Martin Mortensen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 20. jan. 2021 kl. 12:57

2021-01-20T12:57:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2021 kl. 12:57
Linje 8:		Linje 8:
	Andre offentlige beplantingsoppgaver han hadde var ved [[Krohgstøtten]] (ferdig 1842) og triangelen på hjørnet av [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] og [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]], en tomt gitt av [[Christian Julius Schou (1854–1909)\|Christian Schou]] i 1855<ref name="oslog" /> og senere friområde foran [[Lakkegata skole]], oppført 1902.		Andre offentlige beplantingsoppgaver han hadde var ved [[Krohgstøtten]] (ferdig 1842) og triangelen på hjørnet av [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] og [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]], en tomt gitt av [[Christian Julius Schou (1854–1909)\|Christian Schou]] i 1855<ref name="oslog" /> og senere friområde foran [[Lakkegata skole]], oppført 1902.

	Han var også gartner for generaldirektør Heftye på Munkedammen.<ref name="oslog">''Oslo gartnerforening gjennom 75 år''. Utg. [Oslo gartnerforening]. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120508099}}.</ref> Slottsgartner Mortensen var også ivrig innen teateret og fikk i gang ''Christiania norske dramatiske skole'' sammen med blant andre landsmannen og skuespiller [[Jens Cronborg]] og som ledet fram til [[Kristiania norske Theater]].<ref>Blanc, T. (1838-1921): ''Christiania theaters historie: 1827-1877'', s. 145, Cappelen, Christiania, 1899 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112400019\|side=159}}</ref>		Han var også gartner for generaldirektør Heftye på Munkedammen.<ref name="oslog">''Oslo gartnerforening gjennom 75 år''. Utg. [Oslo gartnerforening]. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120508099}}.</ref> Slottsgartner Mortensen var også ivrig innen teateret og fikk i gang ''Christiania norske dramatiske skole'' sammen med blant andre landsmannen og skuespiller [[Jens Cronborg (1803–1870)\|Jens Cronborg]] og som ledet fram til [[Kristiania norske Theater]].<ref>Blanc, T. (1838-1921): ''Christiania theaters historie: 1827-1877'', s. 145, Cappelen, Christiania, 1899 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112400019\|side=159}}</ref>

	== Utgivelser ==		== Utgivelser ==

PaulVIF på 20. jan. 2021 kl. 08:22

2021-01-20T08:22:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2021 kl. 08:22
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av bødkermester Morten Olsen og Kirstine Rasmussen. Han ble enkemann allerede i 1829.<ref name="forf">[http://runeberg.org/jekforf/0443.html Mortensen, Martin] i Norsk Forfatterleksikon 1814–56.</ref>		Han var sønn av bødkermester Morten Olsen og Kirstine Rasmussen. Han ble enkemann allerede i 1829.<ref name="forf">[http://runeberg.org/jekforf/0443.html Mortensen, Martin] i Norsk Forfatterleksikon 1814–56.</ref>

	Mortensen hadde tatt gartnereksamen i [[København]] i 1821<ref name="forf" /> og kom til Norge i 1833 hvor han tok mer utdannelse og kunne titulere seg ''examinered gartner''.<ref>Skard, Torfinn: ''Norske hageskrifter gjennom 200 år: 1694-1894'', Grøndahl, Oslo, 1945 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070106044}}</ref> Mortensen etablerte seg som handelsgartner og anla egen hage og utsalg på det som i dag er [[Stortingsplass]].<ref name="oslog" /> Fra 1838 var han sentral i planleggingen av [[Slottsparken]] sammen med slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Linstow]], og stod for anleggelsen av parken under stadig endrede rammebetingelser og minkende bevilgninger.		Mortensen hadde tatt gartnereksamen i [[København]] i 1821<ref name="forf" /> og kom til Norge i 1833 hvor han tok mer utdannelse og kunne titulere seg ''examinered gartner''.<ref>Skard, Torfinn: ''Norske hageskrifter gjennom 200 år: 1694-1894'', Grøndahl, Oslo, 1945 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070106044}}</ref> Mortensen etablerte seg som handelsgartner og anla egen hage og utsalg på det som i dag er [[Stortingsplass]].<ref name="oslog" /> Fra 1838 var han sentral i planleggingen av [[Slottsparken]] sammen med slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Linstow]], og stod for anleggelsen av parken under stadig endrede rammebetingelser og minkende bevilgninger. Han sto også for innlemmelsen av landskapsparken tilknyttet løkka [[Sommerro (Dronningparken)\|Sommerro]] til [[Dronningparken]] som en del av Slottsparken.

