Marubeni - Sideversjonshistorikk

Andreas Mar-Nor på 30. jul. 2018 kl. 20:34

2018-07-30T20:34:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2018 kl. 20:34
Linje 24:		Linje 24:
	For Norges del kjennes det en sak hvor skipsreder [[Tore Arne Thorsen]] i [[Grimstad]] [[by]] ble siktet for skatteunndragelse i [[England]].<ref>[[Bjørn Atle Eide\|Eide, Bjørn Atle]] [[1992]]. ''[[Grimstad Adressetidende]]'', [[1. februar]]. :7. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19920201_137_13_1}}</ref> Thorsens rederi [[Scansiris Ltd.]] drev biltransport for Nissan United Kingdom, og skal i denne forbindelsen ha beregnet oppblåst fraktgodtgjørelse, slik at Nissan UK kunne føre deler av sitt overskudd ut av England. Tre ledere i Nissan UK ble også pågrepet, mens toppsjefen ble etterlyst. Det er ikke avklart om Thorsen ble domfelt.		For Norges del kjennes det en sak hvor skipsreder [[Tore Arne Thorsen]] i [[Grimstad]] [[by]] ble siktet for skatteunndragelse i [[England]].<ref>[[Bjørn Atle Eide\|Eide, Bjørn Atle]] [[1992]]. ''[[Grimstad Adressetidende]]'', [[1. februar]]. :7. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19920201_137_13_1}}</ref> Thorsens rederi [[Scansiris Ltd.]] drev biltransport for Nissan United Kingdom, og skal i denne forbindelsen ha beregnet oppblåst fraktgodtgjørelse, slik at Nissan UK kunne føre deler av sitt overskudd ut av England. Tre ledere i Nissan UK ble også pågrepet, mens toppsjefen ble etterlyst. Det er ikke avklart om Thorsen ble domfelt.

	Tidlig i [[1990-årene]] var [[handel]]en mellom [[Norge]] og [[Japan]] på rundt 12 milliarder kroner. Herav stammet sju milliarder kroner fra japanske konglomerater. Til tross for betydelig størrelse var konglomeratene lite synlige i norsk offentlighet. Ikke engang alminnelig norsk næringsliv fikk innpass. – Du vet at de er der, men ikke hva de gjør. Og du ser dem sjelden, sa en forretningsmann i [[Oslo]] by til ''[[Dagens Næringsliv]]''. Avisen gav sine lesere følgende råd: – Forretningsfolk bør like godt første<!-->sic<!--> som sist merke seg navnene: Marubeni, [[Mitsui]], [[Sumitomo]], [[Mitsubishi Corporation\|Mitsubishi Corp.]], [[Itochu\|C. Itoh]] og [[Nissho Iwai]]. Tilsammen har de flere tusen milliarder kroner i omsetning[.]<ref>[[Gregers Ottesen\|Ottesen, Gregers]] [[1992]]. «Inn med biler, ut med hytter». ''[[Dagens Næringsliv]]'', [[6. juni]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagensnaeringsliv_null_null_19920606_103_129_1}}</ref>		Tidlig i [[1990-årene]] var [[handel]]en mellom [[Norge]] og [[Japan]] på rundt 12 milliarder kroner. Herav stammet sju milliarder kroner fra [[Japansk konglomerat\|japanske konglomerater]]. Til tross for betydelig størrelse var konglomeratene lite synlige i norsk offentlighet. Ikke engang alminnelig norsk næringsliv fikk innpass. – Du vet at de er der, men ikke hva de gjør. Og du ser dem sjelden, sa en forretningsmann i [[Oslo]] by til ''[[Dagens Næringsliv]]''. Avisen gav sine lesere følgende råd: – Forretningsfolk bør like godt første<!-->sic<!--> som sist merke seg navnene: Marubeni, [[Mitsui]], [[Sumitomo]], [[Mitsubishi Corporation\|Mitsubishi Corp.]], [[Itochu\|C. Itoh]] og [[Nissho Iwai]]. Tilsammen har de flere tusen milliarder kroner i omsetning[.]<ref>[[Gregers Ottesen\|Ottesen, Gregers]] [[1992]]. «Inn med biler, ut med hytter». ''[[Dagens Næringsliv]]'', [[6. juni]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagensnaeringsliv_null_null_19920606_103_129_1}}</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Andreas Mar-Nor på 30. jul. 2018 kl. 20:34

