Martin Johansen - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2: /* Den første verdenskrig */

2022-01-22T13:39:52Z

Den første verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2022 kl. 13:39
Linje 17:		Linje 17:
	Australia, hvor 5000 norskfødte vervet seg, hadde ingen stående hær og var avhengig av frivillige. Historiker Ola Teige forklarte at noen av de som meldte seg til utenriks krigstjeneste gjorde det av eventyrlyst og ikke visste hva de gikk til. Andre hadde dratt fra Norge som arbeidsinnvandrere og mistet jobbene i sine nye hjemland, da verdensøkonomien stoppet opp. En tredje gruppe gjorde det for å få aksept og bli godtatt i sitt nye hjemland. Mange ville bevise sin lojalitet.		Australia, hvor 5000 norskfødte vervet seg, hadde ingen stående hær og var avhengig av frivillige. Historiker Ola Teige forklarte at noen av de som meldte seg til utenriks krigstjeneste gjorde det av eventyrlyst og ikke visste hva de gikk til. Andre hadde dratt fra Norge som arbeidsinnvandrere og mistet jobbene i sine nye hjemland, da verdensøkonomien stoppet opp. En tredje gruppe gjorde det for å få aksept og bli godtatt i sitt nye hjemland. Mange ville bevise sin lojalitet.

	Vi kjenner ikke helt sikkert til Martins motiver. Det er imidlertid nærliggende å tro at det var ~~de to sistnevnte~~, ettersom han vervet seg kort tid etter at han ble innvilget statsborgerskap. Martin sluttet seg 8. juni 1917 til Den 16. australske infanteribataljonen i Den australske imperiestyrken. Etter grunnleggende trening steg han 24. juli 1917 i Albany om bord i skipet «HMAT Port Melbourne A16», som fraktet ham og andre soldater til Liverpool 6. september 1917. Martin var nå blitt overflyttet til de 21. forsterkningene til den 28. australske infanteribataljonen. Han pådro seg skader under Slaget ved Amiens i [[Frankrike\|Nord-Frankrike]] og døde av disse 18. august 1918 i [[Storbritannia]]. Martin ble stedt til hvile i Brookwood militære gravlund i [[Pirbright]] i [[Surrey]].		Vi kjenner ikke helt sikkert til Martins motiver. Det er imidlertid nærliggende å tro at det var for å få aksept, bli godtatt i sitt nye hjemland og å bevise sin lojalitet, ettersom han vervet seg kort tid etter at han ble innvilget statsborgerskap. Martin sluttet seg 8. juni 1917 til Den 16. australske infanteribataljonen i Den australske imperiestyrken. Etter grunnleggende trening steg han 24. juli 1917 i Albany om bord i skipet «HMAT Port Melbourne A16», som fraktet ham og andre soldater til Liverpool 6. september 1917. Martin var nå blitt overflyttet til de 21. forsterkningene til den 28. australske infanteribataljonen. Han pådro seg skader under Slaget ved Amiens i [[Frankrike\|Nord-Frankrike]] og døde av disse 18. august 1918 i [[Storbritannia]]. Martin ble stedt til hvile i Brookwood militære gravlund i [[Pirbright]] i [[Surrey]].

	== Slaget ved Amiens ==		== Slaget ved Amiens ==

Mbakkel2: /* Unge år */

2022-01-19T08:03:33Z

Unge år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 08:03
Linje 7:		Linje 7:
	Folketellingen 1900 oppgir at Anna Amalie var ''jordeierske'' og at hun ernærte seg dels av jordbruk, dels av arbeid borte på gårdene.		Folketellingen 1900 oppgir at Anna Amalie var ''jordeierske'' og at hun ernærte seg dels av jordbruk, dels av arbeid borte på gårdene.

