Marta Hoffmann - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: formatering

2023-06-27T12:22:32Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2023 kl. 12:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|NF.06566-003.jpg\|Konservator Marta Hoffmann ved sitt skrivebord på Norsk Folkemuseum sommeren 1961.\|Unni Fürst/Norsk Folkemuseum.}}		<onlyinclude>{{thumb\|NF.06566-003.jpg\|Konservator Marta Hoffmann ved sitt skrivebord på Norsk Folkemuseum sommeren 1961.\|Unni Fürst/Norsk Folkemuseum.}}'''[[Marta Hoffman]]''' (fødd 10. juli 1913 på [[Jæren]], daud 15. februar 2001) var kunsthistorikar og konservator. Gjennom sitt arbeid på [[Norsk Folkemuseum]] var ho personen som konkretiserte ideen om ei vidareføring av ''[[Ord og Sed]]'', og ho vert ofte omtala som ho som la "grunnsteinen" for [[Norsk etnologisk gransking]] (NEG).</onlyinclude>
	'''Marta Hoffman''' (fødd 10. juli 1913 på [[Jæren]], daud 15. februar 2001) var kunsthistorikar og konservator. Gjennom sitt arbeid på [[Norsk Folkemuseum]] var ho personen som konkretiserte ideen om ei vidareføring av ''[[Ord og Sed]]'', og ho vert ofte omtala som ho som la "grunnsteinen" for [[Norsk etnologisk gransking]] (NEG).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
Linje 30:		Linje 29:
	{{KL}}		{{KL}}
	{{nn}}		{{nn}}
			{{F1}}

Siri Iversen: lenker til digitaliserte bøker

2022-06-24T10:11:59Z

lenker til digitaliserte bøker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2022 kl. 10:11
Linje 12:		Linje 12:
	Som folkeminnesamlar hjå [[NEG]], signerte Hoffmann 9 unike spørjeskjema og særenmne om ulike tema som omhandlar vanlege folk sine daglegliv. Ved hjelp av desse samla ho inn 1345 registrerte unike svar som vert tilgjengeleggjort via domenet [[SAMLA.no]].		Som folkeminnesamlar hjå [[NEG]], signerte Hoffmann 9 unike spørjeskjema og særenmne om ulike tema som omhandlar vanlege folk sine daglegliv. Ved hjelp av desse samla ho inn 1345 registrerte unike svar som vert tilgjengeleggjort via domenet [[SAMLA.no]].

	== Kjelder og ~~Litteratur~~ ==		== Kjelder og litteratur ==
	* Marta Hoffmann: ''Jærhuset'', Norsk Folkemuseum 1943.		* Marta Hoffmann: ''Jærhuset'', Norsk Folkemuseum 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017082948142}}.
	* Moestue, A og Rosander, G. ''Spørrelister 1946-1995'', Norsk ~~Etnologisk Gransking~~ (1996). ISBN: 82-91161-11-9		* Moestue, A og Rosander, G.: ''Spørrelister 1946-1995'', Norsk etnologisk gransking (1996). ISBN: 82-91161-11-9. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017042848038}}.
	* Moestue, A. ''Spørre og grave i 50 år. Norsk etnologisk ~~gransking's~~ 50-års jubileum.'' Stiftelsen Norsk etologisk gransking (1996). ISBN: 82-91161-12-7.
	* {{Hbr1-1\|pc00000002794396\|Marta Hoffmann}}.		* Moestue, A.: ''Spørre og grave i 50 år. Norsk etnologisk granskings 50-års jubileum.'' Stiftelsen Norsk etologisk gransking (1996). ISBN: 82-91161-12-7. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009112404047}}.
			*{{Hbr1-1\|pc00000002794396\|Marta Hoffmann}}.
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Folkeminnesamlere]]		[[Kategori:Folkeminnesamlere]]

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Liv og verke» til «Liv og virke»

