Mariakirkens menighet (Stabekk) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne på 7. feb. 2021 kl. 17:26

2021-02-07T17:26:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2021 kl. 17:26
Linje 12:		Linje 12:
	I 1973 overtok kommunen aldershjemmet [[Villa Maria (Stabekk)\|Villa Maria]], og i 1989 reiste de to siste Antoniussøstrene. Aldershjemmet ble lagt ned og ombygget til kontorer og presteboliger for picpuspatrene, innviet 1. februar 2015.		I 1973 overtok kommunen aldershjemmet [[Villa Maria (Stabekk)\|Villa Maria]], og i 1989 reiste de to siste Antoniussøstrene. Aldershjemmet ble lagt ned og ombygget til kontorer og presteboliger for picpuspatrene, innviet 1. februar 2015.

	Kirken har vært kjent for sin vakre [[pipeorgel\|orgelmusikk]], ettersom [[Wolfgang Plagge]] er organist i menigheten.		Kirken har vært kjent for sin vakre [[pipeorgel\|orgelmusikk]], ettersom den internasjonalt kjente pianisten og komponisten [[Wolfgang Plagge]] er organist i menigheten.

	== Ny menighet og nye sognegrenser i 2018 ==		== Ny menighet og nye sognegrenser i 2018 ==

Olve Utne: Litt mer leksikonkombatibel ordbruk.

2021-02-07T17:23:37Z

Litt mer leksikonkombatibel ordbruk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2021 kl. 17:23
Linje 12:		Linje 12:
	I 1973 overtok kommunen aldershjemmet [[Villa Maria (Stabekk)\|Villa Maria]], og i 1989 reiste de to siste Antoniussøstrene. Aldershjemmet ble lagt ned og ombygget til kontorer og presteboliger for picpuspatrene, innviet 1. februar 2015.		I 1973 overtok kommunen aldershjemmet [[Villa Maria (Stabekk)\|Villa Maria]], og i 1989 reiste de to siste Antoniussøstrene. Aldershjemmet ble lagt ned og ombygget til kontorer og presteboliger for picpuspatrene, innviet 1. februar 2015.

	Kirken har vært kjent for sin vakre orgelmusikk, ettersom ~~selveste~~ [[Wolfgang Plagge]] er organist i menigheten.		Kirken har vært kjent for sin vakre [[pipeorgel\|orgelmusikk]], ettersom [[Wolfgang Plagge]] er organist i menigheten.

	== Ny menighet og nye sognegrenser i 2018 ==		== Ny menighet og nye sognegrenser i 2018 ==

PaulVIF på 2. mai 2018 kl. 18:50

2018-05-02T18:50:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2018 kl. 18:50
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Etableringer i 1926]]		[[Kategori:Etableringer i 1926]]
	[[Kategori:Asker og Bærum]]		[[Kategori:Asker og Bærum]]
			{{bm}}