	Ifølge folketellingen 1910 var Anna Amalies yrke gårdsbruk og husgjerning, mens Martins yrke var gårdsarbeid. Han må ha følt at framtidsutsiktene var dystre, for bare noen få år senere bestemte han seg for å emigrere. Kanskje hadde Martin blitt ansporet av sin eldre søster, Karoline, som hadde reist ut fra Norge 9. mars 1910 med kurs mot [[USA]]. I emigrantprotokollen oppga Karoline «bedre fortjeneste» som årsak. Martin mønstret på jernfullriggeren «Scottish Glens», som fra mars 1910 til juni 1916 tilhørte Larvik-rederiet A/S Scottish Glens, eid av Chr. Nielsen & Co. Skipet ankom havnen i Albany		Ifølge folketellingen 1910 var Anna Amalies yrke gårdsbruk og husgjerning, mens Martins yrke var gårdsarbeid. Han må ha følt at framtidsutsiktene var dystre, for bare noen få år senere bestemte han seg for å emigrere. Kanskje hadde Martin blitt ansporet av sin eldre søster, Karoline, som hadde reist ut fra Norge 9. mars 1910 med kurs mot [[USA]]. I emigrantprotokollen oppga Karoline «bedre fortjeneste» som årsak. Martin mønstret på jernfullriggeren «Scottish Glens», som fra mars 1910 til juni 1916 tilhørte Larvik-rederiet A/S Scottish Glens, eid av Chr. Nielsen & Co. Skipet ankom havnen i Albany. Martin hadde valgt å emigrere til Australia.


	~~emigrerte imidlertid~~ til Australia.

	== I Australia ==		== I Australia ==

Mbakkel2: /* Kilder */

2022-01-19T08:01:33Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 08:01
Linje 35:		Linje 35:
	*{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036505002715 \|tittel=Person: 001 Anna Martinsen \|verk=Folketelling 1910 for 0725 Tjølling herred \|utgiver=Digitalarkivet}}		*{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036505002715 \|tittel=Person: 001 Anna Martinsen \|verk=Folketelling 1910 for 0725 Tjølling herred \|utgiver=Digitalarkivet}}
	*{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000909026 \|tittel=Person: Anna Karoline Johansen \|verk=Emigranter over Larvik 1887–1930 \|utgiver=Digitalarkivet}}		*{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000909026 \|tittel=Person: Anna Karoline Johansen \|verk=Emigranter over Larvik 1887–1930 \|utgiver=Digitalarkivet}}
			*{{kilde www \|url=http://www.warsailors.com/freefleet/norfleeth1.html \|tittel=''Norwegian Merchant Fleet 1939 - 1945 Ships starting with Ha'' \|verk=Warsailors}}
	*{{kilde www \|url=https://recordsearch.naa.gov.au/SearchNRetrieve/Interface/ViewImage.aspx?B=35767 \|tittel=''Martin Johansen – Naturalization'' \|utgiver=National Archives of Australia}}		*{{kilde www \|url=https://recordsearch.naa.gov.au/SearchNRetrieve/Interface/ViewImage.aspx?B=35767 \|tittel=''Martin Johansen – Naturalization'' \|utgiver=National Archives of Australia}}
	*{{kilde www \|url=https://slektogdata.no/nb/nordmenn-i-forste-verdenskrig \|tittel=''Nordmenn i første verdenskrig'' \|utgiver=Slekt og data}}		*{{kilde www \|url=https://slektogdata.no/nb/nordmenn-i-forste-verdenskrig \|tittel=''Nordmenn i første verdenskrig'' \|utgiver=Slekt og data}}

Mbakkel2: /* Unge år */

2022-01-19T07:59:55Z

Unge år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 07:59
Linje 7:		Linje 7:
	Folketellingen 1900 oppgir at Anna Amalie var ''jordeierske'' og at hun ernærte seg dels av jordbruk, dels av arbeid borte på gårdene.		Folketellingen 1900 oppgir at Anna Amalie var ''jordeierske'' og at hun ernærte seg dels av jordbruk, dels av arbeid borte på gårdene.

