Martha Østensvig - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 2. sep. 2019 kl. 18:39

2019-09-02T18:39:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2019 kl. 18:39
Linje 11:		Linje 11:
	Hun konverterte til [[Den katolske kirke\|katolisismen]], og ble en av de første fra [[Indre Østfold]] som fikk møte paven. Det fortelles at hennes foreldre var svært skeptiske til dette; de tilhørte et konservativt indremisjonsmiljø i selveste [[Ole Hallesby]]s hjembygd. Nøyaktig når hun konverterte har så langt ikke latt seg fastslå, men det skjedde trolig rundt den tida hun ble ansatt på [[St. Sunniva skole]], altså rundt 1928. I 1929 finner vi en annonse for italienskundervisning ved Martha Østensvig, og adressa som blir oppgitt er [[Katarinahjemmet (Oslo)\|Katarinahjemmet]] i [[Gjørstads gate]].<ref>«Italiensk» i ''Aftenposten'' 1929-02-02. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19290202_70_59_1}}.</ref> Ifølge [[Else-Britt Nilsen]] ble hun i 1930-åra avskjediget fra Otto Mindes skole i forbindelse med at hun konverterte,<ref>Nilsen 2001: 335, note 938.</ref> men ut fra kronologien vi har funnet fram til skjedde dette trolig i 1920-åra.		Hun konverterte til [[Den katolske kirke\|katolisismen]], og ble en av de første fra [[Indre Østfold]] som fikk møte paven. Det fortelles at hennes foreldre var svært skeptiske til dette; de tilhørte et konservativt indremisjonsmiljø i selveste [[Ole Hallesby]]s hjembygd. Nøyaktig når hun konverterte har så langt ikke latt seg fastslå, men det skjedde trolig rundt den tida hun ble ansatt på [[St. Sunniva skole]], altså rundt 1928. I 1929 finner vi en annonse for italienskundervisning ved Martha Østensvig, og adressa som blir oppgitt er [[Katarinahjemmet (Oslo)\|Katarinahjemmet]] i [[Gjørstads gate]].<ref>«Italiensk» i ''Aftenposten'' 1929-02-02. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19290202_70_59_1}}.</ref> Ifølge [[Else-Britt Nilsen]] ble hun i 1930-åra avskjediget fra Otto Mindes skole i forbindelse med at hun konverterte,<ref>Nilsen 2001: 335, note 938.</ref> men ut fra kronologien vi har funnet fram til skjedde dette trolig i 1920-åra.

	I 1928 ble hun som nevnt ansatt på St. Sunniva skole i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]]. I 1933 kjøpte hun bruket [[Kråkeruddalen (Hobøl gnr. 21/1)\|Kråkeruddalen]] i [[Hobøl kommune\|Hobøl]], som ble drevet av søstera [[Thora Stokstad]] og hennes mann [[Harald Stokstad]]. Hun forble bosatt i Oslo etter at hun slutta på St. Sunniva i 1944, men tilbrakte også en del tid i Hobøl, og det ser ut til at hun flytta dit mot slutten av livet. I ei jubileumsbok for studentene fra 1906, utgitt i 1956, forteller hun at hun da bodde i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 57.		I 1928 ble hun som nevnt ansatt på [[St. Sunniva skole]] i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]]. I 1933 kjøpte hun bruket [[Kråkeruddalen (Hobøl gnr. 21/1)\|Kråkeruddalen]] i [[Hobøl kommune\|Hobøl]], som ble drevet av søstera [[Thora Stokstad]] og hennes mann [[Harald Stokstad]]. Hun forble bosatt i Oslo etter at hun slutta på St. Sunniva i 1944, men tilbrakte også en del tid i Hobøl, og det ser ut til at hun flytta dit mot slutten av livet. I ei jubileumsbok for studentene fra 1906, utgitt i 1956, forteller hun at hun da bodde i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 57.

