Margrethe Lorentse Chipaka - Sideversjonshistorikk

RichardJN: Retta tastefeil.

2022-10-23T08:50:38Z

Retta tastefeil.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2022 kl. 08:50
Linje 19:		Linje 19:
	Også i 1944 hadde hun et opphold på Grini. Denne gangen varte oppholdet helt fra 18. september til 3. november. Fangenummeret hennes denne gangen var 13979, men dessverre er det ingen informasjon om hva hun satt inne for.<ref>Børre R. Giertsen. Norsk fangeleksikon: Grinfangene. Cappelen 1946. Side 23. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}</ref>		Også i 1944 hadde hun et opphold på Grini. Denne gangen varte oppholdet helt fra 18. september til 3. november. Fangenummeret hennes denne gangen var 13979, men dessverre er det ingen informasjon om hva hun satt inne for.<ref>Børre R. Giertsen. Norsk fangeleksikon: Grinfangene. Cappelen 1946. Side 23. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}</ref>

	Margrethe døde i 1947. Hun ble 57 år gammel.<ref>Arbeiderbladet 29.05.~~0947~~ {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470529_60_120_1}}</ref>		Margrethe døde i 1947. Hun ble 57 år gammel.<ref>Arbeiderbladet 29.05.1947 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470529_60_120_1}}</ref>

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

RichardJN: Retta et par tastefeil, og alder da hun døde.

2022-10-18T11:02:41Z

Retta et par tastefeil, og alder da hun døde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2022 kl. 11:02
Linje 10:		Linje 10:

	== Arbeidsliv ==		== Arbeidsliv ==
	I 1910 døde Margrethes mor. Omtrent samtidig begynte Margrethe å arbeide som [[nåtlerske]] ved [[Skofabrikken Norge]] på [[Rodeløkka]]. Arbeidet til ei nåtlerske er å sy sammen overlæret på sko. Om overlæret skal preges eller perforeres er også det nåtlerskas jobb. Margrethe ble værende ved skofabrikken i alle fall i femten år, fra 1910 til 1925. De første par åra fortsatte hun å bo i med familien, som bodde på ett rom og kjøkken i [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]] 12b.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/113797/38300 Margrethe og Samuelinde i den kommunale folketellinga i 1916]. </ref> En tid etter at faren døde i 1915 flytta hun og Samuelinde ~~hvert~~ til sitt. I 1917 bodde Margrethe i [[Falsens gate (Oslo)\|Falsens gate]] 16, sammen med flere andre enslige kvinner. På 1920-tallet bodde hun i [[Munkedamsveien (Oslo)\|Munkedamsveien]] 37 på [[Ruseløkka]]. Også dette ser ut til å ha vært en husholdning for enslige arbeidsfolk, men denne gangen var Margrethe den eneste kvinna boenheten.<ref>Folketelling 1910. Kristiania adressebok 1916 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081136_001 adressebok}}, 1917 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081106_001}}, 1918 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081108_001}}, 1920 er hun feilaktig omtalt som K Chipaka; 1923 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013181030_001}}, 1925 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}.</ref>		I 1910 døde Margrethes mor. Omtrent samtidig begynte Margrethe å arbeide som [[nåtlerske]] ved [[Skofabrikken Norge]] på [[Rodeløkka]]. Arbeidet til ei nåtlerske er å sy sammen overlæret på sko. Om overlæret skal preges eller perforeres er også det nåtlerskas jobb. Margrethe ble værende ved skofabrikken i alle fall i femten år, fra 1910 til 1925. De første par åra fortsatte hun å bo i med familien, som bodde på ett rom og kjøkken i [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]] 12b.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/113797/38300 Margrethe og Samuelinde i den kommunale folketellinga i 1916]. </ref> En tid etter at faren døde i 1915 flytta hun og Samuelinde hver til sitt. I 1917 bodde Margrethe i [[Falsens gate (Oslo)\|Falsens gate]] 16, sammen med flere andre enslige kvinner. På 1920-tallet bodde hun i [[Munkedamsveien (Oslo)\|Munkedamsveien]] 37 på [[Ruseløkka]]. Også dette ser ut til å ha vært en husholdning for enslige arbeidsfolk, men denne gangen var Margrethe den eneste kvinna i boenheten.<ref>Folketelling 1910. Kristiania adressebok 1916 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081136_001 adressebok}}, 1917 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081106_001}}, 1918 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081108_001}}, 1920 er hun feilaktig omtalt som K Chipaka; 1923 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013181030_001}}, 1925 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}.</ref>

