Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T07:07:02Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 07:07
Linje 382:		Linje 382:

	[[Kategori:Slekter]]		[[Kategori:Slekter]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Bilsalg]]		[[Kategori:Bilsalg]]
	[[Kategori:Alstahaug kommune]]		[[Kategori:Alstahaug kommune]]

Olve Utne: {{bm}}

2020-05-07T08:07:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2020 kl. 08:07
Linje 387:		Linje 387:
	[[Kategori:Vefsn kommune]]		[[Kategori:Vefsn kommune]]
	[[Kategori:Mosjøen]]		[[Kategori:Mosjøen]]

	{{f2}}		{{f2}}
			{{bm}}

Andreas Mar-Nor på 27. aug. 2018 kl. 09:52

2018-08-27T09:52:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2018 kl. 09:52
Linje 267:		Linje 267:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	;Bøker		;Bøker
			* [[Einar Barth-Heyerdahl\|Barth-Heyerdahl, Einar]] [[1990]]. «Slik ble vi okkupert : Mai 1940 i Sandnessjøen». ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ingvar Andersen]], 52-60. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781114_001}} Side 55.
			* [[Kristian Halse\|Halse, Kristian]] [[1971]]. ''Lys og kraft på Helgeland'' [[1971]]: [[Helgeland Kraftlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011100705002}} Side 94.
	* Johnsen, Bjørn: ''Mosjøens pophistorie'' 2012, Mosjøen. Jerv Forlag. ISBN 9788299698122		* Johnsen, Bjørn: ''Mosjøens pophistorie'' 2012, Mosjøen. Jerv Forlag. ISBN 9788299698122
	* {{Lillegaard/Mentzoni 1989}}		* {{Lillegaard/Mentzoni 1989}}
	* {{Lillegaard/Lillegaard 1979}}		* {{Lillegaard/Lillegaard 1979}}
			* [[K. Milborg\|Milborg, K.]] [[1942]]. ''Norges Bygningsindustri'' : ''Håndbok for Norges samlede Bygningsindustri Handel og Håndverk'' [[Oslo]]: [[Industriforlaget]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2017032048072}} Side 231.
	* {{Nordenstjerne 2013a}} <small>(2013a)</small>		* {{Nordenstjerne 2013a}} <small>(2013a)</small>
	* {{Nordenstjerne 2013b}} <small>(2013b)</small>		* {{Nordenstjerne 2013b}} <small>(2013b)</small>
Linje 281:		Linje 284:

	;Aviser og tidsskrifter		;Aviser og tidsskrifter
			* Andersen, Are [[1978]]. «Nytt bygg skal opp så snart som mulig, – håp om at permitteringer kan unngås». ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[3. februar]], 49 (29): 11. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandarbeiderblad_null_null_19780203_49_29_1}}
	* [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.07.1970): [Kunngjørelse fra Martinsen & Daleng.]		* [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.07.1970): [Kunngjørelse fra Martinsen & Daleng.]
	* [[Helgeland Arbeiderblad]] (17.02.1971): ''Chrylsler parrer med Simca og Sunbeam''<!-->Sic. Overskriften sier «Chrylsler».<!-->		* [[Helgeland Arbeiderblad]] (17.02.1971): ''Chrylsler parrer med Simca og Sunbeam''<!-->Sic. Overskriften sier «Chrylsler».<!-->
Linje 289:		Linje 293:
	* [[Helgeland Arbeiderblad]] (16.06.1977): ''Dårlig vær gir rekordartet salg av camping-vogner''		* [[Helgeland Arbeiderblad]] (16.06.1977): ''Dårlig vær gir rekordartet salg av camping-vogner''
	* [[Helgeland Arbeiderblad]] (03.02.1978): ''Dramatiske sekunder i flammehavet for beboere i bygningen''		* [[Helgeland Arbeiderblad]] (03.02.1978): ''Dramatiske sekunder i flammehavet for beboere i bygningen''
	* [[Helgeland Arbeiderblad]] (03.02.1978): ''Nytt bygg skal opp så snart som mulig [...]''<!-->, – håp om at permitteringer kan unngås<!-->
	* [[Helgeland Arbeiderblad]] (07.02.1978): ''Martinsen & Daleng får lokaler hos Am-car?''		* [[Helgeland Arbeiderblad]] (07.02.1978): ''Martinsen & Daleng får lokaler hos Am-car?''
	* [[Helgeland Arbeiderblad]] (22.02.1978): ''10 permittert etter brann''		* [[Helgeland Arbeiderblad]] (22.02.1978): ''10 permittert etter brann''

Andreas Mar-Nor på 27. aug. 2018 kl. 08:33

2018-08-27T08:33:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2018 kl. 08:33
Linje 4:		Linje 4:
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|H Martinsen foretaksmerke.png\|''H. Martinsens'' firmalogo}}		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|H Martinsen foretaksmerke.png\|''H. Martinsens'' firmalogo}}

	</includeonly>'''[[Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)\|Martinsen]]''' er en [[~~borger~~]]~~lig og næringsdrivende~~ [[~~familie~~]] i [[~~Mosjøen\|Mosjøen~~ by]] i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], [[Nordland]]. </onlyinclude>De tilhører den større slekten Martinsen, som er etterkommere av [[Martin Edvardsen (1873–1949)\|Martin på Stranden]] ute i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] på [[Helgelandskysten]].		</includeonly>'''[[Martinsen (bilforhandlere i Mosjøen)\|Martinsen]]''' er en [[familie]] i [[Mosjøen]] [[by]] i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], [[Nordland]]. </onlyinclude>De tilhører den større slekten Martinsen, som er etterkommere av [[Martin Edvardsen (1873–1949)\|Martin på Stranden]] ute i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] på [[Helgelandskysten]].

