Margrete Aamot Øverland - Sideversjonshistorikk

EvaRogneflåten på 18. feb. 2021 kl. 08:54

2021-02-18T08:54:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2021 kl. 08:54
Linje 22:		Linje 22:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	*''Da mor satt på Grini''~~. Utg~~. Aschehoug. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018112177025}}.		*''Da mor satt på Grini''. Aschehoug, 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018112177025}}.
	*Dahl, Willy: [https://nbl.snl.no/Arnulf_%25C3%2598verland Arnulf Øverland] i ''Norsk biografisk leksikon''.		*Dahl, Willy: [https://nbl.snl.no/Arnulf_%25C3%2598verland Arnulf Øverland] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			* [https://www.fanger.no/persons/35215 ''Margrete Aamot Øverland i fanger.no.'']
	*{{Hbr1-1\|pc00000002277660\|Margrete Aamot Øverland}}		*{{Hbr1-1\|pc00000002277660\|Margrete Aamot Øverland}}
	*{{WP-lenke\|Margrete Aamot Øverland\|nb}}.		*{{WP-lenke\|Margrete Aamot Øverland\|nb}}.
			* Giertsen, Børre R. (red.): ''Norsk fangeleksikon : Grinifangene.'' Cappelen, 1946, s. 15. Digital versjon på Nettbiblioteket. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}
			* Hjeltnes, Guri: ''Norsk krigsleksikon 1940-45.'' Cappelen, 1995. s. 460.
	* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 332-333, 434, 437, 442 og 473. ISBN 82-03-26751-2.		* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 332-333, 434, 437, 442 og 473. ISBN 82-03-26751-2.
	*Ottosen, Kristian: ''Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene''. Utg. Aschehoug. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042405082}}.		* ''«Margrete Aamot Øverland er død».'' Bergens Tidende, 21. november 1978, s. 18. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19781121_111_270_1}}
			* Ottosen, Kristian: ''Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene''. Utg. Aschehoug. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042405082}}.
			* Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register.'' Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004, s. 739. ISBN 8215002889. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111606073}}
	* Ulstein, Geir Stian: ''Våre fremste motstandshelter : med livet som innsats 1940-1945''. Utg. Spartacus. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020063048045}}.		* Ulstein, Geir Stian: ''Våre fremste motstandshelter : med livet som innsats 1940-1945''. Utg. Spartacus. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020063048045}}.



	{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

EvaRogneflåten på 18. feb. 2021 kl. 07:46

2021-02-18T07:46:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2021 kl. 07:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ravensbrück tavle norske fanger.JPG\|Margrete Aamot navn er å finne på denne minnetavla i [[Ravensbrück]]. Hun hadde fangenummer ''20114''.\|Mari Olsen (2014)}}<onlyinclude>'''[[Margrete Aamot Øverland]]''' f. Aamot (født [[11. februar]] [[1913]] i [[Stavanger]], død [[20. november]] [[1978]]) var journalist og [[Riksmål\|riksmålsforkjemper]]. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeidet, og hun ble sendt via [[Grini ~~til~~]] konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i 1943. </onlyinclude>		{{thumb\|Ravensbrück tavle norske fanger.JPG\|Margrete Aamot navn er å finne på denne minnetavla i [[Ravensbrück]]. Hun hadde fangenummer ''20114''.\|Mari Olsen (2014)}}<onlyinclude>'''[[Margrete Aamot Øverland]]''' f. Aamot (født [[11. februar]] [[1913]] i [[Stavanger]], død [[20. november]] [[1978]]) var journalist og [[Riksmål\|riksmålsforkjemper]]. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeidet, og hun ble sendt via [[Grini fangeleir\|Grini]] til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i 1943. </onlyinclude>