	Andre offentlige beplantingsoppgaver han hadde var ved [[Krohgstøtten]] (ferdig 1842) og triangelen på hjørnet av [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] og [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]], en tomt gitt av [[Christian Julius Schou (1854–1909)\|Christian Schou]] i 1855<ref name="oslog" /> og senere friområde foran [[Lakkegata skole]], oppført 1902.		Andre offentlige beplantingsoppgaver han hadde var ved [[Krohgstøtten]] (ferdig 1842) og triangelen på hjørnet av [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] og [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]], en tomt gitt av [[Christian Julius Schou (1854–1909)\|Christian Schou]] i 1855<ref name="oslog" /> og senere friområde foran [[Lakkegata skole]], oppført 1902.

PaulVIF på 20. jan. 2021 kl. 08:17

2021-01-20T08:17:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2021 kl. 08:17
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av bødkermester Morten Olsen og Kirstine Rasmussen. Han ble enkemann allerede i 1829.<ref name="forf">[http://runeberg.org/jekforf/0443.html Mortensen, Martin] i Norsk Forfatterleksikon 1814–56.</ref>		Han var sønn av bødkermester Morten Olsen og Kirstine Rasmussen. Han ble enkemann allerede i 1829.<ref name="forf">[http://runeberg.org/jekforf/0443.html Mortensen, Martin] i Norsk Forfatterleksikon 1814–56.</ref>

	Mortensen hadde tatt gartnereksamen i [[København]] i 1821<ref name="forf" /> og kom til Norge i 1833 hvor han tok mer utdannelse og kunne titulere seg ''examinered gartner''.<ref>Skard, Torfinn: ''Norske hageskrifter gjennom 200 år: 1694-1894'', Grøndahl, Oslo, 1945 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070106044}}</ref> Mortensen etablerte seg som handelsgartner og anla egen hage og utsalg på det som i dag er [[Stortingsplass]].<ref name="oslog" /> Fra 1838 var han sentral i planleggingen av [[Slottsparken]] sammen med slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Linstow]], og stod for anleggelsen av parken under stadig endrede rammebetingelser og minkende bevilgninger.		Mortensen hadde tatt gartnereksamen i [[København]] i 1821<ref name="forf" /> og kom til Norge i 1833 hvor han tok mer utdannelse og kunne titulere seg ''examinered gartner''.<ref>Skard, Torfinn: ''Norske hageskrifter gjennom 200 år: 1694-1894'', Grøndahl, Oslo, 1945 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070106044}}</ref> Mortensen etablerte seg som handelsgartner og anla egen hage og utsalg på det som i dag er [[Stortingsplass]].<ref name="oslog" /> Fra 1838 var han sentral i planleggingen av [[Slottsparken]] sammen med slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow\|Hans Linstow]], og stod for anleggelsen av parken under stadig endrede rammebetingelser og minkende bevilgninger.

			Andre offentlige beplantingsoppgaver han hadde var ved [[Krohgstøtten]] (ferdig 1842) og triangelen på hjørnet av [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] og [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]], en tomt gitt av [[Christian Julius Schou (1854–1909)\|Christian Schou]] i 1855<ref name="oslog" /> og senere friområde foran [[Lakkegata skole]], oppført 1902.

	Han var også gartner for generaldirektør Heftye på Munkedammen.<ref name="oslog">''Oslo gartnerforening gjennom 75 år''. Utg. [Oslo gartnerforening]. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120508099}}.</ref> Slottsgartner Mortensen var også ivrig innen teateret og fikk i gang ''Christiania norske dramatiske skole'' sammen med blant andre landsmannen og skuespiller [[Jens Cronborg]] og som ledet fram til [[Kristiania norske Theater]].<ref>Blanc, T. (1838-1921): ''Christiania theaters historie: 1827-1877'', s. 145, Cappelen, Christiania, 1899 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112400019\|side=159}}</ref>		Han var også gartner for generaldirektør Heftye på Munkedammen.<ref name="oslog">''Oslo gartnerforening gjennom 75 år''. Utg. [Oslo gartnerforening]. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120508099}}.</ref> Slottsgartner Mortensen var også ivrig innen teateret og fikk i gang ''Christiania norske dramatiske skole'' sammen med blant andre landsmannen og skuespiller [[Jens Cronborg]] og som ledet fram til [[Kristiania norske Theater]].<ref>Blanc, T. (1838-1921): ''Christiania theaters historie: 1827-1877'', s. 145, Cappelen, Christiania, 1899 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006112400019\|side=159}}</ref>

