Marie Vilhelmine Moe - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */

2022-04-17T21:21:57Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 21:21
Linje 11:		Linje 11:
	Hun ble innvotert som [[Ringerike Museum]]<nowiki/>s æresmedlem i 1937. Etter sin død skjenket hun museet en verdifull testamentarisk gave bestående av ca 500 gjenstander fra faren Jørgen Moes hjem. Det blir skrevet mange nekrologer og minneord i lokale aviser, ikke minst i ''Ringerikes Blad'', som 12. januar 1940 beskriver henne som "en som hadde stor interesse for og kjennskap til norsk folkediktning, og hun kommer til å minnes lenge fordi hun sammen med sine søstre gav den norske stat den store og verdifulle gave som muliggjorde grunnleggelsen av [[Norsk Folkeminnesamling]], vårt nasjonale arkiv for folkediktning." og videre "Hun var en høi staselig dame, og besad en strålende intelligens".		Hun ble innvotert som [[Ringerike Museum]]<nowiki/>s æresmedlem i 1937. Etter sin død skjenket hun museet en verdifull testamentarisk gave bestående av ca 500 gjenstander fra faren Jørgen Moes hjem. Det blir skrevet mange nekrologer og minneord i lokale aviser, ikke minst i ''Ringerikes Blad'', som 12. januar 1940 beskriver henne som "en som hadde stor interesse for og kjennskap til norsk folkediktning, og hun kommer til å minnes lenge fordi hun sammen med sine søstre gav den norske stat den store og verdifulle gave som muliggjorde grunnleggelsen av [[Norsk Folkeminnesamling]], vårt nasjonale arkiv for folkediktning." og videre "Hun var en høi staselig dame, og besad en strålende intelligens".

	Marie Moe er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo sammen med flere av sine søsken.		Marie Moe er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo sammen med flere av sine søsken.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

Stigrp: gravbilde

2022-04-17T21:21:36Z

gravbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 21:21
Linje 9:		Linje 9:
	I 1883 oversatte hun ''Tidsmæssigt Hus- og Madstel'' fra tysk til norsk utgitt av Lorentz Dietrichson.		I 1883 oversatte hun ''Tidsmæssigt Hus- og Madstel'' fra tysk til norsk utgitt av Lorentz Dietrichson.

	Hun ble innvotert som [[Ringerike Museum]]<nowiki/>s æresmedlem i 1937. Etter sin død skjenket hun museet en verdifull testamentarisk gave bestående av ca 500 gjenstander fra faren Jørgen Moes hjem. Det blir skrevet mange nekrologer og minneord i lokale aviser, ikke minst i ''Ringerikes Blad'', som 12. januar 1940 beskriver henne som "en som hadde stor interesse for og kjennskap til norsk folkediktning, og hun kommer til å minnes lenge fordi hun sammen med sine søstre gav den norske stat den store og verdifulle gave som muliggjorde grunnleggelsen av [[Norsk Folkeminnesamling]], vårt nasjonale arkiv for folkediktning." og videre "Hun var en høi staselig dame, og besad en strålende intelligens".~~[[Fil:Marie Vilhelmine Moe.png\|miniatyr\|Marie Moe. Foto: Rude og Hiffling]]~~		Hun ble innvotert som [[Ringerike Museum]]<nowiki/>s æresmedlem i 1937. Etter sin død skjenket hun museet en verdifull testamentarisk gave bestående av ca 500 gjenstander fra faren Jørgen Moes hjem. Det blir skrevet mange nekrologer og minneord i lokale aviser, ikke minst i ''Ringerikes Blad'', som 12. januar 1940 beskriver henne som "en som hadde stor interesse for og kjennskap til norsk folkediktning, og hun kommer til å minnes lenge fordi hun sammen med sine søstre gav den norske stat den store og verdifulle gave som muliggjorde grunnleggelsen av [[Norsk Folkeminnesamling]], vårt nasjonale arkiv for folkediktning." og videre "Hun var en høi staselig dame, og besad en strålende intelligens".

