og var på slutten av livet den dalevende norske forfatteren som hadde kommet med flest utgivelser. Antallet hang sammen med at hun ble regna med blant kiosk- eller serielitterære forfattere, og hun ble avvist da hun søkte medlemskap i [[Den norske Forfatterforening]]. </onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Kallrustad: Utdrag

2019-05-31T11:34:01Z

Utdrag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2019 kl. 11:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sandemo1 lokal.jpg\|Utstilling på [[Gjøvik bibliotek]] i forbindelse med Margit Sandemos død, laget av [[Oppland fylkesbibliotek]].\|Oppland fylkesbibliotek\|2018}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sandemo1 lokal.jpg\|Utstilling på [[Gjøvik bibliotek]] i forbindelse med Margit Sandemos død, laget av [[Oppland fylkesbibliotek]].\|Oppland fylkesbibliotek\|2018}}
	'''[[Margit Sandemo]]''' f. Underdal (født [[23. april]] [[1924]] på [[Toten]], død [[1. september]] [[2018]] i [[Skåne]]) var forfatter. Hun ga ut over 150 bøker, og var på slutten av livet den dalevende norske forfatteren som hadde kommet med flest utgivelser. Antallet hang sammen med at hun ble regna med blant kiosk- eller serielitterære forfattere, og hun ble avvist da hun søkte medlemskap i [[Den norske Forfatterforening]].		'''[[Margit Sandemo]]''' f. Underdal (født [[23. april]] [[1924]] på [[Toten]], død [[1. september]] [[2018]] i [[Skåne]]) var forfatter. Hun ga ut over 150 bøker, og var på slutten av livet den dalevende norske forfatteren som hadde kommet med flest utgivelser. Antallet hang sammen med at hun ble regna med blant kiosk- eller serielitterære forfattere, og hun ble avvist da hun søkte medlemskap i [[Den norske Forfatterforening]]. </onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
	{{thumb\|Margit Sandemo fødselsregister.png\|Utsnitt fra fødselsregisteret i Østre Toten. Margit ble født 23. april 1924, og familien bodde da på eiendommen Tovollen.}}		{{thumb\|Margit Sandemo fødselsregister.png\|Utsnitt fra fødselsregisteret i Østre Toten. Margit ble født 23. april 1924, og familien bodde da på eiendommen Tovollen.}}
	Hun var datter av forfatter [[Anders Underdal (1880–1973)\|Anders Underdal]] (1880–1973) og lærer [[Elsa Reuterskiöld (1892–1967)\|Elsa Reuterskiöld]] (1892–1967). Margit Sandemo hevda at faren var en utenomekteskapelig sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]], noe som senere har blitt motbevist.		<onlyinclude>Hun var datter av forfatter [[Anders Underdal (1880–1973)\|Anders Underdal]] (1880–1973) og lærer [[Elsa Reuterskiöld (1892–1967)\|Elsa Reuterskiöld]] (1892–1967). Margit Sandemo hevda at faren var en utenomekteskapelig sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]], noe som senere har blitt motbevist.

	Da Margit ble født, bodde familien på Tovollen i Østre Toten.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/4114/153 Fødselsregister nr. 15, 1916-1928, Østre Toten.]</ref> Faren Anders hadde noen måneder tidligere fått skilt ut eiendommen (gnr. 161/15) fra garden [[Hammastad (Vestbygda)\|Hammastad]] i [[Vestbygda (Østre Toten)\|Vestbygda]].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/13777/151 Panteregister nr. 34, 1921, Østre Toten.]</ref>		Da Margit ble født, bodde familien på Tovollen i Østre Toten.</onlyinclude><ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/4114/153 Fødselsregister nr. 15, 1916-1928, Østre Toten.]</ref> Faren Anders hadde noen måneder tidligere fått skilt ut eiendommen (gnr. 161/15) fra garden [[Hammastad (Vestbygda)\|Hammastad]] i [[Vestbygda (Østre Toten)\|Vestbygda]].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/13777/151 Panteregister nr. 34, 1921, Østre Toten.]</ref>

