Marie Finnskog - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat.

2023-01-10T08:55:42Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2023 kl. 08:55
Linje 48:		Linje 48:

	{{DEFAULTSORT:Finnskog, Marie}}		{{DEFAULTSORT:Finnskog, Marie}}
	[[~~kategori~~:~~sørsamisk historie og kultur~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Predikanter]]		[[Kategori:Predikanter]]
	[[Kategori:Avholdsrørsla]]		[[Kategori:Avholdsrørsla]]
			[[Kategori:Sørsamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Røros kommune]]		[[Kategori:Røros kommune]]
	[[Kategori:Orkdal]]		[[Kategori:Orkdal]]

Cnyborg på 9. jan. 2023 kl. 08:49

2023-01-09T08:49:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2023 kl. 08:49
Linje 12:		Linje 12:
	Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder fra 1875 til 1910. I FT 1875 står hun som «syepige» og bosatt i Geitveita i Trondheim.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359004359 Marie Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad</ref> En avisannonse fra 1880 kan tyde på at hun da bodde i Kristiansund. Ved folketellingen i 1891 bor sypige ''Marie Kristiansdatter'', født på Røros i 1851, for seg selv i et hus på Skjærli på Støren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01053093000262 Bosted land: 010* Skjærli]; Folketellingen 1891; Digitalarkivet </ref> Mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone.		Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder fra 1875 til 1910. I FT 1875 står hun som «syepige» og bosatt i Geitveita i Trondheim.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359004359 Marie Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad</ref> En avisannonse fra 1880 kan tyde på at hun da bodde i Kristiansund. Ved folketellingen i 1891 bor sypige ''Marie Kristiansdatter'', født på Røros i 1851, for seg selv i et hus på Skjærli på Støren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01053093000262 Bosted land: 010* Skjærli]; Folketellingen 1891; Digitalarkivet </ref> Mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone.

	Hun giftet seg i 1905 med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.<ref name="FT10"/><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828006685 Halvor O. Finskov]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet</ref> Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Hoff, Håkon \| utgivelsesår = 1945 \| tittel = Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger \| utgivelsessted = Orkanger \| forlag = Orkanger kommune \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041708058 \| side = 249}}</ref> Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.<ref name="PB"/> I 1918 holder de frivillig auksjon over løsøre i Orkanger,<ref>''Søndre Trondhjems Amtstidende 1918.10.25''. Orkdal 1918. Side 3 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendretrondhjemsamtstidende_null_null_19181025_1_114_1}}.</ref> og dette kan vel bety at de var på flyttefot. Da hun døde i Østfold i 1927 var mannen «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».<ref name=SAO/> I 1938 bor han på Rygg i [[Randaberg]] og yrket oppgis som «kurvmaker».<ref>''Adressebok for Rogaland fylke med skatteligninger''. Utg. S. M. Bryde.. Oslo. 1938. Side 536 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014072981014_001}}.</ref>		Hun giftet seg i 1905 med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.<ref name="FT10"/><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828006685 Halvor O. Finskov]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet</ref> Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Hoff, Håkon \| utgivelsesår = 1945 \| tittel = Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger \| utgivelsessted = Orkanger \| forlag = Orkanger kommune \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041708058 \| side = 249}}</ref> Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.<ref name="PB"/> I 1918 holder de frivillig auksjon over løsøre i Orkanger,<ref>''Søndre Trondhjems Amtstidende 1918.10.25''. Orkdal 1918. Side 3 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendretrondhjemsamtstidende_null_null_19181025_1_114_1}}.</ref> og dette kan vel bety at de var på flyttefot. I folketellinga 1920 er hun ført i Orkanger, og har oppgitt at hun var ugift. Da hun døde i Østfold i 1927 var mannen «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».<ref name=SAO/> I 1938 bor han på Rygg i [[Randaberg]] og yrket oppgis som «kurvmaker».<ref>''Adressebok for Rogaland fylke med skatteligninger''. Utg. S. M. Bryde.. Oslo. 1938. Side 536 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014072981014_001}}.</ref>