2018-07-30T20:34:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2018 kl. 20:34
Linje 24:		Linje 24:
	For Norges del kjennes det en sak hvor skipsreder [[Tore Arne Thorsen]] i [[Grimstad]] [[by]] ble siktet for skatteunndragelse i [[England]].<ref>[[Bjørn Atle Eide\|Eide, Bjørn Atle]] [[1992]]. ''[[Grimstad Adressetidende]]'', [[1. februar]]. :7. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19920201_137_13_1}}</ref> Thorsens rederi [[Scansiris Ltd.]] drev biltransport for Nissan United Kingdom, og skal i denne forbindelsen ha beregnet oppblåst fraktgodtgjørelse, slik at Nissan UK kunne føre deler av sitt overskudd ut av England. Tre ledere i Nissan UK ble også pågrepet, mens toppsjefen ble etterlyst. Det er ikke avklart om Thorsen ble domfelt.		For Norges del kjennes det en sak hvor skipsreder [[Tore Arne Thorsen]] i [[Grimstad]] [[by]] ble siktet for skatteunndragelse i [[England]].<ref>[[Bjørn Atle Eide\|Eide, Bjørn Atle]] [[1992]]. ''[[Grimstad Adressetidende]]'', [[1. februar]]. :7. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19920201_137_13_1}}</ref> Thorsens rederi [[Scansiris Ltd.]] drev biltransport for Nissan United Kingdom, og skal i denne forbindelsen ha beregnet oppblåst fraktgodtgjørelse, slik at Nissan UK kunne føre deler av sitt overskudd ut av England. Tre ledere i Nissan UK ble også pågrepet, mens toppsjefen ble etterlyst. Det er ikke avklart om Thorsen ble domfelt.

	Tidlig i [[1990-årene]] var [[handel]]en mellom [[Norge]] og [[Japan]] på rundt 12 milliarder kroner. Herav stammet sju milliarder kroner fra japanske konglomerater. Til tross for betydelig størrelse var konglomeratene lite synlige i norsk offentlighet. Ikke engang alminnelig norsk næringsliv fikk innpass. – Du vet at de er der, men ikke hva de gjør. Og du ser dem sjelden, sa en forretningsmann i [[Oslo]] by til ''[[Dagens Næringsliv]]''~~, som~~ gav sine lesere følgende råd: – Forretningsfolk bør like godt første<!-->sic<!--> som sist merke seg navnene: Marubeni, [[Mitsui]], [[Sumitomo]], [[Mitsubishi Corporation\|Mitsubishi Corp.]], [[Itochu\|C. Itoh]] og [[Nissho Iwai]]. Tilsammen har de flere tusen milliarder kroner i omsetning[.]<ref>[[Gregers Ottesen\|Ottesen, Gregers]] [[1992]]. «Inn med biler, ut med hytter». ''[[Dagens Næringsliv]]'', [[6. juni]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagensnaeringsliv_null_null_19920606_103_129_1}}</ref>		Tidlig i [[1990-årene]] var [[handel]]en mellom [[Norge]] og [[Japan]] på rundt 12 milliarder kroner. Herav stammet sju milliarder kroner fra japanske konglomerater. Til tross for betydelig størrelse var konglomeratene lite synlige i norsk offentlighet. Ikke engang alminnelig norsk næringsliv fikk innpass. – Du vet at de er der, men ikke hva de gjør. Og du ser dem sjelden, sa en forretningsmann i [[Oslo]] by til ''[[Dagens Næringsliv]]''. Avisen gav sine lesere følgende råd: – Forretningsfolk bør like godt første<!-->sic<!--> som sist merke seg navnene: Marubeni, [[Mitsui]], [[Sumitomo]], [[Mitsubishi Corporation\|Mitsubishi Corp.]], [[Itochu\|C. Itoh]] og [[Nissho Iwai]]. Tilsammen har de flere tusen milliarder kroner i omsetning[.]<ref>[[Gregers Ottesen\|Ottesen, Gregers]] [[1992]]. «Inn med biler, ut med hytter». ''[[Dagens Næringsliv]]'', [[6. juni]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagensnaeringsliv_null_null_19920606_103_129_1}}</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Andreas Mar-Nor på 30. jul. 2018 kl. 17:00