PaulVIF på 2. mai 2018 kl. 15:54

2018-05-02T15:54:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2018 kl. 15:54
Linje 6:		Linje 6:
	[[Maristene]] fikk etter hvert ansvaret for menigheten, og gjennom mange år kom sokneprestene fra denne kongregasjonen. Bakgrunnen for det var at da [[Jacob Mangers]], som var marist, ble kalt til Oslo som biskop i 1932 tok han med seg sin medbroder pater [[Petrus Bzdyl]] fra [[Bergen]] og innsatte ham som sokneprest på Stabekk. Noe før hadde fire [[Antoniussøstrene\|Antoniussøstre]] flytta inn i andre etasje i villaen. Etter pater Bzdyl fulgte flere andre marister (se liste over sokneprester nedafor), inntil [[Jo Neve]] som foreløpig sistemann gikk av i 2013 og p. [[Arne Marco Kirsebom]] som er [[picpuspatrene\|picpuspater]] tok over. Rundt 1950 ble det inngått en avtale mellom [[Oslo katolske bispedømme]] og maristene, slik at eiendommen i Nyveien ble overdratt til kongregasjonen mot at de bygde ny kirke og et aldershjem som Antoniussøstrene skulle drive. Mariakirken sto som nevnt klar i 1960.		[[Maristene]] fikk etter hvert ansvaret for menigheten, og gjennom mange år kom sokneprestene fra denne kongregasjonen. Bakgrunnen for det var at da [[Jacob Mangers]], som var marist, ble kalt til Oslo som biskop i 1932 tok han med seg sin medbroder pater [[Petrus Bzdyl]] fra [[Bergen]] og innsatte ham som sokneprest på Stabekk. Noe før hadde fire [[Antoniussøstrene\|Antoniussøstre]] flytta inn i andre etasje i villaen. Etter pater Bzdyl fulgte flere andre marister (se liste over sokneprester nedafor), inntil [[Jo Neve]] som foreløpig sistemann gikk av i 2013 og p. [[Arne Marco Kirsebom]] som er [[picpuspatrene\|picpuspater]] tok over. Rundt 1950 ble det inngått en avtale mellom [[Oslo katolske bispedømme]] og maristene, slik at eiendommen i Nyveien ble overdratt til kongregasjonen mot at de bygde ny kirke og et aldershjem som Antoniussøstrene skulle drive. Mariakirken sto som nevnt klar i 1960.

	Menigheten fikk på et tidspunkt en eiendom på [[Eikeli (Bærum)\|Eikeli]] fra [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)\|Bolette Frederikke Gran]], mora til biskop [[John Willem Gran]], mot at det skulle bygges kirke der. Biskop Gran krevde at denne skulle bygges, ellers ville han endre menighetsgrensene og bygge den sjøl. Daværende sokneprest [[Anton Ivens]] gikk ikke med på deling av menigheten, og i 1972 sto [[Kristi Freds kirke (Bærum)\|Kristi Freds kirke]] med adresse [[Veståsen (~~vei i~~ Bærum)\|Veståsen]] 18 klar. Den sto i tilknytning til en barnehage [[St. Carolus Borromeussøstrene]] hadde etablert i 1968.		Menigheten fikk på et tidspunkt en eiendom på [[Eikeli (Bærum)\|Eikeli]] fra [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)\|Bolette Frederikke Gran]], mora til biskop [[John Willem Gran]], mot at det skulle bygges kirke der. Biskop Gran krevde at denne skulle bygges, ellers ville han endre menighetsgrensene og bygge den sjøl. Daværende sokneprest [[Anton Ivens]] gikk ikke med på deling av menigheten, og i 1972 sto [[Kristi Freds kirke (Bærum)\|Kristi Freds kirke]] med adresse [[Veståsen (Bærum)\|Veståsen]] 18 klar. Den sto i tilknytning til en barnehage [[St. Carolus Borromeussøstrene]] hadde etablert i 1968.

	Kirken på Veståsen fungerte både som kirke for søstrene der og som kirke for særlig den engelsktalende delen av menigheten. Den vokste sterkt etter hvert som [[NATO]] bygde ut på [[Kolsås (Bærum)\|Kolsås]]. Det ble også klubblokale for det katolske ungdomslaget i menighetssalen, med diskotek som ikke alltid var like populære blant naboene.		Kirken på Veståsen fungerte både som kirke for søstrene der og som kirke for særlig den engelsktalende delen av menigheten. Den vokste sterkt etter hvert som [[NATO]] bygde ut på [[Kolsås (Bærum)\|Kolsås]]. Det ble også klubblokale for det katolske ungdomslaget i menighetssalen, med diskotek som ikke alltid var like populære blant naboene.

PaulVIF: /* Ny menighet og nye sognegrenser */

2018-05-02T15:51:24Z

Ny menighet og nye sognegrenser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2018 kl. 15:51
Linje 14:		Linje 14:
	Kirken har vært kjent for sin vakre orgelmusikk, ettersom selveste [[Wolfgang Plagge]] er organist i menigheten.		Kirken har vært kjent for sin vakre orgelmusikk, ettersom selveste [[Wolfgang Plagge]] er organist i menigheten.

