Marie Kjølseth - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Oppvekst */

2022-05-02T06:23:05Z

Oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2022 kl. 06:23
Linje 3:		Linje 3:

	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==
	Marie Kjølseth var datter av Klara Hansdatter og gardbruker Kristian Kjølseth og ble født på garden [[Kjølset (Østre Toten)\|Kjølset]] ved [[Skreia]] i [[Østre Toten ~~kommune]]~~. Hun vokste opp i en søskenflokk på ni, bestående av seks gutter og tre jenter. Lærer, og første kvinnelige kommunestyrerepresentant i Østre Toten herred, [[Aasta Kjølseth]], var hennes søster.		Marie Kjølseth var datter av Klara Hansdatter og gardbruker Kristian Kjølseth og ble født på garden [[Kjølset (Østre Toten)\|Kjølset]] ved det seinere tettstedet [[Skreia]] i Østre Toten. Hun vokste opp i en søskenflokk på ni, bestående av seks gutter og tre jenter. Lærer, og første kvinnelige kommunestyrerepresentant i Østre Toten herred, [[Aasta Kjølseth]], var hennes søster.

	Marie reiste fra familien 12 år gammel for å fortsette skolegangen på ~~middelskolen~~ på [[Hamar]]. Foreldrene støttet døtrenes utdannelse, både økonomisk og moralsk. Marie fikk senere toppkarakter på [[examen philosophicum]].		Marie reiste fra familien 12 år gammel for å fortsette skolegangen på [[middelskole]]n på [[Hamar]]. Foreldrene støttet døtrenes utdannelse, både økonomisk og moralsk. Marie fikk senere toppkarakter på [[examen philosophicum]].

	== Studier og tidlig arbeidsliv ==		== Studier og tidlig arbeidsliv ==

Marianne Wiig: onlyinclude

2020-07-09T12:59:39Z

onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2020 kl. 12:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Marie_Kjølseth.jpg\|Marie Kjølseth var blant landets første kvinnelige leger.\|[[Anders Beer Wilse]]/Digitalt Museum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Marie_Kjølseth.jpg\|Marie Kjølseth var blant landets første kvinnelige leger.\|[[Anders Beer Wilse]]/Digitalt Museum}}
	'''[[Marie Kjølseth]]''' (Marte Marie) (født 11. desember 1870 på [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]], død 13. mars 1923 i [[Kristiania]]) var forsker og lege. Hun var blant landets første kvinnelige leger og spesialist i kvinnesykdommer med virke på blant annet fødeklinikk, mødre- og spedbarnshjem. For sin forskning fikk hun flere priser og ble oversatt til andre språk. Kjølseth var også pedagog og en populær foredragsholder. Hun var en aktiv forkjemper for kvinners rettigheter, både innen legeyrket og generelt, blant annet gjennom kampen for kvinners stemmerett.		'''[[Marie Kjølseth]]''' (Marte Marie) (født 11. desember 1870 på [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]], død 13. mars 1923 i [[Kristiania]]) var forsker og lege. Hun var blant landets første kvinnelige leger og spesialist i kvinnesykdommer med virke på blant annet fødeklinikk, mødre- og spedbarnshjem. For sin forskning fikk hun flere priser og ble oversatt til andre språk. Kjølseth var også pedagog og en populær foredragsholder. Hun var en aktiv forkjemper for kvinners rettigheter, både innen legeyrket og generelt, blant annet gjennom kampen for kvinners stemmerett.</onlyinclude>