	== Predikantvirksomhet ==		== Predikantvirksomhet ==

Cnyborg på 9. jan. 2023 kl. 08:44

2023-01-09T08:44:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2023 kl. 08:44
Linje 12:		Linje 12:
	Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder fra 1875 til 1910. I FT 1875 står hun som «syepige» og bosatt i Geitveita i Trondheim.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359004359 Marie Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad</ref> En avisannonse fra 1880 kan tyde på at hun da bodde i Kristiansund. Ved folketellingen i 1891 bor sypige ''Marie Kristiansdatter'', født på Røros i 1851, for seg selv i et hus på Skjærli på Støren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01053093000262 Bosted land: 010* Skjærli]; Folketellingen 1891; Digitalarkivet </ref> Mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone.		Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder fra 1875 til 1910. I FT 1875 står hun som «syepige» og bosatt i Geitveita i Trondheim.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359004359 Marie Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad</ref> En avisannonse fra 1880 kan tyde på at hun da bodde i Kristiansund. Ved folketellingen i 1891 bor sypige ''Marie Kristiansdatter'', født på Røros i 1851, for seg selv i et hus på Skjærli på Støren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01053093000262 Bosted land: 010* Skjærli]; Folketellingen 1891; Digitalarkivet </ref> Mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone.

	Hun giftet seg en gang mellom 1904 og 1910<ref>I 1902 blir foredragene hennes presentert under navnet ''Marie Stengel''; jfr avisen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19020613_6_67_1 Indtrøndelagen], 13.6.1902. Det samme i ~~1904.</ref>~~ med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.<ref name="FT10"/><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828006685 Halvor O. Finskov]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet</ref> Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Hoff, Håkon \| utgivelsesår = 1945 \| tittel = Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger \| utgivelsessted = Orkanger \| forlag = Orkanger kommune \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041708058 \| side = 249}}</ref> Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.<ref name="PB"/> I 1918 holder de frivillig auksjon over løsøre i Orkanger,<ref>''Søndre Trondhjems Amtstidende 1918.10.25''. Orkdal 1918. Side 3 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendretrondhjemsamtstidende_null_null_19181025_1_114_1}}.</ref> og dette kan vel bety at de var på flyttefot. Da hun døde i Østfold i 1927 var mannen «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».<ref name=SAO/> I 1938 bor han på Rygg i [[Randaberg]] og yrket oppgis som «kurvmaker».<ref>''Adressebok for Rogaland fylke med skatteligninger''. Utg. S. M. Bryde.. Oslo. 1938. Side 536 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014072981014_001}}.</ref>		Hun giftet seg i 1905 med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.<ref name="FT10"/><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828006685 Halvor O. Finskov]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet</ref> Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Hoff, Håkon \| utgivelsesår = 1945 \| tittel = Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger \| utgivelsessted = Orkanger \| forlag = Orkanger kommune \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041708058 \| side = 249}}</ref> Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.<ref name="PB"/> I 1918 holder de frivillig auksjon over løsøre i Orkanger,<ref>''Søndre Trondhjems Amtstidende 1918.10.25''. Orkdal 1918. Side 3 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendretrondhjemsamtstidende_null_null_19181025_1_114_1}}.</ref> og dette kan vel bety at de var på flyttefot. Da hun døde i Østfold i 1927 var mannen «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».<ref name=SAO/> I 1938 bor han på Rygg i [[Randaberg]] og yrket oppgis som «kurvmaker».<ref>''Adressebok for Rogaland fylke med skatteligninger''. Utg. S. M. Bryde.. Oslo. 1938. Side 536 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014072981014_001}}.</ref>

	== Predikantvirksomhet ==		== Predikantvirksomhet ==

Cnyborg på 9. jan. 2023 kl. 08:42

2023-01-09T08:42:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2023 kl. 08:42
Linje 45:		Linje 45:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Håkon Hermanstrand. «To samiske stemmer fra Tråante/ Trondheim». ''Heimen''; nr 4; 2021. Om Marie Finnskog og [[Martin Sivertsen]]. [https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2021-04-04 Tilgjengelig online].		* Håkon Hermanstrand. «To samiske stemmer fra Tråante/ Trondheim». ''Heimen''; nr 4; 2021. Om Marie Finnskog og [[Martin Sivertsen]]. [https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2021-04-04 Tilgjengelig online].
			* {{Hbr1-1\|pg00000004178512\|Marie Finnskog}}.

