Mari Fretheim (1857-1945) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: maler, formatering

2023-07-07T13:39:41Z

maler, formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2023 kl. 13:39
Linje 10:		Linje 10:

	Ole Andreas Fretheim døde i 1924.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003683253 Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld: Begravelse 8/3-1924]</ref> Etter dette bodde Mari som enke i [[Ullevålsveien]] 71, men hun døde i [[Aurdal]] 22/3-1945.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004436691 Statistisk Sentralbyrå, Folkemengdens bevegelse 1945: nr.11 Oslo]</ref>		Ole Andreas Fretheim døde i 1924.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003683253 Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld: Begravelse 8/3-1924]</ref> Etter dette bodde Mari som enke i [[Ullevålsveien]] 71, men hun døde i [[Aurdal]] 22/3-1945.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004436691 Statistisk Sentralbyrå, Folkemengdens bevegelse 1945: nr.11 Oslo]</ref>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Referanser:==		==Referanser:==
	<references/>		<references/>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Kilder:==		==Kilder==
	*Stenersen, Helge: ''Det norske Cuba-eventyret''. Utg. H. Stenersen. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010122006033}}.		*Stenersen, Helge: ''Det norske Cuba-eventyret''. Utg. H. Stenersen. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010122006033}}.
	*[[Bent Ek\|Ek, Bent]]: ''Skotselvinger som plantasjeeiere på Cuba'' i ''[[Eikerminne]]''. Utg. Historielaget. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020030581142_001}}.		*[[Bent Ek\|Ek, Bent]]: ''Skotselvinger som plantasjeeiere på Cuba'' i ''[[Eikerminne]]''. Utg. Historielaget. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020030581142_001}}.
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori: Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori: Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori: Nesbyen kommune]]		[[Kategori:Nesbyen kommune]]
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{DEFAULTSORT:Fretheim, Mari}}		{{DEFAULTSORT:Fretheim, Mari}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{KL}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-29T23:25:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 23:25
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori: Oslo kommune]]		[[Kategori: Oslo kommune]]
	{{DEFAULTSORT:Fretheim, Mari}}		{{DEFAULTSORT:Fretheim, Mari}}
			{{bm}}

Bent på 11. feb. 2023 kl. 09:49

2023-02-11T09:49:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2023 kl. 09:49
Linje 5:		Linje 5:
	Etter at Ole Fretheim avbrøt teologistudiene i 1892, kjøpte ekteparet gården [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]] og bosatte seg der. De leide ut eiendommen til [[Buskerud amts praktiske jenteskole]], der de selv fikk stillingene som bestyrere. I avsien ble fru Fretheim omtalt som ''«en Østlandskakses Datter, opdraget paa en Storbondegaard og har senere utdannet sig i Kristiania; Hun er en ualmindelig jevn, elskværdig Dame, saa dette Ægtepar har ret mange Betingelser for at skabe Skolens Trivsel overensstemmende med den fortinnelige Plan»''<ref>[https://www.nb.no/items/48b2d77ddc08944e9131390ecd6146ba?page=0&searchText=%22O.%20A.%20Fretheim%22 Kristianiaposten 30/10-1895]</ref>		Etter at Ole Fretheim avbrøt teologistudiene i 1892, kjøpte ekteparet gården [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]] og bosatte seg der. De leide ut eiendommen til [[Buskerud amts praktiske jenteskole]], der de selv fikk stillingene som bestyrere. I avsien ble fru Fretheim omtalt som ''«en Østlandskakses Datter, opdraget paa en Storbondegaard og har senere utdannet sig i Kristiania; Hun er en ualmindelig jevn, elskværdig Dame, saa dette Ægtepar har ret mange Betingelser for at skabe Skolens Trivsel overensstemmende med den fortinnelige Plan»''<ref>[https://www.nb.no/items/48b2d77ddc08944e9131390ecd6146ba?page=0&searchText=%22O.%20A.%20Fretheim%22 Kristianiaposten 30/10-1895]</ref>