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==

EvaRogneflåten på 18. feb. 2021 kl. 07:45

2021-02-18T07:45:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2021 kl. 07:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Margrete Aamot Øverland]]''' f. Aamot (født [[11. februar]] [[1913]] i [[Stavanger]], død [[20. november]] [[1978]]) var journalist og [[Riksmål\|riksmålsforkjemper]]. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeidet, og hun ble sendt til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i 1943.		{{thumb\|Ravensbrück tavle norske fanger.JPG\|Margrete Aamot navn er å finne på denne minnetavla i [[Ravensbrück]]. Hun hadde fangenummer ''20114''.\|Mari Olsen (2014)}}<onlyinclude>'''[[Margrete Aamot Øverland]]''' f. Aamot (født [[11. februar]] [[1913]] i [[Stavanger]], død [[20. november]] [[1978]]) var journalist og [[Riksmål\|riksmålsforkjemper]]. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeidet, og hun ble sendt via [[Grini til]] konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i 1943. </onlyinclude>

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
Linje 26:		Linje 26:
	*{{Hbr1-1\|pc00000002277660\|Margrete Aamot Øverland}}		*{{Hbr1-1\|pc00000002277660\|Margrete Aamot Øverland}}
	*{{WP-lenke\|Margrete Aamot Øverland\|nb}}.		*{{WP-lenke\|Margrete Aamot Øverland\|nb}}.
			* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 332-333, 434, 437, 442 og 473. ISBN 82-03-26751-2.
	*Ottosen, Kristian: ''Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene''. Utg. Aschehoug. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042405082}}.		*Ottosen, Kristian: ''Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene''. Utg. Aschehoug. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042405082}}.
	*Ulstein, Geir Stian: ''Våre fremste motstandshelter : med livet som innsats 1940-1945''. Utg. Spartacus. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020063048045}}.		* Ulstein, Geir Stian: ''Våre fremste motstandshelter : med livet som innsats 1940-1945''. Utg. Spartacus. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020063048045}}.
	{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg på 4. nov. 2020 kl. 12:27

2020-11-04T12:27:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2020 kl. 12:27
Linje 15:		Linje 15:
	Da tyskerne hadde kapitulert ble Aamot henta av svenske Røde Kors. Hun ble gjenforent med Øverland i Ramlösa, et sted hvor mange av de norske fangene ble sendt på rekonvalesens. Under Sverige-oppholdet fikk han innvilga skilsmisse fra Leganger, noe som altså hadde måttet vente på grunn av fengsling og konsentrasjonsleiropphold. Dermed kunne de to gifte seg.		Da tyskerne hadde kapitulert ble Aamot henta av svenske Røde Kors. Hun ble gjenforent med Øverland i Ramlösa, et sted hvor mange av de norske fangene ble sendt på rekonvalesens. Under Sverige-oppholdet fikk han innvilga skilsmisse fra Leganger, noe som altså hadde måttet vente på grunn av fengsling og konsentrasjonsleiropphold. Dermed kunne de to gifte seg.

	I 1956 ble hun redaktør for [[Frisprog\|''Frisprog'']]. Hun ble styremedlem i [[~~RIksmålsvernet~~]] i 1966, viseformann i [[Riksmålsforbundet]] i 1970 og medlem av [[Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur]] i 1972. Samme år ble hun Riksmålsforbundets representant i det nyoppretta [[Norsk Språkråd]], og der satt hun til sin død. Riksmålssaken var også et tema hun hadde til felles med sin ektemann.		I 1956 ble hun redaktør for [[Frisprog\|''Frisprog'']]. Hun ble styremedlem i [[Riksmålsvernet]] i 1966, viseformann i [[Riksmålsforbundet]] i 1970 og medlem av [[Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur]] i 1972. Samme år ble hun Riksmålsforbundets representant i det nyoppretta [[Norsk Språkråd]], og der satt hun til sin død. Riksmålssaken var også et tema hun hadde til felles med sin ektemann.

	Margrete Øverland engasjerte seg også i flyktningsaken, og hjalp blant annet flyktninger fra [[Baltikum]] og [[Tsjekkoslovakia]] med å komme til Norge.		Margrete Øverland engasjerte seg også i flyktningsaken, og hjalp blant annet flyktninger fra [[Baltikum]] og [[Tsjekkoslovakia]] med å komme til Norge.