	Etter kort tid flytta de til småbruket Grunke ved [[Fagernes]] i [[Valdres]]. Margit var den nest eldste i en søskenflokk som etter hvert skulle bestå av fem barn. I 1930, da Margit var seks år, tok mora med seg ungene til [[Sverige]]. Dette ble ikke bare ei flytting til et annet land, men også ei reise fra et norsk bygdesamfunn til svensk adel. Mora var av svensk adelsslekt.		Etter kort tid flytta de til småbruket Grunke ved [[Fagernes]] i [[Valdres]]. Margit var den nest eldste i en søskenflokk som etter hvert skulle bestå av fem barn. I 1930, da Margit var seks år, tok mora med seg ungene til [[Sverige]]. Dette ble ikke bare ei flytting til et annet land, men også ei reise fra et norsk bygdesamfunn til svensk adel. Mora var av svensk adelsslekt.

Kallrustad: fødselssted oppklart, takk til Inger-Marit Østby!

2019-03-05T09:46:16Z

fødselssted oppklart, takk til Inger-Marit Østby!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 09:46
Linje 8:		Linje 8:
	Da Margit ble født, bodde familien på Tovollen i Østre Toten.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/4114/153 Fødselsregister nr. 15, 1916-1928, Østre Toten.]</ref> Faren Anders hadde noen måneder tidligere fått skilt ut eiendommen (gnr. 161/15) fra garden [[Hammastad (Vestbygda)\|Hammastad]] i [[Vestbygda (Østre Toten)\|Vestbygda]].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/13777/151 Panteregister nr. 34, 1921, Østre Toten.]</ref>		Da Margit ble født, bodde familien på Tovollen i Østre Toten.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/4114/153 Fødselsregister nr. 15, 1916-1928, Østre Toten.]</ref> Faren Anders hadde noen måneder tidligere fått skilt ut eiendommen (gnr. 161/15) fra garden [[Hammastad (Vestbygda)\|Hammastad]] i [[Vestbygda (Østre Toten)\|Vestbygda]].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/13777/151 Panteregister nr. 34, 1921, Østre Toten.]</ref>

	Etter kort tid flytta de til småbruket Grunke ved [[Fagernes]] i [[Valdres]]. I 1930, da Margit var seks år, tok mora med seg ~~barna~~ til Sverige.		Etter kort tid flytta de til småbruket Grunke ved [[Fagernes]] i [[Valdres]]. Margit var den nest eldste i en søskenflokk som etter hvert skulle bestå av fem barn. I 1930, da Margit var seks år, tok mora med seg ungene til [[Sverige]]. Dette ble ikke bare ei flytting til et annet land, men også ei reise fra et norsk bygdesamfunn til svensk adel. Mora var av svensk adelsslekt.

	Den 29. mars 1946 ble ~~hun~~ gift i Strängnes i [[Sverige]] med rørmontør [[Asbjørn Sandemo (1917–1999)\|Asbjørn Sandemo]], sønn av smed [[Ludvig Andersen (1879–1972)\|Ludvig Andersen]] og [[Hulda Karlsson (1889–1956)\|Hulda Karlsson]]. De fikk tre barn.		Den 29. mars 1946 ble Margit gift i Strängnes i Sverige med rørmontør [[Asbjørn Sandemo (1917–1999)\|Asbjørn Sandemo]], sønn av smed [[Ludvig Andersen (1879–1972)\|Ludvig Andersen]] og [[Hulda Karlsson (1889–1956)\|Hulda Karlsson]]. De fikk tre barn.

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Hun var den neste eldste i en søskenflokk på fem. Hun ble født på Sandemo, men de første åra av hennes liv tilbrakte familien på småbruket [[Grunke (Nord-Aurdal)\|Grunke]] nær [[Fagernes]]. Mora var av svensk adelsslekt, og jobba som lærer, mens faren gjerne omtales som bygdeskald eller bygdedikter. I 1930, da Margit var seks år gammel, flytta mora og barna til Sverige. Dette ble ikke bare ei flytting til et annet land, men også ei reise fra et norsk bygdesamfunn til svensk adel.