2018-07-30T17:00:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2018 kl. 17:00
Linje 12:		Linje 12:
	Marubeni har samarbeidet med [[Uglandrederiene]] i [[Grimstad]] [[by]].<ref>[[Gunnar Nerheim\|Nerheim, Gunnar]] & [[Kristin Øye Gjerde]] [[1996]]. ''Uglandrederiene'' : ''Verdensvirksomhet med lokale røtter'' [[Grimstad]]: [[Andreas K.L. Ugland]] & [[Johan Jørgen Ugland]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010070603038}}</ref>		Marubeni har samarbeidet med [[Uglandrederiene]] i [[Grimstad]] [[by]].<ref>[[Gunnar Nerheim\|Nerheim, Gunnar]] & [[Kristin Øye Gjerde]] [[1996]]. ''Uglandrederiene'' : ''Verdensvirksomhet med lokale røtter'' [[Grimstad]]: [[Andreas K.L. Ugland]] & [[Johan Jørgen Ugland]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010070603038}}</ref>

	Norske rederier som Uglandrederiene og [[Scansiris Ltd.]] har bedrevet ~~bilfrakt~~ for ulike ledd av Nissan Europe.		Norske rederier som Uglandrederiene og [[Scansiris Ltd.]] har bedrevet biltransport for ulike ledd av Nissan Europe.

	=== Petroleum og offshore ===		=== Petroleum og offshore ===

Andreas Mar-Nor på 30. jul. 2018 kl. 16:48

2018-07-30T16:48:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2018 kl. 16:48
Linje 11:		Linje 11:
	=== Shipping ===		=== Shipping ===
	Marubeni har samarbeidet med [[Uglandrederiene]] i [[Grimstad]] [[by]].<ref>[[Gunnar Nerheim\|Nerheim, Gunnar]] & [[Kristin Øye Gjerde]] [[1996]]. ''Uglandrederiene'' : ''Verdensvirksomhet med lokale røtter'' [[Grimstad]]: [[Andreas K.L. Ugland]] & [[Johan Jørgen Ugland]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010070603038}}</ref>		Marubeni har samarbeidet med [[Uglandrederiene]] i [[Grimstad]] [[by]].<ref>[[Gunnar Nerheim\|Nerheim, Gunnar]] & [[Kristin Øye Gjerde]] [[1996]]. ''Uglandrederiene'' : ''Verdensvirksomhet med lokale røtter'' [[Grimstad]]: [[Andreas K.L. Ugland]] & [[Johan Jørgen Ugland]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010070603038}}</ref>

			Norske rederier som Uglandrederiene og [[Scansiris Ltd.]] har bedrevet bilfrakt for ulike ledd av Nissan Europe.

	=== Petroleum og offshore ===		=== Petroleum og offshore ===
Linje 20:		Linje 22:
	I likhet med multinasjonale giganter som [[General Motors]] er Marubeni blitt problematisert på den politiske venstresiden.<ref>[[Johan Tønnesson\|Tønnesson, Johan]] [[1986]]. ''Er solidaritet mulig?'' : ''Ny internasjonal arbeidsdeling og fagbevegelsens svar'' [[Oslo]]: [[Sosialistisk Opplysningsforbund]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090706167}} Sider 25-28.</ref> Blant andre med henblikk på Marubeni pekte [[Sosialistisk Opplysningsforbund]] i [[1986]] på påståtte utfordringer ved slike selskapstrukturer, herunder det at reelle handelstransaksjoner mellom leddene fra produsent til [[grossist]] gjerne fant sted innad i samme konsern, noe som blant annet åpnet for å «manipulere med prissettingen» og «overføre overskudd og underskudd fra land til land» for å krympe skattekravet.		I likhet med multinasjonale giganter som [[General Motors]] er Marubeni blitt problematisert på den politiske venstresiden.<ref>[[Johan Tønnesson\|Tønnesson, Johan]] [[1986]]. ''Er solidaritet mulig?'' : ''Ny internasjonal arbeidsdeling og fagbevegelsens svar'' [[Oslo]]: [[Sosialistisk Opplysningsforbund]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090706167}} Sider 25-28.</ref> Blant andre med henblikk på Marubeni pekte [[Sosialistisk Opplysningsforbund]] i [[1986]] på påståtte utfordringer ved slike selskapstrukturer, herunder det at reelle handelstransaksjoner mellom leddene fra produsent til [[grossist]] gjerne fant sted innad i samme konsern, noe som blant annet åpnet for å «manipulere med prissettingen» og «overføre overskudd og underskudd fra land til land» for å krympe skattekravet.