	{{DEFAULTSORT:Finnskog, Marie}}		{{DEFAULTSORT:Finnskog, Marie}}
Linje 58:		Linje 59:
	[[Kategori:Dødsfall i 1927]]		[[Kategori:Dødsfall i 1927]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{f2}}		{{f2}}{{Kvinner i lokalhistoria}}

Marthe Glad: /* Familie */ litt lennker

2023-01-01T22:27:28Z

Familie: litt lennker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2023 kl. 22:27
Linje 6:		Linje 6:
	Faren Johan Kristian Jensen Kjelsberg (f 1828 Røros, død 1911 Orkdal)<noinclude><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/267/pg00000001221141 Dødsfall: Kristian Stengel (Kjeldsberg)]; Klokkerbok for Orkdal prestegjeld 1899-1912 (1638P)</ref> kalte seg ved folketellingen i 1865 Johan Christian Kjeldsberg Stengele og bodde da i Tydal.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038330007955 Johan Christian Kjeldsberg Stengele]; Folketelling 1865 for 1664P Selbu prestegjeld; Digitalarkivet</ref></noinclude> Ved folketellingen i 1875 var Kristian Jensen Kjelsberg reineier i Tydal,<noinclude><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052379008205 Kristian Jensen Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1664P Selbu prestegjeld</ref></noinclude> og ved folketellingen 1900 var han med samme navn ført under gården Gjølmesli i Orkdal som «forhenværende nomadiserende lap»; yrket i 1900 var heste- og griseskjærer. Sammen med kona Ane Kristine bærer han barn til dåpen i Orkdal både i 1867 og i 1901; i 1867 oppgis bostedet som ''Røraas'', slik at oppholdet i Orkdal i 1867 kan ha vært sommerbeite.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000004622271 Far: Christian Jenssen Kjelsberg ]; Fødte og døpte: 1867-07-21; Ministerialbok for Orkdal prestegjeld 1854-1869 (1638P)</ref><ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009507278 Far: Kristian Jenssen Kjelsberg]; Fødte og døpte: 1901-05-16; Ministerialbok for Orkdal prestegjeld 1894-1913 (1638P)</ref> Farens livsreise mellom Røros, Tydal og Orkdal faller innenfor det meste av det rørossamiske distriktet slik det var før samene «forsvant» fra Orkdal og Nordmøre. I følge [[Lappekommisjonen av 1889]] var Kristian sønn av en gårdbruker i Rørostraktene. Mora var samisk.<noinclude><ref name="PMAJ">Pers medd slektshistorikeren Arvid Jåma</ref></noinclude>		Faren Johan Kristian Jensen Kjelsberg (f 1828 Røros, død 1911 Orkdal)<noinclude><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/267/pg00000001221141 Dødsfall: Kristian Stengel (Kjeldsberg)]; Klokkerbok for Orkdal prestegjeld 1899-1912 (1638P)</ref> kalte seg ved folketellingen i 1865 Johan Christian Kjeldsberg Stengele og bodde da i Tydal.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038330007955 Johan Christian Kjeldsberg Stengele]; Folketelling 1865 for 1664P Selbu prestegjeld; Digitalarkivet</ref></noinclude> Ved folketellingen i 1875 var Kristian Jensen Kjelsberg reineier i Tydal,<noinclude><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052379008205 Kristian Jensen Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1664P Selbu prestegjeld</ref></noinclude> og ved folketellingen 1900 var han med samme navn ført under gården Gjølmesli i Orkdal som «forhenværende nomadiserende lap»; yrket i 1900 var heste- og griseskjærer. Sammen med kona Ane Kristine bærer han barn til dåpen i Orkdal både i 1867 og i 1901; i 1867 oppgis bostedet som ''Røraas'', slik at oppholdet i Orkdal i 1867 kan ha vært sommerbeite.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000004622271 Far: Christian Jenssen Kjelsberg ]; Fødte og døpte: 1867-07-21; Ministerialbok for Orkdal prestegjeld 1854-1869 (1638P)</ref><ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009507278 Far: Kristian Jenssen Kjelsberg]; Fødte og døpte: 1901-05-16; Ministerialbok for Orkdal prestegjeld 1894-1913 (1638P)</ref> Farens livsreise mellom Røros, Tydal og Orkdal faller innenfor det meste av det rørossamiske distriktet slik det var før samene «forsvant» fra Orkdal og Nordmøre. I følge [[Lappekommisjonen av 1889]] var Kristian sønn av en gårdbruker i Rørostraktene. Mora var samisk.<noinclude><ref name="PMAJ">Pers medd slektshistorikeren Arvid Jåma</ref></noinclude>