	== Ny menighet og nye sognegrenser ==		== Ny menighet og nye sognegrenser i 2018 ==
	19. ~~mars~~ 2018 ~~blir~~ [[St. Elisabeth menighet]] skilt ut fra Mariakirens menighet. Den nye menigheten ~~vil ha~~ [[~~Kristi Freds~~ kirke ~~(Bærum)\|~~Kristi Freds kirke]] som sognekirke og ~~omfatte~~ de nordøstlige og nordlige delene av Bærum, samt deler av [[Ullern]] og [[Røa (strøk)\|Røa]] i Oslo kommune, hovedsakelig avgrenset av [[Mærradalsbekken]] i øst, [[Kolsåsbanen]] fram til [[Øverlandselva]] i sør, områdene nord for [[Kolsås (verneområder)\|Kolsås]], [[Bærums verk]] og [[Lommedalen]] ~~vil gå~~ over til den nye menigheten, mens Mariakirkens menighet ~~vil få~~ tilført områdene vest for Mærradalsbekken og områdene sør for Kolsåsbanen fra [[St. Olav menighet (Oslo)\|St. Olav menighet]] i Oslo, tilsammen rundt 500 katolikker.		15. april 2018 ble [[St. Elisabeth menighet]] skilt ut fra Mariakirens menighet. Den nye menigheten har [[St. Elisabeth kirke]], tidligere ''Kristi Freds kirke'' som sognekirke og omfatter de nordøstlige og nordlige delene av Bærum, samt deler av [[Ullern]] og [[Røa (strøk)\|Røa]] i Oslo kommune, hovedsakelig avgrenset av [[Mærradalsbekken]] i øst, [[Kolsåsbanen]] fram til [[Øverlandselva]] i sør, områdene nord for [[Kolsås (verneområder)\|Kolsås]], [[Bærums verk]] og [[Lommedalen]] gikk over til den nye menigheten, mens Mariakirkens menighet fikk tilført områdene vest for Mærradalsbekken og områdene sør for Kolsåsbanen fra [[St. Olav menighet (Oslo)\|St. Olav menighet]] i Oslo, tilsammen rundt 500 katolikker.

	==Sokneprester==		==Sokneprester==

PaulVIF på 8. nov. 2017 kl. 08:12

2017-11-08T08:12:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2017 kl. 08:12
Linje 13:		Linje 13:

	Kirken har vært kjent for sin vakre orgelmusikk, ettersom selveste [[Wolfgang Plagge]] er organist i menigheten.		Kirken har vært kjent for sin vakre orgelmusikk, ettersom selveste [[Wolfgang Plagge]] er organist i menigheten.

			== Ny menighet og nye sognegrenser ==
			19. mars 2018 blir [[St. Elisabeth menighet]] skilt ut fra Mariakirens menighet. Den nye menigheten vil ha [[Kristi Freds kirke (Bærum)\|Kristi Freds kirke]] som sognekirke og omfatte de nordøstlige og nordlige delene av Bærum, samt deler av [[Ullern]] og [[Røa (strøk)\|Røa]] i Oslo kommune, hovedsakelig avgrenset av [[Mærradalsbekken]] i øst, [[Kolsåsbanen]] fram til [[Øverlandselva]] i sør, områdene nord for [[Kolsås (verneområder)\|Kolsås]], [[Bærums verk]] og [[Lommedalen]] vil gå over til den nye menigheten, mens Mariakirkens menighet vil få tilført områdene vest for Mærradalsbekken og områdene sør for Kolsåsbanen fra [[St. Olav menighet (Oslo)\|St. Olav menighet]] i Oslo, tilsammen rundt 500 katolikker.

