Martin Tranmæl - Sideversjonshistorikk

MortenHV: Kategori:Hjemvendte norsk-amerikanere

2019-12-18T18:58:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2019 kl. 18:58
Linje 96:		Linje 96:
	* {{folketelling\|pf01036839001784\|Ole L. Tranmæl\|1910\|Melhus herred}}		* {{folketelling\|pf01036839001784\|Ole L. Tranmæl\|1910\|Melhus herred}}
	* {{folketelling\|pf01036806017786\|Martin Tranmæl\|1910\|Trondheim kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01036806017786\|Martin Tranmæl\|1910\|Trondheim kjøpstad}}
			* {{hbr1-1\|pf01036806017786\|Martin Tranmæl}}.
	* {{WP-lenke\|Martin Tranmæl\|nb}}		* {{WP-lenke\|Martin Tranmæl\|nb}}
	* Bjørgum, Jorunn: [http://nbl.snl.no/Martin_Tranm%C3%A6l «Martin Tranmæl»] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Bjørgum, Jorunn: [http://nbl.snl.no/Martin_Tranm%C3%A6l «Martin Tranmæl»] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* {{Melhusboka 2}}		* {{Melhusboka 2}}

	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01036806017786\|Martin Tranmæl}}.

	{{DEFAULTSORT:Tranmæl, Martin}}		{{DEFAULTSORT:Tranmæl, Martin}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:Redaktører]]		[[kategori:Redaktører]]
	~~[[Kategori:Norsk-amerikanere]]~~
	[[kategori:Arbeiderpartiet]]		[[kategori:Arbeiderpartiet]]
	[[kategori:Landsorganisasjonen]]		[[kategori:Landsorganisasjonen]]
Linje 113:		Linje 109:
	[[Kategori:Melhus kommune]]		[[Kategori:Melhus kommune]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			[[Kategori:USA]]
			[[Kategori:Hjemvendte norsk-amerikanere]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Fødsler i 1879]]		[[kategori:Fødsler i 1879]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1967]]		[[Kategori:Dødsfall i 1967]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 25. sep. 2019 kl. 11:21

2019-09-25T11:21:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2019 kl. 11:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Martin Tranmæl OB.Z14929.jpg\|Martin Tranmæl på talerstolen under et ~~folkemøtet~~ utafor Nasjonalgalleriet i Oslo omkring 1920.\|Johannes Holmsen}}		{{thumb\|Martin Tranmæl OB.Z14929.jpg\|Martin Tranmæl på talerstolen under et folkemøte utafor Nasjonalgalleriet i Oslo omkring 1920.\|Johannes Holmsen}}
	'''[[Martin Tranmæl\|Martin Olsen Tranmæl]]''' (født [[27. juni]] [[1879]] i [[Melhus kommune\|Melhus]], død [[11. juli]] [[1967]] i [[Oslo]]) var en sentral person i [[Arbeiderpartiet]] fra begynnelsen av 1900-tallet. Han leda sammen med blant annet [[Kyrre Grepp]] en revolusjonær fløy som fra 1918 hadde ledelsen i partiet. Han var blant annet redaktør i ''[[Ny Tid (1899–1947)\|Ny Tid]]'' 1912–1918, og sekretær i Arbeiderpartiet fra 1918 til 1921. I [[mellomkrigstida]] fungerte han som Arbeiderpartiets reelle leder, og han var også en sentral figur i planleggingsarbeidet etter [[andre verdenskrig]].		'''[[Martin Tranmæl\|Martin Olsen Tranmæl]]''' (født [[27. juni]] [[1879]] i [[Melhus kommune\|Melhus]], død [[11. juli]] [[1967]] i [[Oslo]]) var en sentral person i [[Arbeiderpartiet]] fra begynnelsen av 1900-tallet. Han leda sammen med blant annet [[Kyrre Grepp]] en revolusjonær fløy som fra 1918 hadde ledelsen i partiet. Han var blant annet redaktør i ''[[Ny Tid (1899–1947)\|Ny Tid]]'' 1912–1918, og sekretær i Arbeiderpartiet fra 1918 til 1921. I [[mellomkrigstida]] fungerte han som Arbeiderpartiets reelle leder, og han var også en sentral figur i planleggingsarbeidet etter [[andre verdenskrig]].

