Marinen (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Janes på 11. sep. 2018 kl. 13:09

2018-09-11T13:09:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2018 kl. 13:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Marinen (Trondheim)\|Marinen]]''' som navn er utledet av marineetablissementet som lå her, [[Trondhjems Verft og Marineetablissement]]		'''[[Marinen (Trondheim)\|Marinen]]''' som navn er utledet av marineetablissementet som lå her, [[Trondhjems Verft og Marineetablissement]] Det er senere blitt et rekreasjonsområde for byen og det var dengang som nå et yndet sted for publikum og ta sine spaserturer.

	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Janes: Erstatter sida med «'''Marinen''' som navn er utledet av marineetablissementet som lå her, Trondhjems Verft og Marineetablissement Kategori:Trondheim kommune...»

2018-09-11T13:07:40Z

Erstatter sida med «'''Marinen''' som navn er utledet av marineetablissementet som lå her, Trondhjems Verft og Marineetablissement Kategori:Trondheim kommune...»

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Marinen (Trondheim)|Marinen]]''' som navn er utledet av marineetablissementet med verft som lå her, Trondhjems Verft og Marineetablissement eller det Trondhjemske Marineetablissement. Dette verftet har kommet litt i skyggen av de andre verftene i området. Marinens Verft ble til i forbindelse med krigsårene 1807-14 og startet med slaget om København i 1807 som ble kalt «flåteranet». I 1808 ble etablissementet og sjøforsvaret anlagt her i byen. Innenfor en pallisaderekke ble det oppført store skur for kanonskonnerter, chalupper og joller, magasinbygning og chefsbolig. I krigsårene ble det anskaffet/bygd en mengde krigsfartøyer til byen. Det var kanonskonnerter og kanonkuttere. Det ble minst bygd 5 skonnerter og 2 kuttere i byen. Axel Thorsen og Skjøn Valborg var 2 skonnerter bygd her og de kunne ta en 45 manns besetning. Den eneste faste representanten som byen hadde for sjøforsvaret var verftssjefen. Da Marinens Verft ble lagt ned i 1895 hadde følgende verftssjefer hatt ansvaret: (alle var enten kapteiner eller kommandørkapteiner)
+'''[[Marinen (Trondheim)|Marinen]]''' som navn er utledet av marineetablissementet som lå her, [[Trondhjems Verft og Marineetablissement]]
 [[Kategori:Trondheim kommune]]
 {{bm}}

Janes på 11. sep. 2018 kl. 13:01

2018-09-11T13:01:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2018 kl. 13:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Marinen (Trondheim)\|Marinen]]''' som navn er utledet av marineetablissementet med verft som lå her, [[Trondhjems Verft og Marineetablissement]] eller det Trondhjemske Marineetablissement. Dette verftet har kommet litt i skyggen av de andre verftene i området. Marinens Verft ble til i forbindelse med krigsårene 1807-14 og startet med slaget om København i 1807 som ble kalt «flåteranet». I 1808 ble etablissementet og sjøforsvaret anlagt her i byen. Innenfor en pallisaderekke ble det oppført store skur for kanonskonnerter, chalupper og joller, magasinbygning og chefsbolig. I krigsårene ble det anskaffet/bygd en mengde krigsfartøyer til byen. Det var kanonskonnerter og kanonkuttere. Det ble minst bygd 5 skonnerter og 2 kuttere i byen. Axel Thorsen og Skjøn Valborg var 2 skonnerter bygd her og de kunne ta en 45 manns besetning. Den eneste faste representanten som byen hadde for sjøforsvaret var verftssjefen. Da Marinens Verft ble lagt ned i 1895 hadde følgende verftssjefer hatt ansvaret: (alle var enten kapteiner eller kommandørkapteiner)		'''[[Marinen (Trondheim)\|Marinen]]''' som navn er utledet av marineetablissementet med verft som lå her, Trondhjems Verft og Marineetablissement eller det Trondhjemske Marineetablissement. Dette verftet har kommet litt i skyggen av de andre verftene i området. Marinens Verft ble til i forbindelse med krigsårene 1807-14 og startet med slaget om København i 1807 som ble kalt «flåteranet». I 1808 ble etablissementet og sjøforsvaret anlagt her i byen. Innenfor en pallisaderekke ble det oppført store skur for kanonskonnerter, chalupper og joller, magasinbygning og chefsbolig. I krigsårene ble det anskaffet/bygd en mengde krigsfartøyer til byen. Det var kanonskonnerter og kanonkuttere. Det ble minst bygd 5 skonnerter og 2 kuttere i byen. Axel Thorsen og Skjøn Valborg var 2 skonnerter bygd her og de kunne ta en 45 manns besetning. Den eneste faste representanten som byen hadde for sjøforsvaret var verftssjefen. Da Marinens Verft ble lagt ned i 1895 hadde følgende verftssjefer hatt ansvaret: (alle var enten kapteiner eller kommandørkapteiner)