	<onlyinclude>Som næringsdrivende er familien først og fremst kjent som [[bilforhandler]]e. </onlyinclude>[[Chrysler]], [[Mazda]], [[Nissan]], [[Opel]] og [[Suzuki]] er noen av bilmerkene som de har forhandlet. Også fordums storheter som [[Pobeda]], [[Simca]] og [[Sunbeam]] finnes på listen. <onlyinclude>Familiens tid i bilfaget skriver seg fra tidlig i [[1920-årene]], og består fremdeles, noe som gjør dem til Helgelands eldste bilbransjefamilie. Det begynte med [[Herlof Martinsen (bilforhandler)\|Herlof Martinsen]], som i [[1925]] åpnet [[H. Martinsen Bilverksted\|bilverksted]] i Alstahaug. Familien kom i [[1958]] til Mosjøen, hvor de står bak en rekke bilforretninger og -verksteder, blant andre det kjente bilhuset [[Martinsen & Daleng]].</onlyinclude> På det meste har familien solgt tre av ti nybiler i byen. Med sete i Mosjøen har selskapene betjent private personer, firmaer, organisasjoner, kommunalsektor og stat på store deler av Helgeland, herunder i nabobyene [[Sandnessjøen]] og [[Brønnøysund]]. Kunder har funnes fra [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]] i sør til [[Rødøy kommune\|Rødøy]] i nord og fra [[Dønna kommune\|Dønna]] i vest til [[Hattfjelldal kommune\|Hattfjelldal]] i øst.		<onlyinclude>Som næringsdrivende er familien først og fremst kjent som [[bilforhandler]]e. </onlyinclude>[[Chrysler]], [[Mazda]], [[Nissan]], [[Opel]] og [[Suzuki]] er noen av bilmerkene som de har forhandlet. Også fordums storheter som [[Pobeda]], [[Simca]] og [[Sunbeam]] finnes på listen. <onlyinclude>Familiens tid i bilfaget skriver seg fra tidlig i [[1920-årene]], og består fremdeles, noe som gjør dem til Helgelands eldste bilbransjefamilie. Det begynte med [[Herlof Martinsen (bilforhandler)\|Herlof Martinsen]], som i [[1925]] åpnet [[H. Martinsen Bilverksted\|bilverksted]] i Alstahaug. Familien kom i [[1958]] til Mosjøen, hvor de står bak en rekke bilforretninger og -verksteder, blant andre det kjente bilhuset [[Martinsen & Daleng]].</onlyinclude> På det meste har familien solgt tre av ti nybiler i byen. Med sete i Mosjøen har selskapene betjent private personer, firmaer, organisasjoner, kommunalsektor og stat på store deler av Helgeland, herunder i nabobyene [[Sandnessjøen]] og [[Brønnøysund]]. Kunder har funnes fra [[Brønnøy kommune\|Brønnøy]] i sør til [[Rødøy kommune\|Rødøy]] i nord og fra [[Dønna kommune\|Dønna]] i vest til [[Hattfjelldal kommune\|Hattfjelldal]] i øst.
Linje 281:		Linje 281:

	;Aviser og tidsskrifter		;Aviser og tidsskrifter
	* [[Helgeland Arbeiderblad]] (24.06.1963): [Kunngjørelse fra N.A.F.]
	* [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.07.1970): [Kunngjørelse fra Martinsen & Daleng.]		* [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.07.1970): [Kunngjørelse fra Martinsen & Daleng.]
	* [[Helgeland Arbeiderblad]] (17.02.1971): ''Chrylsler parrer med Simca og Sunbeam''<!-->Sic. Overskriften sier «Chrylsler».<!-->		* [[Helgeland Arbeiderblad]] (17.02.1971): ''Chrylsler parrer med Simca og Sunbeam''<!-->Sic. Overskriften sier «Chrylsler».<!-->
Linje 371:		Linje 370:
	* [[Helgeland Arbeiderblad]] (16.02.1999): ''Nissan + Opel er sant''		* [[Helgeland Arbeiderblad]] (16.02.1999): ''Nissan + Opel er sant''
	* [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.10.1999): ''Slår seg opp på Opel''		* [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.10.1999): ''Slår seg opp på Opel''
			* ''[[Helgelands Blad]]'' [[2013]]. «Jubileum for bilfamilie». ''[[Helgelands Blad]]'', [[30. september]]-[[1. oktober]], 110 (114): 14. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20131001_110_114_1}}
			* [[Steinbjørn Mentzoni\|Mentzoni, Steinbjørn]] [[2008]]. «Kafebyen Sandnessjøen». ''[[Helgelands Blad]]'', [[7. april\|7.]]-[[8. april]], 105 (37): 20-21. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandsblad_null_null_20080407_105_37_1}}
			* [[NAF Mosjøen og Omegn]] [[1963]]. «N. A. F.». ''[[Helgeland Arbeiderblad]]'', [[24. juni]], 34 (69): 3. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelandarbeiderbla_null_null_19630624_34_69_1}}
			* {{Nordenstjerne 2018d}}
			* [[Tor Martin Leines Nordaas\|Nordaas, Tor Martin Leines]] [[2018]]. «Maks mekking». ''[[Helgelendingen]]'', [[28. mars]], 88 (50): 14-15. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_helgelendingen_null_null_20180328_88_50_1}}