2022-06-20T09:27:47Z

Teksterstatting – «Liv og verke» til «Liv og virke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2022 kl. 09:27
Linje 2:		Linje 2:
	'''Marta Hoffman''' (fødd 10. juli 1913 på [[Jæren]], daud 15. februar 2001) var kunsthistorikar og konservator. Gjennom sitt arbeid på [[Norsk Folkemuseum]] var ho personen som konkretiserte ideen om ei vidareføring av ''[[Ord og Sed]]'', og ho vert ofte omtala som ho som la "grunnsteinen" for [[Norsk etnologisk gransking]] (NEG).		'''Marta Hoffman''' (fødd 10. juli 1913 på [[Jæren]], daud 15. februar 2001) var kunsthistorikar og konservator. Gjennom sitt arbeid på [[Norsk Folkemuseum]] var ho personen som konkretiserte ideen om ei vidareføring av ''[[Ord og Sed]]'', og ho vert ofte omtala som ho som la "grunnsteinen" for [[Norsk etnologisk gransking]] (NEG).

	== Liv og ~~verke~~ ==		== Liv og virke ==
	Hoffmann tok magistergrad i kunsthistorie hausten 1939, med [[Jærhus\|jærhuset]] som emne.		Hoffmann tok magistergrad i kunsthistorie hausten 1939, med [[Jærhus\|jærhuset]] som emne.

Marianne Wiig: endret fotograf fra ref til bildetekst

2022-06-20T08:36:32Z

endret fotograf fra ref til bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2022 kl. 08:36
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~NF.06566-003.jpg~~\|miniatyr~~\|Konservator Marta Hoffmann ved sitt skrivebord på Norsk Folkemuseum sommeren 1961~~<ref>Foto:~~ Unni Fürst/Norsk Folkemuseum~~</ref>]]~~		{{thumb\|NF.06566-003.jpg\|Konservator Marta Hoffmann ved sitt skrivebord på Norsk Folkemuseum sommeren 1961.\|Unni Fürst/Norsk Folkemuseum.}}
	'''Marta Hoffman''' (fødd 10. juli 1913 på [[Jæren]], daud 15. februar 2001) var kunsthistorikar og konservator. Gjennom sitt arbeid på [[Norsk Folkemuseum]] var ho personen som konkretiserte ideen om ei vidareføring av ''[[Ord og Sed]]'', og ho vert ofte omtala som ho som la "grunnsteinen" for [[Norsk etnologisk gransking]] (NEG).		'''Marta Hoffman''' (fødd 10. juli 1913 på [[Jæren]], daud 15. februar 2001) var kunsthistorikar og konservator. Gjennom sitt arbeid på [[Norsk Folkemuseum]] var ho personen som konkretiserte ideen om ei vidareføring av ''[[Ord og Sed]]'', og ho vert ofte omtala som ho som la "grunnsteinen" for [[Norsk etnologisk gransking]] (NEG).

Linje 17:		Linje 17:
	* Moestue, A. ''Spørre og grave i 50 år. Norsk etnologisk gransking's 50-års jubileum.'' Stiftelsen Norsk etologisk gransking (1996). ISBN: 82-91161-12-7.		* Moestue, A. ''Spørre og grave i 50 år. Norsk etnologisk gransking's 50-års jubileum.'' Stiftelsen Norsk etologisk gransking (1996). ISBN: 82-91161-12-7.
	* {{Hbr1-1\|pc00000002794396\|Marta Hoffmann}}.		* {{Hbr1-1\|pc00000002794396\|Marta Hoffmann}}.
	~~{{Spire1}}~~
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Folkeminnesamlere]]		[[Kategori:Folkeminnesamlere]]
Linje 27:		Linje 26:
	[[Kategori:Jæren]]		[[Kategori:Jæren]]
	{{DEFAULTSORT:Hoffmann, Marta}}		{{DEFAULTSORT:Hoffmann, Marta}}
			{{Spire1}}
	{{KL}}		{{KL}}
	{{nn}}		{{nn}}