	==Sokneprester==		==Sokneprester==

PaulVIF: /* Litteratur */

2017-11-08T07:56:44Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2017 kl. 07:56
Linje 31:		Linje 31:
	* Markussen, Olav: [http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Stabekk/broenserie Asker og Bærum menighet] i ''Broen''.		* Markussen, Olav: [http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Stabekk/broenserie Asker og Bærum menighet] i ''Broen''.
	* [http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Stabekk/historie Stabekk - Kort historisk oversikt] på Den katolske kirkes hjemmeside.		* [http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Stabekk/historie Stabekk - Kort historisk oversikt] på Den katolske kirkes hjemmeside.
			* [https://www.mariakirken.com/ Menighetens nettside]

	[[Kategori:Sokn]]		[[Kategori:Sokn]]

PaulVIF på 25. sep. 2016 kl. 14:23

2016-09-25T14:23:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2016 kl. 14:23
Linje 8:		Linje 8:
	Menigheten fikk på et tidspunkt en eiendom på [[Eikeli (Bærum)\|Eikeli]] fra [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)\|Bolette Frederikke Gran]], mora til biskop [[John Willem Gran]], mot at det skulle bygges kirke der. Biskop Gran krevde at denne skulle bygges, ellers ville han endre menighetsgrensene og bygge den sjøl. Daværende sokneprest [[Anton Ivens]] gikk ikke med på deling av menigheten, og i 1972 sto [[Kristi Freds kirke (Bærum)\|Kristi Freds kirke]] med adresse [[Veståsen (vei i Bærum)\|Veståsen]] 18 klar. Den sto i tilknytning til en barnehage [[St. Carolus Borromeussøstrene]] hadde etablert i 1968.		Menigheten fikk på et tidspunkt en eiendom på [[Eikeli (Bærum)\|Eikeli]] fra [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)\|Bolette Frederikke Gran]], mora til biskop [[John Willem Gran]], mot at det skulle bygges kirke der. Biskop Gran krevde at denne skulle bygges, ellers ville han endre menighetsgrensene og bygge den sjøl. Daværende sokneprest [[Anton Ivens]] gikk ikke med på deling av menigheten, og i 1972 sto [[Kristi Freds kirke (Bærum)\|Kristi Freds kirke]] med adresse [[Veståsen (vei i Bærum)\|Veståsen]] 18 klar. Den sto i tilknytning til en barnehage [[St. Carolus Borromeussøstrene]] hadde etablert i 1968.

	Kirken på Veståsen fungerte både som kirke for søstrene der og som kirke for særlig den engelsktalende delen av menigheten. Den vokste sterkt etter hvert som [[NATO]] bygde ut på [[Kolsås (~~strøk i Vestre~~ Bærum)\|Kolsås]]. Det ble også klubblokale for det katolske ungdomslaget i menighetssalen, med diskotek som ikke alltid var like populære blant naboene.		Kirken på Veståsen fungerte både som kirke for søstrene der og som kirke for særlig den engelsktalende delen av menigheten. Den vokste sterkt etter hvert som [[NATO]] bygde ut på [[Kolsås (Bærum)\|Kolsås]]. Det ble også klubblokale for det katolske ungdomslaget i menighetssalen, med diskotek som ikke alltid var like populære blant naboene.

	I 1973 overtok kommunen aldershjemmet [[Villa Maria (Stabekk)\|Villa Maria]], og i 1989 reiste de to siste Antoniussøstrene. Aldershjemmet ble lagt ned og ombygget til kontorer og presteboliger for picpuspatrene, innviet 1. februar 2015.		I 1973 overtok kommunen aldershjemmet [[Villa Maria (Stabekk)\|Villa Maria]], og i 1989 reiste de to siste Antoniussøstrene. Aldershjemmet ble lagt ned og ombygget til kontorer og presteboliger for picpuspatrene, innviet 1. februar 2015.