	I 1935 ga hun ut første bind av verket ''Gamle slekter i Marker'', og i 1938 kom andre bind. Det fikk svært god mottakelse, blant annet av [[Sigrid Undset]] som skrev for ''[[Tidens Tegn]]''. Flere slektsbøker og lokalhistoriske bøker fulgte. Hun holdt også jevnlig foredrag og kåserier rundt om i Østfold. I 1952 mottok hun [[Kongens fortjenstmedalje]] for sitt virke innen slekts- og bygdehistorie.		I 1935 ga hun ut første bind av verket ''Gamle slekter i Marker'', og i 1938 kom andre bind. Det fikk svært god mottakelse, blant annet av [[Sigrid Undset]] som skrev for ''[[Tidens Tegn]]''. Flere slektsbøker og lokalhistoriske bøker fulgte. Hun holdt også jevnlig foredrag og kåserier rundt om i Østfold. I 1952 mottok hun [[Kongens fortjenstmedalje]] for sitt virke innen slekts- og bygdehistorie.
Linje 33:		Linje 33:

	==Referanser==		==Referanser==
			<references/>
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

PaulVIF på 12. apr. 2019 kl. 11:09

2019-04-12T11:09:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2019 kl. 11:09
Linje 9:		Linje 9:
	Etter et år som lærer ved [[Ørje private middelskole]] begynte hun å arbeide i [[Son]], der hun også var i et års tid – dun dukker opp der i [[folketellinga 1910]]. Deretter fulgte to år ved [[Riksmålskolen (Vennesla)\|Riksmålskolen]] i [[Vennesla]] og fjorten år ved [[Frøknene Liedbeck Hansens pensjonatskole for unge piker]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Det ser ut til å ha vært mens hun var der at hun reiste til Sorbonne og tok eksamen der. Hun begynte så på [[Otto Mindes gymnasium og middelskole]] i [[Oslo]].		Etter et år som lærer ved [[Ørje private middelskole]] begynte hun å arbeide i [[Son]], der hun også var i et års tid – dun dukker opp der i [[folketellinga 1910]]. Deretter fulgte to år ved [[Riksmålskolen (Vennesla)\|Riksmålskolen]] i [[Vennesla]] og fjorten år ved [[Frøknene Liedbeck Hansens pensjonatskole for unge piker]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Det ser ut til å ha vært mens hun var der at hun reiste til Sorbonne og tok eksamen der. Hun begynte så på [[Otto Mindes gymnasium og middelskole]] i [[Oslo]].

	Hun konverterte til [[Den katolske kirke\|katolisismen]], og ble en av de første fra [[Indre Østfold]] som fikk møte paven. Det fortelles at hennes foreldre var svært skeptiske til dette; de tilhørte et konservativt indremisjonsmiljø i selveste [[Ole Hallesby]]s hjembygd. Nøyaktig når hun konverterte har så langt ikke latt seg fastslå, men det skjedde trolig rundt den tida hun ble ansatt på [[St. Sunniva skole]], altså rundt 1928. I 1929 finner vi en annonse for italienskundervisning ved Martha Østensvig, og adressa som blir oppgitt er [[Katarinahjemmet (Oslo)\|Katarinahjemmet]] i [[~~Gørstads~~ gate]].<ref>«Italiensk» i ''Aftenposten'' 1929-02-02. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19290202_70_59_1}}.</ref> Ifølge [[Else-Britt Nilsen]] ble hun i 1930-åra avskjediget fra Otto Mindes skole i forbindelse med at hun konverterte,<ref>Nilsen 2001: 335, note 938.</ref> men ut fra kronologien vi har funnet fram til skjedde dette trolig i 1920-åra.		Hun konverterte til [[Den katolske kirke\|katolisismen]], og ble en av de første fra [[Indre Østfold]] som fikk møte paven. Det fortelles at hennes foreldre var svært skeptiske til dette; de tilhørte et konservativt indremisjonsmiljø i selveste [[Ole Hallesby]]s hjembygd. Nøyaktig når hun konverterte har så langt ikke latt seg fastslå, men det skjedde trolig rundt den tida hun ble ansatt på [[St. Sunniva skole]], altså rundt 1928. I 1929 finner vi en annonse for italienskundervisning ved Martha Østensvig, og adressa som blir oppgitt er [[Katarinahjemmet (Oslo)\|Katarinahjemmet]] i [[Gjørstads gate]].<ref>«Italiensk» i ''Aftenposten'' 1929-02-02. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19290202_70_59_1}}.</ref> Ifølge [[Else-Britt Nilsen]] ble hun i 1930-åra avskjediget fra Otto Mindes skole i forbindelse med at hun konverterte,<ref>Nilsen 2001: 335, note 938.</ref> men ut fra kronologien vi har funnet fram til skjedde dette trolig i 1920-åra.