Larsma på 14. jun. 2022 kl. 09:24

2022-06-14T09:24:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2022 kl. 09:24
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:NF.06566-003.jpg\|miniatyr\|Konservator Marta Hoffmann ved sitt skrivebord på Norsk Folkemuseum sommeren 1961<ref>Foto: Unni Fürst/Norsk Folkemuseum</ref>]]
	'''Marta Hoffman''' (fødd 10. juli 1913 på [[Jæren]], daud 15. februar 2001) var kunsthistorikar og konservator. Gjennom sitt arbeid på [[Norsk Folkemuseum]] var ho personen som konkretiserte ideen om ei vidareføring av ''[[Ord og Sed]]'', og ho vert ofte omtala som ho som la "grunnsteinen" for [[Norsk etnologisk gransking]] (NEG).		'''Marta Hoffman''' (fødd 10. juli 1913 på [[Jæren]], daud 15. februar 2001) var kunsthistorikar og konservator. Gjennom sitt arbeid på [[Norsk Folkemuseum]] var ho personen som konkretiserte ideen om ei vidareføring av ''[[Ord og Sed]]'', og ho vert ofte omtala som ho som la "grunnsteinen" for [[Norsk etnologisk gransking]] (NEG).

Cnyborg på 11. nov. 2021 kl. 08:48

2021-11-11T08:48:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2021 kl. 08:48
Linje 4:		Linje 4:
	Hoffmann tok magistergrad i kunsthistorie hausten 1939, med [[Jærhus\|jærhuset]] som emne.		Hoffmann tok magistergrad i kunsthistorie hausten 1939, med [[Jærhus\|jærhuset]] som emne.

	Ho arbeidde for [[Hilmar Stigum]] på [[Norsk Folkemuseum]] fra januar 1940; fyrst som voluntør, men ho gjekk over i lønna arbeide frå 1941 og fekk tittelen [[amanuensis]]. Frå 1943 vart [[Hoffmann]] formelt tilsett som konservator, med [[reiskap]]ar, [[handverk]] og [[landbruk]] som arbeidsområde. i 1945 og 1946 gjorde Marta reiser til [[København]] og [[Stockholm]] for å undersøkje korleis dei utførte arbeid med spørjelister. Funna og ideene derfrå tok ho med seg tilbake til [[Norsk folkemuseum\|Norsk Folkemuseum]] og [[Hans Jacob Aall (1869–1946)\|Hans Jacob Aall]], og trykte seinare i 1946 ein presentasjon av ideen om NEG. Allereie i august 1946 vart [[NEG]] skipa formelt basert på dette, med Hoffmann som sækretær for tilskipingskomitéen.		Ho arbeidde for [[Hilmar Stigum]] på [[Norsk Folkemuseum]] fra januar 1940; fyrst som voluntør, men ho gjekk over i lønna arbeide frå 1941 og fekk tittelen [[amanuensis]]. Frå 1943 vart Hoffmann formelt tilsett som konservator, med [[reiskap]]ar, [[handverk]] og [[landbruk]] som arbeidsområde. i 1945 og 1946 gjorde Marta reiser til [[København]] og [[Stockholm]] for å undersøkje korleis dei utførte arbeid med spørjelister. Funna og ideene derfrå tok ho med seg tilbake til [[Norsk folkemuseum\|Norsk Folkemuseum]] og [[Hans Jacob Aall (1869–1946)\|Hans Jacob Aall]], og trykte seinare i 1946 ein presentasjon av ideen om NEG. Allereie i august 1946 vart [[NEG]] skipa formelt basert på dette, med Hoffmann som sækretær for tilskipingskomitéen.

	== Folkeminnesamlar ==		== Folkeminnesamlar ==
	Som ein del av feltarbeidet til magistergraden, sykla Hoffmann rundt på [[Jæren]] i tre sumarar og samla inn eit omfangsrikt materiale om [[jærhusa]].		Som ein del av feltarbeidet til magistergraden, sykla Hoffmann rundt på [[Jæren]] i tre sumarar og samla inn eit omfangsrikt materiale om jærhusa.