	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==

Marianne Wiig: ingress

2020-07-09T12:59:14Z

ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2020 kl. 12:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Marie_Kjølseth.jpg\|Marie Kjølseth var blant landets første kvinnelige leger.\|[[Anders Beer Wilse]]/Digitalt Museum}}		{{thumb\|Marie_Kjølseth.jpg\|Marie Kjølseth var blant landets første kvinnelige leger.\|[[Anders Beer Wilse]]/Digitalt Museum}}
	'''[[Marie Kjølseth]]''' (Marte Marie) (født 11. desember 1870, død 13. mars 1923~~) var prisbelønt lege og forsker~~ i [[Kristiania]]. Hun ble ~~født på garden [[Kjølset (Østre Toten)\|Kjølset]] ved [[Skreia]] i [[Østre Toten kommune]]~~.		'''[[Marie Kjølseth]]''' (Marte Marie) (født 11. desember 1870 på [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]], død 13. mars 1923 i [[Kristiania]]) var forsker og lege. Hun var blant landets første kvinnelige leger og spesialist i kvinnesykdommer med virke på blant annet fødeklinikk, mødre- og spedbarnshjem. For sin forskning fikk hun flere priser og ble oversatt til andre språk. Kjølseth var også pedagog og en populær foredragsholder. Hun var en aktiv forkjemper for kvinners rettigheter, både innen legeyrket og generelt, blant annet gjennom kampen for kvinners stemmerett.

	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==
	Marie Kjølseth var datter av Klara Hansdatter og gardbruker Kristian Kjølseth. Hun vokste opp i en søskenflokk på ni, bestående av seks gutter og tre jenter. Lærer, og første kvinnelige kommunestyrerepresentant i Østre Toten herred, [[Aasta Kjølseth]], var hennes søster.		Marie Kjølseth var datter av Klara Hansdatter og gardbruker Kristian Kjølseth og ble født på garden [[Kjølset (Østre Toten)\|Kjølset]] ved [[Skreia]] i [[Østre Toten kommune]]. Hun vokste opp i en søskenflokk på ni, bestående av seks gutter og tre jenter. Lærer, og første kvinnelige kommunestyrerepresentant i Østre Toten herred, [[Aasta Kjølseth]], var hennes søster.

	Marie reiste fra familien 12 år gammel for å fortsette skolegangen på middelskolen på [[Hamar]]. Foreldrene støttet døtrenes utdannelse, både økonomisk og moralsk. Marie fikk senere toppkarakter på [[examen philosophicum]].		Marie reiste fra familien 12 år gammel for å fortsette skolegangen på middelskolen på [[Hamar]]. Foreldrene støttet døtrenes utdannelse, både økonomisk og moralsk. Marie fikk senere toppkarakter på [[examen philosophicum]].

Marianne Wiig: /* Studier og tidlig arbeidsliv */ F2 og lenker

2020-07-09T12:42:01Z

Studier og tidlig arbeidsliv: F2 og lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2020 kl. 12:42
Linje 8:		Linje 8:

	== Studier og tidlig arbeidsliv ==		== Studier og tidlig arbeidsliv ==
	Marie Kjølseth tok eksamen artium i 1890, en eksamen i 1891 og medisinsk eksamen i 1897. I 1898-99 utførte hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets kirurgiske og medisinske avdeling B, samt barneavdelingen og Fødselsstiftelsen.		Marie Kjølseth tok eksamen artium i 1890, en eksamen i 1891 og medisinsk eksamen i 1897. I 1898-99 utførte hun kandidattjeneste ved [[Rikshospitalet\|Rikshospitalets]] kirurgiske og medisinske avdeling B, samt barneavdelingen og [[Fødselsstiftelsen i Kristiania\|Fødselsstiftelsen]].

	Hun startet privat praksis i 1901. Fra mai 1902 var hun tolv måneders kandidat på Rikshospitalets nerveavdeling.		Hun startet privat praksis i 1901. Fra mai 1902 var hun tolv måneders kandidat på Rikshospitalets nerveavdeling.

	I 1906 jobbet Marie som lege hos [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], der hun underviste i anatomi, kirurgisk behandling og sykepleie på foreningens sykepleieskole med 150 elever.		I 1906 jobbet Marie som lege hos [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], der hun underviste i anatomi, kirurgisk behandling og sykepleie på foreningens [[NKS sykepleieskole\|sykepleieskole]] med 150 elever.

	De første kvinnelige legene var jevnt over mer kvalifiserte i kvinne- og barnemedisin, blant annet på grunn av videreutdanning i utlandet. Flere var knyttet til mødrehjem og spedbarnshjem. Marie var knyttet til mødrehjemmet i [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]], foreningen for hjemløse mødre og spedbarn, og til mødrehjemmet ved Det Hvite Bånd etter Caroline Steen.		De første kvinnelige legene var jevnt over mer kvalifiserte i kvinne- og barnemedisin enn de mannlige, blant annet på grunn av videreutdanning i utlandet. Flere var knyttet til [[mødrehjem]] og [[Barnehjem\|spedbarnshjem]]. Marie var knyttet til mødrehjemmet i [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]], foreningen for hjemløse mødre og spedbarn, og til mødrehjemmet ved [[Det Hvite Bånd]] etter [[Caroline Steen]].

