Marken (gate i Bergen) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-10-17T12:50:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2021 kl. 12:50
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
			{{bm}}

PaulVIF på 31. des. 2017 kl. 18:31

2017-12-31T18:31:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2017 kl. 18:31
Linje 4:		Linje 4:
	Gata ble forlenget i 1992 med daværende Lungegårdsgaten. Navnet, som i eldre tider ble brukt om et ikke nærmere avgrenset område innenfor Stadsporten, ble offisielt stadfestet som gatenavn i 1857. Mot slutten av 1500-tallet lå det en mye søkt badstue her, og i småhusene langs veien (som frem til 1702 bare gikk til Hospitalsgangen ved [[Lepramuseet\|St. Jørgens hospital]]) var det flere vertshus. Tidlig på 1800-tallet førte det ikke noen gate gjennom hele Marken, området vestenfor – ned mot [[Lille Lungegårdsvann]] – ble kalt «den grønne voll», og først utbygd etter at [[Kaigaten (Bergen)\|Kaigaten]] ble regulert i 1858.		Gata ble forlenget i 1992 med daværende Lungegårdsgaten. Navnet, som i eldre tider ble brukt om et ikke nærmere avgrenset område innenfor Stadsporten, ble offisielt stadfestet som gatenavn i 1857. Mot slutten av 1500-tallet lå det en mye søkt badstue her, og i småhusene langs veien (som frem til 1702 bare gikk til Hospitalsgangen ved [[Lepramuseet\|St. Jørgens hospital]]) var det flere vertshus. Tidlig på 1800-tallet førte det ikke noen gate gjennom hele Marken, området vestenfor – ned mot [[Lille Lungegårdsvann]] – ble kalt «den grønne voll», og først utbygd etter at [[Kaigaten (Bergen)\|Kaigaten]] ble regulert i 1858.

	*Nr. 1/3: Disse eiendommene ble 1828 kjøpt av Georg Carl Christian Wedel Prahl (1798–1883), som 1827 hadde startet en litografisk bedrift. Han utbygde steintrykkeriet til boktrykkeri, og drev også bokhandel. I 1840 startet Prahl byens første jernstøperi, som han senere også utviklet til metallstøperi.		*Nr. 1/3: Disse eiendommene ble 1828 kjøpt av [[Georg Carl Christian Wedel Prahl]] (1798–1883), som 1827 hadde startet en litografisk bedrift. Han utbygde steintrykkeriet til boktrykkeri, og drev også bokhandel. I 1840 startet Prahl byens første jernstøperi, som han senere også utviklet til metallstøperi.
	*Nr. 8: Tidligere bygning revet i 1959, gjenreist på Gamle Bergen Museum.		*Nr. 8: Tidligere bygning revet i 1959, gjenreist på Gamle Bergen Museum.
	*Nr. 9: Markens folkebad.		*Nr. 9: Markens folkebad.

Kallrustad: koordinater

2015-07-26T08:27:33Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2015 kl. 08:27
Linje 12:		Linje 12:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424678 Bergen byleksikon på nett basert på trykt utgave fra 2009 (Universitetsforlaget).]		*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424678 Bergen byleksikon på nett, basert på trykt utgave fra 2009 (Universitetsforlaget).]

			{{artikkelkoord\|60.3880608\|N\|5.336035\|Ø}}

	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]

Stigrp på 25. jul. 2015 kl. 18:01

2015-07-25T18:01:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2015 kl. 18:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Marken gate Bergen 2015.jpg\|Motiv fra Marken i Bergen. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb høyre\| Marken gate Bergen 2015.jpg\|Motiv fra Marken i Bergen. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	Gata '''[[Marken (gate i Bergen)\|Marken]]''' i [[Bergen]] går fra krysset [[Nygaten (Bergen)\|Nygaten]]/[[Peter Motzfeldts gate (Bergen)\|Peter Motzfeldts gate]] til [[Strømgaten (Bergen)\|Strømgaten]]. Den er tilstøtende til [[Veversmauet]], [[Tverrgaten (Bergen)\|Tverrgaten]], [[Badstustredet (Bergen)\|Badstustredet]] og [[Fjæresmauet]].		Gata '''[[Marken (gate i Bergen)\|Marken]]''' i [[Bergenhus (bydel)\|bydel Bergenhus]] i [[Bergen]] går fra krysset [[Nygaten (Bergen)\|Nygaten]]/[[Peter Motzfeldts gate (Bergen)\|Peter Motzfeldts gate]] til [[Strømgaten (Bergen)\|Strømgaten]]. Den er tilstøtende til [[Veversmauet]], [[Tverrgaten (Bergen)\|Tverrgaten]], [[Badstustredet (Bergen)\|Badstustredet]] og [[Fjæresmauet]].