	Lakuner i adressebøkene gjør det vanskelig å vite når Margrethe slutta ved skofabrikken, men på 30-tallet hadde hun begynt en ny karriere. Hun hadde starta for seg selv som massør, fot- og skjønnhetspleier og holdt til i [[Louises gate (Oslo)\|Louises gate]] 15 på [[Bislett]]. Også på dette tidspunktet bodde hun i delt husholdning, som en av to losjerende hos bokholder [[Andreas Stangebye]] og [[Randi Stangebye\|frue]].<ref>Oslo adressebok 1937 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381016_001}}</ref>		Lakuner i adressebøkene gjør det vanskelig å vite når Margrethe slutta ved skofabrikken, men på 30-tallet hadde hun begynt en ny karriere. Hun hadde starta for seg selv som massør, fot- og skjønnhetspleier og holdt til i [[Louises gate (Oslo)\|Louises gate]] 15 på [[Bislett]]. Også på dette tidspunktet bodde hun i delt husholdning, som en av to losjerende hos bokholder [[Andreas Stangebye]] og [[Randi Stangebye\|frue]].<ref>Oslo adressebok 1937 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381016_001}}</ref>
Linje 19:		Linje 19:
	Også i 1944 hadde hun et opphold på Grini. Denne gangen varte oppholdet helt fra 18. september til 3. november. Fangenummeret hennes denne gangen var 13979, men dessverre er det ingen informasjon om hva hun satt inne for.<ref>Børre R. Giertsen. Norsk fangeleksikon: Grinfangene. Cappelen 1946. Side 23. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}</ref>		Også i 1944 hadde hun et opphold på Grini. Denne gangen varte oppholdet helt fra 18. september til 3. november. Fangenummeret hennes denne gangen var 13979, men dessverre er det ingen informasjon om hva hun satt inne for.<ref>Børre R. Giertsen. Norsk fangeleksikon: Grinfangene. Cappelen 1946. Side 23. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}</ref>

	Margrethe døde i 1947. Hun ble 53 år gammel.<ref>Arbeiderbladet 29.05.0947 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470529_60_120_1}}</ref>		Margrethe døde i 1947. Hun ble 57 år gammel.<ref>Arbeiderbladet 29.05.0947 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470529_60_120_1}}</ref>

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Kallrustad på 17. okt. 2022 kl. 07:42

2022-10-17T07:42:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2022 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Nåtlersker ved skofabrikken Norge.jpeg\|Nåtlersker i arbeid ved Skofabrikken Norge. Dette bildet stammer trolig fra 1930-tallet, altså etter at Margrethe hadde slutta ved fabrikken.}}		{{thumb\|Nåtlersker ved skofabrikken Norge.jpeg\|Nåtlersker i arbeid ved Skofabrikken Norge. Dette bildet stammer trolig fra 1930-tallet, altså etter at Margrethe hadde slutta ved fabrikken.}}
	'''[[Margrethe Lorentse Chipaka]]''' (1890-1947) (også skrevet ''schipaka, chipakka, chipacka'') var nåtlerske, senere massør fra Oslo. Hun satt på Grini i to omganger.		'''[[Margrethe Lorentse Chipaka]]''' (1890-1947) (også skrevet ''schipaka, chipakka, chipacka'') var nåtlerske, senere massør fra [[Oslo]]. Hun satt på [[Grini fangeleir\|Grini]] i to omganger.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	== Bakgrunn og barndom ==		== Bakgrunn og barndom ==
	<onlyinclude>Margrethe vokste opp i [[Oslo ~~kommune\|Oslo]]~~ som datter av [[Samuel Chipaka]] og [[Kristine Olsdatter Chipaka]]. Hun hadde en tre år eldre storesøster, [[Samuelinde Chipaka\|Samuelinde]], og en ett år yngre bror som døde som spebarn.		<onlyinclude>Margrethe vokste opp i Oslo som datter av [[Samuel Chipaka]] og [[Kristine Olsdatter Chipaka]]. Hun hadde en tre år eldre storesøster, [[Samuelinde Chipaka\|Samuelinde]], og en ett år yngre bror som døde som spebarn.