	Marie Moe er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo sammen med flere av sine søsken.		Marie Moe er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo sammen med flere av sine søsken.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
			{{thumb\|Marie og Alexandra Moe grav Oslo.JPG\|Marie Moe er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo sammen med flere av sine søsken.\|Stig Rune Pedersen (2022)}}
	* [https://www.nb.no/items/47392a394a8c4de11675dda976745b31?page=7&searchText=%22marie%20moe%22 Aftenposten, 10.01.1940, side 9]		* [https://www.nb.no/items/47392a394a8c4de11675dda976745b31?page=7&searchText=%22marie%20moe%22 Aftenposten, 10.01.1940, side 9]
	* Ringerikes Blad, 12.01.1940, side 1		* Ringerikes Blad, 12.01.1940, side 1

Stigrp på 17. apr. 2022 kl. 21:16

2022-04-17T21:16:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 21:16
Linje 10:		Linje 10:

	Hun ble innvotert som [[Ringerike Museum]]<nowiki/>s æresmedlem i 1937. Etter sin død skjenket hun museet en verdifull testamentarisk gave bestående av ca 500 gjenstander fra faren Jørgen Moes hjem. Det blir skrevet mange nekrologer og minneord i lokale aviser, ikke minst i ''Ringerikes Blad'', som 12. januar 1940 beskriver henne som "en som hadde stor interesse for og kjennskap til norsk folkediktning, og hun kommer til å minnes lenge fordi hun sammen med sine søstre gav den norske stat den store og verdifulle gave som muliggjorde grunnleggelsen av [[Norsk Folkeminnesamling]], vårt nasjonale arkiv for folkediktning." og videre "Hun var en høi staselig dame, og besad en strålende intelligens".[[Fil:Marie Vilhelmine Moe.png\|miniatyr\|Marie Moe. Foto: Rude og Hiffling]]		Hun ble innvotert som [[Ringerike Museum]]<nowiki/>s æresmedlem i 1937. Etter sin død skjenket hun museet en verdifull testamentarisk gave bestående av ca 500 gjenstander fra faren Jørgen Moes hjem. Det blir skrevet mange nekrologer og minneord i lokale aviser, ikke minst i ''Ringerikes Blad'', som 12. januar 1940 beskriver henne som "en som hadde stor interesse for og kjennskap til norsk folkediktning, og hun kommer til å minnes lenge fordi hun sammen med sine søstre gav den norske stat den store og verdifulle gave som muliggjorde grunnleggelsen av [[Norsk Folkeminnesamling]], vårt nasjonale arkiv for folkediktning." og videre "Hun var en høi staselig dame, og besad en strålende intelligens".[[Fil:Marie Vilhelmine Moe.png\|miniatyr\|Marie Moe. Foto: Rude og Hiffling]]

			Marie Moe er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo sammen med flere av sine søsken.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

Mari Ringnes Gløtberget på 8. des. 2021 kl. 21:41

2021-12-08T21:41:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 21:41
Linje 5:		Linje 5:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Marie Moe var lærerinne av yrke. Hun stod også for bearbeidelse og utgivelser av folkeventyr og sagn etter far [[Jørgen Moe]] og [[Peter Christen Asbjørnsen\|P. Chr. Asbjørnsen]], som senere ble fortsatt av hennes bror [[Moltke Moe]]. Hun drev også med både folkeminnesamling og manusbearbeiding.		Marie Moe var lærerinne av yrke. Hun stod også for bearbeidelse og utgivelser av folkeventyr og sagn etter far Jørgen Moe og [[Peter Christen Asbjørnsen\|P. Chr. Asbjørnsen]], som senere ble fortsatt av hennes bror [[Moltke Moe]]. Hun drev også med både folkeminnesamling og manusbearbeiding.

	I 1883 oversatte hun ''Tidsmæssigt Hus- og Madstel'' fra tysk til norsk utgitt av Lorentz Dietrichson.		I 1883 oversatte hun ''Tidsmæssigt Hus- og Madstel'' fra tysk til norsk utgitt av Lorentz Dietrichson.