	* Fredrik Christian Motzfeldt 1808-1811		* Fredrik Christian Motzfeldt 1808-1811

Janes på 11. sep. 2018 kl. 13:00

2018-09-11T13:00:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2018 kl. 13:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Marinen (Trondheim)\|Marinen]]''' som navn er utledet av marineetablissementet med verft som lå her, [[Trondhjems ~~Marineverft~~]] eller det Trondhjemske Marineetablissement. Dette verftet har kommet litt i skyggen av de andre verftene i området. Marinens Verft ble til i forbindelse med krigsårene 1807-14 og startet med slaget om København i 1807 som ble kalt «flåteranet». I 1808 ble etablissementet og sjøforsvaret anlagt her i byen. Innenfor en pallisaderekke ble det oppført store skur for kanonskonnerter, chalupper og joller, magasinbygning og chefsbolig. I krigsårene ble det anskaffet/bygd en mengde krigsfartøyer til byen. Det var kanonskonnerter og kanonkuttere. Det ble minst bygd 5 skonnerter og 2 kuttere i byen. Axel Thorsen og Skjøn Valborg var 2 skonnerter bygd her og de kunne ta en 45 manns besetning. Den eneste faste representanten som byen hadde for sjøforsvaret var verftssjefen. Da Marinens Verft ble lagt ned i 1895 hadde følgende verftssjefer hatt ansvaret: (alle var enten kapteiner eller kommandørkapteiner)		'''[[Marinen (Trondheim)\|Marinen]]''' som navn er utledet av marineetablissementet med verft som lå her, [[Trondhjems Verft og Marineetablissement]] eller det Trondhjemske Marineetablissement. Dette verftet har kommet litt i skyggen av de andre verftene i området. Marinens Verft ble til i forbindelse med krigsårene 1807-14 og startet med slaget om København i 1807 som ble kalt «flåteranet». I 1808 ble etablissementet og sjøforsvaret anlagt her i byen. Innenfor en pallisaderekke ble det oppført store skur for kanonskonnerter, chalupper og joller, magasinbygning og chefsbolig. I krigsårene ble det anskaffet/bygd en mengde krigsfartøyer til byen. Det var kanonskonnerter og kanonkuttere. Det ble minst bygd 5 skonnerter og 2 kuttere i byen. Axel Thorsen og Skjøn Valborg var 2 skonnerter bygd her og de kunne ta en 45 manns besetning. Den eneste faste representanten som byen hadde for sjøforsvaret var verftssjefen. Da Marinens Verft ble lagt ned i 1895 hadde følgende verftssjefer hatt ansvaret: (alle var enten kapteiner eller kommandørkapteiner)

	* Fredrik Christian Motzfeldt 1808-1811		* Fredrik Christian Motzfeldt 1808-1811

Janes på 3. aug. 2018 kl. 09:39

2018-08-03T09:39:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2018 kl. 09:39
Linje 8:		Linje 8:
	* Carl Frederik Proët 1849-1865		* Carl Frederik Proët 1849-1865
	* Jonas Edvard Diesen 1865-1886		* Jonas Edvard Diesen 1865-1886
	* Rode 1887-1893		* Carl Frithjof Rode 1887-1893
	* Ferdinand Julius Wedel-Jarlsberg 1893-1895		* Ferdinand Julius Wedel-Jarlsberg 1893-1895

Cnyborg på 2. aug. 2018 kl. 07:18

2018-08-02T07:18:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2018 kl. 07:18
Linje 1:		Linje 1:
	Marinen som navn er utledet av marineetablissementet med verft som lå her~~. (~~Trondhjems Marineverft eller det Trondhjemske Marineetablissement) Dette verftet har kommet litt i skyggen av de andre verftene i området. Marinens Verft ble til i forbindelse med krigsårene 1807-14 og startet med slaget om København i 1807 som ble kalt ~~"flåteranet"~~. I 1808 ble etablissementet og sjøforsvaret anlagt her i byen. Innenfor en pallisaderekke ble det oppført store skur for kanonskonnerter, chalupper og joller, magasinbygning og chefsbolig.I krigsårene ble det anskaffet/bygd en mengde krigsfartøyer til byen. Det var kanonskonnerter og kanonkuttere. Det ble minst bygd 5 skonnerter og 2 kuttere i byen. Axel Thorsen og Skjøn Valborg var 2 skonnerter bygd her og de kunne ta en 45 manns besetning. Den eneste faste representanten som byen hadde for sjøforsvaret var verftssjefen. Da Marinens Verft ble lagt ned i 1895 hadde følgende verftssjefer hatt ansvaret: (alle var enten kapteiner eller kommandørkapteiner)		'''[[Marinen (Trondheim)\|Marinen]]''' som navn er utledet av marineetablissementet med verft som lå her, [[Trondhjems Marineverft]] eller det Trondhjemske Marineetablissement. Dette verftet har kommet litt i skyggen av de andre verftene i området. Marinens Verft ble til i forbindelse med krigsårene 1807-14 og startet med slaget om København i 1807 som ble kalt «flåteranet». I 1808 ble etablissementet og sjøforsvaret anlagt her i byen. Innenfor en pallisaderekke ble det oppført store skur for kanonskonnerter, chalupper og joller, magasinbygning og chefsbolig. I krigsårene ble det anskaffet/bygd en mengde krigsfartøyer til byen. Det var kanonskonnerter og kanonkuttere. Det ble minst bygd 5 skonnerter og 2 kuttere i byen. Axel Thorsen og Skjøn Valborg var 2 skonnerter bygd her og de kunne ta en 45 manns besetning. Den eneste faste representanten som byen hadde for sjøforsvaret var verftssjefen. Da Marinens Verft ble lagt ned i 1895 hadde følgende verftssjefer hatt ansvaret: (alle var enten kapteiner eller kommandørkapteiner)