PaulVIF på 19. jan. 2021 kl. 14:57

2021-01-19T14:57:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2021 kl. 14:57
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Martin Mortensen.jpg\|Martin Mortensen\|[[Oslo Museum]]}}
	'''[[Martin Mortensen]]''' (født [[2. april]] [[1801]] på Holsteinborg på [[Sjælland]] i [[Danmark]], død [[12. mars]] [[1867]]) var slottsgartner fra [[1849]] til sin død i [[1867]] da han ble etterfulgt av dusseldorferen [[Carl Heinrich Kaiser]] (1834–1915) som også satt til sin død.<ref>[[Torfinn Skard (1891–1970)\|Skard, Torfinn]]: ''Hagebruk og gartneri i Norge: en historisk undersøkelse fram til omkring 1950'', [[Universitetsforlaget]], Oslo, 1963 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008051904148}}</ref>		'''[[Martin Mortensen]]''' (født [[2. april]] [[1801]] på Holsteinborg på [[Sjælland]] i [[Danmark]], død [[12. mars]] [[1867]]) var slottsgartner fra [[1849]] til sin død i [[1867]] da han ble etterfulgt av dusseldorferen [[Carl Heinrich Kaiser]] (1834–1915) som også satt til sin død.<ref>[[Torfinn Skard (1891–1970)\|Skard, Torfinn]]: ''Hagebruk og gartneri i Norge: en historisk undersøkelse fram til omkring 1950'', [[Universitetsforlaget]], Oslo, 1963 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008051904148}}</ref>

PaulVIF: Ny side: '''Martin Mortensen''' (født 2. april 1801 på Holsteinborg på Sjælland i Danmark, død 12. mars 1867) var slottsgartner fra 1849 til sin død i 1867…

2021-01-19T14:50:38Z

Ny side: '''Martin Mortensen''' (født 2. april 1801 på Holsteinborg på Sjælland i Danmark, død 12. mars 1867) var slottsgartner fra 1849 til sin død i 1867…

Ny side

'''[[Martin Mortensen]]''' (født [[2. april]] [[1801]] på Holsteinborg på [[Sjælland]] i [[Danmark]], død [[12. mars]] [[1867]]) var slottsgartner fra [[1849]] til sin død i [[1867]] da han ble etterfulgt av dusseldorferen [[Carl Heinrich Kaiser]] (1834–1915) som også satt til sin død.<ref>[[Torfinn Skard (1891–1970)|Skard, Torfinn]]: ''Hagebruk og gartneri i Norge: en historisk undersøkelse fram til omkring 1950'', [[Universitetsforlaget]], Oslo, 1963 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008051904148}}</ref>

Han var sønn av bødkermester Morten Olsen og Kirstine Rasmussen. Han ble enkemann allerede i 1829.<ref name="forf">[http://runeberg.org/jekforf/0443.html Mortensen, Martin] i Norsk Forfatterleksikon 1814–56.</ref>

Mortensen hadde tatt gartnereksamen i [[København]] i 1821<ref name="forf" /> og kom til Norge i 1833 hvor han tok mer utdannelse og kunne titulere seg ''examinered gartner''.<ref>Skard, Torfinn: ''Norske hageskrifter gjennom 200 år: 1694-1894'', Grøndahl, Oslo, 1945 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010070106044}}</ref> Mortensen etablerte seg som handelsgartner og anla egen hage og utsalg på det som i dag er [[Stortingsplass]].<ref name="oslog" /> Fra 1838 var han sentral i planleggingen av [[Slottsparken]] sammen med slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Hans Linstow]], og stod for anleggelsen av parken under stadig endrede rammebetingelser og minkende bevilgninger.

Han var også gartner for generaldirektør Heftye på Munkedammen.<ref name="oslog">''Oslo gartnerforening gjennom 75 år''. Utg. [Oslo gartnerforening]. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012120508099}}.</ref> Slottsgartner Mortensen var også ivrig innen teateret og fikk i gang ''Christiania norske dramatiske skole'' sammen med blant andre landsmannen og skuespiller [[Jens Cronborg]] og som ledet fram til [[Kristiania norske Theater]].<ref>Blanc, T. (1838-1921): ''Christiania theaters historie: 1827-1877'', s. 145, Cappelen, Christiania, 1899 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006112400019|side=159}}</ref>

== Utgivelser ==
* ''Almindelig norsk Havebog, eller Kort og letfattelig Anviisning til at anlægge en Urte- og Frugthave, dyrke de almindeligste Kjøkkenvæxter, Frugttræer, Blomster og Ziirplanter: grundet paa Erfaring og flere nyere Skrifter om Havevæsenet'', Nissen, Christiania, 1836 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011010610001}}
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{hbr1-1|pf01038027029650|Martin Mortensen}}.

{{DEFAULTSORT:Mortensen, Martin}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gartnere]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1801]]
[[Kategori:Dødsfall i 1867]]
{{bm}}