	== Prisbelønt forskningsarbeid ==		== Prisbelønt forskningsarbeid ==
	Det tok tid før Marie Kjølseth og hennes kvinnelige kolleger ble ansatt som leger. Hun var imidlertid den første kvinnen som mottok forskningspriser på universitetet. Hele to ganger ble hun belønnet med prismidler fra Professor Voss legat, og hun ble den første kvinnen som mottok professor Skjelderups gullmedalje for et stort arbeide om rettsmedisin, fødselshjelp og nyfødtmedisin. Hennes første vitenskapelige ~~arbeide~~ var ''Undersøgelser over deflorationens anatomiske tegn''. For dette arbeidet mottok hun Voss legat i 1906 - for beste norske rettsmedisinske arbeide i det foregående året. Hun skapte tildels sterke reaksjoner hos mannlige kolleger da hun med dette arbeidet beviste at en intakt jomfruhinne ikke nødvendigvis beviser «uskyld» og at en ikke intakt jomfruhinne ikke nødvendigvis beviser skyld. Gynekolog Nils Andreas Quisling reagerte slik på utsagnet; «Jeg maa paa doktorens eget kjøns vegne nedlægge en mild protest mod denne udtalelsen, som jeg selvfølgelig heller ikke tror bør tages saa alvorlig, ellers vilde det se sørgeligt ud med vore kvinders moral», skrev han i ''Norsk magazin for lægevidenskaben''~~, om Kjølseths forskning~~.		Det tok tid før Marie Kjølseth og hennes kvinnelige kolleger ble ansatt som leger. Hun var imidlertid den første kvinnen som mottok forskningspriser på universitetet. Hele to ganger ble hun belønnet med prismidler fra Professor Voss legat, og hun ble den første kvinnen som mottok professor Skjelderups gullmedalje for et stort arbeide om rettsmedisin, fødselshjelp og nyfødtmedisin. Hennes første vitenskapelige arbeid var ''Undersøgelser over deflorationens anatomiske tegn''. For dette arbeidet mottok hun Voss legat i 1906 - for beste norske rettsmedisinske arbeide i det foregående året. Hun skapte tildels sterke reaksjoner hos mannlige kolleger da hun med dette arbeidet beviste at en intakt jomfruhinne ikke nødvendigvis beviser «uskyld» og at en ikke intakt jomfruhinne ikke nødvendigvis beviser skyld. Gynekolog [[Nils Andreas Quisling]] reagerte slik på utsagnet; «Jeg maa paa doktorens eget kjøns vegne nedlægge en mild protest mod denne udtalelsen, som jeg selvfølgelig heller ikke tror bør tages saa alvorlig, ellers vilde det se sørgeligt ud med vore kvinders moral», skrev han om Kjølseths forskning i ''Norsk magazin for lægevidenskaben''.

	Skjelderups gullmedalje mottok hun i 1911 for sitt store ~~forskningsarbeide~~ på utviklingstegn hos nyfødte. Dette ble nøkternt omtalt i rikspressen, mens kvinnepressen omtalte tildelingen med stort engasjement. Prisavhandlingen ble senere oversatt til tysk, og ble i ''Monatsschrift für Geburtshilfe und Gynäkologie'' vurdert som det beste norske rettsmedisinske arbeidet i 1913.		Skjelderups gullmedalje mottok hun i 1911 for sitt store forskningsarbeid på utviklingstegn hos nyfødte. Dette ble nøkternt omtalt i rikspressen, mens kvinnepressen omtalte tildelingen med stort engasjement. Prisavhandlingen ble senere oversatt til tysk, og ble i ''Monatsschrift für Geburtshilfe und Gynäkologie'' vurdert som det beste norske rettsmedisinske arbeidet i 1913.

