Marie Foss Slettemoen (1880–1943) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: flere bilder

2023-03-14T17:09:47Z

flere bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 17:09
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Marie foss slettemoen mfl 1922.jpeg\|~~miniatyr]]~~		{{thumb\|Marie foss slettemoen mfl 1922.jpeg\|Marie Foss Slettemoen (truleg nedst til venstre) saman med Ågot Fosshaug Slettemoen, Birgit Foss Songstad og ukjend kvinne ved Fosshaug i Lio i 1922.\|Ukjend fotograf, Hol bygdearkiv.\|bredde=450}}
	~~[[Fil:~~Marie og lars slettemoen 1916.jpg\|~~miniatyr]]~~		{{thumb\|Marie og lars slettemoen 1916.jpg\|Marie og Lars Slettemoen utanfor det nybygde våningshuset på Vestvoll i 1916.\|Olav S. Reinton, Hol bygdearkiv.}}
	'''[[Marie Foss Slettemoen (1880–1943)\|(Emilie) Marie Foss Slettemoen]]''' (fødd 2. november 1880 i [[Øvre Eiker]], død 28. november 1943 i Oslo) var utdanna lærarinne og verka i yrket i nesten førti år. Dei fleste av dei på Østre Toten og i Hol.		'''[[Marie Foss Slettemoen (1880–1943)\|(Emilie) Marie Foss Slettemoen]]''' (fødd 2. november 1880 i [[Øvre Eiker]], død 28. november 1943 i Oslo) var utdanna lærarinne og verka i yrket i nesten førti år. Dei fleste av dei på Østre Toten og i Hol.

Linje 17:		Linje 17:
	I adresseboka for Buskerud fylke for 1938<ref>S. 282</ref> og 1940<ref>S. 311</ref> står Marie som oppført lærarinne i landsmål ved Moen skule, og ho var ein ivrig forkjempar for nynorsk. I 1919 vart det fleirtal for nynorsk ved avstemminga i Moen skulekrins, etter godt forarbeid av Slettemoen. Moen var blant dei fyrste krinsane som gjekk over til nynorsk i Hol. Tidlegare ordførar [[Osvald Mehus]] skriv i sine memoarar at Slettemoen frå 1920 let elevane skrive på dialekt for å gjere overgangen til landsmål lettare.<ref>Mehus, s. 40		I adresseboka for Buskerud fylke for 1938<ref>S. 282</ref> og 1940<ref>S. 311</ref> står Marie som oppført lærarinne i landsmål ved Moen skule, og ho var ein ivrig forkjempar for nynorsk. I 1919 vart det fleirtal for nynorsk ved avstemminga i Moen skulekrins, etter godt forarbeid av Slettemoen. Moen var blant dei fyrste krinsane som gjekk over til nynorsk i Hol. Tidlegare ordførar [[Osvald Mehus]] skriv i sine memoarar at Slettemoen frå 1920 let elevane skrive på dialekt for å gjere overgangen til landsmål lettare.<ref>Mehus, s. 40
	</ref><gallery>		</ref><gallery>
	Fil:Klassebilde moen hol 1936-38.jpg		Fil:Klassebilde moen hol 1936-38.jpg\|Lærar Slettemoen med klassen inni Moen skule mellom 1936 og 1938. Foto: Johannes K. Brye, Hol bygdearkiv.
	Fil:Klassebilde moen hol 1940-43.jpg		Fil:Klassebilde moen hol 1940-43.jpg\|Lærar Slettemoen med klassen utanfor skulen i Moen mellom 1940 og 1943. Ukjend fotograf, Hol bygdearkiv.
	</gallery>		</gallery>

Marianne Wiig: satte inn bilder

2023-03-14T16:56:38Z

satte inn bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 16:56
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Marie foss slettemoen mfl 1922.jpeg\|miniatyr]]
			[[Fil:Marie og lars slettemoen 1916.jpg\|miniatyr]]
	'''[[Marie Foss Slettemoen (1880–1943)\|(Emilie) Marie Foss Slettemoen]]''' (fødd 2. november 1880 i [[Øvre Eiker]], død 28. november 1943 i Oslo) var utdanna lærarinne og verka i yrket i nesten førti år. Dei fleste av dei på Østre Toten og i Hol.		'''[[Marie Foss Slettemoen (1880–1943)\|(Emilie) Marie Foss Slettemoen]]''' (fødd 2. november 1880 i [[Øvre Eiker]], død 28. november 1943 i Oslo) var utdanna lærarinne og verka i yrket i nesten førti år. Dei fleste av dei på Østre Toten og i Hol.

	== Oppvekst og utdanning ==		==Oppvekst og utdanning==
	Marie vaks opp på garden Foss (Fossesholm?, gnr. 33) i [[Vestfossen]], Øvre Eiker. Foreldra Regine (1846-1932) og Theodor (f. 1852) Foss dreiv gardsbruket som sjølveigar. I folketeljinga for 1891 bur også syskjena Klara (f. 1878) og Hans (f. 1884) på garden, i tillegg til enka Kari Foss (f. 1824).		Marie vaks opp på garden Foss (Fossesholm?, gnr. 33) i [[Vestfossen]], Øvre Eiker. Foreldra Regine (1846-1932) og Theodor (f. 1852) Foss dreiv gardsbruket som sjølveigar. I folketeljinga for 1891 bur også syskjena Klara (f. 1878) og Hans (f. 1884) på garden, i tillegg til enka Kari Foss (f. 1824).