Cnyborg på 4. nov. 2020 kl. 12:25

2020-11-04T12:25:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2020 kl. 12:25
Linje 14:		Linje 14:

	Da tyskerne hadde kapitulert ble Aamot henta av svenske Røde Kors. Hun ble gjenforent med Øverland i Ramlösa, et sted hvor mange av de norske fangene ble sendt på rekonvalesens. Under Sverige-oppholdet fikk han innvilga skilsmisse fra Leganger, noe som altså hadde måttet vente på grunn av fengsling og konsentrasjonsleiropphold. Dermed kunne de to gifte seg.		Da tyskerne hadde kapitulert ble Aamot henta av svenske Røde Kors. Hun ble gjenforent med Øverland i Ramlösa, et sted hvor mange av de norske fangene ble sendt på rekonvalesens. Under Sverige-oppholdet fikk han innvilga skilsmisse fra Leganger, noe som altså hadde måttet vente på grunn av fengsling og konsentrasjonsleiropphold. Dermed kunne de to gifte seg.
	~~{{Sitat}}~~
	I 1956 ble hun redaktør for [[Frisprog\|''Frisprog'']]. Hun ble styremedlem i [[RIksmålsvernet]] i 1966, viseformann i [[Riksmålsforbundet]] i 1970 og medlem av [[Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur]] i 1972. Samme år ble hun Riksmålsforbundets representant i det nyoppretta [[Norsk Språkråd]], og der satt hun til sin død. Riksmålssaken var også et tema hun hadde til felles med sin ektemann.		I 1956 ble hun redaktør for [[Frisprog\|''Frisprog'']]. Hun ble styremedlem i [[RIksmålsvernet]] i 1966, viseformann i [[Riksmålsforbundet]] i 1970 og medlem av [[Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur]] i 1972. Samme år ble hun Riksmålsforbundets representant i det nyoppretta [[Norsk Språkråd]], og der satt hun til sin død. Riksmålssaken var også et tema hun hadde til felles med sin ektemann.

Cnyborg: Ny side: '''Margrete Aamot Øverland''' f. Aamot (født 11. februar 1913 i Stavanger, død 20. november 1978) var journalist og riksmålsforkjemper. Under a…

2020-11-04T12:24:52Z

Ny side: '''Margrete Aamot Øverland''' f. Aamot (født 11. februar 1913 i Stavanger, død 20. november 1978) var journalist og riksmålsforkjemper. Under a…

Ny side

'''[[Margrete Aamot Øverland]]''' f. Aamot (født [[11. februar]] [[1913]] i [[Stavanger]], død [[20. november]] [[1978]]) var journalist og [[Riksmål|riksmålsforkjemper]]. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeidet, og hun ble sendt til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i 1943.

== Slekt og familie ==
Hun var datter av [[Antoni Aamot (1884–1962)|Antoni Aamot]] (1884–1962) og [[Kristine Aamot (1891–1977)|Kristine Aamot]] f. Eriksen (1891–1977).

Den 22. juli 1945 ble hun gift i [[Stockholm]] med dikteren [[Arnulf Øverland]] (1889–1968). Dette var hans tredje og hennes første ekteskap.

== Liv og virke ==
Margrete Aamot møtte Arnulf Øverland i Stavanger i februar 1940, på et møte om [[Vinterkrigen|krigen i Finland]]. Øverland hadde markert seg med sine anti-fascistiske dikt allerede fra midten av 1930-åra. Det skal ha vært kjærlighet ved første blikk mellom de to, men på dette tidspunkt var Øverland samboer med [[Effi Leganger]]. Han valgte å gifte seg med Leganger samme måned. Dette skal ha vært et ekteskap som ble inngått utelukkende for at hun skulle få status som fraskilt og ikke bare som fraflytta samboer. De to hadde altså i realiteten gått fra hverandre da de gifta seg, og skulle ta ut skilsmisse så raskt som mulig. Det viste seg at krigen kom i veien for det, noe vi skal komme tilbake til.