	Ingen av Margrethes foreldre var født i Norge. Mora var svensk. Faren var født av afrikanske foreldre i Cape Town,</onlyinclude><ref>Hjemstavnsforklaring fra 1891, Oslo byarkiv - skal finne ordentlig kildereferanse straks.</ref><onlyinclude> og var kommet til Lier som pleiebarn da han var liten.</onlyinclude><ref>Det er ikke oppgitt hvilket land faren kom fra, utover at han reiste via Cape Town.</ref><onlyinclude> Foreldrene møttes sannsynligvis i Lier, men da Margrethe ble født bodde familien på [[Sandaker (Oslo)\|Sandaker]] i Oslo. På dette tidspunktet ser mora ut til å ha vært hjemmeværende, mens faren var kelner ved det trendy utestedet [[Bazarhallen]]. Gjennom Magrethes oppvekst bytta faren jobb relativt ofte. Han var alt fra havnearbeider til sirkusberider, og bodde også i lange perioder i utlandet. Mora arbeida som regel som flaskeskyllerske ved [[Ringnes bryggeri]].</onlyinclude>		Ingen av Margrethes foreldre var født i Norge. Mora var svensk. Faren var født av afrikanske foreldre i Cape Town,</onlyinclude><ref>Hjemstavnsforklaring fra 1891, Oslo byarkiv - skal finne ordentlig kildereferanse straks.</ref><onlyinclude> og var kommet til Lier som pleiebarn da han var liten.</onlyinclude><ref>Det er ikke oppgitt hvilket land faren kom fra, utover at han reiste via Cape Town.</ref><onlyinclude> Foreldrene møttes sannsynligvis i Lier, men da Margrethe ble født bodde familien på [[Sandaker (Oslo)\|Sandaker]] i Oslo. På dette tidspunktet ser mora ut til å ha vært hjemmeværende, mens faren var kelner ved det trendy utestedet [[Bazarhallen]]. Gjennom Magrethes oppvekst bytta faren jobb relativt ofte. Han var alt fra havnearbeider til sirkusberider, og bodde også i lange perioder i utlandet. Mora arbeida som regel som flaskeskyllerske ved [[Ringnes bryggeri]].</onlyinclude>

RichardJN: Korrigert opplysning om yngre bror.

2022-10-16T08:44:39Z

Korrigert opplysning om yngre bror.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2022 kl. 08:44
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Margrethe Lorentse Chipaka]]''' (1890-1947) (også skrevet ''schipaka, chipakka, chipacka'') var nåtlerske, senere massør fra Oslo. Hun satt på Grini i to omganger.		'''[[Margrethe Lorentse Chipaka]]''' (1890-1947) (også skrevet ''schipaka, chipakka, chipacka'') var nåtlerske, senere massør fra Oslo. Hun satt på Grini i to omganger.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	== Bakgrunn og barndom ==		== Bakgrunn og barndom ==
	<onlyinclude>Margrethe vokste opp i [[Oslo kommune\|Oslo]] som datter av [[Samuel Chipaka]] og [[Kristine Olsdatter Chipaka]]. Hun hadde en tre år eldre storesøster, [[Samuelinde Chipaka\|Samuelinde]], og en ett år yngre bror som ~~enten ikke vokste opp, eller ikke vokste opp med familien~~.		<onlyinclude>Margrethe vokste opp i [[Oslo kommune\|Oslo]] som datter av [[Samuel Chipaka]] og [[Kristine Olsdatter Chipaka]]. Hun hadde en tre år eldre storesøster, [[Samuelinde Chipaka\|Samuelinde]], og en ett år yngre bror som døde som spebarn.

	Ingen av Margrethes foreldre var født i Norge. Mora var svensk. Faren var født av afrikanske foreldre i Cape Town,</onlyinclude><ref>Hjemstavnsforklaring fra 1891, Oslo byarkiv - skal finne ordentlig kildereferanse straks.</ref><onlyinclude> og var kommet til Lier som pleiebarn da han var liten.</onlyinclude><ref>Det er ikke oppgitt hvilket land faren kom fra, utover at han reiste via Cape Town.</ref><onlyinclude> Foreldrene møttes sannsynligvis i Lier, men da Margrethe ble født bodde familien på [[Sandaker (Oslo)\|Sandaker]] i Oslo. På dette tidspunktet ser mora ut til å ha vært hjemmeværende, mens faren var kelner ved det trendy utestedet [[Bazarhallen]]. Gjennom Magrethes oppvekst bytta faren jobb relativt ofte. Han var alt fra havnearbeider til sirkusberider, og bodde også i lange perioder i utlandet. Mora arbeida som regel som flaskeskyllerske ved [[Ringnes bryggeri]].</onlyinclude>		Ingen av Margrethes foreldre var født i Norge. Mora var svensk. Faren var født av afrikanske foreldre i Cape Town,</onlyinclude><ref>Hjemstavnsforklaring fra 1891, Oslo byarkiv - skal finne ordentlig kildereferanse straks.</ref><onlyinclude> og var kommet til Lier som pleiebarn da han var liten.</onlyinclude><ref>Det er ikke oppgitt hvilket land faren kom fra, utover at han reiste via Cape Town.</ref><onlyinclude> Foreldrene møttes sannsynligvis i Lier, men da Margrethe ble født bodde familien på [[Sandaker (Oslo)\|Sandaker]] i Oslo. På dette tidspunktet ser mora ut til å ha vært hjemmeværende, mens faren var kelner ved det trendy utestedet [[Bazarhallen]]. Gjennom Magrethes oppvekst bytta faren jobb relativt ofte. Han var alt fra havnearbeider til sirkusberider, og bodde også i lange perioder i utlandet. Mora arbeida som regel som flaskeskyllerske ved [[Ringnes bryggeri]].</onlyinclude>