	{{MiM navigasjon}}		{{MiM navigasjon}}

Andreas Mar-Nor på 29. jul. 2018 kl. 10:04

2018-07-29T10:04:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2018 kl. 10:04
Linje 201:		Linje 201:

	{{Thumb\|Mosjoehallen fremside.jpg\|[[Mosjøhallen]], som [[Martinsen Bil]] og [[BM Auto]] i 1994 skjenket 50.000 kroner til. Siden nittiårene har unge og voksne idrettsutøvere, musikere og ikke minst bilbransjen selv hatt nytte av hallen}}		{{Thumb\|Mosjoehallen fremside.jpg\|[[Mosjøhallen]], som [[Martinsen Bil]] og [[BM Auto]] i 1994 skjenket 50.000 kroner til. Siden nittiårene har unge og voksne idrettsutøvere, musikere og ikke minst bilbransjen selv hatt nytte av hallen}}

			{{Thumb\|Altaposten 1993-JUL-14 Alta Autosenter Marubeni.png\|Som administrerende direktør i [[Nissan Norge]] fra [[1993]] til [[1997]] var [[Yuji Shishime]] fra [[Marubeni]] Martinsen-familiens sjef. Bildet er tatt hos kollega [[Alta Autosenter]] i 1993, og viser også administrerende visedirektør [[Terje Hassel]] (t.v.)}}

	{{Thumb\|BM Auto avd. C.M. Havigs g. 52-54 Mosjøen 1998.png\|Interiør fra BM Auto avd. [[C.M. Havigs gate 52-54 (Mosjøen)\|C.M. Havigs gate]], som forhandlet [[Nissan]] for det [[japan]]ske konglomeratet [[Marubeni]]. BM Auto avd. [[Strandgata 3-5 (Mosjøen)\|Strandgata]] forhandlet på sin side [[Chrysler]] og [[Jeep]] for [[MøllerGruppen\|Møller-familien]]}}		{{Thumb\|BM Auto avd. C.M. Havigs g. 52-54 Mosjøen 1998.png\|Interiør fra BM Auto avd. [[C.M. Havigs gate 52-54 (Mosjøen)\|C.M. Havigs gate]], som forhandlet [[Nissan]] for det [[japan]]ske konglomeratet [[Marubeni]]. BM Auto avd. [[Strandgata 3-5 (Mosjøen)\|Strandgata]] forhandlet på sin side [[Chrysler]] og [[Jeep]] for [[MøllerGruppen\|Møller-familien]]}}

	{{Thumb\|Angermobygget.jpg\|Angermo-bygget i [[Chr. Qvales gate (Mosjøen)\|Chr. Qvales gate]] [[Chr. Qvales gate 1-3 (Mosjøen)\|1-3]], hvor [[Håkon Martinsen (bilforhandler)\|Håkon Martinsens]] svigersønn hadde forretningssted. Sammen med [[Per Angermo d.y. (slakter)\|Per Angermo]], av [[Angermo (slaktere i Mosjøen)\|Angermo-familien]], drev svigersønnen bilimportfirma}}		{{Thumb\|Angermobygget.jpg\|Angermo-bygget i [[Chr. Qvales gate (Mosjøen)\|Chr. Qvales gate]] [[Chr. Qvales gate 1-3 (Mosjøen)\|1-3]], hvor [[Håkon Martinsen (bilforhandler)\|Håkon Martinsens]] svigersønn hadde forretningssted. Sammen med [[Per Angermo d.y. (slakter)\|Per Angermo]], av [[Angermo (slaktere i Mosjøen)\|Angermo-familien]], drev svigersønnen bilimportfirma}}

			{{Thumb\|Autopro Mosjoeen skilt.jpg\|Skilt som viser til et bilverksted i familien. For øvrig er skiltet illustrerende for hvordan amerikansk populærkultur, i dette tilfellet Kalifornias legendariske blå og gule nummerplater i 1970-årene, finner vei fra [[USA]] til en nordlandsk småby\|bredde=390}}

	Flertallet av ''Martinsen Bils'' kunder var private personer.<ref name="N2013 p 27"/> I bilforretningens kundelister finnes blant andre lærere, gårdbrukere og – i stort antall – arbeidere ved [[Mosjøen Aluminiumverk\|aluminiumverket]]. I likhet med [[Martinsen & Daleng]]s kunder, var ''Martinsen Bils'' kunder fra store deler av [[Helgeland]]. Forretningens forhandlerområde lar seg dele i to, nemlig i en indre del eller et kjerneområde, som foruten [[Mosjøen\|Mosjøen by]] bestod av [[Vefsn kommune\|Vefsn]], av [[Grane kommune\|Grane]] og av [[Hattfjelldal kommune\|Hattfjelldal]], og i en ytre del, som blant annet omfattet [[Hemnes kommune\|Hemnes]] og [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]]. Dette gjaldt også i ''Martinsen & Dalengs'' tid, skjønt disses kjerneområde var større.		Flertallet av ''Martinsen Bils'' kunder var private personer.<ref name="N2013 p 27"/> I bilforretningens kundelister finnes blant andre lærere, gårdbrukere og – i stort antall – arbeidere ved [[Mosjøen Aluminiumverk\|aluminiumverket]]. I likhet med [[Martinsen & Daleng]]s kunder, var ''Martinsen Bils'' kunder fra store deler av [[Helgeland]]. Forretningens forhandlerområde lar seg dele i to, nemlig i en indre del eller et kjerneområde, som foruten [[Mosjøen\|Mosjøen by]] bestod av [[Vefsn kommune\|Vefsn]], av [[Grane kommune\|Grane]] og av [[Hattfjelldal kommune\|Hattfjelldal]], og i en ytre del, som blant annet omfattet [[Hemnes kommune\|Hemnes]] og [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]]. Dette gjaldt også i ''Martinsen & Dalengs'' tid, skjønt disses kjerneområde var større.
Linje 277:		Linje 281:

	;Aviser og tidsskrifter		;Aviser og tidsskrifter
	{{thumb\|Autopro Mosjoeen skilt.jpg\|Skilt som viser til et bilverksted i familien. For øvrig er skiltet illustrerende for hvordan amerikansk populærkultur, i dette tilfellet Kalifornias legendariske blå og gule nummerplater i 1970-årene, finner vei fra [[USA]] til en nordlandsk småby\|bredde=390}}

	* [[Helgeland Arbeiderblad]] (24.06.1963): [Kunngjørelse fra N.A.F.]		* [[Helgeland Arbeiderblad]] (24.06.1963): [Kunngjørelse fra N.A.F.]
	* [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.07.1970): [Kunngjørelse fra Martinsen & Daleng.]		* [[Helgeland Arbeiderblad]] (14.07.1970): [Kunngjørelse fra Martinsen & Daleng.]

Andreas Mar-Nor på 2. mai 2018 kl. 20:32

2018-05-02T20:32:08Z

Vis endringer

Andreas Mar-Nor på 2. mai 2018 kl. 10:59

2018-05-02T10:59:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2018 kl. 10:59
Linje 189:		Linje 189:
	Etter tolv år med Mazda gikk Håkon Martinsen i [[1997]] til [[Alstahaug skifterett\|skifteretten]], og begjærte selskapet avviklet.<ref name="N2013 p 30"/> Selv med oppgangstider i næringen maktet bilforretningen ikke å få endene til å møtes. Grunnen var sammensatt. Vannskader i [[1990]] og brann- og røkskader i [[1995]], med langvarig salgsstans som følge, hadde gjort innhugg i økonomien. Det samme hadde sviktende nybilsalg som følge av bankkrise og stupende boligpriser i Norge. Hard konkurranse i den lokale bilbransjen hadde også sitt å si: i [[1990-årene]] hadde [[Vefsn-distriktet]] blant Norges høyeste antall bilforhandlere ''per capita''.		Etter tolv år med Mazda gikk Håkon Martinsen i [[1997]] til [[Alstahaug skifterett\|skifteretten]], og begjærte selskapet avviklet.<ref name="N2013 p 30"/> Selv med oppgangstider i næringen maktet bilforretningen ikke å få endene til å møtes. Grunnen var sammensatt. Vannskader i [[1990]] og brann- og røkskader i [[1995]], med langvarig salgsstans som følge, hadde gjort innhugg i økonomien. Det samme hadde sviktende nybilsalg som følge av bankkrise og stupende boligpriser i Norge. Hard konkurranse i den lokale bilbransjen hadde også sitt å si: i [[1990-årene]] hadde [[Vefsn-distriktet]] blant Norges høyeste antall bilforhandlere ''per capita''.

	Hos importøren [[Kolberg Motors]] hadde de sett med bekymring på ''Martinsen Bils'' regnskapstall. Først mistet ''Martinsen Bil'' derfor sin kreditt hos importøren. En måned senere ble forhandleravtalen oppsagt. Rolf Solberg, som var ansvarlig for forhandlernettet, uttalte i denne forbindelsen at ''Martinsen Bil'' var blitt en «økonomisk risiko» for importøren.<ref name="HA 05.04.1997"/> Den virkelige grunnen mente ''Martinsen Bil'' var bilforretningens tilhold i samme bygg som en Nissan-forhandler. Importørens begrunnelse er nok mest underbygget: tallenes tale var tydelig. Samtidig var det ingen hemmelighet at bilimportører på denne tiden ikke likte sammenblanding av egne merker og konkurrerende. Men ''Martinsen Bil'' var ikke den eneste som fikk nådestøtet. Omtrent samtidig sa Kolberg Motors opp avtalen med [[Einmo Bil]] i [[Sandnessjøen]].		Hos importøren [[Kolberg Motors]] hadde de sett med bekymring på ''Martinsen Bils'' regnskapstall. Først mistet ''Martinsen Bil'' derfor sin kreditt hos importøren. En måned senere ble forhandleravtalen oppsagt. Rolf Solberg, som var ansvarlig for forhandlernettet, uttalte i denne forbindelsen at ''Martinsen Bil'' var blitt en «økonomisk risiko» for importøren.<ref name="HA 05.04.1997"/> Den virkelige grunnen mente ''Martinsen Bil'' var bilforretningens tilhold i samme bygg som en Nissan-forhandler. Importørens begrunnelse er nok mest underbygget: tallenes tale var tydelig. Samtidig var det ingen hemmelighet at bilimportører på denne tiden ikke likte sammenblanding av egne merker og konkurrerende. Men ''Martinsen Bil'' var ikke den eneste som fikk nådestøtet. Omtrent samtidig sa ''Kolberg Motors'' opp avtalen med [[Einmo Bil]] i [[Sandnessjøen]].

