Mathias Bjørn - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-08T10:44:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 10:44
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1676]]		[[Kategori:Dødsfall i 1676]]
			{{bm}}

Cnyborg på 15. jan. 2018 kl. 09:23

2018-01-15T09:23:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2018 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Mathias Bjørn''', (ukjent fødselsår, død [[1676]]), sønn av viseadmiral Jørgen Bjørnsen ([[1596]] – [[1680]]) og Anna Valentinsdatter (1598 – 1683). Mest kjent er han for sin innsats under de svenske angrepene på [[Halden]] [[1658]] – [[1660]].		'''Mathias Bjørn''', (ukjent fødselsår, død [[1676]]), sønn av viseadmiral Jørgen Bjørnsen ([[1596]] – [[1680]]) og Anna Valentinsdatter (1598 – 1683). Mest kjent er han for sin innsats under de svenske angrepene på [[Halden]] [[1658]] – [[1660]].

	Han ble i [[1656]] utnevnt til toller i [[Svinesund]] og [[Sponviken]], en stilling han hadde til [[1673]] da han ble etterfulgt av sin svigersønn Ernst Nielsen Fogt. I oktober 1658 ble han sendt med 17 skjærgårdsbåter langs Bohuslenskysten, ~~bl a~~ for å støtte angrepet på [[Marstrand]]. Han benevnes da og senere under krigen som admiral over skjærbåtene og kongelig krigsadjutant. Under de svenske angrepene mot Halden i 1658 til 1660 tok han og svogeren [[Peder Olsen Nordmand]] seg av forsvaret av Halden med stort hell. Både Mathias Bjørn og Peder Olsen Normand eide sagbruk, og sammen med svigerfaren [[Niels Hansen Meng]] søkte de om fritak for borgerskap i [[Fredrikstad]]. Dette, sammen med den gode innsatsen i kampen med svenskene, bidro til at Halden i [[1665]] fikk kjøpstadsrettigheter og navnet [[Fredrikshald]].		Han ble i [[1656]] utnevnt til toller i [[Svinesund]] og [[Sponviken]], en stilling han hadde til [[1673]] da han ble etterfulgt av sin svigersønn Ernst Nielsen Fogt. I oktober 1658 ble han sendt med 17 skjærgårdsbåter langs Bohuslenskysten, blant annet for å støtte angrepet på [[Marstrand]]. Han benevnes da og senere under krigen som admiral over skjærbåtene og kongelig krigsadjutant. Under de svenske angrepene mot Halden i 1658 til 1660 tok han og svogeren [[Peder Olsen Nordmand]] seg av forsvaret av Halden med stort hell. Både Mathias Bjørn og Peder Olsen Normand eide sagbruk, og sammen med svigerfaren [[Niels Hansen Meng]] – han var gift med [[Dorthe Meng]] – søkte de om fritak for borgerskap i [[Fredrikstad]]. Dette, sammen med den gode innsatsen i kampen med svenskene, bidro til at Halden i [[1665]] fikk kjøpstadsrettigheter og navnet [[Fredrikshald]].

	Bjørn ble også utkommandert med skjærgårdsflåten under [[Gyldenløvefeiden]] i [[1675]] og [[1676]], Under toktet i 1676 ble han såret, og døde to dager etter hjemkomsten den 21. september 1676.		Bjørn ble også utkommandert med skjærgårdsflåten under [[Gyldenløvefeiden]] i [[1675]] og [[1676]], Under toktet i 1676 ble han såret, og døde to dager etter hjemkomsten den 21. september 1676.

Cnyborg på 15. jan. 2018 kl. 09:21

2018-01-15T09:21:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2018 kl. 09:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''Mathias Bjørn''', (ukjent fødselsår, død [[1676]]), sønn av viseadmiral Jørgen Bjørnsen ([[1596]] – [[1680]]) og Anna Valentinsdatter (1598 – 1683). Mest kjent er han for sin innsats under de svenske angrepene på [[Halden]] [[1658]] – [[1660]].		'''Mathias Bjørn''', (ukjent fødselsår, død [[1676]]), sønn av viseadmiral Jørgen Bjørnsen ([[1596]] – [[1680]]) og Anna Valentinsdatter (1598 – 1683). Mest kjent er han for sin innsats under de svenske angrepene på [[Halden]] [[1658]] – [[1660]].

	Han ble i [[1656]] utnevnt til toller i [[Svinesund]] og [[Sponviken]], en stilling han hadde til [[1673]] da han ble etterfulgt av sin svigersønn Ernst Nielsen Fogt. I oktober 1658 ble han sendt med 17 skjærgårdsbåter langs Bohuslenskysten, bl a for å støtte angrepet på [[Marstrand]]. Han benevnes da og senere under krigen som admiral over skjærbåtene og kongelig krigsadjutant. Under de svenske angrepene mot Halden i 1658 til 1660 tok han og svogeren [[Peder Olsen ~~Normand~~]] seg av forsvaret av Halden med stort hell. Både Mathias Bjørn og Peder Olsen Normand eide sagbruk, og sammen med svigerfaren [[Niels Hansen Meng]] søkte de om fritak for borgerskap i [[Fredrikstad]]. Dette, sammen med den gode innsatsen i kampen med svenskene, bidro til at Halden i [[1665]] fikk kjøpstadsrettigheter og navnet [[Fredrikshald]].		Han ble i [[1656]] utnevnt til toller i [[Svinesund]] og [[Sponviken]], en stilling han hadde til [[1673]] da han ble etterfulgt av sin svigersønn Ernst Nielsen Fogt. I oktober 1658 ble han sendt med 17 skjærgårdsbåter langs Bohuslenskysten, bl a for å støtte angrepet på [[Marstrand]]. Han benevnes da og senere under krigen som admiral over skjærbåtene og kongelig krigsadjutant. Under de svenske angrepene mot Halden i 1658 til 1660 tok han og svogeren [[Peder Olsen Nordmand]] seg av forsvaret av Halden med stort hell. Både Mathias Bjørn og Peder Olsen Normand eide sagbruk, og sammen med svigerfaren [[Niels Hansen Meng]] søkte de om fritak for borgerskap i [[Fredrikstad]]. Dette, sammen med den gode innsatsen i kampen med svenskene, bidro til at Halden i [[1665]] fikk kjøpstadsrettigheter og navnet [[Fredrikshald]].