	Imidlertid oppsto det uoverensstemmelser mellom Fretheim og amtet, og avtalen om skoledrift ble oppsagt i 1902. Skolen kom i gang igjen to år seinere, men uten ekteparet Fretheim som bestyrere. De var fortsatt eier av [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]], men flyttet til [[Kristiania]]. Der kom Ole Fretheim i kontakt med en krets som ivret for norsk emigrasjon til Cuba, og i 1907 reiste han til Cuba for å forsøkte å etablere seg som plantasjeeier.<ref>Ek 2000</ref> Mari ble værende igjen i Norge, og våren 1907 forsøkte hun ~~"paa~~ sin fraværende Mands ~~Vegne"~~ å selge eiendommen til Buskerud amt.<ref>[https://www.nb.no/items/a68519f1716b68f36607c7646757cee5?page=1&searchText=%22Mari%20Fretheim%22 Kongsberg Adresse 22/3-1907]</ref> Denne handelen ble det imidlertid ikke noe av, og isteden forlangte ekteparet Fretheim en erstatning fra amtet. I den forbindelse ble det lagt fram en legeerklæring om at fru Fretheim led av ~~"sterkt~~ fremtrædende Nervøsitet, som menes at skyldes Overanstrengelse ved ~~Jenteskolen~~."<ref>[https://www.nb.no/items/6e59ad11423648c332736ae9fea4ddb4?page=1&searchText=%22Mari%20Fretheim%22 Buskeruds Blad 16/3-1910]</ref>		Imidlertid oppsto det uoverensstemmelser mellom Fretheim og amtet, og avtalen om skoledrift ble oppsagt i 1902. Skolen kom i gang igjen to år seinere, men uten ekteparet Fretheim som bestyrere. De var fortsatt eier av [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]], men flyttet til [[Kristiania]]. Der kom Ole Fretheim i kontakt med en krets som ivret for norsk emigrasjon til Cuba, og i 1907 reiste han til Cuba for å forsøkte å etablere seg som plantasjeeier.<ref>Ek 2000</ref> Mari ble værende igjen i Norge, og våren 1907 forsøkte hun ''«paa sin fraværende Mands Vegne»'' å selge eiendommen til Buskerud amt.<ref>[https://www.nb.no/items/a68519f1716b68f36607c7646757cee5?page=1&searchText=%22Mari%20Fretheim%22 Kongsberg Adresse 22/3-1907]</ref> Denne handelen ble det imidlertid ikke noe av, og isteden forlangte ekteparet Fretheim en erstatning fra amtet. I den forbindelse ble det lagt fram en legeerklæring om at fru Fretheim led av ''«sterkt fremtrædende Nervøsitet, som menes at skyldes Overanstrengelse ved Jenteskolen»''.<ref>[https://www.nb.no/items/6e59ad11423648c332736ae9fea4ddb4?page=1&searchText=%22Mari%20Fretheim%22 Buskeruds Blad 16/3-1910]</ref>

	Etter at ektemannen oppga livet som plantasjeeier på Cuba og flyttet til U.S.A., er du mulig at Mari også emigrerte, for hun ble ikke registrert ved [[folketellingen 1910]]. I 1911 flyttet de imidlertid tilbake til Norge, og de kjøpte da eiendommene [[Ullevålsveien]] 71 og [[Sofies gate]] 83 i Kristiania.<ref>[https://www.nb.no/items/01c25c43727b00015fb5ea37c8c5e5d0?page=5&searchText=%22Ole%20Andreas%20Fretheim%22 Arbeiderbladet 27/2-1946]</ref>		Etter at ektemannen oppga livet som plantasjeeier på Cuba og flyttet til U.S.A., er du mulig at Mari også emigrerte, for hun ble ikke registrert ved [[folketellingen 1910]]. I 1911 flyttet de imidlertid tilbake til Norge, og de kjøpte da eiendommene [[Ullevålsveien]] 71 og [[Sofies gate]] 83 i Kristiania.<ref>[https://www.nb.no/items/01c25c43727b00015fb5ea37c8c5e5d0?page=5&searchText=%22Ole%20Andreas%20Fretheim%22 Arbeiderbladet 27/2-1946]</ref>

Bent på 11. feb. 2023 kl. 09:47

2023-02-11T09:47:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2023 kl. 09:47
Linje 5:		Linje 5:
	Etter at Ole Fretheim avbrøt teologistudiene i 1892, kjøpte ekteparet gården [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]] og bosatte seg der. De leide ut eiendommen til [[Buskerud amts praktiske jenteskole]], der de selv fikk stillingene som bestyrere. I avsien ble fru Fretheim omtalt som ''«en Østlandskakses Datter, opdraget paa en Storbondegaard og har senere utdannet sig i Kristiania; Hun er en ualmindelig jevn, elskværdig Dame, saa dette Ægtepar har ret mange Betingelser for at skabe Skolens Trivsel overensstemmende med den fortinnelige Plan»''<ref>[https://www.nb.no/items/48b2d77ddc08944e9131390ecd6146ba?page=0&searchText=%22O.%20A.%20Fretheim%22 Kristianiaposten 30/10-1895]</ref>		Etter at Ole Fretheim avbrøt teologistudiene i 1892, kjøpte ekteparet gården [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]] og bosatte seg der. De leide ut eiendommen til [[Buskerud amts praktiske jenteskole]], der de selv fikk stillingene som bestyrere. I avsien ble fru Fretheim omtalt som ''«en Østlandskakses Datter, opdraget paa en Storbondegaard og har senere utdannet sig i Kristiania; Hun er en ualmindelig jevn, elskværdig Dame, saa dette Ægtepar har ret mange Betingelser for at skabe Skolens Trivsel overensstemmende med den fortinnelige Plan»''<ref>[https://www.nb.no/items/48b2d77ddc08944e9131390ecd6146ba?page=0&searchText=%22O.%20A.%20Fretheim%22 Kristianiaposten 30/10-1895]</ref>

