Margrethe Munthe (1860–1931) - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 26. des. 2021 kl. 18:39

2021-12-26T18:39:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2021 kl. 18:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thunb~~\|Margrethe Munthe.jpg\|Margrethe Munthe.\|Ukjent; hentet fra Meyer (1943): ''Norske kvinner''.}}		{{thumb\|Margrethe Munthe.jpg\|Margrethe Munthe.\|Ukjent; hentet fra Meyer (1943): ''Norske kvinner''.}}
	'''[[Margrethe Munthe (1860–1931)\|Margrethe Aabel Munthe]]''' (født [[27. mai]] [[1860]] på [[Elverum]], død [[20. januar]] [[1931]] i [[Oslo]] var lærer og forfatter, og er særlig kjent for sine sanger og dikt for barn. De er oftest av det moraliserende slaget, og tar utgangspunktet i hverdagslige ting med klare anvisninger om hvordan veloppdragne barn skal oppføre seg. Kjente eksempler på dette er «Bare se, men ikke røre», «Nei, nei gutt» og «Da klokken klang».		'''[[Margrethe Munthe (1860–1931)\|Margrethe Aabel Munthe]]''' (født [[27. mai]] [[1860]] på [[Elverum]], død [[20. januar]] [[1931]] i [[Oslo]] var lærer og forfatter, og er særlig kjent for sine sanger og dikt for barn. De er oftest av det moraliserende slaget, og tar utgangspunktet i hverdagslige ting med klare anvisninger om hvordan veloppdragne barn skal oppføre seg. Kjente eksempler på dette er «Bare se, men ikke røre», «Nei, nei gutt» og «Da klokken klang».

Stigrp: setter inn portrett

2021-12-26T18:39:12Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2021 kl. 18:39
Linje 1:		Linje 1:
			{{thunb\|Margrethe Munthe.jpg\|Margrethe Munthe.\|Ukjent; hentet fra Meyer (1943): ''Norske kvinner''.}}
	'''[[Margrethe Munthe (1860–1931)\|Margrethe Aabel Munthe]]''' (født [[27. mai]] [[1860]] på [[Elverum]], død [[20. januar]] [[1931]] i [[Oslo]] var lærer og forfatter, og er særlig kjent for sine sanger og dikt for barn. De er oftest av det moraliserende slaget, og tar utgangspunktet i hverdagslige ting med klare anvisninger om hvordan veloppdragne barn skal oppføre seg. Kjente eksempler på dette er «Bare se, men ikke røre», «Nei, nei gutt» og «Da klokken klang».		'''[[Margrethe Munthe (1860–1931)\|Margrethe Aabel Munthe]]''' (født [[27. mai]] [[1860]] på [[Elverum]], død [[20. januar]] [[1931]] i [[Oslo]] var lærer og forfatter, og er særlig kjent for sine sanger og dikt for barn. De er oftest av det moraliserende slaget, og tar utgangspunktet i hverdagslige ting med klare anvisninger om hvordan veloppdragne barn skal oppføre seg. Kjente eksempler på dette er «Bare se, men ikke røre», «Nei, nei gutt» og «Da klokken klang».

Stigrp: /* Litteratur og kilder */

2021-12-26T18:35:18Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2021 kl. 18:35
Linje 46:		Linje 46:
	* [https://www.oslo.kommune.no/OBA/aktuelt_arkiv/Munthe/hovedside.asp Munthe i Kristiania-skolen], [[Oslo byarkiv]].		* [https://www.oslo.kommune.no/OBA/aktuelt_arkiv/Munthe/hovedside.asp Munthe i Kristiania-skolen], [[Oslo byarkiv]].
	* Risa, Gunvor: [https://nbl.snl.no/Margrethe_Munthe Margrethe Munthe] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Risa, Gunvor: [https://nbl.snl.no/Margrethe_Munthe Margrethe Munthe] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			*Meyer, Ulla: ''Norske kvinner''. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041500061}}.