PaulVIF på 25. sep. 2016 kl. 11:36

2016-09-25T11:36:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2016 kl. 11:36
Linje 8:		Linje 8:
	Menigheten fikk på et tidspunkt en eiendom på [[Eikeli (Bærum)\|Eikeli]] fra [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)\|Bolette Frederikke Gran]], mora til biskop [[John Willem Gran]], mot at det skulle bygges kirke der. Biskop Gran krevde at denne skulle bygges, ellers ville han endre menighetsgrensene og bygge den sjøl. Daværende sokneprest [[Anton Ivens]] gikk ikke med på deling av menigheten, og i 1972 sto [[Kristi Freds kirke (Bærum)\|Kristi Freds kirke]] med adresse [[Veståsen (vei i Bærum)\|Veståsen]] 18 klar. Den sto i tilknytning til en barnehage [[St. Carolus Borromeussøstrene]] hadde etablert i 1968.		Menigheten fikk på et tidspunkt en eiendom på [[Eikeli (Bærum)\|Eikeli]] fra [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)\|Bolette Frederikke Gran]], mora til biskop [[John Willem Gran]], mot at det skulle bygges kirke der. Biskop Gran krevde at denne skulle bygges, ellers ville han endre menighetsgrensene og bygge den sjøl. Daværende sokneprest [[Anton Ivens]] gikk ikke med på deling av menigheten, og i 1972 sto [[Kristi Freds kirke (Bærum)\|Kristi Freds kirke]] med adresse [[Veståsen (vei i Bærum)\|Veståsen]] 18 klar. Den sto i tilknytning til en barnehage [[St. Carolus Borromeussøstrene]] hadde etablert i 1968.

	Kirken på Veståsen fungerte både som kirke for søstrene der og som kirke for særlig den engelsktalende delen av menigheten. Den vokste sterkt etter hvert som [[NATO]] bygde ut på [[Kolsås]]. Det ble også klubblokale for det katolske ungdomslaget i menighetssalen, med diskotek som ikke alltid var like populære blant naboene.		Kirken på Veståsen fungerte både som kirke for søstrene der og som kirke for særlig den engelsktalende delen av menigheten. Den vokste sterkt etter hvert som [[NATO]] bygde ut på [[Kolsås (strøk i Vestre Bærum)\|Kolsås]]. Det ble også klubblokale for det katolske ungdomslaget i menighetssalen, med diskotek som ikke alltid var like populære blant naboene.

	I 1973 overtok kommunen aldershjemmet [[Villa Maria (Stabekk)\|Villa Maria]], og i 1989 reiste de to siste Antoniussøstrene. Aldershjemmet ble lagt ned og ombygget til kontorer og presteboliger for picpuspatrene, innviet 1. februar 2015.		I 1973 overtok kommunen aldershjemmet [[Villa Maria (Stabekk)\|Villa Maria]], og i 1989 reiste de to siste Antoniussøstrene. Aldershjemmet ble lagt ned og ombygget til kontorer og presteboliger for picpuspatrene, innviet 1. februar 2015.