	Imidlertid oppsto det uoverensstemmelser mellom Fretheim og amtet, og avtalen om skoledrift oppsagt i 1902. Skolen kom i gang igjen to år seinere, men uten ekteparet Fretheim som bestyrere. De var fortsatt eier av [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]], men flyttet til [[Kristiania]]. Der kom Ole Fretheim i kontakt med en krets som ivret for norsk emigrasjon til Cuba, og i 1907 reiste han til Cuba for å forsøkte å etablere seg som plantasjeeier.<ref>Ek 2000</ref> Mari ble værende igjen i Norge, og våren 1907 forsøkte hun "paa sin fraværende Mands Vegne" å selge eiendommen til Buskerud amt.<ref>[https://www.nb.no/items/a68519f1716b68f36607c7646757cee5?page=1&searchText=%22Mari%20Fretheim%22 Kongsberg Adresse 22/3-1907]</ref> Denne handelen ble det imidlertid ikke noe av, og isteden forlangte ekteparet Fretheim en erstatning fra amtet. I den forbindelse ble det lagt fram en legeerklæring om at fru Fretheim led av "sterkt fremtrædende Nervøsitet, som menes at skyldes Overanstrengelse ved Jenteskolen."<ref>[https://www.nb.no/items/6e59ad11423648c332736ae9fea4ddb4?page=1&searchText=%22Mari%20Fretheim%22 Buskeruds Blad 16/3-1910]</ref>		Imidlertid oppsto det uoverensstemmelser mellom Fretheim og amtet, og avtalen om skoledrift ble oppsagt i 1902. Skolen kom i gang igjen to år seinere, men uten ekteparet Fretheim som bestyrere. De var fortsatt eier av [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]], men flyttet til [[Kristiania]]. Der kom Ole Fretheim i kontakt med en krets som ivret for norsk emigrasjon til Cuba, og i 1907 reiste han til Cuba for å forsøkte å etablere seg som plantasjeeier.<ref>Ek 2000</ref> Mari ble værende igjen i Norge, og våren 1907 forsøkte hun "paa sin fraværende Mands Vegne" å selge eiendommen til Buskerud amt.<ref>[https://www.nb.no/items/a68519f1716b68f36607c7646757cee5?page=1&searchText=%22Mari%20Fretheim%22 Kongsberg Adresse 22/3-1907]</ref> Denne handelen ble det imidlertid ikke noe av, og isteden forlangte ekteparet Fretheim en erstatning fra amtet. I den forbindelse ble det lagt fram en legeerklæring om at fru Fretheim led av "sterkt fremtrædende Nervøsitet, som menes at skyldes Overanstrengelse ved Jenteskolen."<ref>[https://www.nb.no/items/6e59ad11423648c332736ae9fea4ddb4?page=1&searchText=%22Mari%20Fretheim%22 Buskeruds Blad 16/3-1910]</ref>

	Etter at ektemannen oppga livet som plantasjeeier på Cuba og flyttet til U.S.A., er du mulig at Mari også emigrerte, for hun ble ikke registrert ved [[folketellingen 1910]]. I 1911 flyttet de imidlertid tilbake til Norge, og de kjøpte da eiendommene [[Ullevålsveien]] 71 og [[Sofies gate]] 83 i Kristiania.<ref>[https://www.nb.no/items/01c25c43727b00015fb5ea37c8c5e5d0?page=5&searchText=%22Ole%20Andreas%20Fretheim%22 Arbeiderbladet 27/2-1946]</ref>		Etter at ektemannen oppga livet som plantasjeeier på Cuba og flyttet til U.S.A., er du mulig at Mari også emigrerte, for hun ble ikke registrert ved [[folketellingen 1910]]. I 1911 flyttet de imidlertid tilbake til Norge, og de kjøpte da eiendommene [[Ullevålsveien]] 71 og [[Sofies gate]] 83 i Kristiania.<ref>[https://www.nb.no/items/01c25c43727b00015fb5ea37c8c5e5d0?page=5&searchText=%22Ole%20Andreas%20Fretheim%22 Arbeiderbladet 27/2-1946]</ref>