	Etter ungdomsskulen gjekk Marie opp som privatist til den lågare lærarprøva. I folketeljinga for 1900 er ho oppført som seminarelev i [[Holmestrand offentlige lærerskole\|Holmestrand]] og tok ifølgje Reinton eksamen (“lærarprøve”) i 1902.<ref>Reinton 1969, s. 430</ref> I avisomtala av henne i samband med 60-årsdagen, vert eksamensåret stadfesta, men skulen oppgitt til Elverum lærarskule.<ref>Buskerud Blad 1940, s. 2</ref> Seinare gjekk ho på [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo\|Statens kvindelige Industriskole i Christiania]] og i 1914 på [[Statens lærerskole i husstell]] på Stabekk.		Etter ungdomsskulen gjekk Marie opp som privatist til den lågare lærarprøva. I folketeljinga for 1900 er ho oppført som seminarelev i [[Holmestrand offentlige lærerskole\|Holmestrand]] og tok ifølgje Reinton eksamen (“lærarprøve”) i 1902.<ref>Reinton 1969, s. 430</ref> I avisomtala av henne i samband med 60-årsdagen, vert eksamensåret stadfesta, men skulen oppgitt til Elverum lærarskule.<ref>Buskerud Blad 1940, s. 2</ref> Seinare gjekk ho på [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo\|Statens kvindelige Industriskole i Christiania]] og i 1914 på [[Statens lærerskole i husstell]] på Stabekk.

	== Lærargjerninga ==		==Lærargjerninga==
	Fyrste året etter lærarskulen verka Foss som lærarinne i [[Ringebu kommune\|Ringebu]] og deretter på [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]]. Frå 1905 til 1916 var ho tilsett ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]]. I 1916 kom ho til Hallingdal, der ho fyrst var lærarinne i [[Kvinnegardslia (Ål)\|Kvinnegardslia]] i [[Ål kommune\|Ål]]. I 1917 vart Marie Foss Slettemoen tilsett i Moen krins, der ho var i nesten 25 år, til ho søkte avskil i 1942. Det var få kvinnelege lærarar i Hol før 1940. Slettemoen var ei av seks som var i same posten i meir enn ti år. Ho var også ei av dei fyrste kvinnene i Hol som fekk jobb i storskulen. Ho var dessutan med i styret for [[Hol lærarlag]].		Fyrste året etter lærarskulen verka Foss som lærarinne i [[Ringebu kommune\|Ringebu]] og deretter på [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]]. Frå 1905 til 1916 var ho tilsett ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]]. I 1916 kom ho til Hallingdal, der ho fyrst var lærarinne i [[Kvinnegardslia (Ål)\|Kvinnegardslia]] i [[Ål kommune\|Ål]]. I 1917 vart Marie Foss Slettemoen tilsett i Moen krins, der ho var i nesten 25 år, til ho søkte avskil i 1942. Det var få kvinnelege lærarar i Hol før 1940. Slettemoen var ei av seks som var i same posten i meir enn ti år. Ho var også ei av dei fyrste kvinnene i Hol som fekk jobb i storskulen. Ho var dessutan med i styret for [[Hol lærarlag]].

Linje 14:		Linje 16:

	I adresseboka for Buskerud fylke for 1938<ref>S. 282</ref> og 1940<ref>S. 311</ref> står Marie som oppført lærarinne i landsmål ved Moen skule, og ho var ein ivrig forkjempar for nynorsk. I 1919 vart det fleirtal for nynorsk ved avstemminga i Moen skulekrins, etter godt forarbeid av Slettemoen. Moen var blant dei fyrste krinsane som gjekk over til nynorsk i Hol. Tidlegare ordførar [[Osvald Mehus]] skriv i sine memoarar at Slettemoen frå 1920 let elevane skrive på dialekt for å gjere overgangen til landsmål lettare.<ref>Mehus, s. 40		I adresseboka for Buskerud fylke for 1938<ref>S. 282</ref> og 1940<ref>S. 311</ref> står Marie som oppført lærarinne i landsmål ved Moen skule, og ho var ein ivrig forkjempar for nynorsk. I 1919 vart det fleirtal for nynorsk ved avstemminga i Moen skulekrins, etter godt forarbeid av Slettemoen. Moen var blant dei fyrste krinsane som gjekk over til nynorsk i Hol. Tidlegare ordførar [[Osvald Mehus]] skriv i sine memoarar at Slettemoen frå 1920 let elevane skrive på dialekt for å gjere overgangen til landsmål lettare.<ref>Mehus, s. 40
	</ref>		</ref><gallery>
			Fil:Klassebilde moen hol 1936-38.jpg
			Fil:Klassebilde moen hol 1940-43.jpg
			</gallery>