	Tidlig i [[1990-årene]] var [[handel]]en mellom [[Norge]] og [[Japan]] på rundt 12 milliarder kroner. Herav stammet sju milliarder kroner fra japanske konglomerater. Til tross for betydelig størrelse var konglomeratene lite synlige i norsk offentlighet. Ikke engang alminnelig norsk næringsliv fikk innpass. – Du vet at de er der, men ikke hva de gjør. Og du ser dem sjelden, sa en forretningsmann i [[Oslo]] til ''[[Dagens Næringsliv]]'', som gav sine lesere følgende råd: – Forretningsfolk bør like godt første<!-->sic<!--> som sist merke seg navnene: Marubeni, [[Mitsui]], [[Sumitomo]], [[Mitsubishi Corporation\|Mitsubishi Corp.]], [[Itochu\|C. Itoh]] og [[Nissho Iwai]]. Tilsammen har de flere tusen milliarder kroner i omsetning[.]<ref>[[Gregers Ottesen\|Ottesen, Gregers]] [[1992]]. «Inn med biler, ut med hytter». ''[[Dagens Næringsliv]]'', [[6. juni]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagensnaeringsliv_null_null_19920606_103_129_1}}</ref>		For Norges del kjennes det en sak hvor skipsreder [[Tore Arne Thorsen]] i [[Grimstad]] [[by]] ble siktet for skatteunndragelse i [[England]].<ref>[[Bjørn Atle Eide\|Eide, Bjørn Atle]] [[1992]]. ''[[Grimstad Adressetidende]]'', [[1. februar]]. :7. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_grimstadadressetiden_null_null_19920201_137_13_1}}</ref> Thorsens rederi [[Scansiris Ltd.]] drev biltransport for Nissan United Kingdom, og skal i denne forbindelsen ha beregnet oppblåst fraktgodtgjørelse, slik at Nissan UK kunne føre deler av sitt overskudd ut av England. Tre ledere i Nissan UK ble også pågrepet, mens toppsjefen ble etterlyst. Det er ikke avklart om Thorsen ble domfelt.

			Tidlig i [[1990-årene]] var [[handel]]en mellom [[Norge]] og [[Japan]] på rundt 12 milliarder kroner. Herav stammet sju milliarder kroner fra japanske konglomerater. Til tross for betydelig størrelse var konglomeratene lite synlige i norsk offentlighet. Ikke engang alminnelig norsk næringsliv fikk innpass. – Du vet at de er der, men ikke hva de gjør. Og du ser dem sjelden, sa en forretningsmann i [[Oslo]] by til ''[[Dagens Næringsliv]]'', som gav sine lesere følgende råd: – Forretningsfolk bør like godt første<!-->sic<!--> som sist merke seg navnene: Marubeni, [[Mitsui]], [[Sumitomo]], [[Mitsubishi Corporation\|Mitsubishi Corp.]], [[Itochu\|C. Itoh]] og [[Nissho Iwai]]. Tilsammen har de flere tusen milliarder kroner i omsetning[.]<ref>[[Gregers Ottesen\|Ottesen, Gregers]] [[1992]]. «Inn med biler, ut med hytter». ''[[Dagens Næringsliv]]'', [[6. juni]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagensnaeringsliv_null_null_19920606_103_129_1}}</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Andreas Mar-Nor på 30. jul. 2018 kl. 16:28

2018-07-30T16:28:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2018 kl. 16:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Altaposten 1993-JUL-14 Alta Autosenter Marubeni.png\|[[Yuji Shishime]]~~, som~~ fra [[1993]] til [[1997]] var [[~~Nissan~~ Norge]]s ~~administrerende direktør~~}}		{{Thumb\|Altaposten 1993-JUL-14 Alta Autosenter Marubeni.png\|[[Yuji Shishime]] var fra [[1993]] til [[1997]] [[Nissan Norge]]s sjef. Han var dermed en av [[Norge]]s fremste næringslivsledere, – men samtidig bare som smågutt å regne i Marubeni-systemet}}

