Mathias Hansen Stub - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 3. sep. 2021 kl. 19:01

2021-09-03T19:01:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 19:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Mathias Hansen Stub]]''' (født [[1704]] i [[Christiania]], døpt 6. mai, død [[24. juni]] [[1768]] samme sted) var [[prokurator]] og [[Oslo politidistrikt\|Christianias første politimester]]. Han ble utnevnt til denne stillingen i 1744 og satt i denne i 24 år, fram til sin død.		'''[[Mathias Hansen Stub]]''' (født [[1704]] i [[Christiania]], døpt 6. mai, død [[24. juni]] [[1768]] samme sted) var [[prokurator]] og [[Oslo politidistrikt\|Christianias første politimester]]. Han ble utnevnt til denne stillingen i 1744 og satt i denne i 24 år, fram til sin død. Han skal ha vært vel ansett og ble tildelt rangtittelen [[kanselliråd]].

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF: /* Bosteder */

2021-09-03T17:30:16Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 17:30
Linje 25:		Linje 25:
	Etter at [[Skarpretter\|mestermannen]] hadde flyttet ut av huset som i dag kalles [[Anatomigården]] ved plassen som fra 1958 ble kalt [[Christiania torv]] rundt 1750, er Stub den første kjente eieren av bygningen.		Etter at [[Skarpretter\|mestermannen]] hadde flyttet ut av huset som i dag kalles [[Anatomigården]] ved plassen som fra 1958 ble kalt [[Christiania torv]] rundt 1750, er Stub den første kjente eieren av bygningen.

	I 1746 kjøpte Stub også [[Byløkker i Oslo\|byløkka]] [[Løkkeberg (løkke)\|Løkkeberg]], som siden gikk under navnet ''Poltimesterløkken''. Dette var en løkke som [[Nattmannen i Christiania\|byens nattmenn]] lenge hadde brukt, og lå under [[Gjetemyren]], som oprinnelig hadde ligget under [[Ullevål (Oslo gnr. 47)\|Ullevål]].		I skjøte av 26. februar 1746 kjøpte Stub også [[Byløkker i Oslo\|byløkka]] [[Løkkeberg (løkke)\|Løkkeberg]], som siden gikk under navnet ''Poltimesterløkken''. Dette var en løkke som [[Nattmannen i Christiania\|byens nattmenn]] lenge hadde brukt, og lå under [[Gjetemyren]], som oprinnelig hadde ligget under [[Ullevål (Oslo gnr. 47)\|Ullevål]].

	Det var Stub som sto bak utformingen av dagens bevarte hovedhus, et toetasjes [[rokokko]]hus, senere med adresse [[Geitmyrsveien]] 67. Stub utvidet eiendommen ved å også kjøpe opp tre naboløkker, blant annet Koengen og Vestre Løkken under Gjetemyren, noe som gjorde ham til en slags godseier i [[Oslos bymark\|Bymarken]].		Det var Stub som sto bak utformingen av dagens bevarte hovedhus, et toetasjes [[rokokko]]hus, senere med adresse [[Geitmyrsveien]] 67. Stub utvidet eiendommen ved å også kjøpe opp tre naboløkker, blant annet Koengen og Vestre Løkken under Gjetemyren, noe som gjorde ham til en slags godseier i [[Oslos bymark\|Bymarken]].

PaulVIF: /* Bosteder */

2021-09-03T17:29:04Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 17:29
Linje 27:		Linje 27:
	I 1746 kjøpte Stub også [[Byløkker i Oslo\|byløkka]] [[Løkkeberg (løkke)\|Løkkeberg]], som siden gikk under navnet ''Poltimesterløkken''. Dette var en løkke som [[Nattmannen i Christiania\|byens nattmenn]] lenge hadde brukt, og lå under [[Gjetemyren]], som oprinnelig hadde ligget under [[Ullevål (Oslo gnr. 47)\|Ullevål]].		I 1746 kjøpte Stub også [[Byløkker i Oslo\|byløkka]] [[Løkkeberg (løkke)\|Løkkeberg]], som siden gikk under navnet ''Poltimesterløkken''. Dette var en løkke som [[Nattmannen i Christiania\|byens nattmenn]] lenge hadde brukt, og lå under [[Gjetemyren]], som oprinnelig hadde ligget under [[Ullevål (Oslo gnr. 47)\|Ullevål]].