	Etter ''Martinsen Bils'' nedleggelse valgte Martinsen å tre ut av bilbransjen. Likevel var han til stadighet innom hos sine sønner, som drev bilforretninger i [[C.M. Havigs gate (Mosjøen)\|C.M. Havigs gate]] [[C.M. Havigs gate 52-54 (Mosjøen)\|52-54]], i [[Strandgata (Mosjøen)\|Strandgata]] [[Strandgata 3 (Mosjøen)\|3]] og i [[Solbakkgata (Mosjøen)\|Solbakkgata]] [[Solbakkgata 31 (Mosjøen)\|31]].<ref name="N2013 p 30"/> Brødrene forhandlet bilmerkene [[Nissan]], [[Chrysler]], [[Jeep]] og [[Suzuki]].<ref name="N2013 p 30"/> Sist i [[1990-åra\|nittiårene]] tok de store markedsandeler på Helgeland sør for Korgfjellet, noe som fikk [[Helgeland Arbeiderblad]] til å omtale dem som «brødre med bilsuksess». På sine eldre dager ble Martinsen selv benevnt som «nestoren blant Mosjøens bilforhandlere»<ref name="N2013 p 31"/> og som den som hadde lengst fartstid i byens bilnæring.<ref name="N2013 p 31"/> Da hadde han i over femti år drevet på med bil.		Etter ''Martinsen Bils'' nedleggelse valgte Martinsen å tre ut av bilbransjen. Likevel var han til stadighet innom hos sine sønner, som drev bilforretninger i [[C.M. Havigs gate (Mosjøen)\|C.M. Havigs gate]] [[C.M. Havigs gate 52-54 (Mosjøen)\|52-54]], i [[Strandgata (Mosjøen)\|Strandgata]] [[Strandgata 3 (Mosjøen)\|3]] og i [[Solbakkgata (Mosjøen)\|Solbakkgata]] [[Solbakkgata 31 (Mosjøen)\|31]].<ref name="N2013 p 30"/> Brødrene forhandlet bilmerkene [[Nissan]], [[Chrysler]], [[Jeep]] og [[Suzuki]].<ref name="N2013 p 30"/> Sist i [[1990-åra\|nittiårene]] tok de store markedsandeler på Helgeland sør for Korgfjellet, noe som fikk [[Helgeland Arbeiderblad]] til å omtale dem som «brødre med bilsuksess». På sine eldre dager ble Martinsen selv benevnt som «nestoren blant Mosjøens bilforhandlere»<ref name="N2013 p 31"/> og som den som hadde lengst fartstid i byens bilnæring.<ref name="N2013 p 31"/> Da hadde han i over femti år drevet på med bil.

Andreas Mar-Nor på 2. mai 2018 kl. 10:55

2018-05-02T10:55:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2018 kl. 10:55
Linje 91:		Linje 91:

	;Litt om ansatte og ledelse		;Litt om ansatte og ledelse
	{{~~thumb~~\|MARTINSEN Håkon.png\|[[Håkon Martinsen (bilforhandler)\|Håkon Martinsen]]\|bredde=663}}		{{Thumb\|MARTINSEN Håkon.png\|[[Håkon Martinsen (bilforhandler)\|Håkon Martinsen]]\|bredde=663}}

	{{~~thumb~~\|Gullarmbånd 34 gram.jpeg\|Familien har hatt en økonomisk velstand som overstiger gjennomsnittet, blant annet månedlig forbruk på 30.000-50.000 kroner (2016-verdi: vel 110.000-180.000 kroner) i [[1980-årene]].<!-->Her er 1980 anvendt som referansepunkt for omregning av kroneverdi og for nedenstående lønn ved Mosal. Vel 30.000 kroner var privat finansiert forbruk, vel 5.000-10.000 kroner var firmafinansierte frynsegoder som fri bil m/drivstoff og fri telefon og vel 10.000-20.000 kroner var importørfinansierte goder, blant annet reiser med alt betalt, herunder konvolutter med sedler i ved ankomst. Kilde: flere informanter; dokumenter.<!--> Samtidig tjente arbeidere i Mosjøen 4.000 kroner i måneden.<!-->Kilde: lønnsslipper.</!--> Bildet viser et gullarmbånd i familien}}		{{Thumb\|Gullarmbånd 34 gram.jpeg\|Familien har hatt en økonomisk velstand som overstiger gjennomsnittet, blant annet månedlig forbruk på 30.000-50.000 kroner (2016-verdi: vel 110.000-180.000 kroner) i [[1980-årene]].<!-->Her er 1980 anvendt som referansepunkt for omregning av kroneverdi og for nedenstående lønn ved Mosal. Vel 30.000 kroner var privat finansiert forbruk, vel 5.000-10.000 kroner var firmafinansierte frynsegoder som fri bil m/drivstoff og fri telefon og vel 10.000-20.000 kroner var importørfinansierte goder, blant annet reiser med alt betalt, herunder konvolutter med sedler i ved ankomst. Kilde: flere informanter; dokumenter.<!--> Samtidig tjente arbeidere i Mosjøen 4.000 kroner i måneden.<!-->Kilde: lønnsslipper.</!--> Bildet viser et gullarmbånd i familien}}