	Ifølge folketellingen 1910 var Anna Amalies yrke gårdsbruk og husgjerning, mens Martins yrke var gårdsarbeid. Han må ha følt at framtidsutsiktene var dystre, for bare noen få år senere bestemte han seg for å emigrere. Kanskje hadde Martin blitt ansporet av sin eldre søster, Karoline, som hadde reist ut fra Norge 9. mars 1910 med kurs mot [[USA]]. I emigrantprotokollen oppga Karoline «bedre fortjeneste» som årsak. Martin emigrerte imidlertid til Australia.		Ifølge folketellingen 1910 var Anna Amalies yrke gårdsbruk og husgjerning, mens Martins yrke var gårdsarbeid. Han må ha følt at framtidsutsiktene var dystre, for bare noen få år senere bestemte han seg for å emigrere. Kanskje hadde Martin blitt ansporet av sin eldre søster, Karoline, som hadde reist ut fra Norge 9. mars 1910 med kurs mot [[USA]]. I emigrantprotokollen oppga Karoline «bedre fortjeneste» som årsak. Martin mønstret på jernfullriggeren «Scottish Glens», som fra mars 1910 til juni 1916 tilhørte Larvik-rederiet A/S Scottish Glens, eid av Chr. Nielsen & Co. Skipet ankom havnen i Albany


			emigrerte imidlertid til Australia.

	== I Australia ==		== I Australia ==

Mbakkel2 på 6. jan. 2022 kl. 13:05

2022-01-06T13:05:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2022 kl. 13:05
Linje 7:		Linje 7:
	Folketellingen 1900 oppgir at Anna Amalie var ''jordeierske'' og at hun ernærte seg dels av jordbruk, dels av arbeid borte på gårdene.		Folketellingen 1900 oppgir at Anna Amalie var ''jordeierske'' og at hun ernærte seg dels av jordbruk, dels av arbeid borte på gårdene.

	Ifølge folketellingen 1910 var Anna Amalies yrke gårdsbruk og husgjerning, mens Martins yrke var gårdsarbeid. Han må ha følt at framtidsutsiktene var dystre, for bare noen få år senere bestemte han seg for å emigrere. Kanskje hadde Martin blitt ansporet av sin eldre søster, Karoline~~. Hun~~ hadde reist ut fra Norge 9. mars 1910 med kurs mot [[USA]]. I emigrantprotokollen oppga Karoline «bedre fortjeneste» som årsak. Martin emigrerte imidlertid til Australia.		Ifølge folketellingen 1910 var Anna Amalies yrke gårdsbruk og husgjerning, mens Martins yrke var gårdsarbeid. Han må ha følt at framtidsutsiktene var dystre, for bare noen få år senere bestemte han seg for å emigrere. Kanskje hadde Martin blitt ansporet av sin eldre søster, Karoline, som hadde reist ut fra Norge 9. mars 1910 med kurs mot [[USA]]. I emigrantprotokollen oppga Karoline «bedre fortjeneste» som årsak. Martin emigrerte imidlertid til Australia.

	== I Australia ==		== I Australia ==
	I sin første søknad om å bli innvilget australsk statsborgerskap (naturaliseringssertifikat), datert 27. november 1916, oppga Martin at hans yrke var sjømann og at hans bopel var ''Railway Coffee Palace'' i [[Perth]], [[Vest-Australia]]. Et ''coffee palace'' var et [[avholdsbevegelsen\|avholdshotell]]. Han avla 4. desember en troskapsed til kong [[Georg V]]. I sitt tilsvar til Martin, datert 13. desember 1916, skrev sekretæren i Home and Territories Department at han hadde observert at søkeren bare var 20 år og at departementet ikke hadde som praksis å naturalisere personer under 21. Sekretæren tilføyde at det derfor var nødvendig for Martin å fornye søknaden i mars året etter. Martin hadde oppgitt feilaktig fødselsdato: 18. mars 1896. Hvis han hadde oppgitt den riktige fødselsdatoen, 16. mars 1894, ville han ha blitt innvilget statsborgerskap.		I sin første søknad om å bli innvilget australsk statsborgerskap (naturaliseringssertifikat), datert 27. november 1916, oppga Martin at hans yrke var sjømann og at hans bopel var ''Railway Coffee Palace'' i [[Perth]], [[Vest-Australia]]. Et ''coffee palace'' var et [[avholdsbevegelsen\|avholdshotell]]. Han avla 4. desember en troskapsed til kong [[Georg V]]. I sitt tilsvar til Martin, datert 13. desember 1916, skrev sekretæren i Home and Territories Department at han hadde observert at søkeren bare var 20 år og at departementet ikke hadde som praksis å naturalisere personer under 21. Sekretæren tilføyde at det derfor var nødvendig for Martin å fornye søknaden i mars året etter. Martin hadde oppgitt feilaktig fødselsdato: 18. mars 1896. Hvis han hadde oppgitt den riktige fødselsdatoen, 16. mars 1894, ville han ha blitt innvilget statsborgerskap.