Mari Ringnes Gløtberget: la inn noen flere interne lenker

2021-12-08T21:34:26Z

la inn noen flere interne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 21:34
Linje 2:		Linje 2:

	== Familie ==		== Familie ==
	Marie Moe var datter av [[Jørgen Moe]] (1813-1882) og [[Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen\|Johanne Fredrikke Sofie]], født Sørenssen (1833-1913). Marie var en av seks søsken: [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine]] (1855-1933), [[Moltke Moe]] (1859-1913), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) Beate Sofie Alexandra Moe (1863–1928) og Olava Moe (1865–1866). Marie forble som sin søster Alexandra og bror Moltke, ugift. Etter farens død deler de leilighet i [[Fuglehauggata]] 8 med deres mor Sofie. Folketellingen av 1910 fører i samme hushold opp kokkepigen [[Bertha Hoff]] født 17.08.1889 fra Drevsjø og stuepigen [[Marie Skjønhaug]] 23.03.1891 fra ~~østre~~ Toten.		Marie Moe var datter av [[Jørgen Moe]] (1813-1882) og [[Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen\|Johanne Fredrikke Sofie]], født Sørenssen (1833-1913). Marie var et av seks søsken: [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine]] (1855-1933), [[Moltke Moe]] (1859-1913), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) Beate Sofie Alexandra Moe (1863–1928) og Olava Moe (1865–1866). Marie forble som sin søster Alexandra og bror Moltke, ugift. Etter farens død deler de leilighet i [[Fuglehauggata]] 8 med deres mor Sofie. Folketellingen av 1910 fører i samme hushold opp kokkepigen [[Bertha Hoff]] født 17.08.1889 fra Drevsjø i [[Engerdal kommune\|Engerdal]] og stuepigen [[Marie Skjønhaug]] 23.03.1891 fra [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]].

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Marie Moe var lærerinne av yrke. Hun stod også for bearbeidelse og utgivelser av folkeventyr og sagn etter far Jørgen Moe og P. Chr Asbjørnsen, som senere ble fortsatt av hennes bror [[Moltke Moe]]. Hun drev også med både folkeminnesamling og manusbearbeiding.		Marie Moe var lærerinne av yrke. Hun stod også for bearbeidelse og utgivelser av folkeventyr og sagn etter far [[Jørgen Moe]] og [[Peter Christen Asbjørnsen\|P. Chr. Asbjørnsen]], som senere ble fortsatt av hennes bror [[Moltke Moe]]. Hun drev også med både folkeminnesamling og manusbearbeiding.

	I 1883 oversatte hun ''Tidsmæssigt Hus- og Madstel'' fra tysk til norsk utgitt av Lorentz Dietrichson.		I 1883 oversatte hun ''Tidsmæssigt Hus- og Madstel'' fra tysk til norsk utgitt av Lorentz Dietrichson.

	Hun ble innvotert som [[Ringerike Museum]]<nowiki/>s æresmedlem i 1937. Etter sin død skjenket hun museet en verdifull testamentarisk gave bestående av ca 500 gjenstander fra faren Jørgen Moes hjem. Det blir skrevet mange nekrologer og minneord i lokale aviser, ikke minst i Ringerikes Blad, som 12. januar 1940 beskriver henne som "en som hadde stor interesse for og kjennskap til norsk folkediktning, og hun kommer til å minnes lenge fordi hun sammen med sine søstre gav den norske stat den store og verdifulle gave som muliggjorde grunnleggelsen av [[Norsk Folkeminnesamling]], vårt nasjonale arkiv for folkediktning." og videre "Hun var en høi staselig dame, og besad en strålende intelligens".[[Fil:Marie Vilhelmine Moe.png\|miniatyr\|Marie Moe. Foto: Rude og Hiffling]]		Hun ble innvotert som [[Ringerike Museum]]<nowiki/>s æresmedlem i 1937. Etter sin død skjenket hun museet en verdifull testamentarisk gave bestående av ca 500 gjenstander fra faren Jørgen Moes hjem. Det blir skrevet mange nekrologer og minneord i lokale aviser, ikke minst i ''Ringerikes Blad'', som 12. januar 1940 beskriver henne som "en som hadde stor interesse for og kjennskap til norsk folkediktning, og hun kommer til å minnes lenge fordi hun sammen med sine søstre gav den norske stat den store og verdifulle gave som muliggjorde grunnleggelsen av [[Norsk Folkeminnesamling]], vårt nasjonale arkiv for folkediktning." og videre "Hun var en høi staselig dame, og besad en strålende intelligens".[[Fil:Marie Vilhelmine Moe.png\|miniatyr\|Marie Moe. Foto: Rude og Hiffling]]