	== Gardsdrifta ==		==Gardsdrifta==

	{{thumb\|Vestvoll_hol.jpg\|Garden Vestvoll der Marie Foss Slettemoen budde med mannen Lars frå 1916.\|[[Olav Reinton]] (mellom 1913 og 1915).}}~~'''~~		{{thumb\|Vestvoll_hol.jpg\|Garden Vestvoll der Marie Foss Slettemoen budde med mannen Lars frå 1916.\|[[Olav Reinton]] (mellom 1913 og 1915).}}I 1941 fekk mannen Lars Ny jord-diplom for nyryddinga av garden Vestvoll. Han hadde kjøpt garden før han traff kona, men ho deltok i ryddinga. Til avisa sier Lars at han i Marie har "(...) hatt den beste stønaden i det store arbeidet sitt. Ho har sin del av æra for Diplomet."<ref>Buskerud Blad 1941, s. 2</ref> Elevane til Marie skriv at ho har gått på med arbeidsvilje og pågangsmot og at ho saman med mannen har opparbeida garden frå villmark og blaut myr til mønstergard.<ref>Buskerud Blad 1940, s. 2</ref>
	I 1941 fekk mannen Lars Ny jord-diplom for nyryddinga av garden Vestvoll. Han hadde kjøpt garden før han traff kona, men ho deltok i ryddinga. Til avisa sier Lars at han i Marie har "(...) hatt den beste stønaden i det store arbeidet sitt. Ho har sin del av æra for Diplomet."<ref>Buskerud Blad 1941, s. 2</ref> Elevane til Marie skriv at ho har gått på med arbeidsvilje og pågangsmot og at ho saman med mannen har opparbeida garden frå villmark og blaut myr til mønstergard.<ref>Buskerud Blad 1940, s. 2</ref>		==Friviljug arbeid og fritid==

	== Friviljug arbeid og fritid ==
	Slettemoen deltok aktivt i fråhaldslag og kristeleg lagsarbeid. I dei elleve åra ho budde på Toten, var ho med i styra for fleire kristelige lag, både for indre- og ytremisjonen. Også i Hol arbeidde ho for fråhald og misjon. På garden Vestvoll heldt dei mellom anna basarar til inntekt for misjonen.		Slettemoen deltok aktivt i fråhaldslag og kristeleg lagsarbeid. I dei elleve åra ho budde på Toten, var ho med i styra for fleire kristelige lag, både for indre- og ytremisjonen. Også i Hol arbeidde ho for fråhald og misjon. På garden Vestvoll heldt dei mellom anna basarar til inntekt for misjonen.

Linje 32:		Linje 35:
	Marie Foss Slettemoen døydde på Radiumhospitalet i Oslo 28. november 1943.<ref>Buskerud Blad 1944, s. 4</ref>		Marie Foss Slettemoen døydde på Radiumhospitalet i Oslo 28. november 1943.<ref>Buskerud Blad 1944, s. 4</ref>

	== Fotnoter ==		==Fotnoter==
	<references />		<references />

	== Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==
	*''Buskeruds Blad 1940.10.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19401030_65_255_1}}.		*''Buskeruds Blad 1940.10.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19401030_65_255_1}}.
	*''Buskeruds Blad 1941.03.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19410329_59_75_1}}.		*''Buskeruds Blad 1941.03.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19410329_59_75_1}}.
	*''Buskerud fylkes adressebok''. Utg. Moe & Co. A/S adressebokforlag. Trondheim. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016062881096_001}}.		*''Buskerud fylkes adressebok''. Utg. Moe & Co. A/S adressebokforlag. Trondheim. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016062881096_001}}.
	*''Buskerud fylkes adressebok''. Utg. Moe & Co. A/S adressebokforlag. Trondheim. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016062881106_001}}.		*''Buskerud fylkes adressebok''. Utg. Moe & Co. A/S adressebokforlag. Trondheim. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016062881106_001}}.
	*''Buskeruds Blad 1943.12.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19431201_61_280_1}} (dødsannonse).		*''Buskeruds Blad 1943.12.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19431201_61_280_1}} (dødsannonse).
	*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok\|''Totens bygdebok'']]. Utg. [s.n.]. Oslo. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017060148039}} Bd 2, s. 601.		*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok\|''Totens bygdebok'']]. Utg. [s.n.]. Oslo. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017060148039}} Bd 2, s. 601.
	*{{hbr1-1\|pf01036441006019\|Marie Foss}}.		*{{hbr1-1\|pf01036441006019\|Marie Foss}}.
	*Medhus, Osvald: ''Tema i tida''. Utg. O. Medhus. Hol. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016031148120}}.		*Medhus, Osvald: ''Tema i tida''. Utg. O. Medhus. Hol. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016031148120}}.
	*[[Reinton, Lars]] og [[Sigurd Reinton\|Sigurd]]: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982.		*[[Reinton, Lars]] og [[Sigurd Reinton\|Sigurd]]: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982.
	**Bd. 2, 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015052108162}}, s. 430.		** Bd. 2, 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015052108162}}, s. 430.
	**Bd. 3, 1972: {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032208000}}, s. 108-109.		**Bd. 3, 1972: {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012032208000}}, s. 108-109.
	*[[Lars Olsen Slettemoen\|Slettemoen, Lars O.]]: Minne, tankar og meiningar. I: Under Hallingskarvet, 2005. S. 39-46.		*[[Lars Olsen Slettemoen\|Slettemoen, Lars O.]]: Minne, tankar og meiningar. I: Under Hallingskarvet, 2005. S. 39-46.
	*[[Kåre Olav Solhjell\|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år''. Utg. Hol kommune. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008102100036}}. S. 483, 501.		*[[Kåre Olav Solhjell\|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år''. Utg. Hol kommune. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008102100036}}. S. 483, 501.