	Bjørn ble også utkommandert med skjærgårdsflåten under [[Gyldenløvefeiden]] i [[1675]] og [[1676]], Under toktet i 1676 ble han såret, og døde to dager etter hjemkomsten den 21. september 1676.		Bjørn ble også utkommandert med skjærgårdsflåten under [[Gyldenløvefeiden]] i [[1675]] og [[1676]], Under toktet i 1676 ble han såret, og døde to dager etter hjemkomsten den 21. september 1676.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-03-27T10:28:13Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2013 kl. 10:28
Linje 9:		Linje 9:
	* C.O Munthe: ''Fredrikshalds historie til 1720''		* C.O Munthe: ''Fredrikshalds historie til 1720''

	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Halden kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Halden kommune]]
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Sagbruk ~~i Østfold]]~~		[[Kategori:Sagbruk]]
	~~[[Kategori:Fødselsår ukjent~~]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1676]]		[[Kategori:Dødsfall i 1676]]

Vidariv: leif

2010-12-20T11:12:32Z

leif

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2010 kl. 11:12
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Sagbruk i Østfold]]		[[Kategori:Sagbruk i Østfold]]
	[[~~Kategori:~~Kategori:Fødselsår ukjent]]		[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1676]]		[[Kategori:Dødsfall i 1676]]

Vidariv: kat

2010-12-20T11:12:04Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2010 kl. 11:12
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Sagbruk i Østfold]]		[[Kategori:Sagbruk i Østfold]]
			[[Kategori:Kategori:Fødselsår ukjent]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1676]]

Ida Tolgensbakk: Kategoriserer.

2010-11-01T13:48:56Z

Kategoriserer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2010 kl. 13:48
Linje 6:		Linje 6:

	==Kilder:==		==Kilder:==
	''Dansk biografisk lexikon''.		* ''Dansk biografisk lexikon''.
			* C.O Munthe: ''Fredrikshalds historie til 1720''

	~~C.O Munthe~~: ~~''Fredrikshalds historie til 1720''~~		[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]
			[[Kategori:Offiserer]]
			[[Kategori:Sagbruk i Østfold]]

Dagstr: Ny side: '''Mathias Bjørn''', (ukjent fødselsår, død 1676), sønn av viseadmiral Jørgen Bjørnsen (1596 – 1680) og Anna Valentinsdatter (1598 – 1683). Mest kjent er han for sin …

2010-10-31T19:42:11Z

Ny side: '''Mathias Bjørn''', (ukjent fødselsår, død 1676), sønn av viseadmiral Jørgen Bjørnsen (1596 – 1680) og Anna Valentinsdatter (1598 – 1683). Mest kjent er han for sin …

Ny side

'''Mathias Bjørn''', (ukjent fødselsår, død [[1676]]), sønn av viseadmiral Jørgen Bjørnsen ([[1596]] – [[1680]]) og Anna Valentinsdatter (1598 – 1683). Mest kjent er han for sin innsats under de svenske angrepene på [[Halden]] [[1658]] – [[1660]].

Han ble i [[1656]] utnevnt til toller i [[Svinesund]] og [[Sponviken]], en stilling han hadde til [[1673]] da han ble etterfulgt av sin svigersønn Ernst Nielsen Fogt. I oktober 1658 ble han sendt med 17 skjærgårdsbåter langs Bohuslenskysten, bl a for å støtte angrepet på [[Marstrand]]. Han benevnes da og senere under krigen som admiral over skjærbåtene og kongelig krigsadjutant. Under de svenske angrepene mot Halden i 1658 til 1660 tok han og svogeren [[Peder Olsen Normand]] seg av forsvaret av Halden med stort hell. Både Mathias Bjørn og Peder Olsen Normand eide sagbruk, og sammen med svigerfaren [[Niels Hansen Meng]] søkte de om fritak for borgerskap i [[Fredrikstad]]. Dette, sammen med den gode innsatsen i kampen med svenskene, bidro til at Halden i [[1665]] fikk kjøpstadsrettigheter og navnet [[Fredrikshald]].

Bjørn ble også utkommandert med skjærgårdsflåten under [[Gyldenløvefeiden]] i [[1675]] og [[1676]], Under toktet i 1676 ble han såret, og døde to dager etter hjemkomsten den 21. september 1676.

==Kilder:==
''Dansk biografisk lexikon''.

C.O Munthe: ''Fredrikshalds historie til 1720''