Bent på 11. feb. 2023 kl. 09:46

2023-02-11T09:46:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2023 kl. 09:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Mari Fretheim (1857-1945)\|Mari Knutsdatter Fretheim, født Evjen]]''' ble født i [[Nes i Hallingdal]] i 16. september 1857.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051114010919 Nes kirkebøker, SAKO/A-236/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1834-1863, s. 246. Dåp 11/10-1857 (no.125)]</ref> Hun var datter av gårdbruker [[Knut Halgrimsen Evjen (1820-1907)\|Knut Halgrimsen Evjen]] og [[Ambjør Jørgensdatter Evjen (1827-)\|Ambjørg Jørgebnsdatter Rud]] og hadde to brødre og fire søstre.		'''[[Mari Fretheim (1857-1945)\|Mari Knutsdatter Fretheim, født Evjen]]''' ble født i [[Nes i Hallingdal]] i 16. september 1857.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051114010919 Nes kirkebøker, SAKO/A-236/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1834-1863, s. 246. Dåp 11/10-1857 (no.125)]</ref> Hun var datter av gårdbruker [[Knut Halgrimsen Evjen (1820-1907)\|Knut Halgrimsen Evjen]] og [[Ambjør Jørgensdatter Evjen (1827-)\|Ambjørg Jørgebnsdatter Rud]] og hadde to brødre og fire søstre.

	I 1884 ble Mari gift med [[Ole Andreas Fretheim (1845-1924)\|Ole Andreas Fretheim]], som opprinnelig var fra [[Aurland]] i [[Sogn]]. Han hadde i flere år vært lærer, men hadde deretter begynte å studere teologi.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001858533 Ministerialbok for Skoger prestegjeld: Vielse 25/3-1884]</ref> De fikk ingen barn.		I 1884 ble Mari gift med [[Ole Andreas Fretheim (1845-1924)\|Ole Andreas Fretheim]], som opprinnelig var fra [[Aurland]] i [[Sogn]]. Han hadde i flere år vært lærer, men hadde deretter begynte å studere teologi.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001858533 Ministerialbok for Skoger prestegjeld: Vielse 25/3-1884]</ref> De fikk ingen barn. Ekterparet bosatte seg i Kristiania, først i [[Sporveisgata]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257044929 Folketellingen 1885 for Kristiania kjøpstad - krets 5, liste 75: Sporveisgade 29]</ref> og seinere i [[Fagerborggata]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01052721004258 Folketellingen 1891: Kristiania kjøpstad - krets 68,liste 29: Fagerborg gade]</ref>

	Ekterparet bosatte seg i Kristiania, først i [[Sporveisgata]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257044929 Folketellingen 1885 for Kristiania kjøpstad - krets 5, liste 75: Sporveisgade 29]</ref> og seinere i [[Fagerborggata]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01052721004258 Folketellingen 1891: Kristiania kjøpstad - krets 68,liste 29: Fagerborg gade]</ref>

	Etter at Ole Fretheim avbrøt teologistudiene i 1892, kjøpte ekteparet gården [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]] og bosatte seg der. De leide ut eiendommen til [[Buskerud amts praktiske jenteskole]], der de selv fikk stillingene som bestyrere. I avsien ble fru Fretheim omtalt som ''«en Østlandskakses Datter, opdraget paa en Storbondegaard og har senere utdannet sig i Kristiania; Hun er en ualmindelig jevn, elskværdig Dame, saa dette Ægtepar har ret mange Betingelser for at skabe Skolens Trivsel overensstemmende med den fortinnelige Plan»''<ref>[https://www.nb.no/items/48b2d77ddc08944e9131390ecd6146ba?page=0&searchText=%22O.%20A.%20Fretheim%22 Kristianiaposten 30/10-1895]</ref>		Etter at Ole Fretheim avbrøt teologistudiene i 1892, kjøpte ekteparet gården [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]] og bosatte seg der. De leide ut eiendommen til [[Buskerud amts praktiske jenteskole]], der de selv fikk stillingene som bestyrere. I avsien ble fru Fretheim omtalt som ''«en Østlandskakses Datter, opdraget paa en Storbondegaard og har senere utdannet sig i Kristiania; Hun er en ualmindelig jevn, elskværdig Dame, saa dette Ægtepar har ret mange Betingelser for at skabe Skolens Trivsel overensstemmende med den fortinnelige Plan»''<ref>[https://www.nb.no/items/48b2d77ddc08944e9131390ecd6146ba?page=0&searchText=%22O.%20A.%20Fretheim%22 Kristianiaposten 30/10-1895]</ref>