	I 1928 ble hun som nevnt ansatt på St. Sunniva skole i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]]. I 1933 kjøpte hun bruket [[Kråkeruddalen (Hobøl gnr. 21/1)\|Kråkeruddalen]] i [[Hobøl kommune\|Hobøl]], som ble drevet av søstera [[Thora Stokstad]] og hennes mann [[Harald Stokstad]]. Hun forble bosatt i Oslo etter at hun slutta på St. Sunniva i 1944, men tilbrakte også en del tid i Hobøl, og det ser ut til at hun flytta dit mot slutten av livet. I ei jubileumsbok for studentene fra 1906, utgitt i 1956, forteller hun at hun da bodde i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 57.		I 1928 ble hun som nevnt ansatt på St. Sunniva skole i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]]. I 1933 kjøpte hun bruket [[Kråkeruddalen (Hobøl gnr. 21/1)\|Kråkeruddalen]] i [[Hobøl kommune\|Hobøl]], som ble drevet av søstera [[Thora Stokstad]] og hennes mann [[Harald Stokstad]]. Hun forble bosatt i Oslo etter at hun slutta på St. Sunniva i 1944, men tilbrakte også en del tid i Hobøl, og det ser ut til at hun flytta dit mot slutten av livet. I ei jubileumsbok for studentene fra 1906, utgitt i 1956, forteller hun at hun da bodde i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 57.

Kallrustad: korr.

2018-08-17T06:27:35Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2018 kl. 06:27
Linje 34:		Linje 34:
	==Referanser==		==Referanser==

	==~~LItteratur~~ og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{hbr1-1\|pf01036367002785\|Martha Østensvig}}.		* {{hbr1-1\|pf01036367002785\|Martha Østensvig}}.
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Aremark kommune]]		[[Kategori:Aremark kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Kongens ~~fortjentsmedalje~~]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	[[Kategori:Fødsler i 1886]]		[[Kategori:Fødsler i 1886]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1963]]		[[Kategori:Dødsfall i 1963]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Cnyborg på 16. aug. 2018 kl. 11:19

2018-08-16T11:19:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2018 kl. 11:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Martha Østensvig]]''' (født [[19. oktober]] [[1886]] i [[Aremark kommune\|Aremark]], død [[24. desember]] [[1963]]) var lærer, slektsforsker og bygdebokforfatter.		'''[[Martha Østensvig]]''' (født [[19. oktober]] [[1886]] i [[Aremark kommune\|Aremark]], død [[24. desember]] [[1963]]) var lærer, slektsforsker og bygdebokforfatter.

	Hun var datter av [[Christian Alfred Thorsen Østensvig]] (d. 1947) og [[Dorthea Martinsdatter Bøen]]. Selv ble hun ikke gift.		Hun var datter av [[Christian Alfred Thorsen Østensvig]] (d. 1947) og [[Dorthea Martinsdatter Bøen]] (d. 1922). Selv ble hun ikke gift.

	Martha Østensvig ble født på [[Øvre Østensvig (Aremark)\|Øvre Østensvig]], og tilhørte ei slekt med sterke røtter i bygda.		Martha Østensvig ble født på [[Øvre Østensvig (Aremark)\|Øvre Østensvig]], og tilhørte ei slekt med sterke røtter i bygda.