	I sin andre søknad, datert 19. mars 1917, oppga Martin at hans yrker var sjømann og ''station hand''. Det vil si at han var altmuligmann på en ''station'', som er betegnelsen på en større australsk farm som driver med kveg- eller sauedrift (I ''Roll of Honour'', som ble utstedt etter Martins død, stod det at hans tilknytningssted var Boologooroo. Det var et såkalt ''pastoral lease,'' et statseid krongods som ble leaset ut til sauefarmere). Martin skrev videre at han for tiden bodde i [[Carmanah]], men at han tidligere hadde vært bosatt i Albany, [[Carnarvon (Vest-Australia)\|Carnarvon]] og Perth. Han avla 21. mars 1917 en ny troskapsed til kongen. Denne gang ble han innvilget statsborgerskapet.		I sin andre søknad, datert 19. mars 1917, oppga Martin at hans yrker var sjømann og ''station hand''. Det vil si at han var altmuligmann på en ''station'', som er betegnelsen på en større australsk farm som driver med kveg- eller sauedrift (I ''Roll of Honour'', som ble utstedt etter Martins død, stod det at hans tilknytningssted var Boologooroo. Det var et såkalt ''pastoral lease,'' et statseid krongods som ble leaset ut til sauefarmere). Martin skrev videre at han for tiden bodde i [[Carmanah]], men at han tidligere hadde vært bosatt i Albany, [[Carnarvon (Vest-Australia)\|Carnarvon]] og Perth. Han avla 21. mars 1917 en ny troskapsed til kongen. Denne gang ble han innvilget statsborgerskapet. Det fant sted 4. mai 1917.

	== Den første verdenskrig ==		== Den første verdenskrig ==

Mbakkel2 på 22. des. 2021 kl. 06:28

2021-12-22T06:28:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2021 kl. 06:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~8th August 1918~~ (~~Will Longstaff~~).jpg\|~~Et maleri~~ av ~~den offisielle australske krigskunstneren, Will Longstaff, som skildrer en scene under Slaget ved Amiens~~.}}		{{thumb\|Johansen (1).jpg\|Martin Johansens gravstein i Brookwood militære gravlund.\|Stilt til disposisjon av Steve Rogers / The War Graves Photographic Project.}}
	'''[[Martin Johansen]]''' (født [[16. mars]] [[1894]] i [[Tjølling]], død [[18. august]] [[1918]] i [[Storbritannia]]) var en menig soldat i Den australske imperiestyrken. Han døde av skadene han pådro seg under Slaget ved Amiens i [[den første verdenskrig]]. Foreldrene var gårdbruker Johan Petter Martinsen (1863–1896) og Anna Amalie Andersdatter (1859–1947). Faren var født i [[Asak (Halden)\|Asak]] i [[Østfold]], mens moren var født i [[Larvik]].		'''[[Martin Johansen]]''' (født [[16. mars]] [[1894]] i [[Tjølling]], død [[18. august]] [[1918]] i [[Storbritannia]]) var en menig soldat i Den australske imperiestyrken. Han døde av skadene han pådro seg under Slaget ved Amiens i [[den første verdenskrig]]. Foreldrene var gårdbruker Johan Petter Martinsen (1863–1896) og Anna Amalie Andersdatter (1859–1947). Faren var født i [[Asak (Halden)\|Asak]] i [[Østfold]], mens moren var født i [[Larvik]].

