Marie Hauge - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 14. aug. 2023 kl. 16:12

2023-08-14T16:12:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 16:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Marie Hauge faksimile 1924.jpg\|Faksimile fra ''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad'' 8. juli 1924; utsnitt av omtale av Marie Hauge på 60-årsdagen.}}		{{thumb\|Marie Hauge faksimile 1924.jpg\|Faksimile fra ''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad'' 8. juli 1924; utsnitt av omtale av Marie Hauge på 60-årsdagen.}}
	{{thumb\|Fjellandskap med kyr maleri 1898 Hauge.jpg\|Maleriet "Fjellandskap med kyr ~~maleri~~" av Marie Hauge (1898).\|Nasjonalmuseet}}		{{thumb\|Fjellandskap med kyr maleri 1898 Hauge.jpg\|Maleriet "Fjellandskap med kyr" av Marie Hauge (1898).\|Nasjonalmuseet}}
	'''[[Marie Hauge\|Marie Octavia Nilsen Hauge]]''' (fødd 8. juli 1864 i [[Drammen]], død 11. november 1931 i [[Oslo]]) var bilethoggar og målar.		'''[[Marie Hauge\|Marie Octavia Nilsen Hauge]]''' (fødd 8. juli 1864 i [[Drammen]], død 11. november 1931 i [[Oslo]]) var bilethoggar og målar.

Stigrp på 14. aug. 2023 kl. 08:56

2023-08-14T08:56:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 08:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Marie Hauge faksimile 1924.jpg\|Faksimile fra ''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad'' 8. juli 1924; utsnitt av omtale av Marie Hauge på 60-årsdagen.}}		{{thumb\|Marie Hauge faksimile 1924.jpg\|Faksimile fra ''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad'' 8. juli 1924; utsnitt av omtale av Marie Hauge på 60-årsdagen.}}
	{{thumb\|Fjellandskap med kyr maleri 1898 Hauge.jpg\|Maleriet "Fjellandskap med kyr maleri" av Marie Hauge (1898).\|Nasjonalmuseet]]		{{thumb\|Fjellandskap med kyr maleri 1898 Hauge.jpg\|Maleriet "Fjellandskap med kyr maleri" av Marie Hauge (1898).\|Nasjonalmuseet}}
	'''[[Marie Hauge\|Marie Octavia Nilsen Hauge]]''' (fødd 8. juli 1864 i [[Drammen]], død 11. november 1931 i [[Oslo]]) var bilethoggar og målar.		'''[[Marie Hauge\|Marie Octavia Nilsen Hauge]]''' (fødd 8. juli 1864 i [[Drammen]], død 11. november 1931 i [[Oslo]]) var bilethoggar og målar.

Stigrp: setter inn illustrasjon

2023-08-14T08:56:29Z

setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 08:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Marie Hauge faksimile 1924.jpg\|Faksimile fra ''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad'' 8. juli 1924; utsnitt av omtale av Marie Hauge på 60-årsdagen.}}		{{thumb\|Marie Hauge faksimile 1924.jpg\|Faksimile fra ''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad'' 8. juli 1924; utsnitt av omtale av Marie Hauge på 60-årsdagen.}}
			{{thumb\|Fjellandskap med kyr maleri 1898 Hauge.jpg\|Maleriet "Fjellandskap med kyr maleri" av Marie Hauge (1898).\|Nasjonalmuseet]]
	'''[[Marie Hauge\|Marie Octavia Nilsen Hauge]]''' (fødd 8. juli 1864 i [[Drammen]], død 11. november 1931 i [[Oslo]]) var bilethoggar og målar.		'''[[Marie Hauge\|Marie Octavia Nilsen Hauge]]''' (fødd 8. juli 1864 i [[Drammen]], død 11. november 1931 i [[Oslo]]) var bilethoggar og målar.

Stigrp: sitat

2023-08-14T08:43:47Z

sitat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 08:43
Linje 11:		Linje 11:

	Hauge hadde ei rekke verv innan dei kunsteriske organisasjonane. Ho var mellom anna medlem av juryen for [[Høstutstillingen]] og formann for Bildende Kunstnerinners Forbund.		Hauge hadde ei rekke verv innan dei kunsteriske organisasjonane. Ho var mellom anna medlem av juryen for [[Høstutstillingen]] og formann for Bildende Kunstnerinners Forbund.