			{{Thumb\|Helgeland Arbeiderblad 1977-JUL-02 Martinsen & Daleng.png\|Salgsfolk fra ''Martinsen & Daleng'' demonstrerte den [[2. juli]] [[1977]] [[Chrysler (Europa)\|Chrysler]] med toliters motor og automatgear utenfor [[gjestgiver]]iet i [[Hattfjelldal kommune\|Hattfjelldal]]}}

	Hos ''Martinsen & Daleng'' var der fire grupper ansatte: selgere, verkstedfolk, delelagerfolk og kontorister.<ref name="N2013 p 16"/> Disse gruppene hadde ulike lønnsordninger. Mens selgere gikk på lav grunnlønn og dertil fikk provisjon for hvert salg, hadde folk på verkstedet timelønn. Selgernes betingelser var ikke nødvendigvis ugunstige. I tider med stort salg kunne de tjene riktig godt. I tillegg nøt ansatte visse fordeler. De betalte mindre for bildeler og rekvisita, og ønsket de å kjøpe nybil, så kunne de forvente avslag i prisen. Begrenset til en kveld i uken, fikk de også benytte bilverkstedet til privat bruk. Ellers var der få frynsegoder. Ikke engang fri kaffe, som mange arbeidstakere i dag tar for gitt. Kaffen hadde de medbrakt på termos. Bilhuset hadde også sommerhjelpere, som blant annet vasket biler og som kanskje fikk «mekke» litt. I tillegg gikk noen få i lære der og tok fagbrev. Lenge hadde [[Vefsn videregående skole\|byens yrkesskole]] ingen mekanikerlinje. Utdannelse var det bilforretninger og -verksteder som stod for.		Hos ''Martinsen & Daleng'' var der fire grupper ansatte: selgere, verkstedfolk, delelagerfolk og kontorister.<ref name="N2013 p 16"/> Disse gruppene hadde ulike lønnsordninger. Mens selgere gikk på lav grunnlønn og dertil fikk provisjon for hvert salg, hadde folk på verkstedet timelønn. Selgernes betingelser var ikke nødvendigvis ugunstige. I tider med stort salg kunne de tjene riktig godt. I tillegg nøt ansatte visse fordeler. De betalte mindre for bildeler og rekvisita, og ønsket de å kjøpe nybil, så kunne de forvente avslag i prisen. Begrenset til en kveld i uken, fikk de også benytte bilverkstedet til privat bruk. Ellers var der få frynsegoder. Ikke engang fri kaffe, som mange arbeidstakere i dag tar for gitt. Kaffen hadde de medbrakt på termos. Bilhuset hadde også sommerhjelpere, som blant annet vasket biler og som kanskje fikk «mekke» litt. I tillegg gikk noen få i lære der og tok fagbrev. Lenge hadde [[Vefsn videregående skole\|byens yrkesskole]] ingen mekanikerlinje. Utdannelse var det bilforretninger og -verksteder som stod for.

Andreas Mar-Nor på 2. mai 2018 kl. 10:22

2018-05-02T10:22:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2018 kl. 10:22
Linje 10:		Linje 10:
	I nær forbindelse med familiens firmaer står sponsoraktiviteter. Slik støtte har antatt varierende former gjennom årene. På landsbygda i Alstahaug kunne det være å [[Maro (lastebil)\|stille med transport]] i forbindelse med fotballkamper. Siden [[1970-åra\|1970-årene]] har det gått mer i pengestøtte. Familien har både støttet [[Mosjøen IL]] og «hjemmelaget» [[Halsøy IL]]. Da Mosjøens første idrettshall – [[Mosjøhallen]] – skulle bygges, bladde familien opp 50.000 kroner. De har også inngått utstyrsavtaler med idrettsutøvere, herunder en deltaker i rallycross-NM. I tillegg kommer hverdagsstøtte, det vil si små og tilfeldige gaver til lokale organisasjoner.		I nær forbindelse med familiens firmaer står sponsoraktiviteter. Slik støtte har antatt varierende former gjennom årene. På landsbygda i Alstahaug kunne det være å [[Maro (lastebil)\|stille med transport]] i forbindelse med fotballkamper. Siden [[1970-åra\|1970-årene]] har det gått mer i pengestøtte. Familien har både støttet [[Mosjøen IL]] og «hjemmelaget» [[Halsøy IL]]. Da Mosjøens første idrettshall – [[Mosjøhallen]] – skulle bygges, bladde familien opp 50.000 kroner. De har også inngått utstyrsavtaler med idrettsutøvere, herunder en deltaker i rallycross-NM. I tillegg kommer hverdagsstøtte, det vil si små og tilfeldige gaver til lokale organisasjoner.