Cnyborg: korr

2018-08-16T11:18:35Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2018 kl. 11:18
Linje 3:		Linje 3:
	Hun var datter av [[Christian Alfred Thorsen Østensvig]] (d. 1947) og [[Dorthea Martinsdatter Bøen]]. Selv ble hun ikke gift.		Hun var datter av [[Christian Alfred Thorsen Østensvig]] (d. 1947) og [[Dorthea Martinsdatter Bøen]]. Selv ble hun ikke gift.

	Martha Østensvig ble født på [[Øvre Østensvig (Aremark)\|Øvre Østensvig]], og tilhørte en slekt med sterke røtter i bygda.		Martha Østensvig ble født på [[Øvre Østensvig (Aremark)\|Øvre Østensvig]], og tilhørte ei slekt med sterke røtter i bygda.

	Østensvig tok [[examen artium]] i 1906, og begynte så å studere. Hun hadde en allsidig lærerutdanning, som blant annet inkluderte videre studier ved Sorbonne i Paris som hun fullførte i 1921.		Østensvig tok [[examen artium]] i 1906, og begynte så å studere. Hun hadde en allsidig lærerutdanning, som blant annet inkluderte videre studier ved Sorbonne i Paris som hun fullførte i 1921.

Cnyborg på 16. aug. 2018 kl. 11:18

2018-08-16T11:18:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2018 kl. 11:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Martha Østensvig]]''' (født [[19. oktober]] [[1886]] i [[Aremark kommune\|Aremark]], død [[24. desember]] [[1963]]) var lærer, slektsforsker og bygdebokforfatter.		'''[[Martha Østensvig]]''' (født [[19. oktober]] [[1886]] i [[Aremark kommune\|Aremark]], død [[24. desember]] [[1963]]) var lærer, slektsforsker og bygdebokforfatter.

	Hun var datter av [[Christian Alfred Thorsen Østensvig]] og [[Dorthea Martinsdatter Bøen]]. Selv ble hun ikke gift.		Hun var datter av [[Christian Alfred Thorsen Østensvig]] (d. 1947) og [[Dorthea Martinsdatter Bøen]]. Selv ble hun ikke gift.

	Martha Østensvig ble født på [[Øvre Østensvig (Aremark)\|Øvre Østensvig]], og tilhørte en slekt med sterke røtter i bygda.		Martha Østensvig ble født på [[Øvre Østensvig (Aremark)\|Øvre Østensvig]], og tilhørte en slekt med sterke røtter i bygda.

	Østensvig tok [[examen artium]] i 1906, og begynte så å studere. Hun hadde en allsidig lærerutdanning, som blant annet inkluderte studier ved Sorbonne i Paris som hun fullførte i 1921. Etter et år som lærer ved [[Ørje private middelskole]] begynte hun å arbeide i [[Son]], der hun også var i et års tid. Deretter fulgte to år vd [[Riksmålskolen (Vennesla)\|Riksmålskolen]] i [[Vennesla]] og fjorten år ved [[Frøknene Liedbeck Hansens pensjonatskole for unge piker]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Hun begynte så på [[Otto Mindes gymnasium og middelskole]] i [[Oslo]], og i 1928 ble hun ansatt på [[St. Sunniva skole]] samme sted.		Østensvig tok [[examen artium]] i 1906, og begynte så å studere. Hun hadde en allsidig lærerutdanning, som blant annet inkluderte videre studier ved Sorbonne i Paris som hun fullførte i 1921.

	~~Hun konvererterte til~~ [[~~Den katolske kirke~~\|~~katolisismen~~]], og ~~ble en av de første fra~~ [[~~Indre Østfold~~]] ~~som fikk møte paven~~.		Etter et år som lærer ved [[Ørje private middelskole]] begynte hun å arbeide i [[Son]], der hun også var i et års tid – dun dukker opp der i [[folketellinga 1910]]. Deretter fulgte to år ved [[Riksmålskolen (Vennesla)\|Riksmålskolen]] i [[Vennesla]] og fjorten år ved [[Frøknene Liedbeck Hansens pensjonatskole for unge piker]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Det ser ut til å ha vært mens hun var der at hun reiste til Sorbonne og tok eksamen der. Hun begynte så på [[Otto Mindes gymnasium og middelskole]] i [[Oslo]].