Linje 20:		Linje 20:

	== Slaget ved Amiens ==		== Slaget ved Amiens ==
			{{thumb\|8th August 1918 (Will Longstaff).jpg\|Et maleri av den offisielle australske krigskunstneren, Will Longstaff, som skildrer en scene under Slaget ved Amiens.}}
	Slaget ved Amiens var åpningsfasen av den allierte offensiven, som begynte 8. august 1918 (senere kjent som Hundredagersoffensiven) og som til slutt førte til slutten på første verdenskrig. Allierte styrker avanserte over 11 kilometer den første dagen, én av krigens største fremganger. Slaget er også kjent for sine virkninger på begge siders moral og det store antallet tyske styrker som overga seg. Dette førte til at Erich Ludendorff senere beskrev den første dagen av slaget som «den tyske hærens svarte dag». Amiens var ett av de første store slagene som involverte panserkrigføring.		Slaget ved Amiens var åpningsfasen av den allierte offensiven, som begynte 8. august 1918 (senere kjent som Hundredagersoffensiven) og som til slutt førte til slutten på første verdenskrig. Allierte styrker avanserte over 11 kilometer den første dagen, én av krigens største fremganger. Slaget er også kjent for sine virkninger på begge siders moral og det store antallet tyske styrker som overga seg. Dette førte til at Erich Ludendorff senere beskrev den første dagen av slaget som «den tyske hærens svarte dag». Amiens var ett av de første store slagene som involverte panserkrigføring.

Mbakkel2: /* Den første verdenskrig */

2021-12-22T06:20:55Z

Den første verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2021 kl. 06:20
Linje 17:		Linje 17:
	Australia, hvor 5000 norskfødte vervet seg, hadde ingen stående hær og var avhengig av frivillige. Historiker Ola Teige forklarte at noen av de som meldte seg til utenriks krigstjeneste gjorde det av eventyrlyst og ikke visste hva de gikk til. Andre hadde dratt fra Norge som arbeidsinnvandrere og mistet jobbene i sine nye hjemland, da verdensøkonomien stoppet opp. En tredje gruppe gjorde det for å få aksept og bli godtatt i sitt nye hjemland. Mange ville bevise sin lojalitet.		Australia, hvor 5000 norskfødte vervet seg, hadde ingen stående hær og var avhengig av frivillige. Historiker Ola Teige forklarte at noen av de som meldte seg til utenriks krigstjeneste gjorde det av eventyrlyst og ikke visste hva de gikk til. Andre hadde dratt fra Norge som arbeidsinnvandrere og mistet jobbene i sine nye hjemland, da verdensøkonomien stoppet opp. En tredje gruppe gjorde det for å få aksept og bli godtatt i sitt nye hjemland. Mange ville bevise sin lojalitet.

	Vi kjenner ikke helt sikkert til Martins motiver. Det er imidlertid nærliggende å tro at det var de to sistnevnte, ettersom han vervet seg kort tid etter at han ble innvilget statsborgerskap. Martin sluttet seg 8. juni 1917 til Den 16. australske infanteribataljonen i Den australske imperiestyrken. Etter grunnleggende trening steg han 24. juli 1917 i Albany om bord i skipet «HMAT Port Melbourne A16», som fraktet ham og andre soldater til Liverpool 6. september 1917. Martin var nå blitt ~~overført~~ til de 21. forsterkningene til den 28. australske infanteribataljonen. Han pådro seg skader under Slaget ved Amiens i [[Frankrike\|Nord-Frankrike]] og døde av disse 18. august 1918 i [[Storbritannia]]. Martin ble stedt til hvile i Brookwood militære gravlund i [[Pirbright]] i [[Surrey]].		Vi kjenner ikke helt sikkert til Martins motiver. Det er imidlertid nærliggende å tro at det var de to sistnevnte, ettersom han vervet seg kort tid etter at han ble innvilget statsborgerskap. Martin sluttet seg 8. juni 1917 til Den 16. australske infanteribataljonen i Den australske imperiestyrken. Etter grunnleggende trening steg han 24. juli 1917 i Albany om bord i skipet «HMAT Port Melbourne A16», som fraktet ham og andre soldater til Liverpool 6. september 1917. Martin var nå blitt overflyttet til de 21. forsterkningene til den 28. australske infanteribataljonen. Han pådro seg skader under Slaget ved Amiens i [[Frankrike\|Nord-Frankrike]] og døde av disse 18. august 1918 i [[Storbritannia]]. Martin ble stedt til hvile i Brookwood militære gravlund i [[Pirbright]] i [[Surrey]].