Marthe Glad: liten tnig

2020-10-15T15:49:01Z

liten tnig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2020 kl. 15:49
Linje 16:		Linje 16:
	[[Fil:Unntakstilstand Osloområdet 1941.JPG\|miniatyr\|Første gang Margrethe satt på Grini hadde hun vært ute klokka kvart over åtte.]] Under andre verdenskrig ble Margrethe satt inn på [[Grini]] to ganger. Første gang hun ble arrestert var 10. september 1941. Grunnen var unntakstilstanden som ble innført etter [[Melkestreiken i Oslo]]. Punkt 2 i unntakstilstanden bestemte at «Det er forbudt for den norske befolkning å ferdes ute mellom kl. 20 om kvelden og kl. 5 om morgen.» Margrethe ble arrestert klokka 20:15 den dagen unntakstilstanden trådte i kraft, og fikk derfor åtte dager på Grini.<ref>[[:Fil:Unntakstilstand Osloområdet 1941.JPG\|Kunngjøring av unntakstilstandens regler]].</ref>		[[Fil:Unntakstilstand Osloområdet 1941.JPG\|miniatyr\|Første gang Margrethe satt på Grini hadde hun vært ute klokka kvart over åtte.]] Under andre verdenskrig ble Margrethe satt inn på [[Grini]] to ganger. Første gang hun ble arrestert var 10. september 1941. Grunnen var unntakstilstanden som ble innført etter [[Melkestreiken i Oslo]]. Punkt 2 i unntakstilstanden bestemte at «Det er forbudt for den norske befolkning å ferdes ute mellom kl. 20 om kvelden og kl. 5 om morgen.» Margrethe ble arrestert klokka 20:15 den dagen unntakstilstanden trådte i kraft, og fikk derfor åtte dager på Grini.<ref>[[:Fil:Unntakstilstand Osloområdet 1941.JPG\|Kunngjøring av unntakstilstandens regler]].</ref>

	Også i 1944 hadde hun et opphold på Grini. Denne gangen varte oppholdet helt fra 18. september til 3. november. Fangenummeret hennes denne gangen var 13979, men dessverre er det ingen informasjon om hva hun satt inne for.<ref>Børre R. Giertsen. Norsk fangeleksikon: Grinfangene. Cappelen 1946. Side 23. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001		Også i 1944 hadde hun et opphold på Grini. Denne gangen varte oppholdet helt fra 18. september til 3. november. Fangenummeret hennes denne gangen var 13979, men dessverre er det ingen informasjon om hva hun satt inne for.<ref>Børre R. Giertsen. Norsk fangeleksikon: Grinfangene. Cappelen 1946. Side 23. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}</ref>
	}}</ref>

	Margrethe døde i 1947. Hun ble 53 år gammel.<ref>Arbeiderbladet 29.05.0947 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470529_60_120_1}}</ref>		Margrethe døde i 1947. Hun ble 53 år gammel.<ref>Arbeiderbladet 29.05.0947 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470529_60_120_1}}</ref>

Marthe Glad: /* Bakgrunn og barndom */ liten presisjon

2020-10-15T15:43:18Z

Bakgrunn og barndom: liten presisjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2020 kl. 15:43
Linje 4:		Linje 4:
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Bakgrunn og barndom ==		== Bakgrunn og barndom ==
	<onlyinclude>Margrethe vokste opp i [[Oslo kommune\|Oslo]] som datter av [[Samuel Chipaka]] og [[Kristine Olsdatter Chipaka]]. Hun hadde en tre år eldre storesøster, [[Samuelinde Chipaka\|Samuelinde]], og en ett år yngre bror som ikke ~~ser ut til å ha vokst~~ opp.		<onlyinclude>Margrethe vokste opp i [[Oslo kommune\|Oslo]] som datter av [[Samuel Chipaka]] og [[Kristine Olsdatter Chipaka]]. Hun hadde en tre år eldre storesøster, [[Samuelinde Chipaka\|Samuelinde]], og en ett år yngre bror som enten ikke vokste opp, eller ikke vokste opp med familien.