			Bortgangen til Marie Hauge vart omtala i ei rekke norske aviser. Som eit døme; i avisa ''Buskerud og Vestfold'' 12. november 1931 finn vi denne teksten (utdrag, usignert):

			{{sitat\|Malerinnen Marie Hauge er igår avgått ved døden 67 år gammel. Marie Hauge hadde en meget god kunstnerisk utdannelse og var elev av Werenskiold, Heyerdahl og Harriet Backer. ... Hennes kunst som hadde drag av alvor og grundighet, gjorde alltid et meget sympatisk inntrykk. Hun holdt sig innenfor en nøkternt skildrende naturalisme, og hennes kunst fikk mange venner.}}

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

Stigrp: /* Litteratur og kilder */

2023-08-14T08:35:08Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 08:35
Linje 15:		Linje 15:
	*Glambek, Ingeborg: «Marie Hauge» i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 13. august 2023 fra https://nkl.snl.no/Marie_Hauge		*Glambek, Ingeborg: «Marie Hauge» i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 13. august 2023 fra https://nkl.snl.no/Marie_Hauge
	*''«Malerinden Marie Hauge 60 aar idag». Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 1924.07.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianianyheds_null_null_19240708_64_156_1}}.		*''«Malerinden Marie Hauge 60 aar idag». Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 1924.07.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_christianianyheds_null_null_19240708_64_156_1}}.
			*''«Dødsfall». Buskerud og Vestfold 1931.11.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudogvestfold_null_null_19311112_9_264_1}}.

	* {{Hbr1-1\|pf01053330015027\|Marie Hauge}}.		* {{Hbr1-1\|pf01053330015027\|Marie Hauge}}.

Stigrp på 14. aug. 2023 kl. 07:50

2023-08-14T07:50:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 07:50
Linje 8:		Linje 8:
	Hauge hadde ei rekke utenlandsopphold, mellom anna var ho tidleg på 1900-tallet i Paris som elev ved Académie Colarossi og Académie des Beaux-Arts.		Hauge hadde ei rekke utenlandsopphold, mellom anna var ho tidleg på 1900-tallet i Paris som elev ved Académie Colarossi og Académie des Beaux-Arts.

	Debuten til Hauge fann stad på Drammens Kunstforening i 1890. Som bilethoggar arbeidde ho oftast i små formater, med statuetter og relieffer. Ho verka og som malar med mellom anna landskap, interiører og portrettar som motiv. Portrettet hennar av [[Aasta Hansteen]] (1902, Drammens Kunstforening Faste Galleri) er rekna som eit hovudverk.		Debuten til Hauge fann stad på Drammens Kunstforening i 1890. Som bilethoggar arbeidde ho oftast i små formater, med statuetter og relieffer. Ho verka og som malar med mellom anna landskap, interiører og portrettar som motiv. Portrettet hennar av [[Aasta Hansteen]] (1902, Drammens Kunstforening Faste Galleri) er rekna som eit hovudverk. Nasjonalmuseet eig maleria ''Husmannsfolk på hjemveien'' (1896) og ''Fjellandskap med kyr'' (1898).

	Hauge hadde ei rekke verv innan dei kunsteriske organisasjonane. Ho var mellom anna medlem av juryen for [[Høstutstillingen]] og formann for Bildende Kunstnerinners Forbund.		Hauge hadde ei rekke verv innan dei kunsteriske organisasjonane. Ho var mellom anna medlem av juryen for [[Høstutstillingen]] og formann for Bildende Kunstnerinners Forbund.

Stigrp: verv

2023-08-14T07:44:12Z

verv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 07:44
Linje 8:		Linje 8:
	Hauge hadde ei rekke utenlandsopphold, mellom anna var ho tidleg på 1900-tallet i Paris som elev ved Académie Colarossi og Académie des Beaux-Arts.		Hauge hadde ei rekke utenlandsopphold, mellom anna var ho tidleg på 1900-tallet i Paris som elev ved Académie Colarossi og Académie des Beaux-Arts.