	{{DEFAULTSORT:Munthe, Margrethe}}		{{DEFAULTSORT:Munthe, Margrethe}}

Cnyborg på 28. aug. 2019 kl. 11:00

2019-08-28T11:00:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2019 kl. 11:00
Linje 19:		Linje 19:
	Sangene og diktene tar som nevnt ofte utgangspunkt i det hverdagslige, enten det er i hjemmet, på skolen eller på lekeplassen. De er gjerne forma som små fortellinger om samhandling mellom barn. I mange tilfeller er det moraliserende elementet veldig direkte; barna blir fortalt hvordan de skal oppføre seg. I andre tilfeller bruker hun et barn som jeg-person, og lar dette barnet forklare moralen. Det var ikke bare slike moraliserende dikt; «Hurra, det sner!» og «Akevise» er gode eksempler på dikt om barns gleder i livet. Blant hennes verk finner vi også kjente sanger som «På låven sitter nissen» og «Å jeg vet en seter». Når det veksles med å omtale hennes tekster som dikt og sanger er det fordi hun skrev dem som dikt, men med en oppbygning som gjorde dem lette å synge, og oftest også en anbefaling om melodi. Den kunne være henta fra salmer, folkeviser eller stevtoner. Sangbarheten og bruken av kjente melodier regnes som en viktig faktor til at sangene har overlevd gjennom flere generasjoner, selv om budskapet ofte kan virke utdatert.		Sangene og diktene tar som nevnt ofte utgangspunkt i det hverdagslige, enten det er i hjemmet, på skolen eller på lekeplassen. De er gjerne forma som små fortellinger om samhandling mellom barn. I mange tilfeller er det moraliserende elementet veldig direkte; barna blir fortalt hvordan de skal oppføre seg. I andre tilfeller bruker hun et barn som jeg-person, og lar dette barnet forklare moralen. Det var ikke bare slike moraliserende dikt; «Hurra, det sner!» og «Akevise» er gode eksempler på dikt om barns gleder i livet. Blant hennes verk finner vi også kjente sanger som «På låven sitter nissen» og «Å jeg vet en seter». Når det veksles med å omtale hennes tekster som dikt og sanger er det fordi hun skrev dem som dikt, men med en oppbygning som gjorde dem lette å synge, og oftest også en anbefaling om melodi. Den kunne være henta fra salmer, folkeviser eller stevtoner. Sangbarheten og bruken av kjente melodier regnes som en viktig faktor til at sangene har overlevd gjennom flere generasjoner, selv om budskapet ofte kan virke utdatert.

	Hun ga også ut noen mindre samlinger med sanger og sangleker, og fire barnekomedier. ''Aase fiskerpike'' i tre akter ble refusert av teatret, men ble gitt ut som bok med illustrasjoner av [[Andreas Bloch]] i 1912. ''Askepot'' og ''Den nysgjerrige kone'' ble utgitt samla i 1917, med illustrasjoner av den da femten år gamle [[fillenevø]]en [[Per Aabel]]. ''Askepot'' ble satt opp som åpningsforestilling på [[Inga Bjørnson]]s barneteater i 1922.		Hun ga også ut noen mindre samlinger med sanger og sangleker, og fire barnekomedier. ''Aase fiskerpike'' i tre akter ble refusert av teatret, men ble gitt ut som bok med illustrasjoner av [[Andreas Bloch]] i 1912. ''Askepot'' og ''Den nysgjerrige kone'' ble utgitt samla i 1917, med illustrasjoner av den da femten år gamle [[fillenevø]]en (fetterens sønn) [[Per Aabel]]. ''Askepot'' ble satt opp som åpningsforestilling på [[Inga Bjørnson]]s barneteater i 1922.

	Som pensjonist bodde hun i flere år i [[Italia]]. I 1921 ga hun ut en oversettelse fra italiensk til norsk av eventyret ''Pinocchio''.		Som pensjonist bodde hun i flere år i [[Italia]]. I 1921 ga hun ut en oversettelse fra italiensk til norsk av eventyret ''Pinocchio''.