	== Konfliktfylt ansettelse ==		== Konfliktfylt ansettelse ==
Linje 27:		Linje 27:

	== Opprør ==		== Opprør ==
	To år etter stridighetene rundt hennes egen ansettelse, fikk Marie Kjølseth en sentral rolle da en av hennes kvinnelige kolleger gikk i den samme kampen. [[Louise Isachsen]] søkte stilling som reservelege på den nye Kvinneklinikken. Isachsen hadde det klart sterkeste kandidaturet, men ble forbigått av Trygve Hesselberg, med seks års mindre ansiennitet. Sentrale kvinner i kvinnesaksbevegelsen engasjerte seg i saken, og formulerte et avisinnlegg med protest på den feilaktige ansettelsen. I kjølvannet av dette gikk Marie Kjølseth ut med et ~~eget~~ avisinnlegg rettet mot sin egen sjef, avdelingsleder Brandt, der hun beskriver hans sanne jeg. Temperaturen steg, og flere innlegg ble skrevet. Saken, som fikk riksdekkende ~~mediaoppmerksomhet~~, ble kategorisert som et opprør. Ansettelsessaken endte med endelig avslag på Isachsens søknad, med eneste begrunnelse at hun var kvinne.		To år etter stridighetene rundt hennes egen ansettelse, fikk Marie Kjølseth en sentral rolle da en av hennes kvinnelige kolleger gikk i den samme kampen. [[Louise Isachsen]] søkte stilling som reservelege på den nye Kvinneklinikken. Isachsen hadde det klart sterkeste kandidaturet, men ble forbigått av Trygve Hesselberg, med seks års mindre ansiennitet. Sentrale kvinner i kvinnesaksbevegelsen engasjerte seg i saken, og formulerte et avisinnlegg med protest på den feilaktige ansettelsen. I kjølvannet av dette gikk Marie Kjølseth ut med et avisinnlegg rettet mot sin egen sjef, avdelingsleder Brandt, der hun beskriver hans sanne jeg. Temperaturen steg, og flere innlegg ble skrevet. Saken, som fikk riksdekkende medieoppmerksomhet, ble kategorisert som et opprør. Ansettelsessaken endte med endelig avslag på Isachsens søknad, med eneste begrunnelse at hun var kvinne.

	== Foredragsholder ==		== Foredragsholder ==
	Marie Kjølseth holdt en rekke foredrag om «Hygiene for Kvinder» på universitetet i Kristiania i 1912. Auditoriene ble overfylt, og mange måtte snu fordi det ikke var plass til flere. I 1913 ble Marie Kjølseth invitert til Fredrikstad frisinnede kvinnesaksforening for å snakke om hygiene for kvinner. Til dette foredraget kom det over 1000 tilhørere som fylte Fredrikstads Arbeiderforening, et av landets største forsamlingslokaler, til randen. Det fantes ikke mikrofoner, og innholdet i foredraget ble hvisket bakover i forsamlingen.		Marie Kjølseth holdt en rekke foredrag om «Hygiene for Kvinder» på universitetet i Kristiania i 1912. Auditoriene ble overfylt, og mange måtte snu fordi det ikke var plass til flere. I 1913 ble Marie Kjølseth invitert til [[Fredrikstad frisinnede kvinnesaksforening]] for å snakke om hygiene for kvinner. Til dette foredraget kom det over 1000 tilhørere som fylte Fredrikstads Arbeiderforening, et av landets største forsamlingslokaler, til randen. Det fantes ikke mikrofoner, og innholdet i foredraget ble hvisket bakover i forsamlingen.

	Legeforeningen i Kristiania innførte i 1917 en ordning for hvem som kunne kalle seg spesialister. Marie Kjølseth var da blant de første kvinnelige legene som ble godkjent som spesialist i kvinnesykdommer.		Legeforeningen i Kristiania innførte i 1917 en ordning for hvem som kunne kalle seg spesialister. Marie Kjølseth var da blant de første kvinnelige legene som ble godkjent som spesialist i kvinnesykdommer.