	Maries mor var Sara Grethe Jonasdatter (1827-?); hun var «samboende» med Johan Kristian mellom hans første og andre ekteskap.<noinclude><ref name="PMAJ"/></noinclude> Ved FT 1865 bodde Marie som pleiedatter hos verksarbeideren Ole Aasen i Røros bergstad.<noinclude><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038322000865 Maria Christiansdatter]; Folketelling 1865 for 1640P Røros prestegjeld. Riktignok er fødestedet her oppgitt til Meldal, men også Meldal er en del av «det rørossamiske landskapet», og det er ikke utenkelig at hun eller en av foreldrene har bodd der en tid.</ref></noinclude> Mora Sara bodde sammen med ''sin'' mor Sigrid Marie Nilsdatter som en del av en samisk, nomadisk ''sijte'' eller storfamiliegruppe.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038322004772 Sara Grethe Jonasdatter]; Folketelling 1865 for 1640P Røros prestegjeld</ref>		Maries mor var [[Sara Grethe Jonasdatter]] (1827-?); hun var «samboende» med Johan Kristian mellom hans første og andre ekteskap.<noinclude><ref name="PMAJ"/></noinclude> Ved FT 1865 bodde Marie som pleiedatter hos verksarbeideren Ole Aasen i Røros bergstad.<noinclude><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038322000865 Maria Christiansdatter]; Folketelling 1865 for 1640P Røros prestegjeld. Riktignok er fødestedet her oppgitt til Meldal, men også Meldal er en del av «det rørossamiske landskapet», og det er ikke utenkelig at hun eller en av foreldrene har bodd der en tid.</ref></noinclude> Mora Sara bodde sammen med ''sin'' mor Sigrid Marie Nilsdatter som en del av en samisk, nomadisk ''sijte'' eller storfamiliegruppe.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038322004772 Sara Grethe Jonasdatter]; Folketelling 1865 for 1640P Røros prestegjeld</ref>

	Marie ble konfirmert i 1867<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/6540/202 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 681/L0932: Ministerialbok nr. 681A10, 1860-1878], s. 194</ref> og flyttet fra Røros til Trondheim 27. juli 1869.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/6540/391 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 681/L0932: Ministerialbok nr. 681A10, 1860-1878], s. 512</ref>		Marie ble konfirmert i 1867<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/6540/202 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 681/L0932: Ministerialbok nr. 681A10, 1860-1878], s. 194</ref> og flyttet fra Røros til Trondheim 27. juli 1869.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/6540/391 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 681/L0932: Ministerialbok nr. 681A10, 1860-1878], s. 512</ref>
Linje 15:		Linje 15:

	== Predikantvirksomhet ==		== Predikantvirksomhet ==
	Det kan ha vært mens hun bodde i Trondheim, i årene fra 1869, at hun fikk impulser og inspirasjon til å påta seg en rolle som omreisende forkynner. Det kan ha vært i byens baptistmenighet (etablert 1876), Frelsesarmeen (1890) eller Adventistsamfunnet (1894).<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bratberg, Terje T.V. (1955-) \| utgivelsesår = 1996 \| tittel = Trondheim byleksikon \| isbn = 8257306428 \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Kunnskapsforl. \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041 \| side = }} </ref> Impulsene kan også komme fra Kristiansund, dersom hun bodde der i årene rundt 1880.		Det kan ha vært mens hun bodde i Trondheim, i årene fra 1869, at hun fikk impulser og inspirasjon til å påta seg en rolle som omreisende forkynner. Det kan ha vært i byens baptistmenighet (etablert 1876), [[Frelsesarmeen]] (1890) eller [[Adventistsamfunnet]] (1894).<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bratberg, Terje T.V. (1955-) \| utgivelsesår = 1996 \| tittel = Trondheim byleksikon \| isbn = 8257306428 \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Kunnskapsforl. \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041 \| side = }} </ref> Impulsene kan også komme fra Kristiansund, dersom hun bodde der i årene rundt 1880.

	<onlyinclude>Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år.</onlyinclude><ref name="BT16"/> I følge hennes egne utsagn og avisnotiser skal hun ha holdt foredrag «i de fleste byer i Norge og Sverige». Hun besøkte Vestlandet for første gang i 1916.		<onlyinclude>Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år.</onlyinclude><ref name="BT16"/> I følge hennes egne utsagn og avisnotiser skal hun ha holdt foredrag «i de fleste byer i Norge og Sverige». Hun besøkte Vestlandet for første gang i 1916.