	Det var Stub som sto bak utformingen av dagens bevarte hovedhus, et toetasjes [[rokokko]]hus, senere med adresse [[Geitmyrsveien]] 67. Stub utvidet eiendommen ved å også kjøpe opp tre naboløkker, blant annet Koengen og Vestre Løkken under Gjetemyren, noe som gjorde ham til en slags godseier i [[Bymarken]].		Det var Stub som sto bak utformingen av dagens bevarte hovedhus, et toetasjes [[rokokko]]hus, senere med adresse [[Geitmyrsveien]] 67. Stub utvidet eiendommen ved å også kjøpe opp tre naboløkker, blant annet Koengen og Vestre Løkken under Gjetemyren, noe som gjorde ham til en slags godseier i [[Oslos bymark\|Bymarken]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Bosteder */

2021-09-03T17:28:21Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 17:28
Linje 27:		Linje 27:
	I 1746 kjøpte Stub også [[Byløkker i Oslo\|byløkka]] [[Løkkeberg (løkke)\|Løkkeberg]], som siden gikk under navnet ''Poltimesterløkken''. Dette var en løkke som [[Nattmannen i Christiania\|byens nattmenn]] lenge hadde brukt, og lå under [[Gjetemyren]], som oprinnelig hadde ligget under [[Ullevål (Oslo gnr. 47)\|Ullevål]].		I 1746 kjøpte Stub også [[Byløkker i Oslo\|byløkka]] [[Løkkeberg (løkke)\|Løkkeberg]], som siden gikk under navnet ''Poltimesterløkken''. Dette var en løkke som [[Nattmannen i Christiania\|byens nattmenn]] lenge hadde brukt, og lå under [[Gjetemyren]], som oprinnelig hadde ligget under [[Ullevål (Oslo gnr. 47)\|Ullevål]].

	Det var Stub som sto bak utformingen av dagens bevarte hovedhus, et toetasjes [[rokokko]]hus, senere med ~~aaadresse~~ [[Geitmyrsveien]] 67. Stub utvidet eiendommen ved å også kjøpe opp tre naboløkker, blant annet Koengen og Vestre Løkken under Gjetemyren, noe som gjorde ham til en slags godseier i [[Bymarken]].		Det var Stub som sto bak utformingen av dagens bevarte hovedhus, et toetasjes [[rokokko]]hus, senere med adresse [[Geitmyrsveien]] 67. Stub utvidet eiendommen ved å også kjøpe opp tre naboløkker, blant annet Koengen og Vestre Løkken under Gjetemyren, noe som gjorde ham til en slags godseier i [[Bymarken]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Bosteder */

2021-09-03T17:22:46Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 17:22
Linje 22:		Linje 22:

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
			{{thumb\|Løkkeberg i Oslo hovedbygning OB.Z01877.jpg\|Hovedbygningen på Løkkeberg, senere adresse [[Geitmyrsveien]] 67.\|[[Fritz Holland]]/[[Oslo Museum]]\|1938}}
			Etter at [[Skarpretter\|mestermannen]] hadde flyttet ut av huset som i dag kalles [[Anatomigården]] ved plassen som fra 1958 ble kalt [[Christiania torv]] rundt 1750, er Stub den første kjente eieren av bygningen.

			I 1746 kjøpte Stub også [[Byløkker i Oslo\|byløkka]] [[Løkkeberg (løkke)\|Løkkeberg]], som siden gikk under navnet ''Poltimesterløkken''. Dette var en løkke som [[Nattmannen i Christiania\|byens nattmenn]] lenge hadde brukt, og lå under [[Gjetemyren]], som oprinnelig hadde ligget under [[Ullevål (Oslo gnr. 47)\|Ullevål]].

			Det var Stub som sto bak utformingen av dagens bevarte hovedhus, et toetasjes [[rokokko]]hus, senere med aaadresse [[Geitmyrsveien]] 67. Stub utvidet eiendommen ved å også kjøpe opp tre naboløkker, blant annet Koengen og Vestre Løkken under Gjetemyren, noe som gjorde ham til en slags godseier i [[Bymarken]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Virke */

2021-09-03T17:00:00Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 17:00
Linje 18:		Linje 18:

	Han aakulle også se til at helligdagene ble respektert og gripe inn overfor «uordentlighet» i vertshusene og overfor bønder som handlet med folk i byen som ikke hadde borgerbrev.		Han aakulle også se til at helligdagene ble respektert og gripe inn overfor «uordentlighet» i vertshusene og overfor bønder som handlet med folk i byen som ikke hadde borgerbrev.
			{{thumb\|Christiania torv Anatomigården.JPG\|Stub eide [[Anatomigården]] fra rundt 1750.\|Chris Nyborg (2013)}}
	Det skal ha ~~værrt~~ rolige tider i byen i den tid Stub var politimester. Men han engasjerte seg fra midten av 1750-årene i striden mellom [[Laugsvesen\|håndverkslaugene]] og de militære håndverkssvennene ([[provisor]]er) som vervet seg som reservemannskap i artilleriet i Christiania. Disse hadde lov til å selge varer de hadde forarbeidet med egne hender, men skulle ikke ha arbeidshjelp i form av svenner el.l. Stub mente at slik handel mellom provisorene og sivile ville kunne medføre at laugene gikk under og at byen da ville bli fylt opp av fuskere og udyktige håndverkere.		Det skal ha vært rolige tider i byen i den tid Stub var politimester. Men han engasjerte seg fra midten av 1750-årene i striden mellom [[Laugsvesen\|håndverkslaugene]] og de militære håndverkssvennene ([[provisor]]er) som vervet seg som reservemannskap i artilleriet i Christiania. Disse hadde lov til å selge varer de hadde forarbeidet med egne hender, men skulle ikke ha arbeidshjelp i form av svenner el.l. Stub mente at slik handel mellom provisorene og sivile ville kunne medføre at laugene gikk under og at byen da ville bli fylt opp av fuskere og udyktige håndverkere.

	== Bosteder ==		== Bosteder ==

PaulVIF: /* Virke */

2021-09-03T15:53:35Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 15:53
Linje 19:		Linje 19:
	Han aakulle også se til at helligdagene ble respektert og gripe inn overfor «uordentlighet» i vertshusene og overfor bønder som handlet med folk i byen som ikke hadde borgerbrev.		Han aakulle også se til at helligdagene ble respektert og gripe inn overfor «uordentlighet» i vertshusene og overfor bønder som handlet med folk i byen som ikke hadde borgerbrev.

	Det skal ha værrt rolige tider i byen i den tid Stub var politimester. Men han engasjerte seg fra midten av 1750-årene i striden mellom [[Laugsvesen\|håndverkslaugene]] og de militære håndverkssvennene ([[provisor]]er) som vervet seg som reservemannskap i artilleriet i Christiania. Disse hadde lov til å selge varer de hadde forarbeidet med egne hender, men skulle ikke ha arbeidshjelp i form av svenner el.l. Stub mente at slik handel mellom provisorene og sivile ville medføre at laugene gikk under og at byen ville bli fylt opp av fuskere og udyktige håndverkere.		Det skal ha værrt rolige tider i byen i den tid Stub var politimester. Men han engasjerte seg fra midten av 1750-årene i striden mellom [[Laugsvesen\|håndverkslaugene]] og de militære håndverkssvennene ([[provisor]]er) som vervet seg som reservemannskap i artilleriet i Christiania. Disse hadde lov til å selge varer de hadde forarbeidet med egne hender, men skulle ikke ha arbeidshjelp i form av svenner el.l. Stub mente at slik handel mellom provisorene og sivile ville kunne medføre at laugene gikk under og at byen da ville bli fylt opp av fuskere og udyktige håndverkere.

	== Bosteder ==		== Bosteder ==

PaulVIF: /* Virke */

2021-09-03T15:30:14Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 15:30
Linje 18:		Linje 18:

	Han aakulle også se til at helligdagene ble respektert og gripe inn overfor «uordentlighet» i vertshusene og overfor bønder som handlet med folk i byen som ikke hadde borgerbrev.		Han aakulle også se til at helligdagene ble respektert og gripe inn overfor «uordentlighet» i vertshusene og overfor bønder som handlet med folk i byen som ikke hadde borgerbrev.

			Det skal ha værrt rolige tider i byen i den tid Stub var politimester. Men han engasjerte seg fra midten av 1750-årene i striden mellom [[Laugsvesen\|håndverkslaugene]] og de militære håndverkssvennene ([[provisor]]er) som vervet seg som reservemannskap i artilleriet i Christiania. Disse hadde lov til å selge varer de hadde forarbeidet med egne hender, men skulle ikke ha arbeidshjelp i form av svenner el.l. Stub mente at slik handel mellom provisorene og sivile ville medføre at laugene gikk under og at byen ville bli fylt opp av fuskere og udyktige håndverkere.

	== Bosteder ==		== Bosteder ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2021-09-03T15:22:14Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 15:22
Linje 7:		Linje 7:

	Juridisk embetseksamen ble ikke innført før i 1736, så han fikk juridisk opplæring hos faren og mottok kongelig bevilling som [[prokurator]] for alle domstoler i Norge allerede i 1722, altså før han hadde fylt 18 år.		Juridisk embetseksamen ble ikke innført før i 1736, så han fikk juridisk opplæring hos faren og mottok kongelig bevilling som [[prokurator]] for alle domstoler i Norge allerede i 1722, altså før han hadde fylt 18 år.