	Ingen av Margrethes foreldre var født i Norge. Mora var svensk. Faren var født av afrikanske foreldre i Cape Town,</onlyinclude><ref>Hjemstavnsforklaring fra 1891, Oslo byarkiv - skal finne ordentlig kildereferanse straks.</ref><onlyinclude> og var kommet til Lier som pleiebarn da han var liten.</onlyinclude><ref>Det er ikke oppgitt hvilket land faren kom fra, utover at han reiste via Cape Town.</ref><onlyinclude> Foreldrene møttes sannsynligvis i Lier, men da Margrethe ble født bodde familien på [[Sandaker (Oslo)\|Sandaker]] i Oslo. På dette tidspunktet ser mora ut til å ha vært hjemmeværende, mens faren var kelner ved det trendy utestedet [[Bazarhallen]]. Gjennom Magrethes oppvekst bytta faren jobb relativt ofte. Han var alt fra havnearbeider til sirkusberider, og bodde også i lange perioder i utlandet. Mora arbeida som regel som flaskeskyllerske ved [[Ringnes bryggeri]].</onlyinclude>		Ingen av Margrethes foreldre var født i Norge. Mora var svensk. Faren var født av afrikanske foreldre i Cape Town,</onlyinclude><ref>Hjemstavnsforklaring fra 1891, Oslo byarkiv - skal finne ordentlig kildereferanse straks.</ref><onlyinclude> og var kommet til Lier som pleiebarn da han var liten.</onlyinclude><ref>Det er ikke oppgitt hvilket land faren kom fra, utover at han reiste via Cape Town.</ref><onlyinclude> Foreldrene møttes sannsynligvis i Lier, men da Margrethe ble født bodde familien på [[Sandaker (Oslo)\|Sandaker]] i Oslo. På dette tidspunktet ser mora ut til å ha vært hjemmeværende, mens faren var kelner ved det trendy utestedet [[Bazarhallen]]. Gjennom Magrethes oppvekst bytta faren jobb relativt ofte. Han var alt fra havnearbeider til sirkusberider, og bodde også i lange perioder i utlandet. Mora arbeida som regel som flaskeskyllerske ved [[Ringnes bryggeri]].</onlyinclude>

Hans P. Hosar: Fotnoter ut av onlyinclude

2020-10-15T04:07:06Z

Fotnoter ut av onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2020 kl. 04:07
Linje 6:		Linje 6:
	<onlyinclude>Margrethe vokste opp i [[Oslo kommune\|Oslo]] som datter av [[Samuel Chipaka]] og [[Kristine Olsdatter Chipaka]]. Hun hadde en tre år eldre storesøster, [[Samuelinde Chipaka\|Samuelinde]], og en ett år yngre bror som ikke ser ut til å ha vokst opp.		<onlyinclude>Margrethe vokste opp i [[Oslo kommune\|Oslo]] som datter av [[Samuel Chipaka]] og [[Kristine Olsdatter Chipaka]]. Hun hadde en tre år eldre storesøster, [[Samuelinde Chipaka\|Samuelinde]], og en ett år yngre bror som ikke ser ut til å ha vokst opp.

	Ingen av Margrethes foreldre var født i Norge. Mora var svensk. Faren var født av afrikanske foreldre i Cape Town,<ref>Hjemstavnsforklaring fra 1891, Oslo byarkiv - skal finne ordentlig kildereferanse straks.</ref> og var kommet til Lier som pleiebarn da han var liten.<ref>Det er ikke oppgitt hvilket land faren kom fra, utover at han reiste via Cape Town.</ref> Foreldrene møttes sannsynligvis i Lier, men da Margrethe ble født bodde familien på [[Sandaker (Oslo)\|Sandaker]] i Oslo. På dette tidspunktet ser mora ut til å ha vært hjemmeværende, mens faren var kelner ved det trendy utestedet [[Bazarhallen]]. Gjennom Magrethes oppvekst bytta faren jobb relativt ofte. Han var alt fra havnearbeider til sirkusberider, og bodde også i lange perioder i utlandet. Mora arbeida som regel som flaskeskyllerske ved [[Ringnes bryggeri]].~~</onlyinclude><onlyinclude>~~</onlyinclude>		Ingen av Margrethes foreldre var født i Norge. Mora var svensk. Faren var født av afrikanske foreldre i Cape Town,</onlyinclude><ref>Hjemstavnsforklaring fra 1891, Oslo byarkiv - skal finne ordentlig kildereferanse straks.</ref><onlyinclude> og var kommet til Lier som pleiebarn da han var liten.</onlyinclude><ref>Det er ikke oppgitt hvilket land faren kom fra, utover at han reiste via Cape Town.</ref><onlyinclude> Foreldrene møttes sannsynligvis i Lier, men da Margrethe ble født bodde familien på [[Sandaker (Oslo)\|Sandaker]] i Oslo. På dette tidspunktet ser mora ut til å ha vært hjemmeværende, mens faren var kelner ved det trendy utestedet [[Bazarhallen]]. Gjennom Magrethes oppvekst bytta faren jobb relativt ofte. Han var alt fra havnearbeider til sirkusberider, og bodde også i lange perioder i utlandet. Mora arbeida som regel som flaskeskyllerske ved [[Ringnes bryggeri]].</onlyinclude>