	'''[[Marubeni]]''' ([[japansk]]: 丸紅) er et multinasjonalt konglomerat i [[Tokyo]], [[Japan]].<ref>{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Marubeni_Corporation\|Marubeni Corporation}}</ref> Selskapet er i [[Norge]] kjent som distributør av bilmerket [[Nissan]] gjennom ~~selskapet~~ [[Nissan Norge]] i [[Drammen]] [[by]], og har dessuten hatt virksomheter i sektorer som shipping og petroleum.		'''[[Marubeni]]''' ([[japansk]]: 丸紅) er et multinasjonalt konglomerat i [[Tokyo]], [[Japan]].<ref>{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Marubeni_Corporation\|Marubeni Corporation}}</ref> Selskapets hovedkontor ligger i [[Oslo]] [[by]]. Selskapet er i [[Norge]] kjent som distributør av bilmerket [[Nissan]] gjennom [[Nissan Norge]] i [[Drammen]] by, og har dessuten hatt virksomheter i sektorer som shipping og petroleum.

			Marubenis omsetning i Norge er stor og ikke helt oversiktlig, men datterselskapet Nissan Norge omsatte i [[1998]] for 1,4 milliard kroner.<ref>[[Vesta Liv]] [[1997]]. «Hånd i hånd i 7 år». ''[[Dagens Næringsliv]]'', [[28. september]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagensnaeringsliv_null_null_19980928_109_224_1}}</ref> Marubenis omsetning på global basis svarte samme år til tre ganger [[Norges nasjonalbudsjett]].

	== Divisjoner ==		== Divisjoner ==
	~~{{Thumb\|Nissan skinnmappe.png\|Kort- og dokumentmappe av skinn fra [[Nissan Norge]] i [[1990-årene]]}}~~

	=== Bilimport ===		=== Bilimport ===
	~~Gjennom~~ [[Nissan Norge]] har Marubeni importert bilmerket [[Nissan]] til [[Norge]]. Administrerende direktør i Nissan Norge var blant andre [[Yuji Shishime]] (1993-1997), [[Takashi Kiso]] (1997-2001) og [[Tor E. Halvorsen]] (2001-?).		→ [[Nissan Norge]].

	=== Shipping ===		=== Shipping ===
Linje 23:		Linje 23:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<small>{{Reflist}}</small>		<small>{{Reflist\|4}}</small>

	== Nettsted ==		== Nettsted ==
	* [http://www.marubeni.com Marubeni]		* [http://www.marubeni.com Marubeni.com]
	~~{{Spire}}~~

	{{DEFAULTSORT:Marubeni}}		{{DEFAULTSORT:Marubeni}}
	[[Kategori:Etableringer i 1949]]		[[Kategori:Etableringer i 1949]]
	[[Kategori:Bilsalg]]		[[Kategori:Bilsalg]]
	[[Kategori:~~Drammen~~ kommune]]		[[Kategori:Import]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Japan]]		[[Kategori:Japan]]
	{{bm}}		{{bm}}

Andreas Mar-Nor på 29. jul. 2018 kl. 23:47

2018-07-29T23:47:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2018 kl. 23:47
Linje 20:		Linje 20:
	I likhet med multinasjonale giganter som [[General Motors]] er Marubeni blitt problematisert på den politiske venstresiden.<ref>[[Johan Tønnesson\|Tønnesson, Johan]] [[1986]]. ''Er solidaritet mulig?'' : ''Ny internasjonal arbeidsdeling og fagbevegelsens svar'' [[Oslo]]: [[Sosialistisk Opplysningsforbund]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090706167}} Sider 25-28.</ref> Blant andre med henblikk på Marubeni pekte [[Sosialistisk Opplysningsforbund]] i [[1986]] på påståtte utfordringer ved slike selskapstrukturer, herunder det at reelle handelstransaksjoner mellom leddene fra produsent til [[grossist]] gjerne fant sted innad i samme konsern, noe som blant annet åpnet for å «manipulere med prissettingen» og «overføre overskudd og underskudd fra land til land» for å krympe skattekravet.		I likhet med multinasjonale giganter som [[General Motors]] er Marubeni blitt problematisert på den politiske venstresiden.<ref>[[Johan Tønnesson\|Tønnesson, Johan]] [[1986]]. ''Er solidaritet mulig?'' : ''Ny internasjonal arbeidsdeling og fagbevegelsens svar'' [[Oslo]]: [[Sosialistisk Opplysningsforbund]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090706167}} Sider 25-28.</ref> Blant andre med henblikk på Marubeni pekte [[Sosialistisk Opplysningsforbund]] i [[1986]] på påståtte utfordringer ved slike selskapstrukturer, herunder det at reelle handelstransaksjoner mellom leddene fra produsent til [[grossist]] gjerne fant sted innad i samme konsern, noe som blant annet åpnet for å «manipulere med prissettingen» og «overføre overskudd og underskudd fra land til land» for å krympe skattekravet.