			Han giftet seg 6. september 1739 i Christiania med [[Anna Klim]] (1693–1752) enke etter prokurator [[Jens Madsen Gram]] (1690–1735), og datter av sorenskriver, senere lagmann, bergråd [[David Gørrisen Klim]] (ca. 1643–1714) og [[Magdalena Høyer (1664–1734)\|Magdalena Høyer]] (1664–1734).

	== Virke ==		== Virke ==

PaulVIF: /* Virke */

2021-09-03T15:14:24Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 15:14
Linje 14:		Linje 14:

	Stillingens ansvarsområde og retningslinjer for politiets arbeid ble presisert i Politianordningen av 12. februar 1745. Stub hadde med seg en politifullmektig og fire politibetjenter og skulle sørge for offentlig ro og orden, føre kontroll med utlendinger, løsgjengere, tiggere og reisende. Han hadde også tilsyn med meglere, veiere, målere, vrakere, håndverkere, byens torg og gater, brygger og bolverk. Som politimester var han sjef for [[Christiania Borgerlige Brandkorps]] og hadde hovedansvaret for brolegging, [[Oslos vannforsyning\|byens vannforsyning]] og renhold av gatene.		Stillingens ansvarsområde og retningslinjer for politiets arbeid ble presisert i Politianordningen av 12. februar 1745. Stub hadde med seg en politifullmektig og fire politibetjenter og skulle sørge for offentlig ro og orden, føre kontroll med utlendinger, løsgjengere, tiggere og reisende. Han hadde også tilsyn med meglere, veiere, målere, vrakere, håndverkere, byens torg og gater, brygger og bolverk. Som politimester var han sjef for [[Christiania Borgerlige Brandkorps]] og hadde hovedansvaret for brolegging, [[Oslos vannforsyning\|byens vannforsyning]] og renhold av gatene.

			Han aakulle også se til at helligdagene ble respektert og gripe inn overfor «uordentlighet» i vertshusene og overfor bønder som handlet med folk i byen som ikke hadde borgerbrev.

	== Bosteder ==		== Bosteder ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 17:30
Linje 25:		Linje 25:
	Etter at [[Skarpretter\|mestermannen]] hadde flyttet ut av huset som i dag kalles [[Anatomigården]] ved plassen som fra 1958 ble kalt [[Christiania torv]] rundt 1750, er Stub den første kjente eieren av bygningen.		Etter at [[Skarpretter\|mestermannen]] hadde flyttet ut av huset som i dag kalles [[Anatomigården]] ved plassen som fra 1958 ble kalt [[Christiania torv]] rundt 1750, er Stub den første kjente eieren av bygningen.

	I 1746 kjøpte Stub også [[Byløkker i Oslo\|byløkka]] [[Løkkeberg (løkke)\|Løkkeberg]], som siden gikk under navnet ''Poltimesterløkken''. Dette var en løkke som [[Nattmannen i Christiania\|byens nattmenn]] lenge hadde brukt, og lå under [[Gjetemyren]], som oprinnelig hadde ligget under [[Ullevål (Oslo gnr. 47)\|Ullevål]].		I skjøte av 26. februar 1746 kjøpte Stub også [[Byløkker i Oslo\|byløkka]] [[Løkkeberg (løkke)\|Løkkeberg]], som siden gikk under navnet ''Poltimesterløkken''. Dette var en løkke som [[Nattmannen i Christiania\|byens nattmenn]] lenge hadde brukt, og lå under [[Gjetemyren]], som oprinnelig hadde ligget under [[Ullevål (Oslo gnr. 47)\|Ullevål]].

	Det var Stub som sto bak utformingen av dagens bevarte hovedhus, et toetasjes [[rokokko]]hus, senere med adresse [[Geitmyrsveien]] 67. Stub utvidet eiendommen ved å også kjøpe opp tre naboløkker, blant annet Koengen og Vestre Løkken under Gjetemyren, noe som gjorde ham til en slags godseier i [[Oslos bymark\|Bymarken]].		Det var Stub som sto bak utformingen av dagens bevarte hovedhus, et toetasjes [[rokokko]]hus, senere med adresse [[Geitmyrsveien]] 67. Stub utvidet eiendommen ved å også kjøpe opp tre naboløkker, blant annet Koengen og Vestre Løkken under Gjetemyren, noe som gjorde ham til en slags godseier i [[Oslos bymark\|Bymarken]].