Etter det tyske angrepet 9. april 1940 skrev Øverland nye dikt, og Aamot stensilerte og distribuerte dem. Hun ble dermed en av de første som satte i gang med det som utvikla seg til [[den illegale pressen]].

Den 11. juni 1941 ble både Aamot og Øverland arrestert av [[Gestapo]] på et hotell i Drammen. De ble tatt på fersk gjerning med stensilerte dikt. De satt først på [[Møllergata 19]]. Den 23. juli ble hun overført til [[Grini fangeleir|Grini]], der hun fikk fangenummer 378. Der fungerte hun som personalsjef for fangene, en slags tillitsvalgt for fangene som var tyskkyndig og dermed kunne kommunisere med vakter og leirledelse. Den 22. mai 1943 ble hun sendt til [[Ravensbrück]], der hun fikk fangenummer 20114. Der var 17 kvinner med i transporten, blant annet [[Lille Graah]] og [[Abelone Møkster]]. Hun ble sittende i konsentrasjonsleiren til krigens slutt. Øverland ble sendt til [[Sachsenhausen]] i 1942, også han etter et opphold på Grini. De klarte å få sendt et par brev til hverandre under krigen, og det er tydelig at det å vite at den andre var i live, var av svært stor betydning for dem begge.

Da tyskerne hadde kapitulert ble Aamot henta av svenske Røde Kors. Hun ble gjenforent med Øverland i Ramlösa, et sted hvor mange av de norske fangene ble sendt på rekonvalesens. Under Sverige-oppholdet fikk han innvilga skilsmisse fra Leganger, noe som altså hadde måttet vente på grunn av fengsling og konsentrasjonsleiropphold. Dermed kunne de to gifte seg.
{{Sitat}}
I 1956 ble hun redaktør for [[Frisprog|''Frisprog'']]. Hun ble styremedlem i [[RIksmålsvernet]] i 1966, viseformann i [[Riksmålsforbundet]] i 1970 og medlem av [[Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur]] i 1972. Samme år ble hun Riksmålsforbundets representant i det nyoppretta [[Norsk Språkråd]], og der satt hun til sin død. Riksmålssaken var også et tema hun hadde til felles med sin ektemann.

Margrete Øverland engasjerte seg også i flyktningsaken, og hjalp blant annet flyktninger fra [[Baltikum]] og [[Tsjekkoslovakia]] med å komme til Norge.

Ekteparet flytta i 1946 inn i statens æresbolig, [[Grotten]], som hadde stått tom siden [[Christian Sinding (1856–1941)|Christian Sinding]] døde i 1941. Etter at hun ble enke i 1968 fikk hun bli boende i huset til sin død ti år senere. I disse årene pleide hun kontakt med deres felles venner; blant annet var [[Jens Bjørneboe]] på besøk hos henne og brevveksla med henne inntil kort tid før han tok sitt liv i 1976.

== Litteratur og kilder ==
*''Da mor satt på Grini''. Utg. Aschehoug. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018112177025}}.
*Dahl, Willy: [https://nbl.snl.no/Arnulf_%25C3%2598verland Arnulf Øverland] i ''Norsk biografisk leksikon''.
*{{Hbr1-1|pc00000002277660|Margrete Aamot Øverland}}
*{{WP-lenke|Margrete Aamot Øverland|nb}}.
*Ottosen, Kristian: ''Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene''. Utg. Aschehoug. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013042405082}}.
*Ulstein, Geir Stian: ''Våre fremste motstandshelter : med livet som innsats 1940-1945''. Utg. Spartacus. 2017. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020063048045}}.
{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Journalister]]
[[Kategori:Riksmål]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1913]]
[[Kategori:Dødsfall i 1978]]
{{DEFAULTSORT:Øverland, Margrete Aamot}}