	Debuten til Hauge fann stad på Drammens Kunstforening i 1890. Som bilethoggar arbeidde ho oftast i små formater, med statuetter og relieffer. Ho verka og som malar med mellom anna landskap og portrettar som motiv. Portrettet hennar av [[Aasta Hansteen]] (1902, Drammens Kunstforening Faste Galleri) er rekna som eit hovudverk.		Debuten til Hauge fann stad på Drammens Kunstforening i 1890. Som bilethoggar arbeidde ho oftast i små formater, med statuetter og relieffer. Ho verka og som malar med mellom anna landskap, interiører og portrettar som motiv. Portrettet hennar av [[Aasta Hansteen]] (1902, Drammens Kunstforening Faste Galleri) er rekna som eit hovudverk.

			Hauge hadde ei rekke verv innan dei kunsteriske organisasjonane. Ho var mellom anna medlem av juryen for [[Høstutstillingen]] og formann for Bildende Kunstnerinners Forbund.

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

Stigrp på 14. aug. 2023 kl. 07:07

2023-08-14T07:07:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 07:07
Linje 4:		Linje 4:
	Ho var dotter av kjøpmann Hans Thulin Nielsen Hauge (1830-1892) og Emilie, fødd Ziegler (1828-1879), og gifta seg aldri. I 1891 budda ho med faren, som var enkemann, og sysken i [[Cappelens gate (Drammen)\|Cappelens gate]] i Drammen, og utdanna seg i kunstmåling. I 1900 finn vi ho i Kristiania som kunstmålar. Ho budde då saman med sysken i [[Inkognitogata]] 4. I 1910 finn vi ho i Drammensveien 4, no [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 4. Då ho døydde i 1931 budde ho i [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 5.		Ho var dotter av kjøpmann Hans Thulin Nielsen Hauge (1830-1892) og Emilie, fødd Ziegler (1828-1879), og gifta seg aldri. I 1891 budda ho med faren, som var enkemann, og sysken i [[Cappelens gate (Drammen)\|Cappelens gate]] i Drammen, og utdanna seg i kunstmåling. I 1900 finn vi ho i Kristiania som kunstmålar. Ho budde då saman med sysken i [[Inkognitogata]] 4. I 1910 finn vi ho i Drammensveien 4, no [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 4. Då ho døydde i 1931 budde ho i [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 5.

	Marie Hauge fekk fra 1888 undervisning av ei rekke anerkjente kunstnerar. Ho gjekk på malarskulen til [[Christian Krohg]] og [[Hans Heyerdahls]] høsten 1888 og på [[Den kongelige tegneskole]] i 1889. Ho var elev av [[Eilif Peterssen]] i 1890 og i 1892, hos [[Erik Werenskiold]] i 1892 og [[Harriet Backer]] 1895-1896 og 1897-1900. Ho fekk og undervisning av [[Sven Jørgensen (1861–1940)\|Sven Jørgensen]]. Av dei nevnte kunstnarene var Harriet Backer den viktigaste for Hauges kunstneriske utvikling.		Marie Hauge fekk fra 1888 undervisning av ei rekke anerkjente kunstnerar. Ho gjekk på malarskulen til [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] og [[Hans Heyerdahls]] høsten 1888 og på [[Den kongelige tegneskole]] i 1889. Ho var elev av [[Eilif Peterssen]] i 1890 og i 1892, hos [[Erik Werenskiold]] i 1892 og [[Harriet Backer]] 1895-1896 og 1897-1900. Ho fekk og undervisning av [[Sven Jørgensen (1861–1940)\|Sven Jørgensen]]. Av dei nevnte kunstnarene var Harriet Backer den viktigaste for Hauges kunstneriske utvikling.

	Hauge hadde ei rekke utenlandsopphold, mellom anna var ho tidleg på 1900-tallet i Paris som elev ved Académie Colarossi og Académie des Beaux-Arts.		Hauge hadde ei rekke utenlandsopphold, mellom anna var ho tidleg på 1900-tallet i Paris som elev ved Académie Colarossi og Académie des Beaux-Arts.

Stigrp på 14. aug. 2023 kl. 07:07

2023-08-14T07:07:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 07:07
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Marie Hauge\|Marie Octavia Nilsen Hauge]]''' (fødd 8. juli 1864 i [[Drammen]], død 11. november 1931 i [[Oslo]]) var bilethoggar og målar.		'''[[Marie Hauge\|Marie Octavia Nilsen Hauge]]''' (fødd 8. juli 1864 i [[Drammen]], død 11. november 1931 i [[Oslo]]) var bilethoggar og målar.