Bent på 11. feb. 2023 kl. 09:46

2023-02-11T09:46:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2023 kl. 09:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Mari Fretheim (1857-1945)\|Mari Knutsdatter Fretheim, født Evjen]]''' ble født i [[Nes i Hallingdal]] i 16. september 1857.[https://www.digitalarkivet.no/kb20051114010919 Nes kirkebøker, SAKO/A-236/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1834-1863, s. 246. Dåp 11/10-1857 (no.125)] Hun var datter av gårdbruker [[Knut Halgrimsen Evjen (1820-1907)\|Knut Halgrimsen Evjen]] og [[Ambjør Jørgensdatter Evjen (1827-)\|Ambjørg Jørgebnsdatter Rud]] og hadde to brødre og fire søstre.		'''[[Mari Fretheim (1857-1945)\|Mari Knutsdatter Fretheim, født Evjen]]''' ble født i [[Nes i Hallingdal]] i 16. september 1857.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20051114010919 Nes kirkebøker, SAKO/A-236/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1834-1863, s. 246. Dåp 11/10-1857 (no.125)]</ref> Hun var datter av gårdbruker [[Knut Halgrimsen Evjen (1820-1907)\|Knut Halgrimsen Evjen]] og [[Ambjør Jørgensdatter Evjen (1827-)\|Ambjørg Jørgebnsdatter Rud]] og hadde to brødre og fire søstre.

	I 1884 ble Mari gift med [[Ole Andreas Fretheim (1845-1924)\|Ole Andreas Fretheim]], som opprinnelig var fra [[Aurland]] i [[Sogn]]. Han hadde i flere år vært lærer, men hadde deretter begynte å studere teologi.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001858533 Ministerialbok for Skoger prestegjeld: Vielse 25/3-1884]</ref> De fikk ingen barn.		I 1884 ble Mari gift med [[Ole Andreas Fretheim (1845-1924)\|Ole Andreas Fretheim]], som opprinnelig var fra [[Aurland]] i [[Sogn]]. Han hadde i flere år vært lærer, men hadde deretter begynte å studere teologi.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001858533 Ministerialbok for Skoger prestegjeld: Vielse 25/3-1884]</ref> De fikk ingen barn.

	Ekterparet bosatte seg i Kristiania, først i [[Sporveisgata]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257044929 Folketellingen 1885 for Kristiania kjøpstad - krets 5, liste 75: Sporveisgade 29]</ref> og seinere i [[Fagerborggata]].[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01052721004258 Folketellingen 1891: Kristiania kjøpstad - krets 68,liste 29: Fagerborg gade]		Ekterparet bosatte seg i Kristiania, først i [[Sporveisgata]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257044929 Folketellingen 1885 for Kristiania kjøpstad - krets 5, liste 75: Sporveisgade 29]</ref> og seinere i [[Fagerborggata]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01052721004258 Folketellingen 1891: Kristiania kjøpstad - krets 68,liste 29: Fagerborg gade]</ref>

	Etter at Ole Fretheim avbrøt teologistudiene i 1892, kjøpte ekteparet gården [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]] og bosatte seg der. De leide ut eiendommen til [[Buskerud amts praktiske jenteskole]], der de selv fikk stillingene som bestyrere. I avsien ble fru Fretheim omtalt som ''«en Østlandskakses Datter, opdraget paa en Storbondegaard og har senere utdannet sig i Kristiania; Hun er en ualmindelig jevn, elskværdig Dame, saa dette Ægtepar har ret mange Betingelser for at skabe Skolens Trivsel overensstemmende med den fortinnelige Plan»''<ref>[https://www.nb.no/items/48b2d77ddc08944e9131390ecd6146ba?page=0&searchText=%22O.%20A.%20Fretheim%22 Kristianiaposten 30/10-1895]</ref>		Etter at Ole Fretheim avbrøt teologistudiene i 1892, kjøpte ekteparet gården [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]] og bosatte seg der. De leide ut eiendommen til [[Buskerud amts praktiske jenteskole]], der de selv fikk stillingene som bestyrere. I avsien ble fru Fretheim omtalt som ''«en Østlandskakses Datter, opdraget paa en Storbondegaard og har senere utdannet sig i Kristiania; Hun er en ualmindelig jevn, elskværdig Dame, saa dette Ægtepar har ret mange Betingelser for at skabe Skolens Trivsel overensstemmende med den fortinnelige Plan»''<ref>[https://www.nb.no/items/48b2d77ddc08944e9131390ecd6146ba?page=0&searchText=%22O.%20A.%20Fretheim%22 Kristianiaposten 30/10-1895]</ref>