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

PaulVIF: /* Familie */ lenkefiks

2021-11-25T11:41:08Z

Familie: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2021 kl. 11:41
Linje 2:		Linje 2:

	== Familie ==		== Familie ==
	Marie Moe var datter av [[Jørgen Moe]] (1813-1882) og [[Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen\|Johanne Fredrikke Sofie]], født Sørenssen (1833-1913). Marie var en av seks søsken: [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine]] (1855-1933), [[Moltke Moe]] (1859-1913), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) Beate Sofie Alexandra Moe (1863–1928) og Olava Moe (1865–1866). Marie forble som sin søster Alexandra og bror Moltke, ugift. Etter farens død deler de leilighet i [[~~Fuglehauggaten 8~~]] med deres mor Sofie. Folketellingen av 1910 fører i samme hushold opp kokkepigen [[Bertha Hoff]] født 17.08.1889 fra Drevsjø og stuepigen [[Marie Skjønhaug]] 23.03.1891 fra østre Toten.		Marie Moe var datter av [[Jørgen Moe]] (1813-1882) og [[Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen\|Johanne Fredrikke Sofie]], født Sørenssen (1833-1913). Marie var en av seks søsken: [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine]] (1855-1933), [[Moltke Moe]] (1859-1913), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) Beate Sofie Alexandra Moe (1863–1928) og Olava Moe (1865–1866). Marie forble som sin søster Alexandra og bror Moltke, ugift. Etter farens død deler de leilighet i [[Fuglehauggata]] 8 med deres mor Sofie. Folketellingen av 1910 fører i samme hushold opp kokkepigen [[Bertha Hoff]] født 17.08.1889 fra Drevsjø og stuepigen [[Marie Skjønhaug]] 23.03.1891 fra østre Toten.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Mari Ringnes Gløtberget på 25. nov. 2021 kl. 11:24

2021-11-25T11:24:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2021 kl. 11:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Moe, Marie.jpg\|Marie Moe\|\|Oslo museum}}'''[[Marie Vilhelmine Moe\|Marie (Vilhelmine) Moe]]''' (født 10. november 1856 i [[Sigdal kommune\|Sigdal]], død januar 1940) arbeidet i mange år som lærerinne ved [[Berles skole]] i [[Oslo]]. Marie bistod også sin bror [[Moltke Moe]] med både folkeminnesamling og manusbearbeiding.		{{thumb\|Moe, Marie.jpg\|Marie Moe\|\|Oslo museum}}'''[[Marie Vilhelmine Moe\|Marie (Vilhelmine) Moe]]''' (født 10. november 1856 i [[Sigdal kommune\|Sigdal]], død 9. januar 1940 i [[Oslo]]) arbeidet i mange år som lærerinne ved [[Berles skole]] i [[Oslo]]. Marie bistod også sin bror [[Moltke Moe]] med både folkeminnesamling og manusbearbeiding.

	== Familie ==		== Familie ==
	Marie Moe var datter av [[Jørgen Moe]] (1813-1882) og [[Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen\|Johanne Fredrikke Sofie]], født Sørenssen (1833-1913). Marie var en av seks søsken: [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine]] (1855-1933), [[Moltke Moe]] (1859-1913), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) Beate Sofie Alexandra Moe (1863–1928) og Olava Moe (1865–1866). Marie forble som sin søster Alexandra og bror Moltke, ugift. Etter farens død deler de leilighet i [[Fuglehauggaten 8]] med deres mor Sofie. Folketellingen av 1910 fører i samme hushold opp kokkepigen [[Bertha Hoff]] født 17.08.1889 fra Drevsjø og stuepigen [[Marie Skjønhaug]] 23.03.1891 fra østre Toten.		Marie Moe var datter av [[Jørgen Moe]] (1813-1882) og [[Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen\|Johanne Fredrikke Sofie]], født Sørenssen (1833-1913). Marie var en av seks søsken: [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine]] (1855-1933), [[Moltke Moe]] (1859-1913), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) Beate Sofie Alexandra Moe (1863–1928) og Olava Moe (1865–1866). Marie forble som sin søster Alexandra og bror Moltke, ugift. Etter farens død deler de leilighet i [[Fuglehauggaten 8]] med deres mor Sofie. Folketellingen av 1910 fører i samme hushold opp kokkepigen [[Bertha Hoff]] født 17.08.1889 fra Drevsjø og stuepigen [[Marie Skjønhaug]] 23.03.1891 fra østre Toten.