Cnyborg: /* Liv og virke */

2019-08-28T07:50:11Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2019 kl. 07:50
Linje 19:		Linje 19:
	Sangene og diktene tar som nevnt ofte utgangspunkt i det hverdagslige, enten det er i hjemmet, på skolen eller på lekeplassen. De er gjerne forma som små fortellinger om samhandling mellom barn. I mange tilfeller er det moraliserende elementet veldig direkte; barna blir fortalt hvordan de skal oppføre seg. I andre tilfeller bruker hun et barn som jeg-person, og lar dette barnet forklare moralen. Det var ikke bare slike moraliserende dikt; «Hurra, det sner!» og «Akevise» er gode eksempler på dikt om barns gleder i livet. Blant hennes verk finner vi også kjente sanger som «På låven sitter nissen» og «Å jeg vet en seter». Når det veksles med å omtale hennes tekster som dikt og sanger er det fordi hun skrev dem som dikt, men med en oppbygning som gjorde dem lette å synge, og oftest også en anbefaling om melodi. Den kunne være henta fra salmer, folkeviser eller stevtoner. Sangbarheten og bruken av kjente melodier regnes som en viktig faktor til at sangene har overlevd gjennom flere generasjoner, selv om budskapet ofte kan virke utdatert.		Sangene og diktene tar som nevnt ofte utgangspunkt i det hverdagslige, enten det er i hjemmet, på skolen eller på lekeplassen. De er gjerne forma som små fortellinger om samhandling mellom barn. I mange tilfeller er det moraliserende elementet veldig direkte; barna blir fortalt hvordan de skal oppføre seg. I andre tilfeller bruker hun et barn som jeg-person, og lar dette barnet forklare moralen. Det var ikke bare slike moraliserende dikt; «Hurra, det sner!» og «Akevise» er gode eksempler på dikt om barns gleder i livet. Blant hennes verk finner vi også kjente sanger som «På låven sitter nissen» og «Å jeg vet en seter». Når det veksles med å omtale hennes tekster som dikt og sanger er det fordi hun skrev dem som dikt, men med en oppbygning som gjorde dem lette å synge, og oftest også en anbefaling om melodi. Den kunne være henta fra salmer, folkeviser eller stevtoner. Sangbarheten og bruken av kjente melodier regnes som en viktig faktor til at sangene har overlevd gjennom flere generasjoner, selv om budskapet ofte kan virke utdatert.

	Hun ga også ut noen mindre samlinger med sanger og sangleker, og fire barnekomedier. ''Aase fiskerpike'' i tre akter ble refusert av teatret, men ble gitt ut som bok med illustrasjoner av [[Andreas Bloch]] i 1912. ''Askepot'' og ''Den nysgjerrige kone'' ble utgitt samla i 1917, med illustrasjoner av den da femten år gamle ~~fillenevøen~~ [[Per Aabel]]. ''Askepot'' ble satt opp som åpningsforestilling på [[Inga Bjørnson]]s barneteater i 1922.		Hun ga også ut noen mindre samlinger med sanger og sangleker, og fire barnekomedier. ''Aase fiskerpike'' i tre akter ble refusert av teatret, men ble gitt ut som bok med illustrasjoner av [[Andreas Bloch]] i 1912. ''Askepot'' og ''Den nysgjerrige kone'' ble utgitt samla i 1917, med illustrasjoner av den da femten år gamle [[fillenevø]]en [[Per Aabel]]. ''Askepot'' ble satt opp som åpningsforestilling på [[Inga Bjørnson]]s barneteater i 1922.

	Som pensjonist bodde hun i flere år i [[Italia]]. I 1921 ga hun ut en oversettelse fra italiensk til norsk av eventyret ''Pinocchio''.		Som pensjonist bodde hun i flere år i [[Italia]]. I 1921 ga hun ut en oversettelse fra italiensk til norsk av eventyret ''Pinocchio''.

Cnyborg på 28. aug. 2019 kl. 07:49

2019-08-28T07:49:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2019 kl. 07:49
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Hun var datter av distriktslege [[Christopher Pavels Munthe (1816–1884)\|Christopher Pavels Munthe]] (1816–1884) fra slekta [[Munthe]] og [[Christine Margrethe Munthe (1827–1887)\|Christine Margrethe Pavels Aabel]] fra slekta [[Aabel]]. Hun var nummer sju av ti barn, og var søster til blant annet personalhistoriker og oberst [[Hartvig Andreas Munthe]], maler og tegner [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]] og generalmajor [[Carl Oscar Munthe]]. Hun var også kusine av skuespilleren [[Hauk ~~Aabel]] og dermed filletante til [[Per~~ Aabel]].		Hun var datter av distriktslege [[Christopher Pavels Munthe (1816–1884)\|Christopher Pavels Munthe]] (1816–1884) fra slekta [[Munthe]] og [[Christine Margrethe Munthe (1827–1887)\|Christine Margrethe Pavels Aabel]] fra slekta [[Aabel]]. Hun var nummer sju av ti barn, og var søster til blant annet personalhistoriker og oberst [[Hartvig Andreas Munthe]], maler og tegner [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]] og generalmajor [[Carl Oscar Munthe]]. Hun var også kusine av skuespilleren [[Hauk Aabel]].

	Selv ble hun ikke gift.		Selv ble hun ikke gift.