	I 1935 ga hun ut første bind av verket ''Gamle slekter i Marker'', og i 1938 kom andre bind. Det fikk svært god mottakelse, blant annet av [[Sigrid Undset]] som skrev for ''[[Tidens Tegn]]''. Flere slektsbøker og lokalhistoriske bøker fulgte. ~~Hennes siste utgivelse~~ kom ~~posthumt;~~ ''Bygdebok for Askim – gårdshistorie bind 1'' ble utgitt i 1965, to år etter hennes død.		Hun konverterte til [[Den katolske kirke\|katolisismen]], og ble en av de første fra [[Indre Østfold]] som fikk møte paven. Det fortelles at hennes foreldre var svært skeptiske til dette; de tilhørte et konservativt indremisjonsmiljø i selveste [[Ole Hallesby]]s hjembygd. Nøyaktig når hun konverterte har så langt ikke latt seg fastslå, men det skjedde trolig rundt den tida hun ble ansatt på [[St. Sunniva skole]], altså rundt 1928. I 1929 finner vi en annonse for italienskundervisning ved Martha Østensvig, og adressa som blir oppgitt er [[Katarinahjemmet (Oslo)\|Katarinahjemmet]] i [[Gørstads gate]].<ref>«Italiensk» i ''Aftenposten'' 1929-02-02. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19290202_70_59_1}}.</ref> Ifølge [[Else-Britt Nilsen]] ble hun i 1930-åra avskjediget fra Otto Mindes skole i forbindelse med at hun konverterte,<ref>Nilsen 2001: 335, note 938.</ref> men ut fra kronologien vi har funnet fram til skjedde dette trolig i 1920-åra.

			I 1928 ble hun som nevnt ansatt på St. Sunniva skole i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]]. I 1933 kjøpte hun bruket [[Kråkeruddalen (Hobøl gnr. 21/1)\|Kråkeruddalen]] i [[Hobøl kommune\|Hobøl]], som ble drevet av søstera [[Thora Stokstad]] og hennes mann [[Harald Stokstad]]. Hun forble bosatt i Oslo etter at hun slutta på St. Sunniva i 1944, men tilbrakte også en del tid i Hobøl, og det ser ut til at hun flytta dit mot slutten av livet. I ei jubileumsbok for studentene fra 1906, utgitt i 1956, forteller hun at hun da bodde i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 57.

			I 1935 ga hun ut første bind av verket ''Gamle slekter i Marker'', og i 1938 kom andre bind. Det fikk svært god mottakelse, blant annet av [[Sigrid Undset]] som skrev for ''[[Tidens Tegn]]''. Flere slektsbøker og lokalhistoriske bøker fulgte. Hun holdt også jevnlig foredrag og kåserier rundt om i Østfold. I 1952 mottok hun [[Kongens fortjenstmedalje]] for sitt virke innen slekts- og bygdehistorie.

			Østensvig ble i 1946 involvert i arbeidet med ei bygdebok for [[Spydeberg kommune\|Spydeberg]]. Hun tok på seg å skrive av stoff i [[Riksarkivet]] som kunne være av interesse, et arbeid hun klarte å fullføre i samarbeid med [[Kåre Bjerke]]. Det var ordfører som var tiltenkt som forfatter, og han var som ordfører automatisk medlem av komiteen. Men det var alltid for mye å gjøre, og han kom aldri i gang. Da han døde i 1958 ble det bestemt at man skulle spørre Østensvig om hun kunne ta jobben. Hun hadde da tatt på seg jobben med bygdebok for [[Askim kommune\|Askim]] (se nedafor), men lovte å sette i gang med bok for Spydeberg så snart hun var ferdig med Askim. I 1959 ble hun også enig med [[Hobøl kommune]] om å skrive bygdebok der.<ref>«Kildemateriellet til Hobøl bygdebok ferdig om 2-3 år» i ''Øvre Smaalenene'' 1959-05-25. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19590525_58_58_1}}.</ref>