Marianne Wiig: layout

2020-06-24T20:55:36Z

layout

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2020 kl. 20:55
Linje 15:		Linje 15:
	I adresseboka for Buskerud fylke for 1938<ref>S. 282</ref> og 1940<ref>S. 311</ref> står Marie som oppført lærarinne i landsmål ved Moen skule, og ho var ein ivrig forkjempar for nynorsk. I 1919 vart det fleirtal for nynorsk ved avstemminga i Moen skulekrins, etter godt forarbeid av Slettemoen. Moen var blant dei fyrste krinsane som gjekk over til nynorsk i Hol. Tidlegare ordførar [[Osvald Mehus]] skriv i sine memoarar at Slettemoen frå 1920 let elevane skrive på dialekt for å gjere overgangen til landsmål lettare.<ref>Mehus, s. 40		I adresseboka for Buskerud fylke for 1938<ref>S. 282</ref> og 1940<ref>S. 311</ref> står Marie som oppført lærarinne i landsmål ved Moen skule, og ho var ein ivrig forkjempar for nynorsk. I 1919 vart det fleirtal for nynorsk ved avstemminga i Moen skulekrins, etter godt forarbeid av Slettemoen. Moen var blant dei fyrste krinsane som gjekk over til nynorsk i Hol. Tidlegare ordførar [[Osvald Mehus]] skriv i sine memoarar at Slettemoen frå 1920 let elevane skrive på dialekt for å gjere overgangen til landsmål lettare.<ref>Mehus, s. 40
	</ref>		</ref>

			== Gardsdrifta ==

	{{thumb\|Vestvoll_hol.jpg\|Garden Vestvoll der Marie Foss Slettemoen budde med mannen Lars frå 1916.\|[[Olav Reinton]] (mellom 1913 og 1915).}}'''		{{thumb\|Vestvoll_hol.jpg\|Garden Vestvoll der Marie Foss Slettemoen budde med mannen Lars frå 1916.\|[[Olav Reinton]] (mellom 1913 og 1915).}}'''
	~~== Gardsdrifta ==~~
	I 1941 fekk mannen Lars Ny jord-diplom for nyryddinga av garden Vestvoll. Han hadde kjøpt garden før han traff kona, men ho deltok i ryddinga. Til avisa sier Lars at han i Marie har "(...) hatt den beste stønaden i det store arbeidet sitt. Ho har sin del av æra for Diplomet."<ref>Buskerud Blad 1941, s. 2</ref> Elevane til Marie skriv at ho har gått på med arbeidsvilje og pågangsmot og at ho saman med mannen har opparbeida garden frå villmark og blaut myr til mønstergard.<ref>Buskerud Blad 1940, s. 2</ref>		I 1941 fekk mannen Lars Ny jord-diplom for nyryddinga av garden Vestvoll. Han hadde kjøpt garden før han traff kona, men ho deltok i ryddinga. Til avisa sier Lars at han i Marie har "(...) hatt den beste stønaden i det store arbeidet sitt. Ho har sin del av æra for Diplomet."<ref>Buskerud Blad 1941, s. 2</ref> Elevane til Marie skriv at ho har gått på med arbeidsvilje og pågangsmot og at ho saman med mannen har opparbeida garden frå villmark og blaut myr til mønstergard.<ref>Buskerud Blad 1940, s. 2</ref>

Marianne Wiig: /* Gardsdrifta */ bilde

2020-06-24T20:54:50Z

Gardsdrifta: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2020 kl. 20:54
Linje 16:		Linje 16:
	</ref>		</ref>

			{{thumb\|Vestvoll_hol.jpg\|Garden Vestvoll der Marie Foss Slettemoen budde med mannen Lars frå 1916.\|[[Olav Reinton]] (mellom 1913 og 1915).}}'''
	== Gardsdrifta ==		== Gardsdrifta ==
	I 1941 fekk mannen Lars Ny jord-diplom for nyryddinga av garden Vestvoll. Han hadde kjøpt garden før han traff kona, men ho deltok i ryddinga. Til avisa sier Lars at han i Marie har "(...) hatt den beste stønaden i det store arbeidet sitt. Ho har sin del av æra for Diplomet."<ref>Buskerud Blad 1941, s. 2</ref> Elevane til Marie skriv at ho har gått på med arbeidsvilje og pågangsmot og at ho saman med mannen har opparbeida garden frå villmark og blaut myr til mønstergard.<ref>Buskerud Blad 1940, s. 2</ref>		I 1941 fekk mannen Lars Ny jord-diplom for nyryddinga av garden Vestvoll. Han hadde kjøpt garden før han traff kona, men ho deltok i ryddinga. Til avisa sier Lars at han i Marie har "(...) hatt den beste stønaden i det store arbeidet sitt. Ho har sin del av æra for Diplomet."<ref>Buskerud Blad 1941, s. 2</ref> Elevane til Marie skriv at ho har gått på med arbeidsvilje og pågangsmot og at ho saman med mannen har opparbeida garden frå villmark og blaut myr til mønstergard.<ref>Buskerud Blad 1940, s. 2</ref>

Marianne Wiig: litt ekstra

2020-06-24T20:52:12Z

litt ekstra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2020 kl. 20:52
Linje 2:		Linje 2:

	== Oppvekst og utdanning ==		== Oppvekst og utdanning ==
	Marie vaks opp på garden Foss (Fossesholm?, gnr. 33) i Vestfossen, Øvre Eiker. Foreldra Regine (1846-1932) og Theodor (f. 1852) dreiv gardsbruket som sjølveigar. I folketeljinga for 1891 bur også syskjena Klara (f. 1878) og Hans (f. 1884) på garden, i tillegg til enka Kari Foss (f. 1824).		Marie vaks opp på garden Foss (Fossesholm?, gnr. 33) i [[Vestfossen]], Øvre Eiker. Foreldra Regine (1846-1932) og Theodor (f. 1852) Foss dreiv gardsbruket som sjølveigar. I folketeljinga for 1891 bur også syskjena Klara (f. 1878) og Hans (f. 1884) på garden, i tillegg til enka Kari Foss (f. 1824).