Cnyborg på 26. jul. 2016 kl. 07:21

2016-07-26T07:21:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2016 kl. 07:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~A 24 ASKER KATOLSKE~~ .jpg\|Mariakirken på Stabekk er menighetens soknekirke.\|Karl Braanaas\|2006}}		{{thumb\|Mariakirken Stabekk AB-leksikon.jpg\|Mariakirken på Stabekk er menighetens soknekirke.\|Karl Braanaas\|2006}}
	'''[[Mariakirkens menighet (Stabekk)\|Mariakirkens menighet]]''' er et [[Den katolske kirke\|katolsk]] [[sokn]] som dekker kommunene [[Asker kommune\|Asker]] og [[Bærum kommune\|Bærum]]. Soknekirken er siden 1960 [[Mariakirken (Stabekk)\|Mariakirken]] på [[Stabekk]], og menigheten omtales også som Stabekk menighet og Asker og Bærum menighet.		'''[[Mariakirkens menighet (Stabekk)\|Mariakirkens menighet]]''' er et [[Den katolske kirke\|katolsk]] [[sokn]] som dekker kommunene [[Asker kommune\|Asker]] og [[Bærum kommune\|Bærum]]. Soknekirken er siden 1960 [[Mariakirken (Stabekk)\|Mariakirken]] på [[Stabekk]], og menigheten omtales også som Stabekk menighet og Asker og Bærum menighet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2018 kl. 15:54
Linje 6:		Linje 6:
	[[Maristene]] fikk etter hvert ansvaret for menigheten, og gjennom mange år kom sokneprestene fra denne kongregasjonen. Bakgrunnen for det var at da [[Jacob Mangers]], som var marist, ble kalt til Oslo som biskop i 1932 tok han med seg sin medbroder pater [[Petrus Bzdyl]] fra [[Bergen]] og innsatte ham som sokneprest på Stabekk. Noe før hadde fire [[Antoniussøstrene\|Antoniussøstre]] flytta inn i andre etasje i villaen. Etter pater Bzdyl fulgte flere andre marister (se liste over sokneprester nedafor), inntil [[Jo Neve]] som foreløpig sistemann gikk av i 2013 og p. [[Arne Marco Kirsebom]] som er [[picpuspatrene\|picpuspater]] tok over. Rundt 1950 ble det inngått en avtale mellom [[Oslo katolske bispedømme]] og maristene, slik at eiendommen i Nyveien ble overdratt til kongregasjonen mot at de bygde ny kirke og et aldershjem som Antoniussøstrene skulle drive. Mariakirken sto som nevnt klar i 1960.		[[Maristene]] fikk etter hvert ansvaret for menigheten, og gjennom mange år kom sokneprestene fra denne kongregasjonen. Bakgrunnen for det var at da [[Jacob Mangers]], som var marist, ble kalt til Oslo som biskop i 1932 tok han med seg sin medbroder pater [[Petrus Bzdyl]] fra [[Bergen]] og innsatte ham som sokneprest på Stabekk. Noe før hadde fire [[Antoniussøstrene\|Antoniussøstre]] flytta inn i andre etasje i villaen. Etter pater Bzdyl fulgte flere andre marister (se liste over sokneprester nedafor), inntil [[Jo Neve]] som foreløpig sistemann gikk av i 2013 og p. [[Arne Marco Kirsebom]] som er [[picpuspatrene\|picpuspater]] tok over. Rundt 1950 ble det inngått en avtale mellom [[Oslo katolske bispedømme]] og maristene, slik at eiendommen i Nyveien ble overdratt til kongregasjonen mot at de bygde ny kirke og et aldershjem som Antoniussøstrene skulle drive. Mariakirken sto som nevnt klar i 1960.

	Menigheten fikk på et tidspunkt en eiendom på [[Eikeli (Bærum)\|Eikeli]] fra [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)\|Bolette Frederikke Gran]], mora til biskop [[John Willem Gran]], mot at det skulle bygges kirke der. Biskop Gran krevde at denne skulle bygges, ellers ville han endre menighetsgrensene og bygge den sjøl. Daværende sokneprest [[Anton Ivens]] gikk ikke med på deling av menigheten, og i 1972 sto [[Kristi Freds kirke (Bærum)\|Kristi Freds kirke]] med adresse [[Veståsen (~~vei i~~ Bærum)\|Veståsen]] 18 klar. Den sto i tilknytning til en barnehage [[St. Carolus Borromeussøstrene]] hadde etablert i 1968.		Menigheten fikk på et tidspunkt en eiendom på [[Eikeli (Bærum)\|Eikeli]] fra [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)\|Bolette Frederikke Gran]], mora til biskop [[John Willem Gran]], mot at det skulle bygges kirke der. Biskop Gran krevde at denne skulle bygges, ellers ville han endre menighetsgrensene og bygge den sjøl. Daværende sokneprest [[Anton Ivens]] gikk ikke med på deling av menigheten, og i 1972 sto [[Kristi Freds kirke (Bærum)\|Kristi Freds kirke]] med adresse [[Veståsen (Bærum)\|Veståsen]] 18 klar. Den sto i tilknytning til en barnehage [[St. Carolus Borromeussøstrene]] hadde etablert i 1968.