Marthe Glad: kursivering

2023-01-01T22:24:54Z

kursivering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2023 kl. 22:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Marie Finskog by Astri Aasen.jpg\|Marie Finnskog deltok under [[Samemøtet i 1917]], hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»<noinclude><ref name="PB">{{ Kilde bok \| forfatter = Peder Borgen \| utgivelsesår = 1997 \| tittel = Samenes første landsmøte: 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar \| isbn = 82-519-1249-0 \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Tapir \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004033 \| side = }} </ref></noinclude>Hun har på seg en [[Sørsamisk drakttradisjon\|sørsamisk gåptoe]], med ''tjurrie-tjohpe'' – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området.\|maler = Astri Aasen}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Marie Finskog by Astri Aasen.jpg\|Marie Finnskog deltok under [[Samemøtet i 1917]], hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»<noinclude><ref name="PB">{{ Kilde bok \| forfatter = Peder Borgen \| utgivelsesår = 1997 \| tittel = Samenes første landsmøte: 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar \| isbn = 82-519-1249-0 \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Tapir \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004033 \| side = }} </ref></noinclude>Hun har på seg en [[Sørsamisk drakttradisjon\|sørsamisk gåptoe]], med ''tjurrie-tjohpe'' – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området.\|maler = Astri Aasen}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Marie stengel.jpg\|Bilde fra Just Qvigstads samlinger, trolig tatt i Tromsø 1898\|Norsk Folkemuseum}}		{{thumb\|Marie stengel.jpg\|Bilde fra Just Qvigstads samlinger, trolig tatt i Tromsø 1898\|Norsk Folkemuseum}}
	<onlyinclude>'''[[Marie Finnskog]]''' (født [[3. mai]] [[1851]] i [[Røros]]; død på [[Glemmen pleiehjem]] i [[Fredrikstad]] [[7. juni]] [[1927]])<noinclude><ref name="FT10">[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828003755 Marie K. Finskog]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred, Digitalarkivet. Yrke: «Har reist om baade i Norge og Sverige og holdt foredrag 'om lappernes fortrykte stilling'»</ref><ref>''Viede og døde i Glemmen juni 1927''. {{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1927 \| tittel = Smaalenenes Social-Demokrat 6. juli 1927 \| utgivelsessted = Fredrikstad \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19270706_22_147_1 \| side = }} </ref><ref name=SAO>[https://media.digitalarkivet.no/view/68660/240 SAO, Glemmen prestekontor Kirkebøker, F/Fa: Ministerialbok nr. 15, 1900-1956, s. 234]; Digitalarkivet </ref><ref>Fødselsdato 3.5. oppgis i FT 1910 og ved dødsfallet. Ved konfirmasjonen oppgis 7.5.</ref></noinclude> var en [[Sørsamar\|sørsamisk]] emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge.<noinclude><ref name="BT16">{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1916 \| forfatter = Marie Finnskog \| artikkel = Svar til Furevik \| tittel = Bergens tidende 17. april 1916 \| utgivelsessted = Bergen \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160417_49_103_1 \| side = }} Sitat: «Jeg har reist i 25 aar men lappernes sak har jeg bare i femten aar talt og reist frivillig uten løn eller støtte fra nogen forening». Svar på {{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1916 \| forfatter = M Furuvik \| artikkel = Fru Marie Finskog \| tittel = Bergens tidende 12. april 1916 \| utgivelsessted = Bergen \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160412_49_98_1 \| side = }} </ref></noinclude> Hun deltok på [[samemøtet i 1917]] og [[samemøtet i 1921]]. Hun brukte også navneformene '''Marie Finskog''' og '''Maria Finnskog''', og som ugift '''Maria Kjelsberg''' og '''Marie Stengel'''. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Marie Finnskog]]''' (født [[3. mai]] [[1851]] i [[Røros]]; død på [[Glemmen pleiehjem]] i [[Fredrikstad]] [[7. juni]] [[1927]])<noinclude><ref name="FT10">[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828003755 Marie K. Finskog]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred, Digitalarkivet. Yrke: «Har reist om baade i Norge og Sverige og holdt foredrag 'om lappernes fortrykte stilling'»</ref><ref>''Viede og døde i Glemmen juni 1927''. {{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1927 \| tittel = Smaalenenes Social-Demokrat 6. juli 1927 \| utgivelsessted = Fredrikstad \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19270706_22_147_1 \| side = }} </ref><ref name=SAO>[https://media.digitalarkivet.no/view/68660/240 SAO, Glemmen prestekontor Kirkebøker, F/Fa: Ministerialbok nr. 15, 1900-1956, s. 234]; Digitalarkivet </ref><ref>Fødselsdato 3.5. oppgis i FT 1910 og ved dødsfallet. Ved konfirmasjonen oppgis 7.5.</ref></noinclude> var en [[Sørsamar\|sørsamisk]] emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge.<noinclude><ref name="BT16">{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1916 \| forfatter = Marie Finnskog \| artikkel = Svar til Furevik \| tittel = Bergens tidende 17. april 1916 \| utgivelsessted = Bergen \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160417_49_103_1 \| side = }} Sitat: «Jeg har reist i 25 aar men lappernes sak har jeg bare i femten aar talt og reist frivillig uten løn eller støtte fra nogen forening». Svar på {{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1916 \| forfatter = M Furuvik \| artikkel = Fru Marie Finskog \| tittel = Bergens tidende 12. april 1916 \| utgivelsessted = Bergen \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19160412_49_98_1 \| side = }} </ref></noinclude> Hun deltok på [[samemøtet i 1917]] og [[samemøtet i 1921]]. Hun brukte også navneformene ''Marie Finskog'' og ''Maria Finnskog'', og som ugift ''Maria Kjelsberg'' og ''Marie Stengel''. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