Arnfinn Kjelland: kategori

2019-06-04T11:45:33Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2019 kl. 11:45
Linje 107:		Linje 107:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:Redaktører]]		[[kategori:Redaktører]]
			[[Kategori:Norsk-amerikanere]]
	[[kategori:Arbeiderpartiet]]		[[kategori:Arbeiderpartiet]]
	[[kategori:Landsorganisasjonen]]		[[kategori:Landsorganisasjonen]]

Olve Utne: {{bm}}

2018-10-09T13:42:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2018 kl. 13:42
Linje 115:		Linje 115:
	[[kategori:Fødsler i 1879]]		[[kategori:Fødsler i 1879]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1967]]		[[Kategori:Dødsfall i 1967]]
			{{bm}}

Stigrp: lenke, Haakon Lie

2017-06-24T02:17:26Z

lenke, Haakon Lie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2017 kl. 02:17
Linje 82:		Linje 82:
	{{thumb høyre\| Martin Tranmæl gravminne.jpg\| Martin Tranmæl er gravlagt ved Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb høyre\| Martin Tranmæl gravminne.jpg\| Martin Tranmæl er gravlagt ved Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}

	Selv om Tranmæl oppga sin viktigste posisjon i 1949, fortsatte han å være en viktig person i partiet. Han satt som tidligere nevnt i samarbeidskomitéen mellom partiet og LO helt fram til 1959, og han var medlem av partiets sentralstyre til 1963. Vennskapet med Einar Gerhardsen og [[Haakon Lie]] førte også til at han hadde påvirkningskraft. «Noen av oss har snakka sammen», sa Gerhardsen, og en av de han ofte snakka med var Tranmæl.		Selv om Tranmæl oppga sin viktigste posisjon i 1949, fortsatte han å være en viktig person i partiet. Han satt som tidligere nevnt i samarbeidskomitéen mellom partiet og LO helt fram til 1959, og han var medlem av partiets sentralstyre til 1963. Vennskapet med [[Einar Gerhardsen]] og [[Haakon Lie (1905–2009)\|Haakon Lie]] førte også til at han hadde påvirkningskraft. «Noen av oss har snakka sammen», sa Gerhardsen, og en av de han ofte snakka med var Tranmæl.

	Etter hvert fikk riktig nok Tranmæl mindre innflytelse. Det skyldtes nok i stor grad at han selv trakk seg ut, men man skal ikke se bort fra at hans tid også mer eller mindre var ute. I 1961 kom et tydelig tegn på at han ikke lenger var like sterk da han talte mot ekskludering av [[Orientering]]skretsen, uten å få gjennomslag. De som ble ekskludert danna [[Sosialistisk Folkeparti]], en av forløperne til [[Sosialistisk Venstreparti]].		Etter hvert fikk riktig nok Tranmæl mindre innflytelse. Det skyldtes nok i stor grad at han selv trakk seg ut, men man skal ikke se bort fra at hans tid også mer eller mindre var ute. I 1961 kom et tydelig tegn på at han ikke lenger var like sterk da han talte mot ekskludering av [[Orientering]]skretsen, uten å få gjennomslag. De som ble ekskludert danna [[Sosialistisk Folkeparti]], en av forløperne til [[Sosialistisk Venstreparti]].

Cnyborg på 27. nov. 2015 kl. 10:22

2015-11-27T10:22:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2015 kl. 10:22
Linje 99:		Linje 99:
	* Bjørgum, Jorunn: [http://nbl.snl.no/Martin_Tranm%C3%A6l «Martin Tranmæl»] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Bjørgum, Jorunn: [http://nbl.snl.no/Martin_Tranm%C3%A6l «Martin Tranmæl»] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* {{Melhusboka 2}}		* {{Melhusboka 2}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036806017786\|Martin Tranmæl}}.

	{{DEFAULTSORT:Tranmæl, Martin}}		{{DEFAULTSORT:Tranmæl, Martin}}

Stigrp: /* De siste årene */ Gravminne

2015-03-14T20:31:37Z

De siste årene: Gravminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2015 kl. 20:31
Linje 80:		Linje 80:

	==De siste årene==		==De siste årene==
			{{thumb høyre\| Martin Tranmæl gravminne.jpg\| Martin Tranmæl er gravlagt ved Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}

	Selv om Tranmæl oppga sin viktigste posisjon i 1949, fortsatte han å være en viktig person i partiet. Han satt som tidligere nevnt i samarbeidskomitéen mellom partiet og LO helt fram til 1959, og han var medlem av partiets sentralstyre til 1963. Vennskapet med Einar Gerhardsen og [[Haakon Lie]] førte også til at han hadde påvirkningskraft. «Noen av oss har snakka sammen», sa Gerhardsen, og en av de han ofte snakka med var Tranmæl.		Selv om Tranmæl oppga sin viktigste posisjon i 1949, fortsatte han å være en viktig person i partiet. Han satt som tidligere nevnt i samarbeidskomitéen mellom partiet og LO helt fram til 1959, og han var medlem av partiets sentralstyre til 1963. Vennskapet med Einar Gerhardsen og [[Haakon Lie]] førte også til at han hadde påvirkningskraft. «Noen av oss har snakka sammen», sa Gerhardsen, og en av de han ofte snakka med var Tranmæl.