			''Bygdebok for Askim – gårdshistorie bind 1'' ble utgitt i 1965, to år etter hennes død. Dette var et oppdrag hun fikk i 1955, etter at bygdeboknemnda i Askim hadde lett i flere år etter en egna forfatter. Hun var praktisk talt ferdig med første bind, og hadde også lagt på plass rammeverket for andre bind. [[Jens Grøset]] fikk ansvaret for å klargjøre første bind for utgivelse. Andre og tredje bind, med [[Ulf Grøndahl]] som forfatter, kom ikke ut før i 1987.

			Hun ble gravlagt fra [[Tomter kirke]] med pater [[Lars Messel]] [[Dominikanerne\|O.P.]] som forrettende prest.<ref>«Gravferd» i ''Nationen'' 1963-12-31. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19631231_46_303_1}}.</ref>

			==Bibliografi==

			* Østensvig, Martha: ''Gamle slekter i Marker. 1 : I. Lie-slekten ; II. Espelund-slekten''. Oslo. 1935. 308 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016102048017}}.
			* Østensvig, Martha: ''Gamle slekter i Marker. 2 : I. Bøen ; II. Tolsbye ; III. Strøm ; IV. Aslakstrøm''. Oslo. 1938. 371 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015091508037}}.
			* Østensvig, Martha: ''Aarnæs-slekten i Øymark : med de tilknyttede slekter Kirkeby og Morbach''. 1942. 542 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011080208000}}.
			* Østensvig, Martha og Olaf Funderud: ''Funderud-slekten fra Rødenes : en ættesaga med trekk fra Norgeshistorien''. Halden. 1944. 157 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015070808060}}.
			* Østensvig, Martha: ''Aalerud-slekten i Kroer''. 1948. 264 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148057}}.
			* Østensvig, Martha: ''Smaalenenes aktiebank gjennom 50 år : 1898-1948''. [1948]. 57 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014070408062}}.
			* Østensvig, Martha: ''Aremark og Øymark sparebank : 1851-1951''. 1951. 261 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014031124002}}.
			* Østensvig, Martha: ''Gårdshistorie''. Utg. Askim kommune. Askim. 1965. 680 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2018032048021}}.

			==Referanser==

	==LItteratur og kilder==		==LItteratur og kilder==
Linje 15:		Linje 38:
	* {{hbr1-1\|pf01036367002785\|Martha Østensvig}}.		* {{hbr1-1\|pf01036367002785\|Martha Østensvig}}.
	* {{WP-lenke\|Martha Østensvig\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Martha Østensvig\|nb}}.
			* Boyesen, Einar: ''Studentene fra 1906 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1956''. Utg. Malling. Oslo. 1956. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011121308036}}.
			* Ebell, Clara Thue: ''Kvindelige studenters jubilæumsskrift : 1882-1907''. Kristiania. 1907. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015111807550}}.
			* Nilsen, Else-Britt: ''Nonner i storm og stille : katolske ordenssøstre i Norge i det 19. og 20. århundre''. Utg. Solum. Oslo. 2001. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008112104071}}.
			* Storhaug, L.K.: ''Norske gardsbruk. 1 : Østfold fylke Østfold fylke vest''. Utg. Norske gardsbruk. 1984. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012061124029}}.
	* Aalborg, Thore: «Martha Østensvig – et liv med slektsforskning» i Roger Prang: ''Aremark : bygd i grenseland''. 2004. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012071138016}}.		* Aalborg, Thore: «Martha Østensvig – et liv med slektsforskning» i Roger Prang: ''Aremark : bygd i grenseland''. 2004. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012071138016}}.