	Ho var dotter av [[Hans ~~Thullin~~ Nielsen (~~f. 1830)\|Hans Thullin Nielsen]] (f.~~ 1830) og ~~[[Emilie Nielsen (f. 1828)\|~~Emilie ~~Nielsen]] f.~~ Ziegler (f. 1828). I 1891 budda ho med faren, som var enkemann, og sysken i [[Cappelens gate (Drammen)\|Cappelens gate]] i Drammen, og utdanna seg i kunstmåling. I 1900 finn vi ho i Kristiania som kunstmålar. Ho budde då saman med sysken i [[Inkognitogata]] 4. I 1910 finn vi ho i Drammensveien 4, no [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 4. Då ho døydde i 1931 budde ho i [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 5.		Ho var dotter av kjøpmann Hans Thulin Nielsen Hauge (1830-1892) og Emilie, fødd Ziegler (1828-1879), og gifta seg aldri. I 1891 budda ho med faren, som var enkemann, og sysken i [[Cappelens gate (Drammen)\|Cappelens gate]] i Drammen, og utdanna seg i kunstmåling. I 1900 finn vi ho i Kristiania som kunstmålar. Ho budde då saman med sysken i [[Inkognitogata]] 4. I 1910 finn vi ho i Drammensveien 4, no [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 4. Då ho døydde i 1931 budde ho i [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 5.

	Marie Hauge fekk fra 1888 undervisning av ei rekke anerkjente kunstnerar. Ho gjekk på malarskulen til [[Christian Krohg]] og [[Hans Heyerdahls]] høsten 1888 og på [[Den kongelige tegneskole]] i 1889. Ho var elev av [[Eilif Peterssen]] i 1890 og i 1892, hos [[Erik Werenskiold]] i 1892 og [[Harriet Backer]] 1895-1896 og 1897-1900. Ho fekk og undervisning av [[Sven Jørgensen (1861–1940)\|Sven Jørgensen]]. Av dei nevnte kunstnarene var Harriet Backer den viktigaste for Hauges kunstneriske utvikling.		Marie Hauge fekk fra 1888 undervisning av ei rekke anerkjente kunstnerar. Ho gjekk på malarskulen til [[Christian Krohg]] og [[Hans Heyerdahls]] høsten 1888 og på [[Den kongelige tegneskole]] i 1889. Ho var elev av [[Eilif Peterssen]] i 1890 og i 1892, hos [[Erik Werenskiold]] i 1892 og [[Harriet Backer]] 1895-1896 og 1897-1900. Ho fekk og undervisning av [[Sven Jørgensen (1861–1940)\|Sven Jørgensen]]. Av dei nevnte kunstnarene var Harriet Backer den viktigaste for Hauges kunstneriske utvikling.

Stigrp: lenke, Sven Jørgensen (1861–1940)

2023-08-14T07:05:08Z

lenke, Sven Jørgensen (1861–1940)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 07:05
Linje 4:		Linje 4:
	Ho var dotter av [[Hans Thullin Nielsen (f. 1830)\|Hans Thullin Nielsen]] (f. 1830) og [[Emilie Nielsen (f. 1828)\|Emilie Nielsen]] f. Ziegler (f. 1828). I 1891 budda ho med faren, som var enkemann, og sysken i [[Cappelens gate (Drammen)\|Cappelens gate]] i Drammen, og utdanna seg i kunstmåling. I 1900 finn vi ho i Kristiania som kunstmålar. Ho budde då saman med sysken i [[Inkognitogata]] 4. I 1910 finn vi ho i Drammensveien 4, no [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 4. Då ho døydde i 1931 budde ho i [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 5.		Ho var dotter av [[Hans Thullin Nielsen (f. 1830)\|Hans Thullin Nielsen]] (f. 1830) og [[Emilie Nielsen (f. 1828)\|Emilie Nielsen]] f. Ziegler (f. 1828). I 1891 budda ho med faren, som var enkemann, og sysken i [[Cappelens gate (Drammen)\|Cappelens gate]] i Drammen, og utdanna seg i kunstmåling. I 1900 finn vi ho i Kristiania som kunstmålar. Ho budde då saman med sysken i [[Inkognitogata]] 4. I 1910 finn vi ho i Drammensveien 4, no [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 4. Då ho døydde i 1931 budde ho i [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 5.