	Imidlertid oppsto det uoverensstemmelser mellom Fretheim og amtet, og avtalen om skoledrift oppsagt i 1902. Skolen kom i gang igjen to år seinere, men uten ekteparet Fretheim som bestyrere. De var fortsatt eier av [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]], men flyttet til [[Kristiania]]. Der kom Ole Fretheim i kontakt med en krets som ivret for norsk emigrasjon til Cuba, og i 1907 reiste han til Cuba for å forsøkte å etablere seg som plantasjeeier.<ref>Ek 2000</ref> Mari ble værende igjen i Norge, og våren 1907 forsøkte hun "paa sin fraværende Mands Vegne" å selge eiendommen til Buskerud amt. [https://www.nb.no/items/a68519f1716b68f36607c7646757cee5?page=1&searchText=%22Mari%20Fretheim%22 Kongsberg Adresse 22/3-1907] Denne handelen ble det imidlertid ikke noe av, og isteden forlangte ekteparet Fretheim en erstatning fra amtet. I den forbindelse ble det lagt fram en legeerklæring om at fru Fretheim led av "sterkt fremtrædende Nervøsitet, som menes at skyldes Overanstrengelse ved Jenteskolen."[https://www.nb.no/items/6e59ad11423648c332736ae9fea4ddb4?page=1&searchText=%22Mari%20Fretheim%22 Buskeruds Blad 16/3-1910]		Imidlertid oppsto det uoverensstemmelser mellom Fretheim og amtet, og avtalen om skoledrift oppsagt i 1902. Skolen kom i gang igjen to år seinere, men uten ekteparet Fretheim som bestyrere. De var fortsatt eier av [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)\|Sanssouci]] ved [[Skotselv]], men flyttet til [[Kristiania]]. Der kom Ole Fretheim i kontakt med en krets som ivret for norsk emigrasjon til Cuba, og i 1907 reiste han til Cuba for å forsøkte å etablere seg som plantasjeeier.<ref>Ek 2000</ref> Mari ble værende igjen i Norge, og våren 1907 forsøkte hun "paa sin fraværende Mands Vegne" å selge eiendommen til Buskerud amt.<ref>[https://www.nb.no/items/a68519f1716b68f36607c7646757cee5?page=1&searchText=%22Mari%20Fretheim%22 Kongsberg Adresse 22/3-1907]</ref> Denne handelen ble det imidlertid ikke noe av, og isteden forlangte ekteparet Fretheim en erstatning fra amtet. I den forbindelse ble det lagt fram en legeerklæring om at fru Fretheim led av "sterkt fremtrædende Nervøsitet, som menes at skyldes Overanstrengelse ved Jenteskolen."<ref>[https://www.nb.no/items/6e59ad11423648c332736ae9fea4ddb4?page=1&searchText=%22Mari%20Fretheim%22 Buskeruds Blad 16/3-1910]</ref>

	Etter at ektemannen oppga livet som plantasjeeier på Cuba og flyttet til U.S.A., er du mulig at Mari også emigrerte, for hun ble ikke registrert ved [[folketellingen 1910]]. I 1911 flyttet de imidlertid tilbake til Norge, og de kjøpte da eiendommene [[Ullevålsveien]] 71 og [[Sofies gate]] 83 i Kristiania.<ref>[https://www.nb.no/items/01c25c43727b00015fb5ea37c8c5e5d0?page=5&searchText=%22Ole%20Andreas%20Fretheim%22 Arbeiderbladet 27/2-1946]</ref> ~~Som pensjonist arbeidet han blant annet med å skrive ned slekten Fretheims historie.~~		Etter at ektemannen oppga livet som plantasjeeier på Cuba og flyttet til U.S.A., er du mulig at Mari også emigrerte, for hun ble ikke registrert ved [[folketellingen 1910]]. I 1911 flyttet de imidlertid tilbake til Norge, og de kjøpte da eiendommene [[Ullevålsveien]] 71 og [[Sofies gate]] 83 i Kristiania.<ref>[https://www.nb.no/items/01c25c43727b00015fb5ea37c8c5e5d0?page=5&searchText=%22Ole%20Andreas%20Fretheim%22 Arbeiderbladet 27/2-1946]</ref>
	~~<ref>[https://www.nb.no/items/46d6010e260a804ab0c7e3a20f504c4b?page=203 Norsk retstidende 1926, s.198]</ref>.~~