	- Fredrik Christian Motzfeldt 1808-1811		* Fredrik Christian Motzfeldt 1808-1811
	- Johan Gether 1811-1816		* Johan Gether 1811-1816
	- Christian Lorentz de Ferry 1816-1835		* Christian Lorentz de Ferry 1816-1835
	- Hartvig Caspar Christie 1835-1844		* Hartvig Caspar Christie 1835-1844
	- Carl Henrik Albrechtson 1844-1849		* Carl Henrik Albrechtson 1844-1849
	- Carl Frederik Proët 1849-1865		* Carl Frederik Proët 1849-1865
	- Jonas Edvard Diesen 1865-1886		* Jonas Edvard Diesen 1865-1886
	- Rode 1887-1893		* Rode 1887-1893
	- Ferdinand Julius Wedel-Jarlsberg 1893-1895		* Ferdinand Julius Wedel-Jarlsberg 1893-1895

	Den første verftssjefen og øverstbefalende over sjøforsvaret i Trondheim Fredrik Chr. Motzfeld skulle få et første oppdrag i 1810 da 2 engelske fregatter skapte frykt langs kysten der de i det skjulte drev og raidet rundt omkring. Da de ble observert i Kristiansund ble melding sendt til general von Krogh her i byen om et mulig storangrep. Han beordret styrking av Munkholmen og sendte deretter alle kanonbåtene sørover under ledelse av eskadresjef og kommandørkaptein Motzfeld. Det kom ikke til trefninger denne gangen.		Den første verftssjefen og øverstbefalende over sjøforsvaret i Trondheim Fredrik Chr. Motzfeld skulle få et første oppdrag i 1810 da 2 engelske fregatter skapte frykt langs kysten der de i det skjulte drev og raidet rundt omkring. Da de ble observert i Kristiansund ble melding sendt til general von Krogh her i byen om et mulig storangrep. Han beordret styrking av Munkholmen og sendte deretter alle kanonbåtene sørover under ledelse av eskadresjef og kommandørkaptein Motzfeld. Det kom ikke til trefninger denne gangen.
Linje 15:		Linje 15:
	Under verftsjef Albrechtson og i 1847-48 ble det bygd et krutttårn på Ladehammeren vest for Korsvika. Det ble bygd for marinen og Trondhjems Marine-Værft.		Under verftsjef Albrechtson og i 1847-48 ble det bygd et krutttårn på Ladehammeren vest for Korsvika. Det ble bygd for marinen og Trondhjems Marine-Værft.

	Siste verftssjef Ferdinand Julius Wedel-Jarlsberg. Sjef for Trondheim Marineverft fra juni 1893 til juli 1895, ekvipasjemester, sjef for sjødistriktstroppene i Trondheim distrikt 1894 til 1895. Var også medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap i Trondheim fra 1893.		Siste verftssjef Ferdinand Julius Wedel-Jarlsberg. Sjef for Trondheim Marineverft fra juni 1893 til juli 1895, ekvipasjemester, sjef for sjødistriktstroppene i Trondheim distrikt 1894 til 1895. Var også medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap i Trondheim fra 1893. Som ung var han løytnant ved verftet da de store bygningene ble oppførte i 1845. Han ble den siste og den som måtte rydde ut og selge mye av det som fantes i lagrene. (kanoner, sjalupper, og annet utstyr) Mye ble auksjonert bort på private hender. Etter 87 år mistet byen sitt sjøetablissement i Marinens tjeneste. Landmilitæret overtok deretter området. [[Trøndelag Sjøforsvarsdistrikt]] (TSD) fortsatte og eksistere frem til nyttår i år 2000. Det er senere blitt et rekreasjonsområde for byen og det var dengang som nå et yndet sted for publikum og ta sine spaserturer.
	Som ung var han løytnant ved verftet da de store bygningene ble oppførte i 1845. Han ble den siste og den som måtte rydde ut og selge mye av det som fantes i lagrene. (kanoner, sjalupper, og annet utstyr) Mye ble auksjonert bort på private hender. Etter 87 år mistet byen sitt sjøetablissement i Marinens tjeneste. Landmilitæret overtok deretter området. [[Trøndelag Sjøforsvarsdistrikt]] (TSD) fortsatte og eksistere frem til nyttår i år 2000. Det er senere blitt et rekreasjonsområde for byen og det var dengang som nå et yndet sted for publikum og ta sine spaserturer.