	Gata ble forlenget i 1992 med daværende Lungegårdsgaten. Navnet, som i eldre tider ble brukt om et ikke nærmere avgrenset område innenfor Stadsporten, ble offisielt stadfestet som gatenavn i 1857. Mot slutten av 1500-tallet lå det en mye søkt badstue her, og i småhusene langs veien (som frem til 1702 bare gikk til Hospitalsgangen ved [[Lepramuseet\|St. Jørgens hospital]]) var det flere vertshus. Tidlig på 1800-tallet førte det ikke noen gate gjennom hele Marken, området vestenfor – ned mot [[Lille Lungegårdsvann]] – ble kalt «den grønne voll», og først utbygd etter at [[Kaigaten (Bergen)\|Kaigaten]] ble regulert i 1858.		Gata ble forlenget i 1992 med daværende Lungegårdsgaten. Navnet, som i eldre tider ble brukt om et ikke nærmere avgrenset område innenfor Stadsporten, ble offisielt stadfestet som gatenavn i 1857. Mot slutten av 1500-tallet lå det en mye søkt badstue her, og i småhusene langs veien (som frem til 1702 bare gikk til Hospitalsgangen ved [[Lepramuseet\|St. Jørgens hospital]]) var det flere vertshus. Tidlig på 1800-tallet førte det ikke noen gate gjennom hele Marken, området vestenfor – ned mot [[Lille Lungegårdsvann]] – ble kalt «den grønne voll», og først utbygd etter at [[Kaigaten (Bergen)\|Kaigaten]] ble regulert i 1858.

Stigrp på 25. jul. 2015 kl. 01:45

2015-07-25T01:45:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2015 kl. 01:45
Linje 8:		Linje 8:
	*Nr. 9: Markens folkebad.		*Nr. 9: Markens folkebad.
	*Nr. 17: På bygningen her ble det 1979 satt opp en minneplakett ved 120-årsjubileet for opprettelsen av buekorpset Markens Bataljon.		*Nr. 17: På bygningen her ble det 1979 satt opp en minneplakett ved 120-årsjubileet for opprettelsen av buekorpset Markens Bataljon.
	*Nr. 27: (tidligere Lungegårdsgaten 9): Pinsemenighetens forsamlingslokale Tabernaklet.		*Nr. 27: tidligere Lungegårdsgaten 9: Pinsemenighetens forsamlingslokale Tabernaklet.
	*Nr. 37: tidligere Lungegårdsgaten 6, Kunsthøgskolen i Bergen. Ved inngangen her ble det 1993 satt opp en steinskulptur, Torso, utført av Chr. Blystad.		*Nr. 37: tidligere Lungegårdsgaten 6: [[Kunsthøgskolen i Bergen]]. Ved inngangen her ble det 1993 satt opp en steinskulptur, Torso, utført av Chr. Blystad.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp på 25. jul. 2015 kl. 01:44

2015-07-25T01:44:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2015 kl. 01:44
Linje 2:		Linje 2:
	Gata '''[[Marken (gate i Bergen)\|Marken]]''' i [[Bergen]] går fra krysset [[Nygaten (Bergen)\|Nygaten]]/[[Peter Motzfeldts gate (Bergen)\|Peter Motzfeldts gate]] til [[Strømgaten (Bergen)\|Strømgaten]]. Den er tilstøtende til [[Veversmauet]], [[Tverrgaten (Bergen)\|Tverrgaten]], [[Badstustredet (Bergen)\|Badstustredet]] og [[Fjæresmauet]].		Gata '''[[Marken (gate i Bergen)\|Marken]]''' i [[Bergen]] går fra krysset [[Nygaten (Bergen)\|Nygaten]]/[[Peter Motzfeldts gate (Bergen)\|Peter Motzfeldts gate]] til [[Strømgaten (Bergen)\|Strømgaten]]. Den er tilstøtende til [[Veversmauet]], [[Tverrgaten (Bergen)\|Tverrgaten]], [[Badstustredet (Bergen)\|Badstustredet]] og [[Fjæresmauet]].