	Marie Hauge fekk fra 1888 undervisning av ei rekke anerkjente kunstnerar. Ho gjekk på malarskulen til [[Christian Krohg]] og [[Hans Heyerdahls]] høsten 1888 og på [[Den kongelige tegneskole]] i 1889. Ho var elev av [[Eilif Peterssen]] i 1890 og i 1892, hos [[Erik Werenskiold]] i 1892 og [[Harriet Backer]] 1895-1896 og 1897-1900. Ho fekk og undervisning av [[Sven Jørgensen]]. Av dei nevnte kunstnarene var Harriet Backer den viktigaste for Hauges kunstneriske utvikling.		Marie Hauge fekk fra 1888 undervisning av ei rekke anerkjente kunstnerar. Ho gjekk på malarskulen til [[Christian Krohg]] og [[Hans Heyerdahls]] høsten 1888 og på [[Den kongelige tegneskole]] i 1889. Ho var elev av [[Eilif Peterssen]] i 1890 og i 1892, hos [[Erik Werenskiold]] i 1892 og [[Harriet Backer]] 1895-1896 og 1897-1900. Ho fekk og undervisning av [[Sven Jørgensen (1861–1940)\|Sven Jørgensen]]. Av dei nevnte kunstnarene var Harriet Backer den viktigaste for Hauges kunstneriske utvikling.

	Hauge hadde ei rekke utenlandsopphold, mellom anna var ho tidleg på 1900-tallet i Paris som elev ved Académie Colarossi og Académie des Beaux-Arts.		Hauge hadde ei rekke utenlandsopphold, mellom anna var ho tidleg på 1900-tallet i Paris som elev ved Académie Colarossi og Académie des Beaux-Arts.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 16:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Marie Hauge faksimile 1924.jpg\|Faksimile fra ''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad'' 8. juli 1924; utsnitt av omtale av Marie Hauge på 60-årsdagen.}}		{{thumb\|Marie Hauge faksimile 1924.jpg\|Faksimile fra ''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad'' 8. juli 1924; utsnitt av omtale av Marie Hauge på 60-årsdagen.}}
	{{thumb\|Fjellandskap med kyr maleri 1898 Hauge.jpg\|Maleriet "Fjellandskap med kyr ~~maleri~~" av Marie Hauge (1898).\|Nasjonalmuseet}}		{{thumb\|Fjellandskap med kyr maleri 1898 Hauge.jpg\|Maleriet "Fjellandskap med kyr" av Marie Hauge (1898).\|Nasjonalmuseet}}
	'''[[Marie Hauge\|Marie Octavia Nilsen Hauge]]''' (fødd 8. juli 1864 i [[Drammen]], død 11. november 1931 i [[Oslo]]) var bilethoggar og målar.		'''[[Marie Hauge\|Marie Octavia Nilsen Hauge]]''' (fødd 8. juli 1864 i [[Drammen]], død 11. november 1931 i [[Oslo]]) var bilethoggar og målar.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 08:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Marie Hauge faksimile 1924.jpg\|Faksimile fra ''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad'' 8. juli 1924; utsnitt av omtale av Marie Hauge på 60-årsdagen.}}		{{thumb\|Marie Hauge faksimile 1924.jpg\|Faksimile fra ''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad'' 8. juli 1924; utsnitt av omtale av Marie Hauge på 60-årsdagen.}}
	{{thumb\|Fjellandskap med kyr maleri 1898 Hauge.jpg\|Maleriet "Fjellandskap med kyr maleri" av Marie Hauge (1898).\|Nasjonalmuseet]]		{{thumb\|Fjellandskap med kyr maleri 1898 Hauge.jpg\|Maleriet "Fjellandskap med kyr maleri" av Marie Hauge (1898).\|Nasjonalmuseet}}
	'''[[Marie Hauge\|Marie Octavia Nilsen Hauge]]''' (fødd 8. juli 1864 i [[Drammen]], død 11. november 1931 i [[Oslo]]) var bilethoggar og målar.		'''[[Marie Hauge\|Marie Octavia Nilsen Hauge]]''' (fødd 8. juli 1864 i [[Drammen]], død 11. november 1931 i [[Oslo]]) var bilethoggar og målar.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 08:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Marie Hauge faksimile 1924.jpg\|Faksimile fra ''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad'' 8. juli 1924; utsnitt av omtale av Marie Hauge på 60-årsdagen.}}		{{thumb\|Marie Hauge faksimile 1924.jpg\|Faksimile fra ''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad'' 8. juli 1924; utsnitt av omtale av Marie Hauge på 60-årsdagen.}}
			{{thumb\|Fjellandskap med kyr maleri 1898 Hauge.jpg\|Maleriet "Fjellandskap med kyr maleri" av Marie Hauge (1898).\|Nasjonalmuseet]]
	'''[[Marie Hauge\|Marie Octavia Nilsen Hauge]]''' (fødd 8. juli 1864 i [[Drammen]], død 11. november 1931 i [[Oslo]]) var bilethoggar og målar.		'''[[Marie Hauge\|Marie Octavia Nilsen Hauge]]''' (fødd 8. juli 1864 i [[Drammen]], død 11. november 1931 i [[Oslo]]) var bilethoggar og målar.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 07:07
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Marie Hauge\|Marie Octavia Nilsen Hauge]]''' (fødd 8. juli 1864 i [[Drammen]], død 11. november 1931 i [[Oslo]]) var bilethoggar og målar.		'''[[Marie Hauge\|Marie Octavia Nilsen Hauge]]''' (fødd 8. juli 1864 i [[Drammen]], død 11. november 1931 i [[Oslo]]) var bilethoggar og målar.