	I folketeljinga for 1900 er ~~Marie~~ oppført som seminarelev i Holmestrand, og ho tok ifølgje Reinton eksamen (“lærarprøve”) i 1902. I ~~tillegg~~ til ~~[[Holmestrand offentlige lærerskole\|lærarskulen]] i Holmestrand~~, ~~tok~~ ho ~~[[Statens lærerskole i husstell]] og det Reinton kallar Industriskulen, som kan ha vore~~ [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo\|Statens kvindelige Industriskole i Christiania]].		Etter ungdomsskulen gjekk Marie opp som privatist til den lågare lærarprøva. I folketeljinga for 1900 er ho oppført som seminarelev i [[Holmestrand offentlige lærerskole\|Holmestrand]] og tok ifølgje Reinton eksamen (“lærarprøve”) i 1902.<ref>Reinton 1969, s. 430</ref> I avisomtala av henne i samband med 60-årsdagen, vert eksamensåret stadfesta, men skulen oppgitt til Elverum lærarskule.<ref>Buskerud Blad 1940, s. 2</ref> Seinare gjekk ho på [[Statens lærerhøgskole i forming, Oslo\|Statens kvindelige Industriskole i Christiania]] og i 1914 på [[Statens lærerskole i husstell]] på Stabekk.

	== Lærargjerninga ==		== Lærargjerninga ==
	~~Dei fyrste åra~~ verka Foss som lærarinne i [[Ringebu kommune\|Ringebu]] og på [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]]. Frå 1905 til 1916 var ho tilsett ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]]. I 1916 kom ho til Hallingdal, der ho fyrst var lærarinne i [[Kvinnegardslia (Ål)\|Kvinnegardslia]] i [[Ål kommune\|Ål]]. I 1917 vart Marie Slettemoen tilsett i Moen krins, der ho var i nesten 25 år, til ho søkte avskil i 1942. Det var få kvinnelege lærarar i Hol før 1940. Slettemoen var ei av seks som var i same posten i meir enn ti år. Ho var også ei av dei fyrste kvinnene i Hol som fekk jobb i storskulen.		Fyrste året etter lærarskulen verka Foss som lærarinne i [[Ringebu kommune\|Ringebu]] og deretter på [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]]. Frå 1905 til 1916 var ho tilsett ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]]. I 1916 kom ho til Hallingdal, der ho fyrst var lærarinne i [[Kvinnegardslia (Ål)\|Kvinnegardslia]] i [[Ål kommune\|Ål]]. I 1917 vart Marie Foss Slettemoen tilsett i Moen krins, der ho var i nesten 25 år, til ho søkte avskil i 1942. Det var få kvinnelege lærarar i Hol før 1940. Slettemoen var ei av seks som var i same posten i meir enn ti år. Ho var også ei av dei fyrste kvinnene i Hol som fekk jobb i storskulen. Ho var dessutan med i styret for [[Hol lærarlag]].

	I 1916 gifte Marie seg med gardbrukar [[Lars Olson Slettemoen]] (1885-1975). Paret busette seg på garden [[Vestvoll (gnr. 5/15 Hol)\|Vestvoll]] i Moen, [[Hol kommune]] ~~som Lars hadde kjøpt og rydda~~. Lars hadde sjølv hatt eit ynskje om å gå lærarskule. Det ga ikkje økonomien til familien hans rom for, men han fekk eit år på Voss folkehøgskule. Om kona skriv han at "Ho var svært interessert i arbeidet sitt og gjekk heilt opp i det. Det låg henne sterkt på hjarta å hjelpe elevane til å koma vel fram. Ho var glad i folkehøgskulen og gledde seg når nokon av hennar elevar tok ein vinter på ein slik skule."<ref>Slettemoen, s. 41.</ref> ~~Marie var~~ også ~~med i styret for [[Hol lærarlag]]~~.		I 1916 gifte Marie seg med gardbrukar [[Lars Olson Slettemoen]] (1885-1975). Paret busette seg på garden [[Vestvoll (gnr. 5/15 Hol)\|Vestvoll]] i Moen, [[Hol kommune\|Hol]]. Lars hadde sjølv hatt eit ynskje om å gå lærarskule. Det ga ikkje økonomien til familien hans rom for, men han fekk eit år på Voss folkehøgskule. Om kona skriv han at "Ho var svært interessert i arbeidet sitt og gjekk heilt opp i det. Det låg henne sterkt på hjarta å hjelpe elevane til å koma vel fram. Ho var glad i folkehøgskulen og gledde seg når nokon av hennar elevar tok ein vinter på ein slik skule."<ref>Slettemoen, s. 41.</ref> Ho oppmuntra dei også til å gå vidare på ungdomsskulen og gledde seg når det gjekk dei godt som vaksne.