Morten Haugen: /* Referanser */ Hermanstrand

2022-05-05T06:34:42Z

Referanser: Hermanstrand

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2022 kl. 06:34
Linje 43:		Linje 43:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>
			== Litteratur ==
			* Håkon Hermanstrand. «To samiske stemmer fra Tråante/ Trondheim». ''Heimen''; nr 4; 2021. Om Marie Finnskog og [[Martin Sivertsen]]. [https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2021-04-04 Tilgjengelig online].

	{{DEFAULTSORT:Finnskog, Marie}}		{{DEFAULTSORT:Finnskog, Marie}}

Morten Haugen: /* Familie */ 1938

2020-06-18T17:56:58Z

Familie: 1938

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2020 kl. 17:56
Linje 12:		Linje 12:
	Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder fra 1875 til 1910. I FT 1875 står hun som «syepige» og bosatt i Geitveita i Trondheim.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359004359 Marie Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad</ref> En avisannonse fra 1880 kan tyde på at hun da bodde i Kristiansund. Ved folketellingen i 1891 bor sypige ''Marie Kristiansdatter'', født på Røros i 1851, for seg selv i et hus på Skjærli på Støren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01053093000262 Bosted land: 010* Skjærli]; Folketellingen 1891; Digitalarkivet </ref> Mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone.		Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder fra 1875 til 1910. I FT 1875 står hun som «syepige» og bosatt i Geitveita i Trondheim.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359004359 Marie Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad</ref> En avisannonse fra 1880 kan tyde på at hun da bodde i Kristiansund. Ved folketellingen i 1891 bor sypige ''Marie Kristiansdatter'', født på Røros i 1851, for seg selv i et hus på Skjærli på Støren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01053093000262 Bosted land: 010* Skjærli]; Folketellingen 1891; Digitalarkivet </ref> Mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone.

	Hun giftet seg en gang mellom 1904 og 1910<ref>I 1902 blir foredragene hennes presentert under navnet ''Marie Stengel''; jfr avisen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19020613_6_67_1 Indtrøndelagen], 13.6.1902. Det samme i 1904.</ref> med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.<ref name="FT10"/><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828006685 Halvor O. Finskov]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet</ref> Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Hoff, Håkon \| utgivelsesår = 1945 \| tittel = Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger \| utgivelsessted = Orkanger \| forlag = Orkanger kommune \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041708058 \| side = 249}}</ref> Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.<ref name="PB"/> Da hun døde i Østfold i 1927 var mannen «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».<ref name=SAO/>		Hun giftet seg en gang mellom 1904 og 1910<ref>I 1902 blir foredragene hennes presentert under navnet ''Marie Stengel''; jfr avisen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19020613_6_67_1 Indtrøndelagen], 13.6.1902. Det samme i 1904.</ref> med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.<ref name="FT10"/><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828006685 Halvor O. Finskov]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet</ref> Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Hoff, Håkon \| utgivelsesår = 1945 \| tittel = Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger \| utgivelsessted = Orkanger \| forlag = Orkanger kommune \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041708058 \| side = 249}}</ref> Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.<ref name="PB"/> I 1918 holder de frivillig auksjon over løsøre i Orkanger,<ref>''Søndre Trondhjems Amtstidende 1918.10.25''. Orkdal 1918. Side 3 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_soendretrondhjemsamtstidende_null_null_19181025_1_114_1}}.</ref> og dette kan vel bety at de var på flyttefot. Da hun døde i Østfold i 1927 var mannen «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».<ref name=SAO/> I 1938 bor han på Rygg i [[Randaberg]] og yrket oppgis som «kurvmaker».<ref>''Adressebok for Rogaland fylke med skatteligninger''. Utg. S. M. Bryde.. Oslo. 1938. Side 536 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014072981014_001}}.</ref>