	== Slaget ved Amiens ==		== Slaget ved Amiens ==

Mbakkel2: /* Den første verdenskrig */

2021-12-22T06:19:57Z

Den første verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2021 kl. 06:19
Linje 17:		Linje 17:
	Australia, hvor 5000 norskfødte vervet seg, hadde ingen stående hær og var avhengig av frivillige. Historiker Ola Teige forklarte at noen av de som meldte seg til utenriks krigstjeneste gjorde det av eventyrlyst og ikke visste hva de gikk til. Andre hadde dratt fra Norge som arbeidsinnvandrere og mistet jobbene i sine nye hjemland, da verdensøkonomien stoppet opp. En tredje gruppe gjorde det for å få aksept og bli godtatt i sitt nye hjemland. Mange ville bevise sin lojalitet.		Australia, hvor 5000 norskfødte vervet seg, hadde ingen stående hær og var avhengig av frivillige. Historiker Ola Teige forklarte at noen av de som meldte seg til utenriks krigstjeneste gjorde det av eventyrlyst og ikke visste hva de gikk til. Andre hadde dratt fra Norge som arbeidsinnvandrere og mistet jobbene i sine nye hjemland, da verdensøkonomien stoppet opp. En tredje gruppe gjorde det for å få aksept og bli godtatt i sitt nye hjemland. Mange ville bevise sin lojalitet.

	Vi kjenner ikke helt sikkert til Martins motiver. Det er imidlertid nærliggende å tro at det var de to sistnevnte, ettersom han vervet seg kort tid etter at han ble innvilget statsborgerskap. Martin sluttet seg 8. juni 1917 til Den 16. australske infanteribataljonen i Den australske imperiestyrken. Etter grunnleggende trening steg han 24. juli 1917 i Albany om bord i skipet «HMAT Port Melbourne A16», som fraktet ham og andre soldater til Liverpool 6. september 1917. Martin ~~tilhørte~~ nå de 21. forsterkningene til den 28. australske infanteribataljonen. Han pådro seg skader under Slaget ved Amiens i [[Frankrike\|Nord-Frankrike]] og døde av disse 18. august 1918 i [[Storbritannia]]. Martin ble stedt til hvile i Brookwood militære gravlund i [[Pirbright]] i [[Surrey]].		Vi kjenner ikke helt sikkert til Martins motiver. Det er imidlertid nærliggende å tro at det var de to sistnevnte, ettersom han vervet seg kort tid etter at han ble innvilget statsborgerskap. Martin sluttet seg 8. juni 1917 til Den 16. australske infanteribataljonen i Den australske imperiestyrken. Etter grunnleggende trening steg han 24. juli 1917 i Albany om bord i skipet «HMAT Port Melbourne A16», som fraktet ham og andre soldater til Liverpool 6. september 1917. Martin var nå blitt overført til de 21. forsterkningene til den 28. australske infanteribataljonen. Han pådro seg skader under Slaget ved Amiens i [[Frankrike\|Nord-Frankrike]] og døde av disse 18. august 1918 i [[Storbritannia]]. Martin ble stedt til hvile i Brookwood militære gravlund i [[Pirbright]] i [[Surrey]].