	I adresseboka for Buskerud fylke for 1938 og 1940 står Marie som oppført lærarinne i landsmål ved Moen skule, og ho var ein ivrig forkjempar for nynorsk. I 1919 vart det fleirtal for nynorsk ved avstemminga i Moen skulekrins, etter godt forarbeid av Slettemoen. Moen var blant dei fyrste krinsane som gjekk over til nynorsk i Hol. Tidlegare ordførar [[Osvald Mehus]] skriv i sine memoarar at Slettemoen frå 1920 let elevane skrive på dialekt for å gjere overgangen til landsmål lettare.		På 60-årsdagen skreiv "takksame elevar" om henne i Buskerud Blad at ho var ein stor pedagog. Ho ser ut til å ha vore ein pragmatikar som ikkje berre følgde tradisjonane. Ho var oppteken av folkeopplysing og kristeleg oppseding. I tillegg til å lære elevane disiplin og orden, la ho vekt på at dei skulle bli sjølvstendige og tenkjande menneske. Elevane skriv: "Som den evnerike kvinna ho er, har ho nytta alle høve og kjeldar til å samle seg kunnskap."<ref>Buskerud Blad, s. 2</ref>

			I adresseboka for Buskerud fylke for 1938<ref>S. 282</ref> og 1940<ref>S. 311</ref> står Marie som oppført lærarinne i landsmål ved Moen skule, og ho var ein ivrig forkjempar for nynorsk. I 1919 vart det fleirtal for nynorsk ved avstemminga i Moen skulekrins, etter godt forarbeid av Slettemoen. Moen var blant dei fyrste krinsane som gjekk over til nynorsk i Hol. Tidlegare ordførar [[Osvald Mehus]] skriv i sine memoarar at Slettemoen frå 1920 let elevane skrive på dialekt for å gjere overgangen til landsmål lettare.<ref>Mehus, s. 40
			</ref>

			== Gardsdrifta ==
			I 1941 fekk mannen Lars Ny jord-diplom for nyryddinga av garden Vestvoll. Han hadde kjøpt garden før han traff kona, men ho deltok i ryddinga. Til avisa sier Lars at han i Marie har "(...) hatt den beste stønaden i det store arbeidet sitt. Ho har sin del av æra for Diplomet."<ref>Buskerud Blad 1941, s. 2</ref> Elevane til Marie skriv at ho har gått på med arbeidsvilje og pågangsmot og at ho saman med mannen har opparbeida garden frå villmark og blaut myr til mønstergard.<ref>Buskerud Blad 1940, s. 2</ref>

	== Friviljug arbeid og fritid ==		== Friviljug arbeid og fritid ==
Linje 20:		Linje 26:
	Åshild vitja Vestvoll med mora då ho var kring fem år gamal og nett hadde vorte fotografert i sin fyrste bunad. Slettemoen hadde sagt til mora at ho gjerne ville sjå nærare på bunaden til Åshild, men det kunne ikkje bli på nasjonaldagen. "Du veit 17. mai var ho så oppteken med skuleungane at det vart ikkje tid til meir", minnest Åshild, som også hadde vore med mor si til Vestvoll på bakst.		Åshild vitja Vestvoll med mora då ho var kring fem år gamal og nett hadde vorte fotografert i sin fyrste bunad. Slettemoen hadde sagt til mora at ho gjerne ville sjå nærare på bunaden til Åshild, men det kunne ikkje bli på nasjonaldagen. "Du veit 17. mai var ho så oppteken med skuleungane at det vart ikkje tid til meir", minnest Åshild, som også hadde vore med mor si til Vestvoll på bakst.

	Slettemoen hadde også glede av hagearbeid. "Om sumaren var det hennar største hug å stelle i hagen. Ho likte å sjå det spira og vekse og bløme kring seg," skriv mannen Lars.<ref>Slettemoen, s. 41.</ref>		Slettemoen hadde også glede av hagearbeid. "Om sumaren var det hennar største hug å stelle i hagen. Ho likte å sjå det spira og vekse og bløme kring seg," skriv mannen Lars.<ref>Slettemoen, s. 41.</ref>

	Marie Foss Slettemoen døydde på Radiumhospitalet i Oslo.		Marie Foss Slettemoen døydde på Radiumhospitalet i Oslo 28. november 1943.<ref>Buskerud Blad 1944, s. 4</ref>

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
Linje 28:		Linje 34:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*''Buskerud fylkes adressebok''. Utg. Moe & Co. A/S adressebokforlag. Trondheim. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016062881096_001}}~~. s. 282~~.		*''Buskeruds Blad 1940.10.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19401030_65_255_1}}.
	*''Buskerud fylkes adressebok''. Utg. Moe & Co. A/S adressebokforlag. Trondheim. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016062881106_001}}. ~~s. 311~~		*''Buskeruds Blad 1941.03.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19410329_59_75_1}}.
	*~~Dødsannonse for Marie Foss Slettemoen. I:~~ ''Buskeruds Blad 1943.12.01''~~. 19431201~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19431201_61_280_1}}~~, s. 4~~.		*''Buskerud fylkes adressebok''. Utg. Moe & Co. A/S adressebokforlag. Trondheim. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016062881096_001}}.
			*''Buskerud fylkes adressebok''. Utg. Moe & Co. A/S adressebokforlag. Trondheim. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016062881106_001}}.
			*''Buskeruds Blad 1943.12.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19431201_61_280_1}} (dødsannonse).
	*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok\|''Totens bygdebok'']]. Utg. [s.n.]. Oslo. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017060148039}} Bd 2, s. 601.		*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok\|''Totens bygdebok'']]. Utg. [s.n.]. Oslo. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017060148039}} Bd 2, s. 601.
	*{{hbr1-1\|pf01036441006019\|Marie Foss}}.		*{{hbr1-1\|pf01036441006019\|Marie Foss}}.
	*Medhus, Osvald: ''Tema i tida''. Utg. O. Medhus. Hol. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016031148120}}. ~~s. 40~~		*Medhus, Osvald: ''Tema i tida''. Utg. O. Medhus. Hol. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016031148120}}.
	*[[Reinton, Lars]] og [[Sigurd Reinton\|Sigurd]]: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982.		*[[Reinton, Lars]] og [[Sigurd Reinton\|Sigurd]]: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982.
	**Bd. 2, 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015052108162}}, s. 430.		**Bd. 2, 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015052108162}}, s. 430.