Linje 24:		Linje 51:
	[[Kategori:Aremark kommune]]		[[Kategori:Aremark kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Kongens fortjentsmedalje]]
	[[Kategori:Fødsler i 1886]]		[[Kategori:Fødsler i 1886]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1963]]		[[Kategori:Dødsfall i 1963]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Cnyborg: Ny side: '''Martha Østensvig''' (født 19. oktober 1886 i Aremark, død 24. desember 1963) var lærer, slektsforsker og bygdebokforfatter. Hun var datter...

2018-08-16T09:06:29Z

Ny side: '''Martha Østensvig''' (født 19. oktober 1886 i Aremark, død 24. desember 1963) var lærer, slektsforsker og bygdebokforfatter. Hun var datter...

Ny side

'''[[Martha Østensvig]]''' (født [[19. oktober]] [[1886]] i [[Aremark kommune|Aremark]], død [[24. desember]] [[1963]]) var lærer, slektsforsker og bygdebokforfatter.

Hun var datter av [[Christian Alfred Thorsen Østensvig]] og [[Dorthea Martinsdatter Bøen]]. Selv ble hun ikke gift.

Martha Østensvig ble født på [[Øvre Østensvig (Aremark)|Øvre Østensvig]], og tilhørte en slekt med sterke røtter i bygda.

Østensvig tok [[examen artium]] i 1906, og begynte så å studere. Hun hadde en allsidig lærerutdanning, som blant annet inkluderte studier ved Sorbonne i Paris som hun fullførte i 1921. Etter et år som lærer ved [[Ørje private middelskole]] begynte hun å arbeide i [[Son]], der hun også var i et års tid. Deretter fulgte to år vd [[Riksmålskolen (Vennesla)|Riksmålskolen]] i [[Vennesla]] og fjorten år ved [[Frøknene Liedbeck Hansens pensjonatskole for unge piker]] i [[Asker kommune|Asker]]. Hun begynte så på [[Otto Mindes gymnasium og middelskole]] i [[Oslo]], og i 1928 ble hun ansatt på [[St. Sunniva skole]] samme sted.

Hun konvererterte til [[Den katolske kirke|katolisismen]], og ble en av de første fra [[Indre Østfold]] som fikk møte paven.

I 1935 ga hun ut første bind av verket ''Gamle slekter i Marker'', og i 1938 kom andre bind. Det fikk svært god mottakelse, blant annet av [[Sigrid Undset]] som skrev for ''[[Tidens Tegn]]''. Flere slektsbøker og lokalhistoriske bøker fulgte. Hennes siste utgivelse kom posthumt; ''Bygdebok for Askim – gårdshistorie bind 1'' ble utgitt i 1965, to år etter hennes død.

==LItteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01036367002785|Martha Østensvig}}.
* {{WP-lenke|Martha Østensvig|nb}}.
* Aalborg, Thore: «Martha Østensvig – et liv med slektsforskning» i Roger Prang: ''Aremark : bygd i grenseland''. 2004. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012071138016}}.

{{DEFAULTSORT:Østensvig, Martha}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Slektshistorikere]]
[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
[[Kategori:Aremark kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Dødsfall i 1963]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2019 kl. 11:09
Linje 9:		Linje 9:
	Etter et år som lærer ved [[Ørje private middelskole]] begynte hun å arbeide i [[Son]], der hun også var i et års tid – dun dukker opp der i [[folketellinga 1910]]. Deretter fulgte to år ved [[Riksmålskolen (Vennesla)\|Riksmålskolen]] i [[Vennesla]] og fjorten år ved [[Frøknene Liedbeck Hansens pensjonatskole for unge piker]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Det ser ut til å ha vært mens hun var der at hun reiste til Sorbonne og tok eksamen der. Hun begynte så på [[Otto Mindes gymnasium og middelskole]] i [[Oslo]].		Etter et år som lærer ved [[Ørje private middelskole]] begynte hun å arbeide i [[Son]], der hun også var i et års tid – dun dukker opp der i [[folketellinga 1910]]. Deretter fulgte to år ved [[Riksmålskolen (Vennesla)\|Riksmålskolen]] i [[Vennesla]] og fjorten år ved [[Frøknene Liedbeck Hansens pensjonatskole for unge piker]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Det ser ut til å ha vært mens hun var der at hun reiste til Sorbonne og tok eksamen der. Hun begynte så på [[Otto Mindes gymnasium og middelskole]] i [[Oslo]].