	Familien har både [[Hjelp:Nettverksanalyse\|familie- og sosiale relasjoner]] til andre i [[Næringsliv i Mosjøen\|Mosjøens næringsliv]]. Ikke minst gjennom flere ekteskap er familieallianser blitt dannet. Gjennom [[kvinneledd]] er familien etterkommere av [[Leksikon:Knape\|knapeslekten]] som over flere hundreår drev handel og skipsfart ved Mosjøen, som utviklet Mosjøen til småby i vekst, og som i [[1794]] fikk [[Christian VII]]s tillatelse til å anlegge handelsstedet Mosjøen, herunder et ~~gjestgiveri~~ som var forløper til [[Fru Haugans Hotel]]. De er også etterkommere av stortingsmann [[Jon Larssen (1769–1831)\|Jon Larssen]] ([[1769]]-[[1831]]), som var den første fra Vefsn som satt på [[Stortinget i 1815\|Stortinget]], og som blant små og store lover var med på å vedta [[Riksakten]] av [[1815]].		Familien har både [[Hjelp:Nettverksanalyse\|familie- og sosiale relasjoner]] til andre i [[Næringsliv i Mosjøen\|Mosjøens næringsliv]]. Ikke minst gjennom flere ekteskap er familieallianser blitt dannet. Gjennom [[kvinneledd]] er familien etterkommere av [[Leksikon:Knape\|knapeslekten]] som over flere hundreår drev handel og skipsfart ved Mosjøen, som utviklet Mosjøen til småby i vekst, og som i [[1794]] fikk [[Christian VII]]s tillatelse til å anlegge handelsstedet Mosjøen, herunder et [[gjestgiver]]i som var forløper til [[Fru Haugans Hotel]]. De er også etterkommere av stortingsmann [[Jon Larssen (1769–1831)\|Jon Larssen]] ([[1769]]-[[1831]]), som var den første fra Vefsn som satt på [[Stortinget i 1815\|Stortinget]], og som blant små og store lover var med på å vedta [[Riksakten]] av [[1815]].

	== Familiehistorie ==		== Familiehistorie ==

Andreas Mar-Nor på 2. mai 2018 kl. 10:22

2018-05-02T10:22:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2018 kl. 10:22
Linje 10:		Linje 10:
	I nær forbindelse med familiens firmaer står sponsoraktiviteter. Slik støtte har antatt varierende former gjennom årene. På landsbygda i Alstahaug kunne det være å [[Maro (lastebil)\|stille med transport]] i forbindelse med fotballkamper. Siden [[1970-åra\|1970-årene]] har det gått mer i pengestøtte. Familien har både støttet [[Mosjøen IL]] og «hjemmelaget» [[Halsøy IL]]. Da Mosjøens første idrettshall – [[Mosjøhallen]] – skulle bygges, bladde familien opp 50.000 kroner. De har også inngått utstyrsavtaler med idrettsutøvere, herunder en deltaker i rallycross-NM. I tillegg kommer hverdagsstøtte, det vil si små og tilfeldige gaver til lokale organisasjoner.		I nær forbindelse med familiens firmaer står sponsoraktiviteter. Slik støtte har antatt varierende former gjennom årene. På landsbygda i Alstahaug kunne det være å [[Maro (lastebil)\|stille med transport]] i forbindelse med fotballkamper. Siden [[1970-åra\|1970-årene]] har det gått mer i pengestøtte. Familien har både støttet [[Mosjøen IL]] og «hjemmelaget» [[Halsøy IL]]. Da Mosjøens første idrettshall – [[Mosjøhallen]] – skulle bygges, bladde familien opp 50.000 kroner. De har også inngått utstyrsavtaler med idrettsutøvere, herunder en deltaker i rallycross-NM. I tillegg kommer hverdagsstøtte, det vil si små og tilfeldige gaver til lokale organisasjoner.

	Familien har både [[Hjelp:Nettverksanalyse\|familie- og sosiale relasjoner]] til andre i [[Næringsliv i Mosjøen\|Mosjøens næringsliv]]. Ikke minst gjennom flere ekteskap er familieallianser blitt dannet. Gjennom [[kvinneledd]] er familien etterkommere av [[Leksikon:Knape\|knapeslekten]] som over flere hundreår drev handel og skipsfart ved Mosjøen, som utviklet Mosjøen til småby i vekst og som i [[1794]] fikk [[Christian VII]]s tillatelse til å anlegge handelsstedet Mosjøen, herunder et gjestgiveri som var forløper til [[Fru Haugans Hotel]]. De er også etterkommere av stortingsmann [[Jon Larssen (1769–1831)\|Jon Larssen]] ([[1769]]-[[1831]]), som var den første fra Vefsn som satt på [[Stortinget i 1815\|Stortinget]], og som blant små og store lover var med på å vedta [[Riksakten]] av [[1815]].		Familien har både [[Hjelp:Nettverksanalyse\|familie- og sosiale relasjoner]] til andre i [[Næringsliv i Mosjøen\|Mosjøens næringsliv]]. Ikke minst gjennom flere ekteskap er familieallianser blitt dannet. Gjennom [[kvinneledd]] er familien etterkommere av [[Leksikon:Knape\|knapeslekten]] som over flere hundreår drev handel og skipsfart ved Mosjøen, som utviklet Mosjøen til småby i vekst, og som i [[1794]] fikk [[Christian VII]]s tillatelse til å anlegge handelsstedet Mosjøen, herunder et gjestgiveri som var forløper til [[Fru Haugans Hotel]]. De er også etterkommere av stortingsmann [[Jon Larssen (1769–1831)\|Jon Larssen]] ([[1769]]-[[1831]]), som var den første fra Vefsn som satt på [[Stortinget i 1815\|Stortinget]], og som blant små og store lover var med på å vedta [[Riksakten]] av [[1815]].