	Hennes litterære interesse ble vekt da hun som åtteåring oppdaga Shakespeare. Det skulle allikevel gå mange år før hun selv forsøkte seg som forfatter. I tenåra skjedde noe som bidro til denne utsettelsen. Hun hadde det hun selv beskrev som paranormale hendelser, og mente at hun kunne se ting ingen andre så. Dette førte til flere innleggelser på psykiatriske klinikker i ungdomsåra.		Hennes litterære interesse ble vekt da hun som åtteåring oppdaga Shakespeare. Det skulle allikevel gå mange år før hun selv forsøkte seg som forfatter. I tenåra skjedde noe som bidro til denne utsettelsen. Hun hadde det hun selv beskrev som paranormale hendelser, og mente at hun kunne se ting ingen andre så. Dette førte til flere innleggelser på psykiatriske klinikker i ungdomsåra.

Kallrustad: /* Slekt og familie */

2019-03-05T09:36:55Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 09:36
Linje 6:		Linje 6:
	Hun var datter av forfatter [[Anders Underdal (1880–1973)\|Anders Underdal]] (1880–1973) og lærer [[Elsa Reuterskiöld (1892–1967)\|Elsa Reuterskiöld]] (1892–1967). Margit Sandemo hevda at faren var en utenomekteskapelig sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]], noe som senere har blitt motbevist.		Hun var datter av forfatter [[Anders Underdal (1880–1973)\|Anders Underdal]] (1880–1973) og lærer [[Elsa Reuterskiöld (1892–1967)\|Elsa Reuterskiöld]] (1892–1967). Margit Sandemo hevda at faren var en utenomekteskapelig sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]], noe som senere har blitt motbevist.

	Da Margit ble født, bodde familien på Tovollen i Østre Toten.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/4114/153 Fødselsregister nr. 15, 1916-1928, Østre Toten.]</ref> Etter kort tid flytta de til småbruket Grunke ved [[Fagernes]] i [[Valdres]]. I 1930, da Margit var seks år, tok mora med seg barna til Sverige.		Da Margit ble født, bodde familien på Tovollen i Østre Toten.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/4114/153 Fødselsregister nr. 15, 1916-1928, Østre Toten.]</ref> Faren Anders hadde noen måneder tidligere fått skilt ut eiendommen (gnr. 161/15) fra garden [[Hammastad (Vestbygda)\|Hammastad]] i [[Vestbygda (Østre Toten)\|Vestbygda]].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/13777/151 Panteregister nr. 34, 1921, Østre Toten.]</ref>

			Etter kort tid flytta de til småbruket Grunke ved [[Fagernes]] i [[Valdres]]. I 1930, da Margit var seks år, tok mora med seg barna til Sverige.

	Den 29. mars 1946 ble hun gift i Strängnes i [[Sverige]] med rørmontør [[Asbjørn Sandemo (1917–1999)\|Asbjørn Sandemo]], sønn av smed [[Ludvig Andersen (1879–1972)\|Ludvig Andersen]] og [[Hulda Karlsson (1889–1956)\|Hulda Karlsson]]. De fikk tre barn.		Den 29. mars 1946 ble hun gift i Strängnes i [[Sverige]] med rørmontør [[Asbjørn Sandemo (1917–1999)\|Asbjørn Sandemo]], sønn av smed [[Ludvig Andersen (1879–1972)\|Ludvig Andersen]] og [[Hulda Karlsson (1889–1956)\|Hulda Karlsson]]. De fikk tre barn.