	== Arbeidsliv ==		== Arbeidsliv ==

Marthe Glad: /* Arbeidsliv */

2020-10-02T17:23:49Z

Arbeidsliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 17:23
Linje 9:		Linje 9:

	== Arbeidsliv ==		== Arbeidsliv ==
	I 1910 døde Margrethes mor. Omtrent samtidig begynte Margrethe å arbeide som [[nåtlerske]] ved [[Skofabrikken Norge]] på [[Rodeløkka]]. Arbeidet til ei nåtlerske er å sy sammen overlæret på sko. Om overlæret skal preges eller perforeres er også det nåtlerskas jobb. Margrethe ble værende ved skofabrikken i alle fall i femten år, fra 1910 til 1925. De første par åra fortsatte hun å bo i [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]] 12b ~~sammen med familien,~~<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/113797/38300 Margrethe og Samuelinde i den kommunale folketellinga i 1916]. </ref> ~~men~~ etter at faren døde i 1915 flytta hun og Samuelinde hvert til sitt. I 1917 bodde Margrethe i [[Falsens gate (Oslo)\|Falsens gate]] 16, sammen med flere andre enslige kvinner. På 1920-tallet bodde hun i [[Munkedamsveien (Oslo)\|Munkedamsveien]] 37 på [[Ruseløkka]]. Også dette ser ut til å ha vært en husholdning for enslige arbeidsfolk, men denne gangen var Margrethe den eneste kvinna boenheten.<ref>Folketelling 1910. Kristiania adressebok 1916 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081136_001 adressebok}}, 1917 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081106_001}}, 1918 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081108_001}}, 1920 er hun feilaktig omtalt som K Chipaka; 1923 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013181030_001}}, 1925 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}.</ref>		I 1910 døde Margrethes mor. Omtrent samtidig begynte Margrethe å arbeide som [[nåtlerske]] ved [[Skofabrikken Norge]] på [[Rodeløkka]]. Arbeidet til ei nåtlerske er å sy sammen overlæret på sko. Om overlæret skal preges eller perforeres er også det nåtlerskas jobb. Margrethe ble værende ved skofabrikken i alle fall i femten år, fra 1910 til 1925. De første par åra fortsatte hun å bo i med familien, som bodde på ett rom og kjøkken i [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]] 12b.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/113797/38300 Margrethe og Samuelinde i den kommunale folketellinga i 1916]. </ref> En tid etter at faren døde i 1915 flytta hun og Samuelinde hvert til sitt. I 1917 bodde Margrethe i [[Falsens gate (Oslo)\|Falsens gate]] 16, sammen med flere andre enslige kvinner. På 1920-tallet bodde hun i [[Munkedamsveien (Oslo)\|Munkedamsveien]] 37 på [[Ruseløkka]]. Også dette ser ut til å ha vært en husholdning for enslige arbeidsfolk, men denne gangen var Margrethe den eneste kvinna boenheten.<ref>Folketelling 1910. Kristiania adressebok 1916 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081136_001 adressebok}}, 1917 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081106_001}}, 1918 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081108_001}}, 1920 er hun feilaktig omtalt som K Chipaka; 1923 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013181030_001}}, 1925 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}.</ref>