	Tidlig i [[1990-årene]] var [[handel]]en mellom Norge og Japan på rundt 12 milliarder kroner. Herav stammet sju milliarder kroner fra japanske konglomerater. Til tross for betydelig størrelse var konglomeratene lite synlige i norsk offentlighet. Ikke engang alminnelig norsk næringsliv fikk innpass. – Du vet at de er der, men ikke hva de gjør. Og du ser dem sjelden, sa en forretningsmann i [[Oslo]] til ''[[Dagens Næringsliv]]'', som gav sine lesere følgende råd: – Forretningsfolk bør like godt første<!-->sic<!--> som sist merke seg navnene: Marubeni, [[Mitsui]], [[Sumitomo]], [[Mitsubishi Corporation\|Mitsubishi Corp.]], [[Itochu\|C. Itoh]] og [[Nissho Iwai]]. Tilsammen har de flere tusen milliarder kroner i omsetning[.]<ref>[[Gregers Ottesen\|Ottesen, Gregers]] [[1992]]. «Inn med biler, ut med hytter». ''[[Dagens Næringsliv]]'', [[6. juni]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagensnaeringsliv_null_null_19920606_103_129_1}}</ref>		Tidlig i [[1990-årene]] var [[handel]]en mellom [[Norge]] og [[Japan]] på rundt 12 milliarder kroner. Herav stammet sju milliarder kroner fra japanske konglomerater. Til tross for betydelig størrelse var konglomeratene lite synlige i norsk offentlighet. Ikke engang alminnelig norsk næringsliv fikk innpass. – Du vet at de er der, men ikke hva de gjør. Og du ser dem sjelden, sa en forretningsmann i [[Oslo]] til ''[[Dagens Næringsliv]]'', som gav sine lesere følgende råd: – Forretningsfolk bør like godt første<!-->sic<!--> som sist merke seg navnene: Marubeni, [[Mitsui]], [[Sumitomo]], [[Mitsubishi Corporation\|Mitsubishi Corp.]], [[Itochu\|C. Itoh]] og [[Nissho Iwai]]. Tilsammen har de flere tusen milliarder kroner i omsetning[.]<ref>[[Gregers Ottesen\|Ottesen, Gregers]] [[1992]]. «Inn med biler, ut med hytter». ''[[Dagens Næringsliv]]'', [[6. juni]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagensnaeringsliv_null_null_19920606_103_129_1}}</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Andreas Mar-Nor på 29. jul. 2018 kl. 23:46

2018-07-29T23:46:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2018 kl. 23:46
Linje 19:		Linje 19:
	== Kritikk ==		== Kritikk ==
	I likhet med multinasjonale giganter som [[General Motors]] er Marubeni blitt problematisert på den politiske venstresiden.<ref>[[Johan Tønnesson\|Tønnesson, Johan]] [[1986]]. ''Er solidaritet mulig?'' : ''Ny internasjonal arbeidsdeling og fagbevegelsens svar'' [[Oslo]]: [[Sosialistisk Opplysningsforbund]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090706167}} Sider 25-28.</ref> Blant andre med henblikk på Marubeni pekte [[Sosialistisk Opplysningsforbund]] i [[1986]] på påståtte utfordringer ved slike selskapstrukturer, herunder det at reelle handelstransaksjoner mellom leddene fra produsent til [[grossist]] gjerne fant sted innad i samme konsern, noe som blant annet åpnet for å «manipulere med prissettingen» og «overføre overskudd og underskudd fra land til land» for å krympe skattekravet.		I likhet med multinasjonale giganter som [[General Motors]] er Marubeni blitt problematisert på den politiske venstresiden.<ref>[[Johan Tønnesson\|Tønnesson, Johan]] [[1986]]. ''Er solidaritet mulig?'' : ''Ny internasjonal arbeidsdeling og fagbevegelsens svar'' [[Oslo]]: [[Sosialistisk Opplysningsforbund]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090706167}} Sider 25-28.</ref> Blant andre med henblikk på Marubeni pekte [[Sosialistisk Opplysningsforbund]] i [[1986]] på påståtte utfordringer ved slike selskapstrukturer, herunder det at reelle handelstransaksjoner mellom leddene fra produsent til [[grossist]] gjerne fant sted innad i samme konsern, noe som blant annet åpnet for å «manipulere med prissettingen» og «overføre overskudd og underskudd fra land til land» for å krympe skattekravet.