Kallrustad: /* Liv og virke */

2019-01-03T09:14:02Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2019 kl. 09:14
Linje 22:		Linje 22:
	Hun har senere skrevet flere serier, den lengste av dem ''Heksemesteren'' på 15 bøker. I tillegg til de lengre seriene ga hun også ut tre bøker om oppvekstbruket Grunke. Også som forfatter holdt hun fast ved det paranormale, noe som ble tema for boka ''Vi er ikke alene''. Hun var også en dyrevenn, og hadde et spesielt hjerte for hunder, noe som kom tydelig fram i boka ''Har dyrene sjel?''.		Hun har senere skrevet flere serier, den lengste av dem ''Heksemesteren'' på 15 bøker. I tillegg til de lengre seriene ga hun også ut tre bøker om oppvekstbruket Grunke. Også som forfatter holdt hun fast ved det paranormale, noe som ble tema for boka ''Vi er ikke alene''. Hun var også en dyrevenn, og hadde et spesielt hjerte for hunder, noe som kom tydelig fram i boka ''Har dyrene sjel?''.

	Da hun i 1999 ble enke flytta hun tilbake til Sverige. I 2014 ble hun tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]].		Da hun i 1999 ble enke, flytta hun tilbake til Sverige. I 2014 ble hun tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]].

	Hun døde i sitt hjem i Skåne 1. september 2018. Familien skrev at hun sovna stille inn, «94 år ung».<ref>[https://www.vg.no/rampelys/i/MgrwyR/forfatter-margit-sandemo-er-doed Forfatter Margit Sandemo er død], ''VG''. Publ. 2018-09-01, lest 2018-09-01.</ref>		Hun døde i sitt hjem i Skåne 1. september 2018. Familien skrev at hun sovna stille inn, «94 år ung».<ref>[https://www.vg.no/rampelys/i/MgrwyR/forfatter-margit-sandemo-er-doed Forfatter Margit Sandemo er død], ''VG''. Publ. 2018-09-01, lest 2018-09-01.</ref>

Kallrustad: videre lesing/ny biografi

2019-01-03T09:12:43Z

videre lesing/ny biografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2019 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sandemo1 lokal.jpg\|Utstilling på [[Gjøvik bibliotek]] i forbindelse med Margit Sandemos død, laget av [[Oppland fylkesbibliotek]].\|Oppland fylkesbibliotek\|2018}}		{{thumb\|Sandemo1 lokal.jpg\|Utstilling på [[Gjøvik bibliotek]] i forbindelse med Margit Sandemos død, laget av [[Oppland fylkesbibliotek]].\|Oppland fylkesbibliotek\|2018}}
	'''[[Margit Sandemo]]''' f. Underdal (født [[23. april]] [[1924]] på [[~~Lena~~]], død [[1. september]] [[2018]] i [[Skåne]]) var forfatter. Hun ga ut over 150 bøker, og var på slutten av livet den dalevende norske forfatteren som hadde kommet med flest utgivelser. Antallet hang sammen med at hun ble regna med blant kiosk- eller serielitterære forfattere, og hun ble avvist da hun søkte medlemskap i [[Den norske Forfatterforening]].		'''[[Margit Sandemo]]''' f. Underdal (født [[23. april]] [[1924]] på [[Toten]], død [[1. september]] [[2018]] i [[Skåne]]) var forfatter. Hun ga ut over 150 bøker, og var på slutten av livet den dalevende norske forfatteren som hadde kommet med flest utgivelser. Antallet hang sammen med at hun ble regna med blant kiosk- eller serielitterære forfattere, og hun ble avvist da hun søkte medlemskap i [[Den norske Forfatterforening]].

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 30:		Linje 30:
	<references/>		<references/>

	==~~Litteratur~~ og ~~kilder~~==		==Kilder og litteratur==

	* Bakken, Willy: [https://nbl.snl.no/Margit_Sandemo Margit Sandemo] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Bakken, Willy: [https://nbl.snl.no/Margit_Sandemo Margit Sandemo] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Margit Sandemo\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Margit Sandemo\|nb}}.

			== Videre lesing ==

			*Wærhaug, Sølvi: ''Eventyrdronningen - En biografi om Margit Sandemo'', 2018.