	Ole Fretheim døde i 1924.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003683253 Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld: Begravelse 8/3-1924]</ref> Etter dette bodde Mari som enke i [[Ullevålsveien]], men hun døde i [[Aurdal]] 22/3-1945.[https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004436691 Statistisk Sentralbyrå, Folkemengdens bevegelse 1945: nr.11 Oslo]		Ole Andreas Fretheim døde i 1924.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003683253 Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld: Begravelse 8/3-1924]</ref> Etter dette bodde Mari som enke i [[Ullevålsveien]] 71, men hun døde i [[Aurdal]] 22/3-1945.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004436691 Statistisk Sentralbyrå, Folkemengdens bevegelse 1945: nr.11 Oslo]</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>
Linje 18:		Linje 17:
	==Referanser:==		==Referanser:==
	<references/>		<references/>
			<br>
			<br>

	==Kilder:==		==Kilder:==
	*Stenersen, Helge: ''Det norske Cuba-eventyret''. Utg. H. Stenersen. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010122006033}}.		*Stenersen, Helge: ''Det norske Cuba-eventyret''. Utg. H. Stenersen. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010122006033}}.
	*[[Bent Ek\|Ek, Bent]]: ''Skotselvinger som plantasjeeiere på Cuba'' i ''[[Eikerminne]]''. Utg. Historielaget. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020030581142_001}}.		*[[Bent Ek\|Ek, Bent]]: ''Skotselvinger som plantasjeeiere på Cuba'' i ''[[Eikerminne]]''. Utg. Historielaget. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020030581142_001}}.
			<br>
			<br>

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Bent på 11. feb. 2023 kl. 09:44

2023-02-11T09:44:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2023 kl. 09:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Mari Fretheim (1857-1945)\|Mari Knutsdatter Fretheim, født Evjen]]''' ble født i [[Nes i Hallingdal]] i 16. september 1857.[https://www.digitalarkivet.no/kb20051114010919 Nes kirkebøker, SAKO/A-236/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1834-1863, s. 246. Dåp 11/10-1857 (no.125)] Hun var datter av gårdbruker Knut Halgrimsen Evjen (1820-1907)\|Knut Halgrimsen Evjen]] og [[Ambjør Jørgensdatter Evjen (1827-)\|Ambjørg Jørgebnsdatter Rud]] og hadde to brødre og fire søstre.		'''[[Mari Fretheim (1857-1945)\|Mari Knutsdatter Fretheim, født Evjen]]''' ble født i [[Nes i Hallingdal]] i 16. september 1857.[https://www.digitalarkivet.no/kb20051114010919 Nes kirkebøker, SAKO/A-236/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1834-1863, s. 246. Dåp 11/10-1857 (no.125)] Hun var datter av gårdbruker [[Knut Halgrimsen Evjen (1820-1907)\|Knut Halgrimsen Evjen]] og [[Ambjør Jørgensdatter Evjen (1827-)\|Ambjørg Jørgebnsdatter Rud]] og hadde to brødre og fire søstre.

	I 1884 ble Mari gift med [[Ole Andreas Fretheim (1845-1924)\|Ole Andreas Fretheim]], som opprinnelig var fra [[Aurland]] i [[Sogn]]. Han hadde i flere år vært lærer, men hadde deretter begynte å studere teologi.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001858533 Ministerialbok for Skoger prestegjeld: Vielse 25/3-1884]</ref> De fikk ingen barn.		I 1884 ble Mari gift med [[Ole Andreas Fretheim (1845-1924)\|Ole Andreas Fretheim]], som opprinnelig var fra [[Aurland]] i [[Sogn]]. Han hadde i flere år vært lærer, men hadde deretter begynte å studere teologi.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001858533 Ministerialbok for Skoger prestegjeld: Vielse 25/3-1884]</ref> De fikk ingen barn.

Bent: Opprettet

2023-02-11T09:43:44Z

Opprettet

Ny side

'''[[Mari Fretheim (1857-1945)|Mari Knutsdatter Fretheim, født Evjen]]''' ble født i [[Nes i Hallingdal]] i 16. september 1857.[https://www.digitalarkivet.no/kb20051114010919 Nes kirkebøker, SAKO/A-236/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1834-1863, s. 246. Dåp 11/10-1857 (no.125)] Hun var datter av gårdbruker Knut Halgrimsen Evjen (1820-1907)|Knut Halgrimsen Evjen]] og [[Ambjør Jørgensdatter Evjen (1827-)|Ambjørg Jørgebnsdatter Rud]] og hadde to brødre og fire søstre.

I 1884 ble Mari gift med [[Ole Andreas Fretheim (1845-1924)|Ole Andreas Fretheim]], som opprinnelig var fra [[Aurland]] i [[Sogn]]. Han hadde i flere år vært lærer, men hadde deretter begynte å studere teologi.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001858533 Ministerialbok for Skoger prestegjeld: Vielse 25/3-1884]</ref> De fikk ingen barn.