Cnyborg på 27. aug. 2019 kl. 14:02

2019-08-27T14:02:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2019 kl. 14:02
Linje 22:		Linje 22:

	Som pensjonist bodde hun i flere år i [[Italia]]. I 1921 ga hun ut en oversettelse fra italiensk til norsk av eventyret ''Pinocchio''.		Som pensjonist bodde hun i flere år i [[Italia]]. I 1921 ga hun ut en oversettelse fra italiensk til norsk av eventyret ''Pinocchio''.

			[[Margrethe Munthes plass]] i [[bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]] fikk navn etter henne i 2005. Plassen ligger et par kvartaler unna Bolteløkka skole, der hun underviste fra 1902 til 1920.

	==Bibliografi==		==Bibliografi==

Cnyborg: Ny side: '''Margrethe Aabel Munthe''' (født 27. mai 1860 på Elverum, død 20. januar 1931 i Oslo var lærer og forfatter, og er særli…

2019-08-27T13:58:55Z

Ny side: '''Margrethe Aabel Munthe''' (født 27. mai 1860 på Elverum, død 20. januar 1931 i Oslo var lærer og forfatter, og er særli…

Ny side

'''[[Margrethe Munthe (1860–1931)|Margrethe Aabel Munthe]]''' (født [[27. mai]] [[1860]] på [[Elverum]], død [[20. januar]] [[1931]] i [[Oslo]] var lærer og forfatter, og er særlig kjent for sine sanger og dikt for barn. De er oftest av det moraliserende slaget, og tar utgangspunktet i hverdagslige ting med klare anvisninger om hvordan veloppdragne barn skal oppføre seg. Kjente eksempler på dette er «Bare se, men ikke røre», «Nei, nei gutt» og «Da klokken klang».

==Slekt og familie==

Hun var datter av distriktslege [[Christopher Pavels Munthe (1816–1884)|Christopher Pavels Munthe]] (1816–1884) fra slekta [[Munthe]] og [[Christine Margrethe Munthe (1827–1887)|Christine Margrethe Pavels Aabel]] fra slekta [[Aabel]]. Hun var nummer sju av ti barn, og var søster til blant annet personalhistoriker og oberst [[Hartvig Andreas Munthe]], maler og tegner [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]] og generalmajor [[Carl Oscar Munthe]]. Hun var også kusine av skuespilleren [[Hauk Aabel]] og dermed filletante til [[Per Aabel]].

Selv ble hun ikke gift.

==Liv og virke==

Hun vokste opp i legeboligen [[Alfheim (Elverum)|Alfheim]] på Elverum, der faren var distriktslege. Husjomfrua i barndomshjemmet var [[Laura Cathrine Bjølstad]], som møtte sin blivende ektemann [[Christian Munch (1817–1889)|Christian Munch]] der; de ble i 1863 foreldre til maleren [[Edvard Munch]]. Laura Bjølstad forsvant vel ut av huset så tidlig at Margrethe Munthe ikke kunne huske henne fra tida der, men historia nevnes fordi den forteller noe om hva slags folk foreldrene hadde i sin omgangskrets.

Som tenåring ble hun sendt til Kristiania, der hun i 1879 tok middelskoleksamen ved [[Nissens Pigeskole]]. Det neste året var hun tilbake i Elverum som [[guvernante]] for sine tre yngste søsken.

Omkring 1880 drev hun en privatskole i [[Langesund]]. Etter en tid der dro hun tilbake til Kristiania, og i 1883 tok hun lærerinneeksamen av høyere grad. I 1885 finner vi også mora, som hadde blitt enke året før, og flere søsken i Kristiania. Margrethe Munthe bodde sammen med dem i [[Welhavens gate (Oslo)|Welhavens gate]] 4. Etter å ha jobba flere steder fikk hun i 1887 stilling som lærerinne på [[Vaterland skole]]. I 1900 hadde hun et avbrudd, da hun fikk stipende for å studere tegneundervisning for barn i [[Storbritannia]]. Det året bodde hun forøvrig i [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 21 sammen med to av sine søsken, og i 1910 bodde de samme tre søsknene i [[Valkyriegata (Oslo)|Valkyriegata]] 2. I 1902 gikk hun så over til [[Bolteløkka skole]], som var åpna i 1898. Der ble hun til 1920. I protokollene er det en del spor etter henne, også i skolens «Straffebog». Der avsløres det at hun til tider ikke nøyde seg med oppbyggelige sanger, men også brukte riset. Da ble hun overført til [[Lilleborg skole]], men ble ført som sykmeldt i protokollene. Hun var sannsynligvis aldri i arbeid på Lilleborg, og søkte om og fikk innvilga pensjon samme år.