	Gata ble forlenget i 1992 med daværende Lungegårdsgaten. Navnet, som i eldre tider ble brukt om et ikke nærmere avgrenset område innenfor Stadsporten, ble offisielt stadfestet som gatenavn i 1857. Mot slutten av 1500-tallet lå det en mye søkt badstue her, og i småhusene langs veien (som frem til 1702 bare gikk til Hospitalsgangen ved St. Jørgens hospital) var det flere vertshus. Tidlig på 1800-tallet førte det ikke noen gate gjennom hele Marken, området vestenfor – ned mot [[Lille Lungegårdsvann]] – ble kalt «den grønne voll», og først utbygd etter at [[Kaigaten (Bergen)\|Kaigaten]] ble regulert i 1858.		Gata ble forlenget i 1992 med daværende Lungegårdsgaten. Navnet, som i eldre tider ble brukt om et ikke nærmere avgrenset område innenfor Stadsporten, ble offisielt stadfestet som gatenavn i 1857. Mot slutten av 1500-tallet lå det en mye søkt badstue her, og i småhusene langs veien (som frem til 1702 bare gikk til Hospitalsgangen ved [[Lepramuseet\|St. Jørgens hospital]]) var det flere vertshus. Tidlig på 1800-tallet førte det ikke noen gate gjennom hele Marken, området vestenfor – ned mot [[Lille Lungegårdsvann]] – ble kalt «den grønne voll», og først utbygd etter at [[Kaigaten (Bergen)\|Kaigaten]] ble regulert i 1858.

	*Nr. 1/3: Disse eiendommene ble 1828 kjøpt av Georg Carl Christian Wedel Prahl (1798–1883), som 1827 hadde startet en litografisk bedrift. Han utbygde steintrykkeriet til boktrykkeri, og drev også bokhandel. I 1840 startet Prahl byens første jernstøperi, som han senere også utviklet til metallstøperi.		*Nr. 1/3: Disse eiendommene ble 1828 kjøpt av Georg Carl Christian Wedel Prahl (1798–1883), som 1827 hadde startet en litografisk bedrift. Han utbygde steintrykkeriet til boktrykkeri, og drev også bokhandel. I 1840 startet Prahl byens første jernstøperi, som han senere også utviklet til metallstøperi.

Stigrp: Marken (gate i Bergen)

2015-07-25T01:43:08Z

Marken (gate i Bergen)

Ny side

{{thumb høyre| Marken gate Bergen 2015.jpg|Motiv fra Marken i Bergen. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
Gata '''[[Marken (gate i Bergen)|Marken]]''' i [[Bergen]] går fra krysset [[Nygaten (Bergen)|Nygaten]]/[[Peter Motzfeldts gate (Bergen)|Peter Motzfeldts gate]] til [[Strømgaten (Bergen)|Strømgaten]]. Den er tilstøtende til [[Veversmauet]], [[Tverrgaten (Bergen)|Tverrgaten]], [[Badstustredet (Bergen)|Badstustredet]] og [[Fjæresmauet]].

Gata ble forlenget i 1992 med daværende Lungegårdsgaten. Navnet, som i eldre tider ble brukt om et ikke nærmere avgrenset område innenfor Stadsporten, ble offisielt stadfestet som gatenavn i 1857. Mot slutten av 1500-tallet lå det en mye søkt badstue her, og i småhusene langs veien (som frem til 1702 bare gikk til Hospitalsgangen ved St. Jørgens hospital) var det flere vertshus. Tidlig på 1800-tallet førte det ikke noen gate gjennom hele Marken, området vestenfor – ned mot [[Lille Lungegårdsvann]] – ble kalt «den grønne voll», og først utbygd etter at [[Kaigaten (Bergen)|Kaigaten]] ble regulert i 1858.

*Nr. 1/3: Disse eiendommene ble 1828 kjøpt av Georg Carl Christian Wedel Prahl (1798–1883), som 1827 hadde startet en litografisk bedrift. Han utbygde steintrykkeriet til boktrykkeri, og drev også bokhandel. I 1840 startet Prahl byens første jernstøperi, som han senere også utviklet til metallstøperi.
*Nr. 8: Tidligere bygning revet i 1959, gjenreist på Gamle Bergen Museum.
*Nr. 9: Markens folkebad.
*Nr. 17: På bygningen her ble det 1979 satt opp en minneplakett ved 120-årsjubileet for opprettelsen av buekorpset Markens Bataljon.
*Nr. 27: (tidligere Lungegårdsgaten 9): Pinsemenighetens forsamlingslokale Tabernaklet.
*Nr. 37: tidligere Lungegårdsgaten 6, Kunsthøgskolen i Bergen. Ved inngangen her ble det 1993 satt opp en steinskulptur, Torso, utført av Chr. Blystad.

== Kilder ==
*[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424678 Bergen byleksikon på nett basert på trykt utgave fra 2009 (Universitetsforlaget).]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Bergen kommune]]