	== Kvinnesak ==		== Kvinnesak ==
	Marie Kjølseth var tidlig opptatt av organisert kvinnesak, et engasjement som for alvor blomstret i studietiden og fortsatte livet ut.		Marie Kjølseth var tidlig opptatt av organisert kvinnesak, et engasjement som for alvor blomstret i studietiden og fortsatte livet ut. Hun var, i tillegg til å være en av landets første kvinnelige leger, blant de sentrale skikkelsene i innføringen av stemmerett for kvinner i 1913. Hun var fra 1905 sekretær i [[Landskvinnestemmerettsforeningen]], der mer kjente kvinnesaksforkjempere som [[Fredrikke Marie Qvam]] og [[Elise Welhaven Gunnersen]] også satt i styret. Det var på legekontoret til Marie Kjølseth at alle underskriftene fra kvinneoppropet ble samlet. Disse leverte Marie Kjølseth til [[Stortinget]], der hun fikk applaus for sin innsats og sitt engasjement.
	Hun var, i tillegg til å være en av landets første kvinnelige leger, blant de sentrale skikkelsene i innføringen av stemmerett for kvinner i 1913. Hun var fra 1905 sekretær i Landskvinnestemmerettsforeningen, der mer kjente kvinnesaksforkjempere som [[Fredrikke Marie Qvam]] og Elise Welhaven Gunnersen også satt i styret. Det var på legekontoret til Marie Kjølseth at alle underskriftene fra kvinneoppropet ble samlet. Disse leverte Marie Kjølseth til [[Stortinget]], der hun fikk applaus for sin innsats og sitt engasjement.

	== Ugift ==		== Ugift ==
Linje 61:		Linje 60:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{KL}}		{{KL}}{{F2}}

Kallrustad på 26. mar. 2019 kl. 12:56

2019-03-26T12:56:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2019 kl. 12:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Marie_Kjølseth.jpg\|Marie Kjølseth var blant landets første kvinnelige leger\|Anders Beer Wilse/Digitalt Museum}}		{{thumb\|Marie_Kjølseth.jpg\|Marie Kjølseth var blant landets første kvinnelige leger.\|[[Anders Beer Wilse]]/Digitalt Museum}}
	'''[[Marie Kjølseth]]''' (Marte Marie) (født 11. desember 1870, død 13. mars 1923) var prisbelønt lege og forsker i [[Kristiania]]. Hun ble født på garden [[Kjølset (Østre Toten)\|Kjølset]] ved [[Skreia]] i [[Østre Toten kommune]].		'''[[Marie Kjølseth]]''' (Marte Marie) (født 11. desember 1870, død 13. mars 1923) var prisbelønt lege og forsker i [[Kristiania]]. Hun ble født på garden [[Kjølset (Østre Toten)\|Kjølset]] ved [[Skreia]] i [[Østre Toten kommune]].

Vidariv: /* Kilder og litteratur */ hbr

2019-03-26T10:58:40Z

Kilder og litteratur: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2019 kl. 10:58
Linje 50:		Linje 50:
	*{{folketelling\|pf01037045099634\|Marie Kjølseth\|1900\|Kristiania}}		*{{folketelling\|pf01037045099634\|Marie Kjølseth\|1900\|Kristiania}}
	*{{folketelling\|pf01036392053990\|Marie Kjølseth\|1910\|Kristiania}}		*{{folketelling\|pf01036392053990\|Marie Kjølseth\|1910\|Kristiania}}
			*{{hbr1-1\|pf01036392053990\|Marie Kjølseth}}

	{{DEFAULTSORT:KJØLSETH; MARIE}}		{{DEFAULTSORT:KJØLSETH; MARIE}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Norges leger

2019-03-26T09:29:35Z

Kilder og litteratur: Norges leger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2019 kl. 09:29
Linje 46:		Linje 46:
	*Arentz-Hansen, Cecilie (2018): ''Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed''.		*Arentz-Hansen, Cecilie (2018): ''Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed''.
	*[http://www.totensblad.no/nyheter/den-historiske-legen-fra-skreia?fbclid=IwAR1OctenDYZMsKSsgEq1ym9B-NtWRxip7C8yuWbPK8LswzRo2WzdFjY8mAk Artikkel i Totens Blad 13. mars, 2019]		*[http://www.totensblad.no/nyheter/den-historiske-legen-fra-skreia?fbclid=IwAR1OctenDYZMsKSsgEq1ym9B-NtWRxip7C8yuWbPK8LswzRo2WzdFjY8mAk Artikkel i Totens Blad 13. mars, 2019]
			*Kobro, Isak: ''Norges læger : 1909-1915'', Cammermeyers forlag, Kristiania 1916. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011062806132}}
	*{{folketelling\|pf01052098001575\|Marte Marie Kristiansdatter\|1875\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|pf01052098001575\|Marte Marie Kristiansdatter\|1875\|Østre Toten herred}}
	*{{folketelling\|pf01037045099634\|Marie Kjølseth\|1900\|Kristiania}}		*{{folketelling\|pf01037045099634\|Marie Kjølseth\|1900\|Kristiania}}