	== Liv og ~~Virke~~ ==		== Liv og virke ==
	Marie Moe var lærerinne av yrke. Hun stod også for bearbeidelse og utgivelser av folkeventyr og sagn etter far Jørgen Moe og P. Chr Asbjørnsen, som senere ble fortsatt av hennes bror [[Moltke Moe]]. Hun drev også med både folkeminnesamling og manusbearbeiding.		Marie Moe var lærerinne av yrke. Hun stod også for bearbeidelse og utgivelser av folkeventyr og sagn etter far Jørgen Moe og P. Chr Asbjørnsen, som senere ble fortsatt av hennes bror [[Moltke Moe]]. Hun drev også med både folkeminnesamling og manusbearbeiding.

	I 1883 oversatte hun ''Tidsmæssigt Hus- og Madstel'' fra tysk til norsk utgitt av Lorentz Dietrichson.		I 1883 oversatte hun ''Tidsmæssigt Hus- og Madstel'' fra tysk til norsk utgitt av Lorentz Dietrichson.

	Hun ble innvotert som [[Ringerike Museum]]<nowiki/>s æresmedlem i 1937. Etter sin død ~~sjenket~~ hun museet en verdifull testamentarisk gave bestående av ca 500 gjenstander fra faren Jørgen Moes hjem. Det blir skrevet mange nekrologer og minneord i lokale aviser, ikke minst i Ringerikes Blad, som 12. januar 1940 beskriver henne som "en som hadde stor interesse for og kjennskap til norsk folkediktning, og hun kommer til å minnes lenge fordi hun sammen med sine søstre gav den norske stat den store og verdifulle gave som muliggjorde grunnleggelsen av Norsk Folkeminnesamling, vårt nasjonale arkiv for folkediktning." og videre "Hun var en høi staselig dame, og besad en strålende intelligens"[[Fil:Marie Vilhelmine Moe.png\|miniatyr\|Marie Moe. Foto: Rude og Hiffling]]		Hun ble innvotert som [[Ringerike Museum]]<nowiki/>s æresmedlem i 1937. Etter sin død skjenket hun museet en verdifull testamentarisk gave bestående av ca 500 gjenstander fra faren Jørgen Moes hjem. Det blir skrevet mange nekrologer og minneord i lokale aviser, ikke minst i Ringerikes Blad, som 12. januar 1940 beskriver henne som "en som hadde stor interesse for og kjennskap til norsk folkediktning, og hun kommer til å minnes lenge fordi hun sammen med sine søstre gav den norske stat den store og verdifulle gave som muliggjorde grunnleggelsen av [[Norsk Folkeminnesamling]], vårt nasjonale arkiv for folkediktning." og videre "Hun var en høi staselig dame, og besad en strålende intelligens".[[Fil:Marie Vilhelmine Moe.png\|miniatyr\|Marie Moe. Foto: Rude og Hiffling]]

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
	* Ringerikes Blad, 12.01.1940, side 1		* [https://www.nb.no/items/47392a394a8c4de11675dda976745b31?page=7&searchText=%22marie%20moe%22 Aftenposten, 10.01.1940, side 9]
			* Ringerikes Blad, 12.01.1940, side 1
	* Ringerikes Blad, 17.01.1940, side 1		* Ringerikes Blad, 17.01.1940, side 1
	* Ringerikes Blad, 29.03.1940, side 1		* Ringerikes Blad, 29.03.1940, side 1

Mari Ringnes Gløtberget: rettet en skrivefeil

2021-11-25T11:11:33Z

rettet en skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2021 kl. 11:11
Linje 5:		Linje 5:

	== Liv og Virke ==		== Liv og Virke ==
	Marie Moe var lærerinne av yrke. Hun stod også for bearbeidelse og utgivelser av folkeventyr og sagn etter far Jørgen Moe og P. Chr ~~Asbhørnsen~~, som senere ble fortsatt av hennes bror [[Moltke Moe]]. Hun drev også med både folkeminnesamling og manusbearbeiding.		Marie Moe var lærerinne av yrke. Hun stod også for bearbeidelse og utgivelser av folkeventyr og sagn etter far Jørgen Moe og P. Chr Asbjørnsen, som senere ble fortsatt av hennes bror [[Moltke Moe]]. Hun drev også med både folkeminnesamling og manusbearbeiding.