			Tidlig i [[1990-årene]] var [[handel]]en mellom Norge og Japan på rundt 12 milliarder kroner. Herav stammet sju milliarder kroner fra japanske konglomerater. Til tross for betydelig størrelse var konglomeratene lite synlige i norsk offentlighet. Ikke engang alminnelig norsk næringsliv fikk innpass. – Du vet at de er der, men ikke hva de gjør. Og du ser dem sjelden, sa en forretningsmann i [[Oslo]] til ''[[Dagens Næringsliv]]'', som gav sine lesere følgende råd: – Forretningsfolk bør like godt første<!-->sic<!--> som sist merke seg navnene: Marubeni, [[Mitsui]], [[Sumitomo]], [[Mitsubishi Corporation\|Mitsubishi Corp.]], [[Itochu\|C. Itoh]] og [[Nissho Iwai]]. Tilsammen har de flere tusen milliarder kroner i omsetning[.]<ref>[[Gregers Ottesen\|Ottesen, Gregers]] [[1992]]. «Inn med biler, ut med hytter». ''[[Dagens Næringsliv]]'', [[6. juni]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagensnaeringsliv_null_null_19920606_103_129_1}}</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Andreas Mar-Nor på 29. jul. 2018 kl. 23:00

2018-07-29T23:00:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2018 kl. 23:00
Linje 13:		Linje 13:

	=== Petroleum og offshore ===		=== Petroleum og offshore ===
	Marubeni ~~kjøpte~~ i [[2010]] deltakerandeler (working interests) i olje- og gassfeltene [[Oselvar (petroleumsfelt)\|Oselvar]] og [[Enoch (petroleumsfelt)\|Enoch]].<ref>Marubeni Corporation [[2010]]. «Acquisition of Working Interests in the Norwegian North Sea Oil and Gas Fields». Senest endret [[30. september]]. https://www.marubeni.com/en/dbps_data/news/2010/100930e.html</ref>		Marubeni kunngjorde i [[2010]] kjøp av deltakerandeler (working interests) i olje- og gassfeltene [[Oselvar (petroleumsfelt)\|Oselvar]] og [[Enoch (petroleumsfelt)\|Enoch]] fra [[Noreco]].<ref>Marubeni Corporation [[2010]]. «Acquisition of Working Interests in the Norwegian North Sea Oil and Gas Fields». Senest endret [[30. september]]. https://www.marubeni.com/en/dbps_data/news/2010/100930e.html</ref> Handelen ble likevel ikke fullført.<ref>[[Glenn Stangeland\|Stangeland, Glenn]] [[2011]]. «Norecos nye topp». ''[[Rogalands Avis]]'', [[20. august]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_20110820_112_193_1}}</ref>

	Marubeni har samarbeidet med [[NorLense]] i [[Hadsel kommune]], [[Nordland]], som har gjennomført oljevernøvelser og -opplæring i [[Japan]].<ref><nowiki>[</nowiki>[[Odd Gjerstad\|Gjerstad, Odd]]<nowiki>]</nowiki>, red. [[2000]]. ''Bygda med verden som marked'' : ''Historien om Fiskebøl-lensa gjennom 25 år fortalt til Odd Gjerstad'' [[Fiskebøl]]: [[NorLense]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007022801037}}</ref>		Marubeni har samarbeidet med [[NorLense]] i [[Hadsel kommune]], [[Nordland]], som har gjennomført oljevernøvelser og -opplæring i [[Japan]].<ref><nowiki>[</nowiki>[[Odd Gjerstad\|Gjerstad, Odd]]<nowiki>]</nowiki>, red. [[2000]]. ''Bygda med verden som marked'' : ''Historien om Fiskebøl-lensa gjennom 25 år fortalt til Odd Gjerstad'' [[Fiskebøl]]: [[NorLense]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007022801037}}</ref>