Marianne Wiig: noen endringer

2020-06-24T20:03:18Z

noen endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2020 kl. 20:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Marie ~~Emilie~~ Slettemoen (1880–1943)\|Marie Slettemoen]]''' (fødd ~~Foss,~~ 2. november 1880 i ~~[[Vestfossen]],~~ [[Øvre Eiker]], død 28. november 1943~~<ref>[http://www.slettemoen.com/slekt/original/13651.htm Privat nettside for Slettemoenslekta]. Besøkt 3/6-20. </ref> på [[Vestvoll (gnr. 5/15 Hol)\|Vestvoll]]~~ i ~~Moen, [[Hol kommune]]~~) var utdanna lærarinne og verka i yrket i nesten førti år. Dei fleste av dei ~~var ho~~ på Østre Toten og i Hol.		'''[[Marie Foss Slettemoen (1880–1943)\|(Emilie) Marie Foss Slettemoen]]''' (fødd 2. november 1880 i [[Øvre Eiker]], død 28. november 1943 i Oslo) var utdanna lærarinne og verka i yrket i nesten førti år. Dei fleste av dei på Østre Toten og i Hol.

	== Oppvekst og utdanning ==		== Oppvekst og utdanning ==
Linje 9:		Linje 9:
	Dei fyrste åra verka Foss som lærarinne i [[Ringebu kommune\|Ringebu]] og på [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]]. Frå 1905 til 1916 var ho tilsett ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]]. I 1916 kom ho til Hallingdal, der ho fyrst var lærarinne i [[Kvinnegardslia (Ål)\|Kvinnegardslia]] i [[Ål kommune\|Ål]]. I 1917 vart Marie Slettemoen tilsett i Moen krins, der ho var i nesten 25 år, til ho søkte avskil i 1942. Det var få kvinnelege lærarar i Hol før 1940. Slettemoen var ei av seks som var i same posten i meir enn ti år. Ho var også ei av dei fyrste kvinnene i Hol som fekk jobb i storskulen.		Dei fyrste åra verka Foss som lærarinne i [[Ringebu kommune\|Ringebu]] og på [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]]. Frå 1905 til 1916 var ho tilsett ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]]. I 1916 kom ho til Hallingdal, der ho fyrst var lærarinne i [[Kvinnegardslia (Ål)\|Kvinnegardslia]] i [[Ål kommune\|Ål]]. I 1917 vart Marie Slettemoen tilsett i Moen krins, der ho var i nesten 25 år, til ho søkte avskil i 1942. Det var få kvinnelege lærarar i Hol før 1940. Slettemoen var ei av seks som var i same posten i meir enn ti år. Ho var også ei av dei fyrste kvinnene i Hol som fekk jobb i storskulen.

	I 1916 gifte Marie seg med gardbrukar [[Lars Olson Slettemoen]] (1885-1975). Paret busette seg på garden Vestvoll, som Lars hadde kjøpt og rydda. Lars hadde sjølv hatt eit ynskje om å gå lærarskule. Det ga ikkje økonomien til familien hans rom for, men han fekk eit år på Voss folkehøgskule. Om kona skriv han at "Ho var svært interessert i arbeidet sitt og gjekk heilt opp i det. Det låg henne sterkt på hjarta å hjelpe elevane til å koma vel fram. Ho var glad i folkehøgskulen og gledde seg når nokon av hennar elevar tok ein vinter på ein slik skule."<ref>Slettemoen, s. 41.</ref> Marie var også med i styret for [[Hol lærarlag]].		I 1916 gifte Marie seg med gardbrukar [[Lars Olson Slettemoen]] (1885-1975). Paret busette seg på garden [[Vestvoll (gnr. 5/15 Hol)\|Vestvoll]] i Moen, [[Hol kommune]] som Lars hadde kjøpt og rydda. Lars hadde sjølv hatt eit ynskje om å gå lærarskule. Det ga ikkje økonomien til familien hans rom for, men han fekk eit år på Voss folkehøgskule. Om kona skriv han at "Ho var svært interessert i arbeidet sitt og gjekk heilt opp i det. Det låg henne sterkt på hjarta å hjelpe elevane til å koma vel fram. Ho var glad i folkehøgskulen og gledde seg når nokon av hennar elevar tok ein vinter på ein slik skule."<ref>Slettemoen, s. 41.</ref> Marie var også med i styret for [[Hol lærarlag]].

	I adresseboka for Buskerud fylke for 1938 og 1940 står Marie som oppført lærarinne i landsmål ved Moen skule, og ho var ein ivrig forkjempar for nynorsk. I 1919 vart det fleirtal for nynorsk ved avstemminga i Moen skulekrins, etter godt forarbeid av Slettemoen. Moen var blant dei fyrste krinsane som gjekk over til nynorsk i Hol. Tidlegare ordførar [[Osvald Mehus]] skriv i sine memoarar at Slettemoen frå 1920 let elevane skrive på dialekt for å gjere overgangen til landsmål lettare.		I adresseboka for Buskerud fylke for 1938 og 1940 står Marie som oppført lærarinne i landsmål ved Moen skule, og ho var ein ivrig forkjempar for nynorsk. I 1919 vart det fleirtal for nynorsk ved avstemminga i Moen skulekrins, etter godt forarbeid av Slettemoen. Moen var blant dei fyrste krinsane som gjekk over til nynorsk i Hol. Tidlegare ordførar [[Osvald Mehus]] skriv i sine memoarar at Slettemoen frå 1920 let elevane skrive på dialekt for å gjere overgangen til landsmål lettare.
Linje 21:		Linje 21:

	Slettemoen hadde også glede av hagearbeid. "Om sumaren var det hennar største hug å stelle i hagen. Ho likte å sjå det spira og vekse og bløme kring seg," skriv mannen Lars.<ref>Slettemoen, s. 41.</ref>		Slettemoen hadde også glede av hagearbeid. "Om sumaren var det hennar største hug å stelle i hagen. Ho likte å sjå det spira og vekse og bløme kring seg," skriv mannen Lars.<ref>Slettemoen, s. 41.</ref>

			Marie Foss Slettemoen døydde på Radiumhospitalet i Oslo.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
Linje 28:		Linje 30:
	*''Buskerud fylkes adressebok''. Utg. Moe & Co. A/S adressebokforlag. Trondheim. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016062881096_001}}. s. 282.		*''Buskerud fylkes adressebok''. Utg. Moe & Co. A/S adressebokforlag. Trondheim. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016062881096_001}}. s. 282.
	*''Buskerud fylkes adressebok''. Utg. Moe & Co. A/S adressebokforlag. Trondheim. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016062881106_001}}. s. 311		*''Buskerud fylkes adressebok''. Utg. Moe & Co. A/S adressebokforlag. Trondheim. 1940. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016062881106_001}}. s. 311
			*Dødsannonse for Marie Foss Slettemoen. I: ''Buskeruds Blad 1943.12.01''. 19431201. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19431201_61_280_1}}, s. 4.
	*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok\|''Totens bygdebok'']]. Utg. [s.n.]. Oslo. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017060148039}} Bd 2, s. 601.		*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok\|''Totens bygdebok'']]. Utg. [s.n.]. Oslo. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017060148039}} Bd 2, s. 601.
	*{{hbr1-1\|pf01036441006019\|Marie Foss}}.		*{{hbr1-1\|pf01036441006019\|Marie Foss}}.

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Marie Emilie Slettemoen (1880–1943) til Marie Foss Slettemoen (1880–1943): fram og tilbake med navnet...

2020-06-24T19:19:37Z

Marianne Wiig flyttet siden Marie Emilie Slettemoen (1880–1943) til Marie Foss Slettemoen (1880–1943): fram og tilbake med navnet...

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 24. jun. 2020 kl. 19:19
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig: korr.

2020-06-04T21:42:32Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2020 kl. 21:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Marie Emilie Slettemoen (~~1880-1943~~)\|Marie Slettemoen]]''' (fødd Foss, 2. november 1880 i [[Vestfossen]], [[Øvre Eiker]], død 28. november 1943<ref>[http://www.slettemoen.com/slekt/original/13651.htm Privat nettside for Slettemoenslekta]. Besøkt 3/6-20. </ref> på [[Vestvoll (gnr. 5/15 Hol)\|Vestvoll]] i Moen, [[Hol kommune]]) var utdanna lærarinne og verka i yrket i nesten førti år. Dei fleste av dei var ho på Østre Toten og i Hol.		'''[[Marie Emilie Slettemoen (1880–1943)\|Marie Slettemoen]]''' (fødd Foss, 2. november 1880 i [[Vestfossen]], [[Øvre Eiker]], død 28. november 1943<ref>[http://www.slettemoen.com/slekt/original/13651.htm Privat nettside for Slettemoenslekta]. Besøkt 3/6-20. </ref> på [[Vestvoll (gnr. 5/15 Hol)\|Vestvoll]] i Moen, [[Hol kommune]]) var utdanna lærarinne og verka i yrket i nesten førti år. Dei fleste av dei var ho på Østre Toten og i Hol.

	== Oppvekst og utdanning ==		== Oppvekst og utdanning ==

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Marie Emilie Foss (1880-1943) til Marie Emilie Slettemoen (1880–1943): mest kjent under navnet

2020-06-04T21:41:47Z

Marianne Wiig flyttet siden Marie Emilie Foss (1880-1943) til Marie Emilie Slettemoen (1880–1943): mest kjent under navnet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 4. jun. 2020 kl. 21:41
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig: navn

2020-06-04T21:40:27Z

navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2020 kl. 21:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Marie Slettemoen (1880-1943)\|Marie ~~Emilie~~ Slettemoen]]''' (fødd Foss, 2. november 1880 i [[Vestfossen]], [[Øvre Eiker]], død 28. november 1943<ref>[http://www.slettemoen.com/slekt/original/13651.htm Privat nettside for Slettemoenslekta]. Besøkt 3/6-20. </ref> på [[Vestvoll (gnr. 5/15 Hol)\|Vestvoll]] i Moen, [[Hol kommune]]) var utdanna lærarinne og verka i yrket i nesten førti år. Dei fleste av dei var ho på Østre Toten og i Hol.		'''[[Marie Emilie Slettemoen (1880-1943)\|Marie Slettemoen]]''' (fødd Foss, 2. november 1880 i [[Vestfossen]], [[Øvre Eiker]], død 28. november 1943<ref>[http://www.slettemoen.com/slekt/original/13651.htm Privat nettside for Slettemoenslekta]. Besøkt 3/6-20. </ref> på [[Vestvoll (gnr. 5/15 Hol)\|Vestvoll]] i Moen, [[Hol kommune]]) var utdanna lærarinne og verka i yrket i nesten førti år. Dei fleste av dei var ho på Østre Toten og i Hol.

	== Oppvekst og utdanning ==		== Oppvekst og utdanning ==