	Kirken på Veståsen fungerte både som kirke for søstrene der og som kirke for særlig den engelsktalende delen av menigheten. Den vokste sterkt etter hvert som [[NATO]] bygde ut på [[Kolsås (Bærum)\|Kolsås]]. Det ble også klubblokale for det katolske ungdomslaget i menighetssalen, med diskotek som ikke alltid var like populære blant naboene.		Kirken på Veståsen fungerte både som kirke for søstrene der og som kirke for særlig den engelsktalende delen av menigheten. Den vokste sterkt etter hvert som [[NATO]] bygde ut på [[Kolsås (Bærum)\|Kolsås]]. Det ble også klubblokale for det katolske ungdomslaget i menighetssalen, med diskotek som ikke alltid var like populære blant naboene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2016 kl. 14:23
Linje 8:		Linje 8:
	Menigheten fikk på et tidspunkt en eiendom på [[Eikeli (Bærum)\|Eikeli]] fra [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)\|Bolette Frederikke Gran]], mora til biskop [[John Willem Gran]], mot at det skulle bygges kirke der. Biskop Gran krevde at denne skulle bygges, ellers ville han endre menighetsgrensene og bygge den sjøl. Daværende sokneprest [[Anton Ivens]] gikk ikke med på deling av menigheten, og i 1972 sto [[Kristi Freds kirke (Bærum)\|Kristi Freds kirke]] med adresse [[Veståsen (vei i Bærum)\|Veståsen]] 18 klar. Den sto i tilknytning til en barnehage [[St. Carolus Borromeussøstrene]] hadde etablert i 1968.		Menigheten fikk på et tidspunkt en eiendom på [[Eikeli (Bærum)\|Eikeli]] fra [[Bolette Frederikke Gran (1897–1961)\|Bolette Frederikke Gran]], mora til biskop [[John Willem Gran]], mot at det skulle bygges kirke der. Biskop Gran krevde at denne skulle bygges, ellers ville han endre menighetsgrensene og bygge den sjøl. Daværende sokneprest [[Anton Ivens]] gikk ikke med på deling av menigheten, og i 1972 sto [[Kristi Freds kirke (Bærum)\|Kristi Freds kirke]] med adresse [[Veståsen (vei i Bærum)\|Veståsen]] 18 klar. Den sto i tilknytning til en barnehage [[St. Carolus Borromeussøstrene]] hadde etablert i 1968.

	Kirken på Veståsen fungerte både som kirke for søstrene der og som kirke for særlig den engelsktalende delen av menigheten. Den vokste sterkt etter hvert som [[NATO]] bygde ut på [[Kolsås (~~strøk i Vestre~~ Bærum)\|Kolsås]]. Det ble også klubblokale for det katolske ungdomslaget i menighetssalen, med diskotek som ikke alltid var like populære blant naboene.		Kirken på Veståsen fungerte både som kirke for søstrene der og som kirke for særlig den engelsktalende delen av menigheten. Den vokste sterkt etter hvert som [[NATO]] bygde ut på [[Kolsås (Bærum)\|Kolsås]]. Det ble også klubblokale for det katolske ungdomslaget i menighetssalen, med diskotek som ikke alltid var like populære blant naboene.

	I 1973 overtok kommunen aldershjemmet [[Villa Maria (Stabekk)\|Villa Maria]], og i 1989 reiste de to siste Antoniussøstrene. Aldershjemmet ble lagt ned og ombygget til kontorer og presteboliger for picpuspatrene, innviet 1. februar 2015.		I 1973 overtok kommunen aldershjemmet [[Villa Maria (Stabekk)\|Villa Maria]], og i 1989 reiste de to siste Antoniussøstrene. Aldershjemmet ble lagt ned og ombygget til kontorer og presteboliger for picpuspatrene, innviet 1. februar 2015.