Inger-Marit på 25. mar. 2019 kl. 14:21

2019-03-25T14:21:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 14:21
Linje 7:		Linje 7:
	Marie reiste fra familien 12 år gammel for å fortsette skolegangen på middelskolen på [[Hamar]]. Foreldrene støttet døtrenes utdannelse, både økonomisk og moralsk. Marie fikk senere toppkarakter på [[examen philosophicum]].		Marie reiste fra familien 12 år gammel for å fortsette skolegangen på middelskolen på [[Hamar]]. Foreldrene støttet døtrenes utdannelse, både økonomisk og moralsk. Marie fikk senere toppkarakter på [[examen philosophicum]].

	== ~~Tidlig~~ arbeidsliv ==		== Studier og tidlig arbeidsliv ==
			Marie Kjølseth tok eksamen artium i 1890, en eksamen i 1891 og medisinsk eksamen i 1897. I 1898-99 utførte hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets kirurgiske og medisinske avdeling B, samt barneavdelingen og Fødselsstiftelsen.

			Hun startet privat praksis i 1901. Fra mai 1902 var hun tolv måneders kandidat på Rikshospitalets nerveavdeling.

	I 1906 jobbet Marie som lege hos [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], der hun underviste i anatomi, kirurgisk behandling og sykepleie på foreningens sykepleieskole med 150 elever.		I 1906 jobbet Marie som lege hos [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], der hun underviste i anatomi, kirurgisk behandling og sykepleie på foreningens sykepleieskole med 150 elever.

Linje 32:		Linje 36:
	== Kvinnesak ==		== Kvinnesak ==
	Marie Kjølseth var tidlig opptatt av organisert kvinnesak, et engasjement som for alvor blomstret i studietiden og fortsatte livet ut.		Marie Kjølseth var tidlig opptatt av organisert kvinnesak, et engasjement som for alvor blomstret i studietiden og fortsatte livet ut.
	Hun var, i tillegg til å være en av landets første kvinnelige leger, blant de sentrale skikkelsene i innføringen av stemmerett for kvinner i 1913. Hun var sekretær i Landskvinnestemmerettsforeningen, der mer kjente kvinnesaksforkjempere som [[Fredrikke Marie Qvam]] og Elise Welhaven Gunnersen også satt i styret. Det var på legekontoret til Marie Kjølseth at alle underskriftene fra kvinneoppropet ble samlet. Disse leverte Marie Kjølseth til [[Stortinget]], der hun fikk applaus for sin innsats og sitt engasjement.		Hun var, i tillegg til å være en av landets første kvinnelige leger, blant de sentrale skikkelsene i innføringen av stemmerett for kvinner i 1913. Hun var fra 1905 sekretær i Landskvinnestemmerettsforeningen, der mer kjente kvinnesaksforkjempere som [[Fredrikke Marie Qvam]] og Elise Welhaven Gunnersen også satt i styret. Det var på legekontoret til Marie Kjølseth at alle underskriftene fra kvinneoppropet ble samlet. Disse leverte Marie Kjølseth til [[Stortinget]], der hun fikk applaus for sin innsats og sitt engasjement.