	I 1883 oversatte hun ''Tidsmæssigt Hus- og Madstel'' fra tysk til norsk utgitt av Lorentz Dietrichson.		I 1883 oversatte hun ''Tidsmæssigt Hus- og Madstel'' fra tysk til norsk utgitt av Lorentz Dietrichson.

Cnyborg på 11. nov. 2021 kl. 11:39

2021-11-11T11:39:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2021 kl. 11:39
Linje 15:		Linje 15:
	* Ringerikes Blad, 17.01.1940, side 1		* Ringerikes Blad, 17.01.1940, side 1
	* Ringerikes Blad, 29.03.1940, side 1		* Ringerikes Blad, 29.03.1940, side 1
	* Sandefjord Blad, 16.01.1940, side 2		* Sandefjord Blad, 16.01.1940, side 2.
			* {{Hbr1-1\|pd00000019239748\|Marie Vilhelmine Moe}}.
	{{DEFAULTSORT: Moe, Marie Vilhelmine}}		{{DEFAULTSORT: Moe, Marie Vilhelmine}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Cnyborg på 11. nov. 2021 kl. 11:39

2021-11-11T11:39:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2021 kl. 11:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Moe, Marie.jpg\|Marie Moe\|\|Oslo museum}}'''[[Marie Vilhelmine Moe\|Marie (Vilhelmine) Moe]]''' (født 1856, død januar 1940) arbeidet i mange år som lærerinne ved [[Berles skole]] i [[Oslo]]. Marie bistod også sin bror [[Moltke Moe]] med både folkeminnesamling og manusbearbeiding.		{{thumb\|Moe, Marie.jpg\|Marie Moe\|\|Oslo museum}}'''[[Marie Vilhelmine Moe\|Marie (Vilhelmine) Moe]]''' (født 10. november 1856 i [[Sigdal kommune\|Sigdal]], død januar 1940) arbeidet i mange år som lærerinne ved [[Berles skole]] i [[Oslo]]. Marie bistod også sin bror [[Moltke Moe]] med både folkeminnesamling og manusbearbeiding.

	== Familie ==		== Familie ==
	Marie Moe var datter av [[Jørgen Moe]] (1813-1882) og Johanne Fredrikke Sofie, født Sørenssen (1833-1913). Marie var en av seks søsken: ~~Martha Johanne~~ [[Vedastine Aubert\|Vedastine]] (1855-1933), [[Moltke Moe]] (1859-1913), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) Beate Sofie Alexandra Moe (1863–1928) og Olava Moe (1865–1866). Marie forble som sin søster Alexandra og bror Moltke, ugift. Etter farens død deler de leilighet i [[Fuglehauggaten 8]] med deres mor Sofie. Folketellingen av 1910 fører i samme hushold opp kokkepigen [[Bertha Hoff]] født 17.08.1889 fra Drevsjø og stuepigen [[Marie Skjønhaug]] 23.03.1891 fra østre Toten.		Marie Moe var datter av [[Jørgen Moe]] (1813-1882) og [[Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen\|Johanne Fredrikke Sofie]], født Sørenssen (1833-1913). Marie var en av seks søsken: [[Vedastine Aubert\|Martha Johanne Vedastine]] (1855-1933), [[Moltke Moe]] (1859-1913), [[Ole Falk Moe]] (1861-1913) Beate Sofie Alexandra Moe (1863–1928) og Olava Moe (1865–1866). Marie forble som sin søster Alexandra og bror Moltke, ugift. Etter farens død deler de leilighet i [[Fuglehauggaten 8]] med deres mor Sofie. Folketellingen av 1910 fører i samme hushold opp kokkepigen [[Bertha Hoff]] født 17.08.1889 fra Drevsjø og stuepigen [[Marie Skjønhaug]] 23.03.1891 fra østre Toten.

	== Liv og Virke ==		== Liv og Virke ==