Munthe hadde sang og lek som sitt spesialfelt i skolen. Hennes forfatterskap henta inspirasjon fra jobben, og det hun skrev tok hun med seg tilbake til undervisninga. Den første samlinga av barnesanger, ''Kom skal vi synge'', ble utgitt i 1905. De to neste samlingene fikk samme tittel; 2. samling kom i 1907 og 3. samling i 1918. Det ble trykt opp mange opplag, og i 1946 kom en samleutgave. Den ble i 2002 trykt opp i 22. opplag. Mange av hennes sanger kom også med i andre bøker, og særlig det at de var med i [[Nordahl Rolfsen]]s ''Lesebok for Folkeskolen'' førte til at de ble viden kjent.

Sangene og diktene tar som nevnt ofte utgangspunkt i det hverdagslige, enten det er i hjemmet, på skolen eller på lekeplassen. De er gjerne forma som små fortellinger om samhandling mellom barn. I mange tilfeller er det moraliserende elementet veldig direkte; barna blir fortalt hvordan de skal oppføre seg. I andre tilfeller bruker hun et barn som jeg-person, og lar dette barnet forklare moralen. Det var ikke bare slike moraliserende dikt; «Hurra, det sner!» og «Akevise» er gode eksempler på dikt om barns gleder i livet. Blant hennes verk finner vi også kjente sanger som «På låven sitter nissen» og «Å jeg vet en seter». Når det veksles med å omtale hennes tekster som dikt og sanger er det fordi hun skrev dem som dikt, men med en oppbygning som gjorde dem lette å synge, og oftest også en anbefaling om melodi. Den kunne være henta fra salmer, folkeviser eller stevtoner. Sangbarheten og bruken av kjente melodier regnes som en viktig faktor til at sangene har overlevd gjennom flere generasjoner, selv om budskapet ofte kan virke utdatert.

Hun ga også ut noen mindre samlinger med sanger og sangleker, og fire barnekomedier. ''Aase fiskerpike'' i tre akter ble refusert av teatret, men ble gitt ut som bok med illustrasjoner av [[Andreas Bloch]] i 1912. ''Askepot'' og ''Den nysgjerrige kone'' ble utgitt samla i 1917, med illustrasjoner av den da femten år gamle fillenevøen [[Per Aabel]]. ''Askepot'' ble satt opp som åpningsforestilling på [[Inga Bjørnson]]s barneteater i 1922.

Som pensjonist bodde hun i flere år i [[Italia]]. I 1921 ga hun ut en oversettelse fra italiensk til norsk av eventyret ''Pinocchio''.

==Bibliografi==

* ''Kom skal vi synge : barnesanger''. 1905. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013013008192}}.
* ''Kom skal vi synge.'' 2. samling. 1907. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012032124011}}.
* ''Saa leker vi litt! : sang- og gymnastikleker''. 1911. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015012708296}}.
* ''Aase fiskerpike : eventyrkomedie med sange til norske folkemelodier''. 1912. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013073008139}}.
* ''Nu synger vi om dyrene vore''. 1916.
* ''Askepott og Den nysgjerrige kone''. 1917.
* ''Kom skal vi synge''. 3. samling. 1918. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014022008120}}.
* ''Pinockio og hans forunderlige eventyr'' (av Carlo Collodi, overs. M. Munthe). 1921. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101808110}}.
* ''Sanger om dyrene'' (utvida utg. av ''Nu synger vi om dyrene''). Utg. Cappelen. Kristiania. 1922. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052912002}}.
* ''Prinsessen og det halve rike. Barnekomedie''. 1923.
* ''Kom skal vi synge : komplett utgave I-III''. Utg. Cappelen. Oslo. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041600046}}.

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01036392109955|Margrethe Munthe}}.
* {{WP-lenke|Margrethe Munthe}}.
* [https://www.oslo.kommune.no/OBA/aktuelt_arkiv/Munthe/hovedside.asp Munthe i Kristiania-skolen], [[Oslo byarkiv]].
* Risa, Gunvor: [https://nbl.snl.no/Margrethe_Munthe Margrethe Munthe] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Munthe, Margrethe}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Lærere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[kategori:Elverum kommune]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1860]]
[[kategori:Dødsfall i 1931]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}