	== Slaget ved Amiens ==		== Slaget ved Amiens ==

Mbakkel2 på 22. des. 2021 kl. 06:11

2021-12-22T06:11:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2021 kl. 06:11
Linje 17:		Linje 17:
	Australia, hvor 5000 norskfødte vervet seg, hadde ingen stående hær og var avhengig av frivillige. Historiker Ola Teige forklarte at noen av de som meldte seg til utenriks krigstjeneste gjorde det av eventyrlyst og ikke visste hva de gikk til. Andre hadde dratt fra Norge som arbeidsinnvandrere og mistet jobbene i sine nye hjemland, da verdensøkonomien stoppet opp. En tredje gruppe gjorde det for å få aksept og bli godtatt i sitt nye hjemland. Mange ville bevise sin lojalitet.		Australia, hvor 5000 norskfødte vervet seg, hadde ingen stående hær og var avhengig av frivillige. Historiker Ola Teige forklarte at noen av de som meldte seg til utenriks krigstjeneste gjorde det av eventyrlyst og ikke visste hva de gikk til. Andre hadde dratt fra Norge som arbeidsinnvandrere og mistet jobbene i sine nye hjemland, da verdensøkonomien stoppet opp. En tredje gruppe gjorde det for å få aksept og bli godtatt i sitt nye hjemland. Mange ville bevise sin lojalitet.

	Vi kjenner ikke helt sikkert til Martins motiver. Det er imidlertid nærliggende å tro at det var de to sistnevnte, ettersom han vervet seg kort tid etter at han ble innvilget statsborgerskap. Martin sluttet seg 8. juni 1917 til Den 16. australske infanteribataljonen i Den australske imperiestyrken. Etter grunnleggende trening steg han 24. juli 1917 i Albany om bord i skipet «HMAT Port Melbourne A16». Martin tilhørte nå de 21. forsterkningene til den 28. australske infanteribataljonen. ~~De ankom [[Liverpool]] 6. september 1917. Martin~~ pådro seg skader under Slaget ved Amiens i [[Frankrike\|Nord-Frankrike]] og døde av disse 18. august 1918 i [[Storbritannia]]. ~~Han~~ ble stedt til hvile i Brookwood militære gravlund i [[Pirbright]] i [[Surrey]].		Vi kjenner ikke helt sikkert til Martins motiver. Det er imidlertid nærliggende å tro at det var de to sistnevnte, ettersom han vervet seg kort tid etter at han ble innvilget statsborgerskap. Martin sluttet seg 8. juni 1917 til Den 16. australske infanteribataljonen i Den australske imperiestyrken. Etter grunnleggende trening steg han 24. juli 1917 i Albany om bord i skipet «HMAT Port Melbourne A16», som fraktet ham og andre soldater til Liverpool 6. september 1917. Martin tilhørte nå de 21. forsterkningene til den 28. australske infanteribataljonen. Han pådro seg skader under Slaget ved Amiens i [[Frankrike\|Nord-Frankrike]] og døde av disse 18. august 1918 i [[Storbritannia]]. Martin ble stedt til hvile i Brookwood militære gravlund i [[Pirbright]] i [[Surrey]].

	== Slaget ved Amiens ==		== Slaget ved Amiens ==

Mbakkel2: /* Den første verdenskrig */

2021-12-22T06:09:15Z

Den første verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2021 kl. 06:09
Linje 17:		Linje 17:
	Australia, hvor 5000 norskfødte vervet seg, hadde ingen stående hær og var avhengig av frivillige. Historiker Ola Teige forklarte at noen av de som meldte seg til utenriks krigstjeneste gjorde det av eventyrlyst og ikke visste hva de gikk til. Andre hadde dratt fra Norge som arbeidsinnvandrere og mistet jobbene i sine nye hjemland, da verdensøkonomien stoppet opp. En tredje gruppe gjorde det for å få aksept og bli godtatt i sitt nye hjemland. Mange ville bevise sin lojalitet.		Australia, hvor 5000 norskfødte vervet seg, hadde ingen stående hær og var avhengig av frivillige. Historiker Ola Teige forklarte at noen av de som meldte seg til utenriks krigstjeneste gjorde det av eventyrlyst og ikke visste hva de gikk til. Andre hadde dratt fra Norge som arbeidsinnvandrere og mistet jobbene i sine nye hjemland, da verdensøkonomien stoppet opp. En tredje gruppe gjorde det for å få aksept og bli godtatt i sitt nye hjemland. Mange ville bevise sin lojalitet.