	Som folkeminnesamlar hjå [[NEG]], signerte Hoffmann 9 unike spørjeskjema og særenmne om ulike tema som omhandlar vanlege folk sine daglegliv. Ved hjelp av desse samla ho inn 1345 registrerte unike svar som vert tilgjengeleggjort via domenet [[SAMLA.no]].		Som folkeminnesamlar hjå [[NEG]], signerte Hoffmann 9 unike spørjeskjema og særenmne om ulike tema som omhandlar vanlege folk sine daglegliv. Ved hjelp av desse samla ho inn 1345 registrerte unike svar som vert tilgjengeleggjort via domenet [[SAMLA.no]].

Cnyborg på 11. nov. 2021 kl. 08:47

2021-11-11T08:47:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2021 kl. 08:47
Linje 2:		Linje 2:

	== Liv og verke ==		== Liv og verke ==
	Hoffmann tok magistergrad i kunsthistorie hausten 1939, med [[jærhuset]] som emne.		Hoffmann tok magistergrad i kunsthistorie hausten 1939, med [[Jærhus\|jærhuset]] som emne.

	Ho arbeidde for [[Hilmar Stigum]] på [[Norsk Folkemuseum]] fra januar 1940; fyrst som voluntør, men ho gjekk over i lønna arbeide frå 1941 og fekk tittelen [[amanuensis]]. Frå 1943 vart [[Hoffmann]] formelt tilsett som konservator, med [[reiskap]]ar, [[handverk]] og [[landbruk]] som arbeidsområde. i 1945 og 1946 gjorde Marta reiser til [[København]] og [[Stockholm]] for å undersøkje korleis dei utførte arbeid med spørjelister. Funna og ideene derfrå tok ho med seg tilbake til [[Norsk folkemuseum\|Norsk Folkemuseum]] og [[Hans Jacob Aall (1869–1946)\|Hans Jacob Aall]], og trykte seinare i 1946 ein presentasjon av ideen om NEG. Allereie i august 1946 vart [[NEG]] skipa formelt basert på dette, med Hoffmann som sækretær for tilskipingskomitéen.		Ho arbeidde for [[Hilmar Stigum]] på [[Norsk Folkemuseum]] fra januar 1940; fyrst som voluntør, men ho gjekk over i lønna arbeide frå 1941 og fekk tittelen [[amanuensis]]. Frå 1943 vart [[Hoffmann]] formelt tilsett som konservator, med [[reiskap]]ar, [[handverk]] og [[landbruk]] som arbeidsområde. i 1945 og 1946 gjorde Marta reiser til [[København]] og [[Stockholm]] for å undersøkje korleis dei utførte arbeid med spørjelister. Funna og ideene derfrå tok ho med seg tilbake til [[Norsk folkemuseum\|Norsk Folkemuseum]] og [[Hans Jacob Aall (1869–1946)\|Hans Jacob Aall]], og trykte seinare i 1946 ein presentasjon av ideen om NEG. Allereie i august 1946 vart [[NEG]] skipa formelt basert på dette, med Hoffmann som sækretær for tilskipingskomitéen.
Linje 14:		Linje 14:
	* Marta Hoffmann: ''Jærhuset'', Norsk Folkemuseum 1943.		* Marta Hoffmann: ''Jærhuset'', Norsk Folkemuseum 1943.
	* Moestue, A og Rosander, G. ''Spørrelister 1946-1995'', Norsk Etnologisk Gransking (1996). ISBN: 82-91161-11-9		* Moestue, A og Rosander, G. ''Spørrelister 1946-1995'', Norsk Etnologisk Gransking (1996). ISBN: 82-91161-11-9
	* Moestue, A. ''Spørre og grave i 50 år. Norsk etnologisk gransking's 50-års jubileum.'' Stiftelsen Norsk etologisk gransking (1996). ISBN: 82-91161-12-7		* Moestue, A. ''Spørre og grave i 50 år. Norsk etnologisk gransking's 50-års jubileum.'' Stiftelsen Norsk etologisk gransking (1996). ISBN: 82-91161-12-7.
			* {{Hbr1-1\|pc00000002794396\|Marta Hoffmann}}.
	{{Spire1}}		{{Spire1}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Olve Utne på 5. jul. 2021 kl. 17:06