	Lakuner i adressebøkene gjør det vanskelig å vite når Margrethe slutta ved skofabrikken, men på 30-tallet hadde hun begynt en ny karriere. Hun hadde starta for seg selv som massør, fot- og skjønnhetspleier og holdt til i [[Louises gate (Oslo)\|Louises gate]] 15 på [[Bislett]]. Også på dette tidspunktet bodde hun i delt husholdning, som en av to losjerende hos bokholder [[Andreas Stangebye]] og [[Randi Stangebye\|frue]].<ref>Oslo adressebok 1937 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381016_001}}</ref>		Lakuner i adressebøkene gjør det vanskelig å vite når Margrethe slutta ved skofabrikken, men på 30-tallet hadde hun begynt en ny karriere. Hun hadde starta for seg selv som massør, fot- og skjønnhetspleier og holdt til i [[Louises gate (Oslo)\|Louises gate]] 15 på [[Bislett]]. Også på dette tidspunktet bodde hun i delt husholdning, som en av to losjerende hos bokholder [[Andreas Stangebye]] og [[Randi Stangebye\|frue]].<ref>Oslo adressebok 1937 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381016_001}}</ref>

Marthe Glad: /* Arbeidsliv */ referanse folketelling

2020-10-02T17:21:37Z

Arbeidsliv: referanse folketelling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 17:21
Linje 9:		Linje 9:

	== Arbeidsliv ==		== Arbeidsliv ==
	I 1910 døde Margrethes mor. Omtrent samtidig begynte Margrethe å arbeide som [[nåtlerske]] ved [[Skofabrikken Norge]] på [[Rodeløkka]]. Arbeidet til ei nåtlerske er å sy sammen overlæret på sko. Om overlæret skal preges eller perforeres er også det nåtlerskas jobb. Margrethe ble værende ved skofabrikken i alle fall i femten år, fra 1910 til 1925. De første par åra fortsatte hun å bo i [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]] 12b sammen med familien, men etter at faren døde i 1915 flytta hun og Samuelinde hvert til sitt. I 1917 bodde Margrethe i [[Falsens gate (Oslo)\|Falsens gate]] 16, sammen med flere andre enslige kvinner. På 1920-tallet bodde hun i [[Munkedamsveien (Oslo)\|Munkedamsveien]] 37 på [[Ruseløkka]]. Også dette ser ut til å ha vært en husholdning for enslige arbeidsfolk, men denne gangen var Margrethe den eneste kvinna boenheten.<ref>Folketelling 1910. Kristiania adressebok 1916 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081136_001 adressebok}}, 1917 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081106_001}}, 1918 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081108_001}}, 1920 er hun feilaktig omtalt som K Chipaka; 1923 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013181030_001}}, 1925 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}.</ref>		I 1910 døde Margrethes mor. Omtrent samtidig begynte Margrethe å arbeide som [[nåtlerske]] ved [[Skofabrikken Norge]] på [[Rodeløkka]]. Arbeidet til ei nåtlerske er å sy sammen overlæret på sko. Om overlæret skal preges eller perforeres er også det nåtlerskas jobb. Margrethe ble værende ved skofabrikken i alle fall i femten år, fra 1910 til 1925. De første par åra fortsatte hun å bo i [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]] 12b sammen med familien,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/113797/38300 Margrethe og Samuelinde i den kommunale folketellinga i 1916]. </ref> men etter at faren døde i 1915 flytta hun og Samuelinde hvert til sitt. I 1917 bodde Margrethe i [[Falsens gate (Oslo)\|Falsens gate]] 16, sammen med flere andre enslige kvinner. På 1920-tallet bodde hun i [[Munkedamsveien (Oslo)\|Munkedamsveien]] 37 på [[Ruseløkka]]. Også dette ser ut til å ha vært en husholdning for enslige arbeidsfolk, men denne gangen var Margrethe den eneste kvinna boenheten.<ref>Folketelling 1910. Kristiania adressebok 1916 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081136_001 adressebok}}, 1917 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081106_001}}, 1918 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081108_001}}, 1920 er hun feilaktig omtalt som K Chipaka; 1923 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013181030_001}}, 1925 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}.</ref>

	Lakuner i adressebøkene gjør det vanskelig å vite når Margrethe slutta ved skofabrikken, men på 30-tallet hadde hun begynt en ny karriere. Hun hadde starta for seg selv som massør, fot- og skjønnhetspleier og holdt til i [[Louises gate (Oslo)\|Louises gate]] 15 på [[Bislett]]. Også på dette tidspunktet bodde hun i delt husholdning, som en av to losjerende hos bokholder [[Andreas Stangebye]] og [[Randi Stangebye\|frue]].<ref>Oslo adressebok 1937 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381016_001}}</ref>		Lakuner i adressebøkene gjør det vanskelig å vite når Margrethe slutta ved skofabrikken, men på 30-tallet hadde hun begynt en ny karriere. Hun hadde starta for seg selv som massør, fot- og skjønnhetspleier og holdt til i [[Louises gate (Oslo)\|Louises gate]] 15 på [[Bislett]]. Også på dette tidspunktet bodde hun i delt husholdning, som en av to losjerende hos bokholder [[Andreas Stangebye]] og [[Randi Stangebye\|frue]].<ref>Oslo adressebok 1937 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381016_001}}</ref>