	{{DEFAULTSORT:Sandemo, Margit}}		{{DEFAULTSORT:Sandemo, Margit}}

Turid Syversen på 14. sep. 2018 kl. 11:46

2018-09-14T11:46:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2018 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Sandemo1 lokal.jpg\|Utstilling på [[Gjøvik bibliotek]] i forbindelse med Margit Sandemos død, laget av [[Oppland fylkesbibliotek]].\|Oppland fylkesbibliotek\|2018}}
	'''[[Margit Sandemo]]''' f. Underdal (født [[23. april]] [[1924]] på [[Lena]], død [[1. september]] [[2018]] i [[Skåne]]) var forfatter. Hun ga ut over 150 bøker, og var på slutten av livet den dalevende norske forfatteren som hadde kommet med flest utgivelser. Antallet hang sammen med at hun ble regna med blant kiosk- eller serielitterære forfattere, og hun ble avvist da hun søkte medlemskap i [[Den norske Forfatterforening]].		'''[[Margit Sandemo]]''' f. Underdal (født [[23. april]] [[1924]] på [[Lena]], død [[1. september]] [[2018]] i [[Skåne]]) var forfatter. Hun ga ut over 150 bøker, og var på slutten av livet den dalevende norske forfatteren som hadde kommet med flest utgivelser. Antallet hang sammen med at hun ble regna med blant kiosk- eller serielitterære forfattere, og hun ble avvist da hun søkte medlemskap i [[Den norske Forfatterforening]].

MortenHV: endrer årstall (gjetting)

2018-09-11T21:55:38Z

endrer årstall (gjetting)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2018 kl. 21:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Margit Sandemo]]''' f. Underdal (født [[23. april]] [[1924]] på [[Lena]], død [[1. september]] [[2018]] i [[Skåne]]) var forfatter. Hun ga ut over 150 bøker, og var på slutten av livet den dalevende norske forfatteren som hadde kommet med flest utgivelser. ~~Samtidig henger dette antallet~~ sammen med at hun ble regna med blant kiosk- eller serielitterære forfattere, og at hun ble avvist da hun søkte medlemskap i [[Den norske Forfatterforening]].		'''[[Margit Sandemo]]''' f. Underdal (født [[23. april]] [[1924]] på [[Lena]], død [[1. september]] [[2018]] i [[Skåne]]) var forfatter. Hun ga ut over 150 bøker, og var på slutten av livet den dalevende norske forfatteren som hadde kommet med flest utgivelser. Antallet hang sammen med at hun ble regna med blant kiosk- eller serielitterære forfattere, og hun ble avvist da hun søkte medlemskap i [[Den norske Forfatterforening]].

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 15:		Linje 15:
	Hennes litterære interesse ble vekt da hun som åtteåring oppdaga Shakespeare. Det skulle allikevel gå mange år før hun selv forsøkte seg som forfatter. I tenåra skjedde noe som bidro til denne utsettelsen. Hun hadde det hun selv beskrev som paranormale hendelser, og mente at hun kunne se ting ingen andre så. Dette førte til flere innleggelser på psykiatriske klinikker i ungdomsåra.		Hennes litterære interesse ble vekt da hun som åtteåring oppdaga Shakespeare. Det skulle allikevel gå mange år før hun selv forsøkte seg som forfatter. I tenåra skjedde noe som bidro til denne utsettelsen. Hun hadde det hun selv beskrev som paranormale hendelser, og mente at hun kunne se ting ingen andre så. Dette førte til flere innleggelser på psykiatriske klinikker i ungdomsåra.

	Etter krigen flytta hun tilbake til Grunke i [[Valdres]], der hun traff Asbjørn Sandemo. De gifta seg i Sverige. På den tida forsøkte Margit Sandmo seg på forskjellige kunstarter, som maling og musikk. Hun begynte så etter noen år å skrive. Hennes første manus ble i ~~1983~~ avvist av forlaget, men i 1964 ble det antatt som føljetong under tittelen ''De tre friere'' i ''[[Norsk Ukeblad]]''. I åra som fulgte ble det mange føljetonger i aviser og ukebladet.		Etter krigen flytta hun tilbake til Grunke i [[Valdres]], der hun traff Asbjørn Sandemo. De gifta seg i Sverige. På den tida forsøkte Margit Sandmo seg på forskjellige kunstarter, som maling og musikk. Hun begynte så etter noen år å skrive. Hennes første manus ble i 1963 avvist av forlaget, men i 1964 ble det antatt som føljetong under tittelen ''De tre friere'' i ''[[Norsk Ukeblad]]''. I åra som fulgte ble det mange føljetonger i aviser og ukebladet.