	== Predikantvirksomhet ==		== Predikantvirksomhet ==

Olve Utne: Teksterstatting – «Kategori:Orkdal kommune» til «Kategori:Orkdal Kategori:Orkland kommune »

2020-01-13T21:41:56Z

Teksterstatting – «Kategori:Orkdal kommune» til «Kategori:Orkdal Kategori:Orkland kommune »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2020 kl. 21:41
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Avholdsrørsla]]		[[Kategori:Avholdsrørsla]]
	[[Kategori:Røros kommune]]		[[Kategori:Røros kommune]]
	[[Kategori:Orkdal kommune]]		[[Kategori:Orkdal]]
			[[Kategori:Orkland kommune]]

	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1851]]		[[Kategori:Fødsler i 1851]]

Morten Haugen: /* Familie */ østfold

2019-02-03T14:33:21Z

Familie: østfold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2019 kl. 14:33
Linje 12:		Linje 12:
	Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder fra 1875 til 1910. I FT 1875 står hun som «syepige» og bosatt i Geitveita i Trondheim.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359004359 Marie Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad</ref> En avisannonse fra 1880 kan tyde på at hun da bodde i Kristiansund. Ved folketellingen i 1891 bor sypige ''Marie Kristiansdatter'', født på Røros i 1851, for seg selv i et hus på Skjærli på Støren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01053093000262 Bosted land: 010* Skjærli]; Folketellingen 1891; Digitalarkivet </ref> Mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone.		Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder fra 1875 til 1910. I FT 1875 står hun som «syepige» og bosatt i Geitveita i Trondheim.<ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052359004359 Marie Kjelsberg]; Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad</ref> En avisannonse fra 1880 kan tyde på at hun da bodde i Kristiansund. Ved folketellingen i 1891 bor sypige ''Marie Kristiansdatter'', født på Røros i 1851, for seg selv i et hus på Skjærli på Støren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01053093000262 Bosted land: 010* Skjærli]; Folketellingen 1891; Digitalarkivet </ref> Mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone.

	Hun giftet seg en gang mellom 1904 og 1910<ref>I 1902 blir foredragene hennes presentert under navnet ''Marie Stengel''; jfr avisen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19020613_6_67_1 Indtrøndelagen], 13.6.1902. Det samme i 1904.</ref> med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.<ref name="FT10"/><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828006685 Halvor O. Finskov]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet</ref> Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Hoff, Håkon \| utgivelsesår = 1945 \| tittel = Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger \| utgivelsessted = Orkanger \| forlag = Orkanger kommune \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041708058 \| side = 249}}</ref> Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.<ref name="PB"/> Da hun døde i 1927 var mannen «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».<ref name=SAO/>		Hun giftet seg en gang mellom 1904 og 1910<ref>I 1902 blir foredragene hennes presentert under navnet ''Marie Stengel''; jfr avisen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indtrondelagen_null_null_19020613_6_67_1 Indtrøndelagen], 13.6.1902. Det samme i 1904.</ref> med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.<ref name="FT10"/><ref>[https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036828006685 Halvor O. Finskov]; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet</ref> Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Hoff, Håkon \| utgivelsesår = 1945 \| tittel = Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger \| utgivelsessted = Orkanger \| forlag = Orkanger kommune \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041708058 \| side = 249}}</ref> Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.<ref name="PB"/> Da hun døde i Østfold i 1927 var mannen «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».<ref name=SAO/>

	== Predikantvirksomhet ==		== Predikantvirksomhet ==