2021-07-05T17:06:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 17:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''Marta Hoffman''' (fødd 10. juli 1913 på [[Jæren]], daud 15. februar 2001) var kunsthistorikar og konservator. Gjennom sitt arbeid på [[Norsk Folkemuseum]] var ho personen som konkretiserte ideen om ei vidareføring av [[Ord og Sed]], og vert ofte omtala som ho som la "grunnsteinen" for [[Norsk etnologisk gransking]] (NEG).		'''Marta Hoffman''' (fødd 10. juli 1913 på [[Jæren]], daud 15. februar 2001) var kunsthistorikar og konservator. Gjennom sitt arbeid på [[Norsk Folkemuseum]] var ho personen som konkretiserte ideen om ei vidareføring av ''[[Ord og Sed]]'', og ho vert ofte omtala som ho som la "grunnsteinen" for [[Norsk etnologisk gransking]] (NEG).

	== Liv og verke ==		== Liv og verke ==
	Hoffmann tok magistergrad i kunsthistorie hausten 1939, med [[jærhuset]] som emne.		Hoffmann tok magistergrad i kunsthistorie hausten 1939, med [[jærhuset]] som emne.

	Ho arbeidde for [[Hilmar Stigum]] på [[Norsk Folkemuseum]] fra januar 1940~~. Fyrst~~ som voluntør, men gjekk over i lønna arbeide frå 1941 og fekk tittelen [[amanuensis]]. Frå 1943 vart [[Hoffmann]] formelt tilsett som konservator, med ~~reiskapar~~, ~~handtverk~~ og landbruk som arbeidsområde. i 1945 og 1946 gjorde Marta reiser til [[København]] og [[Stockholm]] for å undersøkje korleis dei utførte arbeid med spørjelister. Funna og ideene derfrå tok ho med seg tilbake til [[Norsk folkemuseum\|Norsk Folkemuseum]] og [[Hans Jacob Aall (1869–1946)\|Hans Jacob Aall]], og trykte seinare i 1946 ein presentasjon av ideen om NEG. Allereie i august 1946 vart [[NEG]] skipa formelt basert på dette, med Hoffmann som sækretær for tilskipingskomitéen.		Ho arbeidde for [[Hilmar Stigum]] på [[Norsk Folkemuseum]] fra januar 1940; fyrst som voluntør, men ho gjekk over i lønna arbeide frå 1941 og fekk tittelen [[amanuensis]]. Frå 1943 vart [[Hoffmann]] formelt tilsett som konservator, med [[reiskap]]ar, [[handverk]] og [[landbruk]] som arbeidsområde. i 1945 og 1946 gjorde Marta reiser til [[København]] og [[Stockholm]] for å undersøkje korleis dei utførte arbeid med spørjelister. Funna og ideene derfrå tok ho med seg tilbake til [[Norsk folkemuseum\|Norsk Folkemuseum]] og [[Hans Jacob Aall (1869–1946)\|Hans Jacob Aall]], og trykte seinare i 1946 ein presentasjon av ideen om NEG. Allereie i august 1946 vart [[NEG]] skipa formelt basert på dette, med Hoffmann som sækretær for tilskipingskomitéen.

	== Folkeminnesamlar ==		== Folkeminnesamlar ==

Olve Utne: {{nn}}

2021-07-05T17:05:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 17:05
Linje 26:		Linje 26:
	{{DEFAULTSORT:Hoffmann, Marta}}		{{DEFAULTSORT:Hoffmann, Marta}}
	{{KL}}		{{KL}}
			{{nn}}

Marianne Wiig: kl-mal

2021-06-30T08:56:22Z

kl-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 08:56
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Jæren]]		[[Kategori:Jæren]]
	{{DEFAULTSORT:Hoffmann, Marta}}		{{DEFAULTSORT:Hoffmann, Marta}}
			{{KL}}