Cnyborg på 4. aug. 2014 kl. 08:47

2014-08-04T08:47:13Z

Vis endringer

Cnyborg: /* De siste årene */

2014-07-31T11:43:33Z

De siste årene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2014 kl. 11:43
Linje 83:		Linje 83:
	Selv om Tranmæl oppga sin viktigste posisjon i 1949, fortsatte han å være en viktig person i partiet. Han satt som tidligere nevnt i samarbeidskomitéen mellom partiet og LO helt fram til 1959, og han var medlem av partiets sentralstyre til 1963. Vennskapet med Einar Gerhardsen og [[Haakon Lie]] førte også til at han hadde påvirkningskraft. «Noen av oss har snakka sammen», sa Gerhardsen, og en av de han ofte snakka med var Tranmæl.		Selv om Tranmæl oppga sin viktigste posisjon i 1949, fortsatte han å være en viktig person i partiet. Han satt som tidligere nevnt i samarbeidskomitéen mellom partiet og LO helt fram til 1959, og han var medlem av partiets sentralstyre til 1963. Vennskapet med Einar Gerhardsen og [[Haakon Lie]] førte også til at han hadde påvirkningskraft. «Noen av oss har snakka sammen», sa Gerhardsen, og en av de han ofte snakka med var Tranmæl.

	Etter hvert fikk riktig nok Tranmæl mindre innflytelse. Det skyldtes nok i stor grad at han selv trakk seg ut, men man skal ikke se bort fra at hans tid også mer eller mindre var ute. I 1961 kom et tydelig tegn på at han ikke lenger var like sterk da han talte mot ekskludering av [[Orientering]]skretsen, uten å få gjennomslag. De som ble ekskludert danna [[Sosialistisk Folkeparti]], ~~forløperen~~ til [[Sosialistisk Venstreparti]].		Etter hvert fikk riktig nok Tranmæl mindre innflytelse. Det skyldtes nok i stor grad at han selv trakk seg ut, men man skal ikke se bort fra at hans tid også mer eller mindre var ute. I 1961 kom et tydelig tegn på at han ikke lenger var like sterk da han talte mot ekskludering av [[Orientering]]skretsen, uten å få gjennomslag. De som ble ekskludert danna [[Sosialistisk Folkeparti]], en av forløperne til [[Sosialistisk Venstreparti]].

	Tranmæl slutta aldri helt å engasjere seg. Da debatten om EEC, nå EU, for første gang kom opp i 1960-åra ble han tilhenger av norsk medlemskap. Han argumenterte for at EEC ville kunne forhindre en ny krig i Europa, og at det kunne bli skapt et bedre grunnlag for velferdssamfunnet. Han døde 88 år gammel i 1967, fem år før nei-sida vant den første avstemninga om EEC/EF-medlemskap.		Tranmæl slutta aldri helt å engasjere seg. Da debatten om EEC, nå EU, for første gang kom opp i 1960-åra ble han tilhenger av norsk medlemskap. Han argumenterte for at EEC ville kunne forhindre en ny krig i Europa, og at det kunne bli skapt et bedre grunnlag for velferdssamfunnet. Han døde 88 år gammel i 1967, fem år før nei-sida vant den første avstemninga om EEC/EF-medlemskap.

Cnyborg: /* Tidlige år */

2014-07-31T09:28:53Z

Tidlige år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2014 kl. 09:28
Linje 6:		Linje 6:
	Martin Tranmæl var sønn av gardbruker [[Ole Larsen Tranmæl]] (1847–1911) og Anne Valset (1854–1889). Han ble døpt 11. august 1879 i [[Melhus kirke]]. Mora døde da han bare var ti år gammel. Faren gifta seg senere på nytt med Oline Pedersdatter (født 1864). Martin var nummer sju av ni søsken, født mellom 1867 og 1883. Han ble selv aldri gift.		Martin Tranmæl var sønn av gardbruker [[Ole Larsen Tranmæl]] (1847–1911) og Anne Valset (1854–1889). Han ble døpt 11. august 1879 i [[Melhus kirke]]. Mora døde da han bare var ti år gammel. Faren gifta seg senere på nytt med Oline Pedersdatter (født 1864). Martin var nummer sju av ni søsken, født mellom 1867 og 1883. Han ble selv aldri gift.