	~~Kilde: Trondhjems adresseavis 1895~~		==Kilder==

			* ''Trondhjems adresseavis'' 1895

			[[kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad på 22. jul. 2018 kl. 10:07

2018-07-22T10:07:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2018 kl. 10:07
Linje 16:		Linje 16:

	Siste verftssjef Ferdinand Julius Wedel-Jarlsberg. Sjef for Trondheim Marineverft fra juni 1893 til juli 1895, ekvipasjemester, sjef for sjødistriktstroppene i Trondheim distrikt 1894 til 1895. Var også medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap i Trondheim fra 1893.		Siste verftssjef Ferdinand Julius Wedel-Jarlsberg. Sjef for Trondheim Marineverft fra juni 1893 til juli 1895, ekvipasjemester, sjef for sjødistriktstroppene i Trondheim distrikt 1894 til 1895. Var også medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap i Trondheim fra 1893.
	Som ung var han løytnant ved verftet da de store bygningene ble oppførte i 1845. Han ble den siste og den som måtte rydde ut og selge mye av det som fantes i lagrene. (kanoner, sjalupper, og annet utstyr) Mye ble auksjonert bort på private hender. Etter 87 år mistet byen sitt sjøetablissement i Marinens tjeneste. Landmilitæret overtok deretter området. [[~~Kategori:~~Trøndelag Sjøforsvarsdistrikt]] ~~Trøndelag Sjøforsvarsdistrikt~~ (TSD) fortsatte og eksistere frem til nyttår i år 2000. Det er senere blitt et rekreasjonsområde for byen og det var dengang som nå et yndet sted for publikum og ta sine spaserturer.		Som ung var han løytnant ved verftet da de store bygningene ble oppførte i 1845. Han ble den siste og den som måtte rydde ut og selge mye av det som fantes i lagrene. (kanoner, sjalupper, og annet utstyr) Mye ble auksjonert bort på private hender. Etter 87 år mistet byen sitt sjøetablissement i Marinens tjeneste. Landmilitæret overtok deretter området. [[Trøndelag Sjøforsvarsdistrikt]] (TSD) fortsatte og eksistere frem til nyttår i år 2000. Det er senere blitt et rekreasjonsområde for byen og det var dengang som nå et yndet sted for publikum og ta sine spaserturer.

	Kilde: Trondhjems adresseavis 1895		Kilde: Trondhjems adresseavis 1895

	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Kallrustad: kategori, artikkelen må formateres

2018-07-22T10:06:55Z

kategori, artikkelen må formateres

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2018 kl. 10:06
Linje 19:		Linje 19:

	Kilde: Trondhjems adresseavis 1895		Kilde: Trondhjems adresseavis 1895

			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Janes på 18. jul. 2018 kl. 09:12

2018-07-18T09:12:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2018 kl. 09:12
Linje 6:		Linje 6:
	- Hartvig Caspar Christie 1835-1844		- Hartvig Caspar Christie 1835-1844
	- Carl Henrik Albrechtson 1844-1849		- Carl Henrik Albrechtson 1844-1849
	- Carl Frederik Proët ~~1851~~-1865		- Carl Frederik Proët 1849-1865
	- Jonas Edvard Diesen 1865-1886		- Jonas Edvard Diesen 1865-1886
	- Rode 1887-1893		- Rode 1887-1893

Janes på 18. jul. 2018 kl. 09:06

2018-07-18T09:06:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2018 kl. 09:06
Linje 5:		Linje 5:
	- Christian Lorentz de Ferry 1816-1835		- Christian Lorentz de Ferry 1816-1835
	- Hartvig Caspar Christie 1835-1844		- Hartvig Caspar Christie 1835-1844
	- Albrechtson 1844-~~1851~~		- Carl Henrik Albrechtson 1844-1849
	- Carl Frederik Proët 1851-1865		- Carl Frederik Proët 1851-1865
	- Jonas Edvard Diesen 1865-1886		- Jonas Edvard Diesen 1865-1886