Andreas Mar-Nor på 29. jul. 2018 kl. 16:10

2018-07-29T16:10:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2018 kl. 16:10
Linje 13:		Linje 13:

	=== Petroleum og offshore ===		=== Petroleum og offshore ===
			Marubeni kjøpte i [[2010]] deltakerandeler (working interests) i olje- og gassfeltene [[Oselvar (petroleumsfelt)\|Oselvar]] og [[Enoch (petroleumsfelt)\|Enoch]].<ref>Marubeni Corporation [[2010]]. «Acquisition of Working Interests in the Norwegian North Sea Oil and Gas Fields». Senest endret [[30. september]]. https://www.marubeni.com/en/dbps_data/news/2010/100930e.html</ref>

	Marubeni har samarbeidet med [[NorLense]] i [[Hadsel kommune]], [[Nordland]], som har gjennomført oljevernøvelser og -opplæring i [[Japan]].<ref><nowiki>[</nowiki>[[Odd Gjerstad\|Gjerstad, Odd]]<nowiki>]</nowiki>, red. [[2000]]. ''Bygda med verden som marked'' : ''Historien om Fiskebøl-lensa gjennom 25 år fortalt til Odd Gjerstad'' [[Fiskebøl]]: [[NorLense]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007022801037}}</ref>		Marubeni har samarbeidet med [[NorLense]] i [[Hadsel kommune]], [[Nordland]], som har gjennomført oljevernøvelser og -opplæring i [[Japan]].<ref><nowiki>[</nowiki>[[Odd Gjerstad\|Gjerstad, Odd]]<nowiki>]</nowiki>, red. [[2000]]. ''Bygda med verden som marked'' : ''Historien om Fiskebøl-lensa gjennom 25 år fortalt til Odd Gjerstad'' [[Fiskebøl]]: [[NorLense]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007022801037}}</ref>

Andreas Mar-Nor på 29. jul. 2018 kl. 15:30

2018-07-29T15:30:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2018 kl. 15:30
Linje 16:		Linje 16:

	== Kritikk ==		== Kritikk ==
	I likhet med multinasjonale giganter som [[General Motors]] er Marubeni blitt problematisert på den politiske venstresiden.<ref>[[Johan Tønnesson\|Tønnesson, Johan]] [[1986]]. ''Er solidaritet mulig?'' : ''Ny internasjonal arbeidsdeling og fagbevegelsens svar'' [[Oslo]]: [[Sosialistisk Opplysningsforbund]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090706167}} Sider 25-28.</ref> Blant andre med henblikk på Marubeni pekte [[Sosialistisk Opplysningsforbund]] i [[1986]] på påståtte utfordringer ved slike selskapstrukturer, herunder det at reelle handelstransaksjoner mellom leddene fra produsent til [[grossist]] gjerne fant sted innad i samme konsern, noe som blant annet åpnet for å «manipulere med prissettingen» og «overføre overskudd og underskudd fra land til land» for å krympe ~~skattebidraget~~.		I likhet med multinasjonale giganter som [[General Motors]] er Marubeni blitt problematisert på den politiske venstresiden.<ref>[[Johan Tønnesson\|Tønnesson, Johan]] [[1986]]. ''Er solidaritet mulig?'' : ''Ny internasjonal arbeidsdeling og fagbevegelsens svar'' [[Oslo]]: [[Sosialistisk Opplysningsforbund]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090706167}} Sider 25-28.</ref> Blant andre med henblikk på Marubeni pekte [[Sosialistisk Opplysningsforbund]] i [[1986]] på påståtte utfordringer ved slike selskapstrukturer, herunder det at reelle handelstransaksjoner mellom leddene fra produsent til [[grossist]] gjerne fant sted innad i samme konsern, noe som blant annet åpnet for å «manipulere med prissettingen» og «overføre overskudd og underskudd fra land til land» for å krympe skattekravet.

	== Referanser ==		== Referanser ==