	Ho var dotter av [[Hans ~~Thullin~~ Nielsen (~~f. 1830)\|Hans Thullin Nielsen]] (f.~~ 1830) og ~~[[Emilie Nielsen (f. 1828)\|~~Emilie ~~Nielsen]] f.~~ Ziegler (f. 1828). I 1891 budda ho med faren, som var enkemann, og sysken i [[Cappelens gate (Drammen)\|Cappelens gate]] i Drammen, og utdanna seg i kunstmåling. I 1900 finn vi ho i Kristiania som kunstmålar. Ho budde då saman med sysken i [[Inkognitogata]] 4. I 1910 finn vi ho i Drammensveien 4, no [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 4. Då ho døydde i 1931 budde ho i [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 5.		Ho var dotter av kjøpmann Hans Thulin Nielsen Hauge (1830-1892) og Emilie, fødd Ziegler (1828-1879), og gifta seg aldri. I 1891 budda ho med faren, som var enkemann, og sysken i [[Cappelens gate (Drammen)\|Cappelens gate]] i Drammen, og utdanna seg i kunstmåling. I 1900 finn vi ho i Kristiania som kunstmålar. Ho budde då saman med sysken i [[Inkognitogata]] 4. I 1910 finn vi ho i Drammensveien 4, no [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 4. Då ho døydde i 1931 budde ho i [[Nobels gate (Oslo)\|Nobels gate]] 5.

	Marie Hauge fekk fra 1888 undervisning av ei rekke anerkjente kunstnerar. Ho gjekk på malarskulen til [[Christian Krohg]] og [[Hans Heyerdahls]] høsten 1888 og på [[Den kongelige tegneskole]] i 1889. Ho var elev av [[Eilif Peterssen]] i 1890 og i 1892, hos [[Erik Werenskiold]] i 1892 og [[Harriet Backer]] 1895-1896 og 1897-1900. Ho fekk og undervisning av [[Sven Jørgensen (1861–1940)\|Sven Jørgensen]]. Av dei nevnte kunstnarene var Harriet Backer den viktigaste for Hauges kunstneriske utvikling.		Marie Hauge fekk fra 1888 undervisning av ei rekke anerkjente kunstnerar. Ho gjekk på malarskulen til [[Christian Krohg]] og [[Hans Heyerdahls]] høsten 1888 og på [[Den kongelige tegneskole]] i 1889. Ho var elev av [[Eilif Peterssen]] i 1890 og i 1892, hos [[Erik Werenskiold]] i 1892 og [[Harriet Backer]] 1895-1896 og 1897-1900. Ho fekk og undervisning av [[Sven Jørgensen (1861–1940)\|Sven Jørgensen]]. Av dei nevnte kunstnarene var Harriet Backer den viktigaste for Hauges kunstneriske utvikling.