	Vi kjenner ikke helt sikkert til Martins motiver. Det er imidlertid nærliggende å tro at det var de to sistnevnte, ettersom han vervet seg kort tid etter at han ble innvilget statsborgerskap. Martin sluttet seg 8. juni 1917 til Den 16. australske infanteribataljonen i Den australske imperiestyrken. Etter grunnleggende trening steg han 24. juli 1917 i Albany om bord i skipet «HMAT Port Melbourne A16»~~, som fraktet ham og andre soldater~~ til [[Liverpool]] 6. september 1917. Martin pådro seg skader under Slaget ved Amiens i [[Frankrike\|Nord-Frankrike]] og døde av disse 18. august 1918 i [[Storbritannia]]. Han ble stedt til hvile i Brookwood militære gravlund i [[Pirbright]] i [[Surrey]].		Vi kjenner ikke helt sikkert til Martins motiver. Det er imidlertid nærliggende å tro at det var de to sistnevnte, ettersom han vervet seg kort tid etter at han ble innvilget statsborgerskap. Martin sluttet seg 8. juni 1917 til Den 16. australske infanteribataljonen i Den australske imperiestyrken. Etter grunnleggende trening steg han 24. juli 1917 i Albany om bord i skipet «HMAT Port Melbourne A16». Martin tilhørte nå de 21. forsterkningene til den 28. australske infanteribataljonen. De ankom [[Liverpool]] 6. september 1917. Martin pådro seg skader under Slaget ved Amiens i [[Frankrike\|Nord-Frankrike]] og døde av disse 18. august 1918 i [[Storbritannia]]. Han ble stedt til hvile i Brookwood militære gravlund i [[Pirbright]] i [[Surrey]].

	== Slaget ved Amiens ==		== Slaget ved Amiens ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 08:01
Linje 35:		Linje 35:
	*{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036505002715 \|tittel=Person: 001 Anna Martinsen \|verk=Folketelling 1910 for 0725 Tjølling herred \|utgiver=Digitalarkivet}}		*{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036505002715 \|tittel=Person: 001 Anna Martinsen \|verk=Folketelling 1910 for 0725 Tjølling herred \|utgiver=Digitalarkivet}}
	*{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000909026 \|tittel=Person: Anna Karoline Johansen \|verk=Emigranter over Larvik 1887–1930 \|utgiver=Digitalarkivet}}		*{{kilde www \|url=https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000909026 \|tittel=Person: Anna Karoline Johansen \|verk=Emigranter over Larvik 1887–1930 \|utgiver=Digitalarkivet}}
			*{{kilde www \|url=http://www.warsailors.com/freefleet/norfleeth1.html \|tittel=''Norwegian Merchant Fleet 1939 - 1945 Ships starting with Ha'' \|verk=Warsailors}}
	*{{kilde www \|url=https://recordsearch.naa.gov.au/SearchNRetrieve/Interface/ViewImage.aspx?B=35767 \|tittel=''Martin Johansen – Naturalization'' \|utgiver=National Archives of Australia}}		*{{kilde www \|url=https://recordsearch.naa.gov.au/SearchNRetrieve/Interface/ViewImage.aspx?B=35767 \|tittel=''Martin Johansen – Naturalization'' \|utgiver=National Archives of Australia}}
	*{{kilde www \|url=https://slektogdata.no/nb/nordmenn-i-forste-verdenskrig \|tittel=''Nordmenn i første verdenskrig'' \|utgiver=Slekt og data}}		*{{kilde www \|url=https://slektogdata.no/nb/nordmenn-i-forste-verdenskrig \|tittel=''Nordmenn i første verdenskrig'' \|utgiver=Slekt og data}}