	Hun konverterte til [[Den katolske kirke\|katolisismen]], og ble en av de første fra [[Indre Østfold]] som fikk møte paven. Det fortelles at hennes foreldre var svært skeptiske til dette; de tilhørte et konservativt indremisjonsmiljø i selveste [[Ole Hallesby]]s hjembygd. Nøyaktig når hun konverterte har så langt ikke latt seg fastslå, men det skjedde trolig rundt den tida hun ble ansatt på [[St. Sunniva skole]], altså rundt 1928. I 1929 finner vi en annonse for italienskundervisning ved Martha Østensvig, og adressa som blir oppgitt er [[Katarinahjemmet (Oslo)\|Katarinahjemmet]] i [[~~Gørstads~~ gate]].<ref>«Italiensk» i ''Aftenposten'' 1929-02-02. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19290202_70_59_1}}.</ref> Ifølge [[Else-Britt Nilsen]] ble hun i 1930-åra avskjediget fra Otto Mindes skole i forbindelse med at hun konverterte,<ref>Nilsen 2001: 335, note 938.</ref> men ut fra kronologien vi har funnet fram til skjedde dette trolig i 1920-åra.		Hun konverterte til [[Den katolske kirke\|katolisismen]], og ble en av de første fra [[Indre Østfold]] som fikk møte paven. Det fortelles at hennes foreldre var svært skeptiske til dette; de tilhørte et konservativt indremisjonsmiljø i selveste [[Ole Hallesby]]s hjembygd. Nøyaktig når hun konverterte har så langt ikke latt seg fastslå, men det skjedde trolig rundt den tida hun ble ansatt på [[St. Sunniva skole]], altså rundt 1928. I 1929 finner vi en annonse for italienskundervisning ved Martha Østensvig, og adressa som blir oppgitt er [[Katarinahjemmet (Oslo)\|Katarinahjemmet]] i [[Gjørstads gate]].<ref>«Italiensk» i ''Aftenposten'' 1929-02-02. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19290202_70_59_1}}.</ref> Ifølge [[Else-Britt Nilsen]] ble hun i 1930-åra avskjediget fra Otto Mindes skole i forbindelse med at hun konverterte,<ref>Nilsen 2001: 335, note 938.</ref> men ut fra kronologien vi har funnet fram til skjedde dette trolig i 1920-åra.

	I 1928 ble hun som nevnt ansatt på St. Sunniva skole i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]]. I 1933 kjøpte hun bruket [[Kråkeruddalen (Hobøl gnr. 21/1)\|Kråkeruddalen]] i [[Hobøl kommune\|Hobøl]], som ble drevet av søstera [[Thora Stokstad]] og hennes mann [[Harald Stokstad]]. Hun forble bosatt i Oslo etter at hun slutta på St. Sunniva i 1944, men tilbrakte også en del tid i Hobøl, og det ser ut til at hun flytta dit mot slutten av livet. I ei jubileumsbok for studentene fra 1906, utgitt i 1956, forteller hun at hun da bodde i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 57.		I 1928 ble hun som nevnt ansatt på St. Sunniva skole i [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]]. I 1933 kjøpte hun bruket [[Kråkeruddalen (Hobøl gnr. 21/1)\|Kråkeruddalen]] i [[Hobøl kommune\|Hobøl]], som ble drevet av søstera [[Thora Stokstad]] og hennes mann [[Harald Stokstad]]. Hun forble bosatt i Oslo etter at hun slutta på St. Sunniva i 1944, men tilbrakte også en del tid i Hobøl, og det ser ut til at hun flytta dit mot slutten av livet. I ei jubileumsbok for studentene fra 1906, utgitt i 1956, forteller hun at hun da bodde i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 57.