	Barndomshjemmet Tranmæl var en mellomstor gård i Melhus. Skoletilbudet var nok ikke fullt så godt som den vitebegjærlige Martin kunne ha ønska, men gjennom [[Melhus bibliotek]] og andre steder hvor han kunne låne bøker fikk han satt seg inn mangt og mye. Særlig var han interessert i historie og i skjønnlitteratur, og senere i livet ble også drama en viktig interesse ved siden av politikken. I ungdomsåra skjedde så noe som skulle få store konsekvenser for Martin Tranmæls videre liv. Omkring 1893 måtte faren gå fra garden som hadde vært i slektas eie siden 1758. Faren og Oline bodde ved [[folketellinga 1900]] i [[Trondheim]] sammen med Martins søster Johanna (født 1883). Faren var da spisevert. I 1910 var de tilbake på garden [[Trannmel]] i Melhus, og Ole Larsen er igjen gardbruker. Men nå var de på [[Lillegården (Melhus)\|Lillegården]], bruksnummer 4 på Tranmæl, som bare var en liten part av det han en gang hadde eid.		Barndomshjemmet Tranmæl var en mellomstor gård i Melhus. Skoletilbudet var nok ikke fullt så godt som den vitebegjærlige Martin kunne ha ønska, men gjennom [[Melhus bibliotek]] og andre steder hvor han kunne låne bøker fikk han satt seg inn mangt og mye. Særlig var han interessert i historie og i skjønnlitteratur, og senere i livet ble også drama en viktig interesse ved siden av politikken. I ungdomsåra skjedde så noe som skulle få store konsekvenser for Martin Tranmæls videre liv. Omkring 1893 måtte faren gå fra garden som hadde vært i slektas eie siden 1758. Faren og Oline bodde ved [[folketellinga 1900]] i [[Trondheim]] sammen med Martins søster Johanna (født 1883). Faren var da spisevert. I 1910 var de tilbake på garden [[Trannmel]] i Melhus, og Ole Larsen er igjen gardbruker. Men nå var de på [[Lillegården (Melhus)\|Lillegården]], bruksnummer 4 på Tranmæl, som bare var en liten part av det han en gang hadde eid. Tidligere satt han på [[Tranmelsøya]], som var en av hovedpartene av gården.

	Det at faren måtte gå fra gården fikk både kort- og langsiktige konsekvenser for Martin Tranmæl. På kort sikt førte det til at han rett etter konfirmasjonen begynte i malerlære. Som gardbrukersønn ville han hatt muligheter til å studere, men nå var det ikke lenger en mulighet, han måtte få et yrke så raskt som mulig. Etter en tid ble han bygningsarbeider i Trondheim, og hadde dermed tatt steget inn i arbeiderklassen. Det andre er at det styrka hans radikale tankesett. Faren var [[Venstre]]mann, og det hadde ofte vært politiske diskusjoner i hjemmet. Allerede i barneåra og tidlige ungdomsår ble Martin Tranmæl klar over [[forfatningsstriden]] i 1880-åra og unionskonfliktene i 1890-åra. Det var naturlig for ham å organisere seg politisk, og følelsen av at urett var begått da de mista slektsgården har nok bidratt til å bestemme hvor han havna. Det første stedet Martin Tranmæl ble aktiv var i [[avholdsrørsla]], og etter kort tid kom han også inn i [[arbeiderbevegelsen]]. Dette var en trend i tida i 1890-åra, da stadig flere arbeidere forlot Venstre og gikk inn i Arbeiderpartiet.		Det at faren måtte gå fra gården fikk både kort- og langsiktige konsekvenser for Martin Tranmæl. På kort sikt førte det til at han rett etter konfirmasjonen begynte i malerlære. Som gardbrukersønn ville han hatt muligheter til å studere, men nå var det ikke lenger en mulighet, han måtte få et yrke så raskt som mulig. Etter en tid ble han bygningsarbeider i Trondheim, og hadde dermed tatt steget inn i arbeiderklassen. Det andre er at det styrka hans radikale tankesett. Faren var [[Venstre]]mann, og det hadde ofte vært politiske diskusjoner i hjemmet. Allerede i barneåra og tidlige ungdomsår ble Martin Tranmæl klar over [[forfatningsstriden]] i 1880-åra og unionskonfliktene i 1890-åra. Det var naturlig for ham å organisere seg politisk, og følelsen av at urett var begått da de mista slektsgården har nok bidratt til å bestemme hvor han havna. Det første stedet Martin Tranmæl ble aktiv var i [[avholdsrørsla]], og etter kort tid kom han også inn i [[arbeiderbevegelsen]]. Dette var en trend i tida i 1890-åra, da stadig flere arbeidere forlot Venstre og gikk inn i Arbeiderpartiet.