	Den første bokserien kom etter at [[Bladkompaniet]] i 1980 spurte om hun ville skrive en serie for dem. Hun begynte da på ''Sagaen om isfolket'', som har vært en av de bestselgende seriene i Norge noensinne. Det ble hele 47 bøker i serien, og samtlige ble trykt i mer enn 60 000 eksemplarer. Selv om det litterære råd i Forfatterforeningen veide henne og fant henne for lett, er det få norske forfattere som kan skilte med slike salgstall. Serien er også oversatt til flere andre språk – på russisk ble den til og med utgitt i en piratkopiert versjon.		Den første bokserien kom etter at [[Bladkompaniet]] i 1980 spurte om hun ville skrive en serie for dem. Hun begynte da på ''Sagaen om isfolket'', som har vært en av de bestselgende seriene i Norge noensinne. Det ble hele 47 bøker i serien, og samtlige ble trykt i mer enn 60 000 eksemplarer. Selv om det litterære råd i Forfatterforeningen veide henne og fant henne for lett, er det få norske forfattere som kan skilte med slike salgstall. Serien er også oversatt til flere andre språk – på russisk ble den til og med utgitt i en piratkopiert versjon.

Kallrustad: /* Slekt og familie */

2018-09-11T12:33:04Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2018 kl. 12:33
Linje 2:		Linje 2:

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
	{{thumb\|Margit Sandemo fødselsregister.png\|Utsnitt fra fødselsregisteret i Østre Toten. Margit ble født , og familien bodde da på eiendommen Tovollen.}}		{{thumb\|Margit Sandemo fødselsregister.png\|Utsnitt fra fødselsregisteret i Østre Toten. Margit ble født 23. april 1924, og familien bodde da på eiendommen Tovollen.}}
	Hun var datter av forfatter [[Anders Underdal (1880–1973)\|Anders Underdal]] (1880–1973) og lærer [[Elsa Reuterskiöld (1892–1967)\|Elsa Reuterskiöld]] (1892–1967). Margit Sandemo hevda at faren var en utenomekteskapelig sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]], noe som senere har blitt motbevist.		Hun var datter av forfatter [[Anders Underdal (1880–1973)\|Anders Underdal]] (1880–1973) og lærer [[Elsa Reuterskiöld (1892–1967)\|Elsa Reuterskiöld]] (1892–1967). Margit Sandemo hevda at faren var en utenomekteskapelig sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]], noe som senere har blitt motbevist.

Kallrustad: /* Slekt og familie */

2018-09-11T12:32:22Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2018 kl. 12:32
Linje 2:		Linje 2:

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
			{{thumb\|Margit Sandemo fødselsregister.png\|Utsnitt fra fødselsregisteret i Østre Toten. Margit ble født , og familien bodde da på eiendommen Tovollen.}}
	Hun var datter av forfatter [[Anders Underdal (1880–1973)\|Anders Underdal]] (1880–1973) og lærer [[Elsa Reuterskiöld (1892–1967)\|Elsa Reuterskiöld]] (1892–1967). Margit Sandemo hevda at faren var en utenomekteskapelig sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]], noe som senere har blitt motbevist.		Hun var datter av forfatter [[Anders Underdal (1880–1973)\|Anders Underdal]] (1880–1973) og lærer [[Elsa Reuterskiöld (1892–1967)\|Elsa Reuterskiöld]] (1892–1967). Margit Sandemo hevda at faren var en utenomekteskapelig sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]], noe som senere har blitt motbevist.