	== Familiehistorie ==		== Familiehistorie ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2018 kl. 10:55
Linje 91:		Linje 91:

	;Litt om ansatte og ledelse		;Litt om ansatte og ledelse
	{{~~thumb~~\|MARTINSEN Håkon.png\|[[Håkon Martinsen (bilforhandler)\|Håkon Martinsen]]\|bredde=663}}		{{Thumb\|MARTINSEN Håkon.png\|[[Håkon Martinsen (bilforhandler)\|Håkon Martinsen]]\|bredde=663}}

	{{~~thumb~~\|Gullarmbånd 34 gram.jpeg\|Familien har hatt en økonomisk velstand som overstiger gjennomsnittet, blant annet månedlig forbruk på 30.000-50.000 kroner (2016-verdi: vel 110.000-180.000 kroner) i [[1980-årene]].<!-->Her er 1980 anvendt som referansepunkt for omregning av kroneverdi og for nedenstående lønn ved Mosal. Vel 30.000 kroner var privat finansiert forbruk, vel 5.000-10.000 kroner var firmafinansierte frynsegoder som fri bil m/drivstoff og fri telefon og vel 10.000-20.000 kroner var importørfinansierte goder, blant annet reiser med alt betalt, herunder konvolutter med sedler i ved ankomst. Kilde: flere informanter; dokumenter.<!--> Samtidig tjente arbeidere i Mosjøen 4.000 kroner i måneden.<!-->Kilde: lønnsslipper.</!--> Bildet viser et gullarmbånd i familien}}		{{Thumb\|Gullarmbånd 34 gram.jpeg\|Familien har hatt en økonomisk velstand som overstiger gjennomsnittet, blant annet månedlig forbruk på 30.000-50.000 kroner (2016-verdi: vel 110.000-180.000 kroner) i [[1980-årene]].<!-->Her er 1980 anvendt som referansepunkt for omregning av kroneverdi og for nedenstående lønn ved Mosal. Vel 30.000 kroner var privat finansiert forbruk, vel 5.000-10.000 kroner var firmafinansierte frynsegoder som fri bil m/drivstoff og fri telefon og vel 10.000-20.000 kroner var importørfinansierte goder, blant annet reiser med alt betalt, herunder konvolutter med sedler i ved ankomst. Kilde: flere informanter; dokumenter.<!--> Samtidig tjente arbeidere i Mosjøen 4.000 kroner i måneden.<!-->Kilde: lønnsslipper.</!--> Bildet viser et gullarmbånd i familien}}

			{{Thumb\|Helgeland Arbeiderblad 1977-JUL-02 Martinsen & Daleng.png\|Salgsfolk fra ''Martinsen & Daleng'' demonstrerte den [[2. juli]] [[1977]] [[Chrysler (Europa)\|Chrysler]] med toliters motor og automatgear utenfor [[gjestgiver]]iet i [[Hattfjelldal kommune\|Hattfjelldal]]}}

	Hos ''Martinsen & Daleng'' var der fire grupper ansatte: selgere, verkstedfolk, delelagerfolk og kontorister.<ref name="N2013 p 16"/> Disse gruppene hadde ulike lønnsordninger. Mens selgere gikk på lav grunnlønn og dertil fikk provisjon for hvert salg, hadde folk på verkstedet timelønn. Selgernes betingelser var ikke nødvendigvis ugunstige. I tider med stort salg kunne de tjene riktig godt. I tillegg nøt ansatte visse fordeler. De betalte mindre for bildeler og rekvisita, og ønsket de å kjøpe nybil, så kunne de forvente avslag i prisen. Begrenset til en kveld i uken, fikk de også benytte bilverkstedet til privat bruk. Ellers var der få frynsegoder. Ikke engang fri kaffe, som mange arbeidstakere i dag tar for gitt. Kaffen hadde de medbrakt på termos. Bilhuset hadde også sommerhjelpere, som blant annet vasket biler og som kanskje fikk «mekke» litt. I tillegg gikk noen få i lære der og tok fagbrev. Lenge hadde [[Vefsn videregående skole\|byens yrkesskole]] ingen mekanikerlinje. Utdannelse var det bilforretninger og -verksteder som stod for.		Hos ''Martinsen & Daleng'' var der fire grupper ansatte: selgere, verkstedfolk, delelagerfolk og kontorister.<ref name="N2013 p 16"/> Disse gruppene hadde ulike lønnsordninger. Mens selgere gikk på lav grunnlønn og dertil fikk provisjon for hvert salg, hadde folk på verkstedet timelønn. Selgernes betingelser var ikke nødvendigvis ugunstige. I tider med stort salg kunne de tjene riktig godt. I tillegg nøt ansatte visse fordeler. De betalte mindre for bildeler og rekvisita, og ønsket de å kjøpe nybil, så kunne de forvente avslag i prisen. Begrenset til en kveld i uken, fikk de også benytte bilverkstedet til privat bruk. Ellers var der få frynsegoder. Ikke engang fri kaffe, som mange arbeidstakere i dag tar for gitt. Kaffen hadde de medbrakt på termos. Bilhuset hadde også sommerhjelpere, som blant annet vasket biler og som kanskje fikk «mekke» litt. I tillegg gikk noen få i lære der og tok fagbrev. Lenge hadde [[Vefsn videregående skole\|byens yrkesskole]] ingen mekanikerlinje. Utdannelse var det bilforretninger og -verksteder som stod for.