Marthe Glad: bytta bildemal for tellingas skyld

2020-09-16T13:21:07Z

bytta bildemal for tellingas skyld

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2020 kl. 13:21
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Fil:~~Nåtlersker ved skofabrikken Norge.jpeg~~\|miniatyr~~\|Nåtlersker i arbeid ved Skofabrikken Norge. Dette bildet stammer trolig fra 1930-tallet, altså etter at Margrethe hadde slutta ved fabrikken.]]'''[[Margrethe Lorentse Chipaka]]''' (1890-1947) (også skrevet ''schipaka, chipakka, chipacka'') var nåtlerske, senere massør fra Oslo. Hun satt på Grini i to omganger.		<onlyinclude>
			{{thumb\|Nåtlersker ved skofabrikken Norge.jpeg\|Nåtlersker i arbeid ved Skofabrikken Norge. Dette bildet stammer trolig fra 1930-tallet, altså etter at Margrethe hadde slutta ved fabrikken.}}
			'''[[Margrethe Lorentse Chipaka]]''' (1890-1947) (også skrevet ''schipaka, chipakka, chipacka'') var nåtlerske, senere massør fra Oslo. Hun satt på Grini i to omganger.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Bakgrunn og barndom ==		== Bakgrunn og barndom ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2020 kl. 15:49
Linje 16:		Linje 16:
	[[Fil:Unntakstilstand Osloområdet 1941.JPG\|miniatyr\|Første gang Margrethe satt på Grini hadde hun vært ute klokka kvart over åtte.]] Under andre verdenskrig ble Margrethe satt inn på [[Grini]] to ganger. Første gang hun ble arrestert var 10. september 1941. Grunnen var unntakstilstanden som ble innført etter [[Melkestreiken i Oslo]]. Punkt 2 i unntakstilstanden bestemte at «Det er forbudt for den norske befolkning å ferdes ute mellom kl. 20 om kvelden og kl. 5 om morgen.» Margrethe ble arrestert klokka 20:15 den dagen unntakstilstanden trådte i kraft, og fikk derfor åtte dager på Grini.<ref>[[:Fil:Unntakstilstand Osloområdet 1941.JPG\|Kunngjøring av unntakstilstandens regler]].</ref>		[[Fil:Unntakstilstand Osloområdet 1941.JPG\|miniatyr\|Første gang Margrethe satt på Grini hadde hun vært ute klokka kvart over åtte.]] Under andre verdenskrig ble Margrethe satt inn på [[Grini]] to ganger. Første gang hun ble arrestert var 10. september 1941. Grunnen var unntakstilstanden som ble innført etter [[Melkestreiken i Oslo]]. Punkt 2 i unntakstilstanden bestemte at «Det er forbudt for den norske befolkning å ferdes ute mellom kl. 20 om kvelden og kl. 5 om morgen.» Margrethe ble arrestert klokka 20:15 den dagen unntakstilstanden trådte i kraft, og fikk derfor åtte dager på Grini.<ref>[[:Fil:Unntakstilstand Osloområdet 1941.JPG\|Kunngjøring av unntakstilstandens regler]].</ref>

	Også i 1944 hadde hun et opphold på Grini. Denne gangen varte oppholdet helt fra 18. september til 3. november. Fangenummeret hennes denne gangen var 13979, men dessverre er det ingen informasjon om hva hun satt inne for.<ref>Børre R. Giertsen. Norsk fangeleksikon: Grinfangene. Cappelen 1946. Side 23. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001		Også i 1944 hadde hun et opphold på Grini. Denne gangen varte oppholdet helt fra 18. september til 3. november. Fangenummeret hennes denne gangen var 13979, men dessverre er det ingen informasjon om hva hun satt inne for.<ref>Børre R. Giertsen. Norsk fangeleksikon: Grinfangene. Cappelen 1946. Side 23. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}</ref>
	}}</ref>

	Margrethe døde i 1947. Hun ble 53 år gammel.<ref>Arbeiderbladet 29.05.0947 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470529_60_120_1}}</ref>		Margrethe døde i 1947. Hun ble 53 år gammel.<ref>Arbeiderbladet 29.05.0947 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470529_60_120_1}}</ref>