	== Ugift ==		== Ugift ==

Inger-Marit på 25. mar. 2019 kl. 12:04

2019-03-25T12:04:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 12:04
Linje 3:		Linje 3:

	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==
	Marie Kjølseth var datter av Klara Hansdatter og gardbruker Kristian Kjølseth. Hun vokste opp i en søskenflokk på ~~minst sju~~, bestående av ~~minst fire~~ gutter og ~~minst~~ tre jenter. Lærer, og første kvinnelige kommunestyrerepresentant i Østre Toten herred, [[Aasta Kjølseth]], var hennes søster.		Marie Kjølseth var datter av Klara Hansdatter og gardbruker Kristian Kjølseth. Hun vokste opp i en søskenflokk på ni, bestående av seks gutter og tre jenter. Lærer, og første kvinnelige kommunestyrerepresentant i Østre Toten herred, [[Aasta Kjølseth]], var hennes søster.

	Marie reiste fra familien 12 år gammel for å fortsette skolegangen på middelskolen på [[Hamar]]. Foreldrene støttet døtrenes utdannelse, både økonomisk og moralsk. Marie fikk senere toppkarakter på [[examen philosophicum]].		Marie reiste fra familien 12 år gammel for å fortsette skolegangen på middelskolen på [[Hamar]]. Foreldrene støttet døtrenes utdannelse, både økonomisk og moralsk. Marie fikk senere toppkarakter på [[examen philosophicum]].

Kallrustad: /* Prisbelønt forskningsarbeide */

2019-03-13T14:52:03Z

Prisbelønt forskningsarbeide

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 14:52
Linje 12:		Linje 12:
	De første kvinnelige legene var jevnt over mer kvalifiserte i kvinne- og barnemedisin, blant annet på grunn av videreutdanning i utlandet. Flere var knyttet til mødrehjem og spedbarnshjem. Marie var knyttet til mødrehjemmet i [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]], foreningen for hjemløse mødre og spedbarn, og til mødrehjemmet ved Det Hvite Bånd etter Caroline Steen.		De første kvinnelige legene var jevnt over mer kvalifiserte i kvinne- og barnemedisin, blant annet på grunn av videreutdanning i utlandet. Flere var knyttet til mødrehjem og spedbarnshjem. Marie var knyttet til mødrehjemmet i [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]], foreningen for hjemløse mødre og spedbarn, og til mødrehjemmet ved Det Hvite Bånd etter Caroline Steen.

	== Prisbelønt ~~forskningsarbeide~~ ==		== Prisbelønt forskningsarbeid ==
	Det tok tid før Marie Kjølseth og hennes kvinnelige kolleger ble ansatt som leger. Hun var imidlertid den første kvinnen som mottok forskningspriser på universitetet. Hele to ganger ble hun belønnet med prismidler fra Professor Voss legat, og hun ble den første kvinnen som mottok professor Skjelderups gullmedalje for et stort arbeide om rettsmedisin, fødselshjelp og nyfødtmedisin. Hennes første vitenskapelige arbeide var ''Undersøgelser over deflorationens anatomiske tegn''. For dette arbeidet mottok hun Voss legat i 1906 - for beste norske rettsmedisinske arbeide i det foregående året. Hun skapte tildels sterke reaksjoner hos mannlige kolleger da hun med dette arbeidet beviste at en intakt jomfruhinne ikke nødvendigvis beviser «uskyld» og at en ikke intakt jomfruhinne ikke nødvendigvis beviser skyld. Gynekolog Nils Andreas Quisling reagerte slik på utsagnet; «Jeg maa paa doktorens eget kjøns vegne nedlægge en mild protest mod denne udtalelsen, som jeg selvfølgelig heller ikke tror bør tages saa alvorlig, ellers vilde det se sørgeligt ud med vore kvinders moral», skrev han i ''Norsk magazin for lægevidenskaben'', om Kjølseths forskning.		Det tok tid før Marie Kjølseth og hennes kvinnelige kolleger ble ansatt som leger. Hun var imidlertid den første kvinnen som mottok forskningspriser på universitetet. Hele to ganger ble hun belønnet med prismidler fra Professor Voss legat, og hun ble den første kvinnen som mottok professor Skjelderups gullmedalje for et stort arbeide om rettsmedisin, fødselshjelp og nyfødtmedisin. Hennes første vitenskapelige arbeide var ''Undersøgelser over deflorationens anatomiske tegn''. For dette arbeidet mottok hun Voss legat i 1906 - for beste norske rettsmedisinske arbeide i det foregående året. Hun skapte tildels sterke reaksjoner hos mannlige kolleger da hun med dette arbeidet beviste at en intakt jomfruhinne ikke nødvendigvis beviser «uskyld» og at en ikke intakt jomfruhinne ikke nødvendigvis beviser skyld. Gynekolog Nils Andreas Quisling reagerte slik på utsagnet; «Jeg maa paa doktorens eget kjøns vegne nedlægge en mild protest mod denne udtalelsen, som jeg selvfølgelig heller ikke tror bør tages saa alvorlig, ellers vilde det se sørgeligt ud med vore kvinders moral», skrev han i ''Norsk magazin for lægevidenskaben'', om Kjølseths forskning.