Ekterparet bosatte seg i Kristiania, først i [[Sporveisgata]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257044929 Folketellingen 1885 for Kristiania kjøpstad - krets 5, liste 75: Sporveisgade 29]</ref> og seinere i [[Fagerborggata]].[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01052721004258 Folketellingen 1891: Kristiania kjøpstad - krets 68,liste 29: Fagerborg gade]

Etter at Ole Fretheim avbrøt teologistudiene i 1892, kjøpte ekteparet gården [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)|Sanssouci]] ved [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]] og bosatte seg der. De leide ut eiendommen til [[Buskerud amts praktiske jenteskole]], der de selv fikk stillingene som bestyrere. I avsien ble fru Fretheim omtalt som ''«en Østlandskakses Datter, opdraget paa en Storbondegaard og har senere utdannet sig i Kristiania; Hun er en ualmindelig jevn, elskværdig Dame, saa dette Ægtepar har ret mange Betingelser for at skabe Skolens Trivsel overensstemmende med den fortinnelige Plan»''<ref>[https://www.nb.no/items/48b2d77ddc08944e9131390ecd6146ba?page=0&searchText=%22O.%20A.%20Fretheim%22 Kristianiaposten 30/10-1895]</ref>

Imidlertid oppsto det uoverensstemmelser mellom Fretheim og amtet, og avtalen om skoledrift oppsagt i 1902. Skolen kom i gang igjen to år seinere, men uten ekteparet Fretheim som bestyrere. De var fortsatt eier av [[Sanssouci (Øvre Eiker, 186/11)|Sanssouci]] ved [[Skotselv]], men flyttet til [[Kristiania]]. Der kom Ole Fretheim i kontakt med en krets som ivret for norsk emigrasjon til Cuba, og i 1907 reiste han til Cuba for å forsøkte å etablere seg som plantasjeeier.<ref>Ek 2000</ref> Mari ble værende igjen i Norge, og våren 1907 forsøkte hun "paa sin fraværende Mands Vegne" å selge eiendommen til Buskerud amt. [https://www.nb.no/items/a68519f1716b68f36607c7646757cee5?page=1&searchText=%22Mari%20Fretheim%22 Kongsberg Adresse 22/3-1907] Denne handelen ble det imidlertid ikke noe av, og isteden forlangte ekteparet Fretheim en erstatning fra amtet. I den forbindelse ble det lagt fram en legeerklæring om at fru Fretheim led av "sterkt fremtrædende Nervøsitet, som menes at skyldes Overanstrengelse ved Jenteskolen."[https://www.nb.no/items/6e59ad11423648c332736ae9fea4ddb4?page=1&searchText=%22Mari%20Fretheim%22 Buskeruds Blad 16/3-1910]

Etter at ektemannen oppga livet som plantasjeeier på Cuba og flyttet til U.S.A., er du mulig at Mari også emigrerte, for hun ble ikke registrert ved [[folketellingen 1910]]. I 1911 flyttet de imidlertid tilbake til Norge, og de kjøpte da eiendommene [[Ullevålsveien]] 71 og [[Sofies gate]] 83 i Kristiania.<ref>[https://www.nb.no/items/01c25c43727b00015fb5ea37c8c5e5d0?page=5&searchText=%22Ole%20Andreas%20Fretheim%22 Arbeiderbladet 27/2-1946]</ref> Som pensjonist arbeidet han blant annet med å skrive ned slekten Fretheims historie.
<ref>[https://www.nb.no/items/46d6010e260a804ab0c7e3a20f504c4b?page=203 Norsk retstidende 1926, s.198]</ref>.

Ole Fretheim døde i 1924.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003683253 Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld: Begravelse 8/3-1924]</ref> Etter dette bodde Mari som enke i [[Ullevålsveien]], men hun døde i [[Aurdal]] 22/3-1945.[https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004436691 Statistisk Sentralbyrå, Folkemengdens bevegelse 1945: nr.11 Oslo]
<br>
<br>

==Referanser:==
<references/>

==Kilder:==
*Stenersen, Helge: ''Det norske Cuba-eventyret''. Utg. H. Stenersen. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010122006033}}.
*[[Bent Ek|Ek, Bent]]: ''Skotselvinger som plantasjeeiere på Cuba'' i ''[[Eikerminne]]''. Utg. Historielaget. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020030581142_001}}.

{{Eiker Leksikon}}
[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Lærere]]
[[Kategori: Nesbyen kommune]]
[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori: Oslo kommune]]
{{DEFAULTSORT:Fretheim, Mari}}