	Skjelderups gullmedalje mottok hun i 1911 for sitt store forskningsarbeide på utviklingstegn hos nyfødte. Dette ble nøkternt omtalt i rikspressen, mens kvinnepressen omtalte tildelingen med stort engasjement. Prisavhandlingen ble senere oversatt til tysk, og ble i ''Monatsschrift für Geburtshilfe und Gynäkologie'' vurdert som det beste norske rettsmedisinske arbeidet i 1913.		Skjelderups gullmedalje mottok hun i 1911 for sitt store forskningsarbeide på utviklingstegn hos nyfødte. Dette ble nøkternt omtalt i rikspressen, mens kvinnepressen omtalte tildelingen med stort engasjement. Prisavhandlingen ble senere oversatt til tysk, og ble i ''Monatsschrift für Geburtshilfe und Gynäkologie'' vurdert som det beste norske rettsmedisinske arbeidet i 1913.

	== Konfliktfylt ansettelse ==		== Konfliktfylt ansettelse ==
	Først i 1912 ble Marie Kjølseth ansatt som assistentlege ved Fødselsstiftelsens poliklinikk i Kristiania, i en begrenset periode to år. Da hun søkte stillingen, hadde hun to prisbelønte forskningsarbeider bak seg, samt spesialiseringsopphold i Berlin, Dresden og Paris. Hun hadde jobbet på gynekologisk gratispoliklinikk i [[Herslebs gate (Oslo)\|Herslebs gate]] i 4 år, og hadde dessuten solid klinisk erfaring gjennom sin private legepraksis. Avdelingens leder, professor [[Kristian Brandt]], hadde uttalt at ingen kvinne skulle få jobb på avdelingen så lenge han var sjef, og Marie Kjølseth ble derfor først ikke innstilt til stillingen. Hun klaget til helsevesenets øverste sjef, medisinaldirektør [[Michael Holmboe]], og ble til slutt ansatt på tross av avdelingslederens ønske. Han forsøkte ellers å si henne opp før ansettelsesperioden var over, men Sosialdepartementet vurderte at oppsigelsen var ulovlig. Marie opplevde i likhet med de andre første kvinnelige legene at det var svært vanskelig å få jobb som lege. Flere ble forbigått av menn med lavere kvalifikasjoner.		Først i 1912 ble Marie Kjølseth ansatt som assistentlege ved Fødselsstiftelsens poliklinikk i Kristiania, i en begrenset periode to år. Da hun søkte stillingen, hadde hun to prisbelønte forskningsarbeider bak seg, samt spesialiseringsopphold i Berlin, Dresden og Paris. Hun hadde jobbet på gynekologisk gratispoliklinikk i [[Herslebs gate (Oslo)\|Herslebs gate]] i 4 år, og hadde dessuten solid klinisk erfaring gjennom sin private legepraksis. Avdelingens leder, professor [[Kristian Brandt]], hadde uttalt at ingen kvinne skulle få jobb på avdelingen så lenge han var sjef, og Marie Kjølseth ble derfor først ikke innstilt til stillingen. Hun klaget til helsevesenets øverste sjef, medisinaldirektør [[Michael Holmboe]], og ble til slutt ansatt på tross av avdelingslederens ønske. Han forsøkte ellers å si henne opp før ansettelsesperioden var over, men Sosialdepartementet vurderte at oppsigelsen var ulovlig. Marie opplevde i likhet med de andre første kvinnelige legene at det var svært vanskelig å få jobb som lege. Flere ble forbigått av menn med lavere kvalifikasjoner.