Mathias Topp - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2023-04-27T06:14:33Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2023 kl. 06:14
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Dødsfall i 1930]]		[[Kategori:Dødsfall i 1930]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2017-01-18T07:53:32Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2017 kl. 07:53
Linje 17:		Linje 17:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01037076000024\|Matheas Topp\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037076000024\|Matheas Topp\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01036423000035\|Mathias Topp\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036423000035\|Mathias Topp\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}
			*{{hbr1-1\|pf01036423000035\|Mathias Topp}}.
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072701051 «Topp, Mathias» av Olav Wetting i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 1. utg., b. 16, s. 431-433.]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072701051 «Topp, Mathias» av Olav Wetting i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 1. utg., b. 16, s. 431-433.]
	*«Verdensbedriften som spirte op av en norsk bondegård» av [[Nicolai Rygg]], ''Aftenposten'' 23. januar 1937 s. 3.		*«Verdensbedriften som spirte op av en norsk bondegård» av [[Nicolai Rygg]], ''Aftenposten'' 23. januar 1937 s. 3.

Kallrustad: /* Bakgrunn og familie */

2015-03-04T10:40:49Z

Bakgrunn og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2015 kl. 10:40
Linje 3:		Linje 3:

	==Bakgrunn og familie ==		==Bakgrunn og familie ==
	Han var sønn av Ole Olsen Topp og Berta f. Dalberg. I tillegg til at foreldrene dreiv gården var faren skomaker. Også Mathias Topp ble praktisk anlagt, visstnok i ung alder, da han var reparerte [[rokk]]er og lignende i hjembygda. Topp hadde kun omgangsskole, men etter konfirmasjonen lærte han snekkerfaget og tegning av byggmester [[Aschenbach]]. I 1863 ble han ansatt som snekker ved daværende [[O. Mustad & Søn\|Brusveen Fabrikker]].		Han var sønn av Ole Olsen Topp og Berta f. Dalberg. I tillegg til at foreldrene dreiv gården var faren skomaker. Også Mathias Topp ble praktisk anlagt, visstnok i ung alder, da han var reparerte [[rokk]]er og lignende i hjembygda. Topp hadde kun omgangsskole, men etter konfirmasjonen lærte han snekkerfaget og tegning av byggmester [[J.C.C. Aschenbach]]. I 1863 ble han ansatt som snekker ved daværende [[O. Mustad & Søn\|Brusveen Fabrikker]].

	I 1865 ble han gift med [[Eline Topp\|Eline Kjelsrudbakken]] (1843–1902), datter av en [[Matrikkelgarder i Nes på Hedmarken\|gårdbruker]] på [[Nes på Hedmarken]]. De fikk flere barn; deriblant fotografen [[Marie Topp]].		I 1865 ble han gift med [[Eline Topp\|Eline Kjelsrudbakken]] (1843–1902), datter av en [[Matrikkelgarder i Nes på Hedmarken\|gårdbruker]] på [[Nes på Hedmarken]]. De fikk flere barn; deriblant fotografen [[Marie Topp]].

Kallrustad: lenke til digitalisert utgave av NBL

2014-11-17T10:03:57Z

lenke til digitalisert utgave av NBL

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2014 kl. 10:03
Linje 8:		Linje 8:

	==Mustad==		==Mustad==
	<onlyinclude>Topp jobba under fabrikkmester [[Even Amlund]], og etterfulgte Amlund i denne ~~jobben~~ da Amlund ble overført til Mustad-fabrikken på [[Lilleaker]]. Topp ble her ikke bare kjent som fabrikkmester, men også som oppfinner (han er kun titulert «oppfinner» i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''). Fra slutten av 1860-årene fant han opp industrimaskiner, deriblant en tidlig [[karde]]makermaskin i 1871. Topp gjorde da «dette gamle håndverket til en industri», heter det i NBL.</onlyinclude> Seint i 1890-årene sto han for en søm-maskin sammen med [[Clarin Mustad]] og Peder Løken. Den var bygd på kaldsmi-metoden snarere enn den vanlige varmsmi-metoden. En fyrstikkeskemaskin ved navn «Den toppske maskin» ble omsatt av [[Rødfos Tændstikfabrik]].		<onlyinclude>Topp jobba under fabrikkmester [[Even Amlund]], og etterfulgte Amlund i denne stillinga da Amlund ble overført til Mustad-fabrikken på [[Lilleaker]]. Topp ble her ikke bare kjent som fabrikkmester, men også som oppfinner (han er kun titulert «oppfinner» i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''). Fra slutten av 1860-årene fant han opp industrimaskiner, deriblant en tidlig [[karde]]makermaskin i 1871. Topp gjorde da «dette gamle håndverket til en industri», heter det i NBL.</onlyinclude> Seint i 1890-årene sto han for en søm-maskin sammen med [[Clarin Mustad]] og Peder Løken. Den var bygd på kaldsmi-metoden snarere enn den vanlige varmsmi-metoden. En fyrstikkeskemaskin ved navn «Den toppske maskin» ble omsatt av [[Rødfos Tændstikfabrik]].

	Den viktigste oppfinnelsen var imidlertid en industrimaskin for å framstille [[fiskekrok]]er. Da Topp fant opp denne i 1877, ble Mustad etter hvert verdensledende innen fiskekroker, og er det ennå. Firmaet ekspanderte utenlands, og Topp ledet bygging av fabrikker i Finland i 1886 og Frankrike i 1891. Han lærte seg også engelsk og tysk på egen hånd for å lese fagtidsskrifter.		Den viktigste oppfinnelsen var imidlertid en industrimaskin for å framstille [[fiskekrok]]er. Da Topp fant opp denne i 1877, ble Mustad etter hvert verdensledende innen fiskekroker, og er det ennå. Firmaet ekspanderte utenlands, og Topp ledet bygging av fabrikker i Finland i 1886 og Frankrike i 1891. Han lærte seg også engelsk og tysk på egen hånd for å lese fagtidsskrifter.
Linje 19:		Linje 19:
	*{{folketelling person\|pf01037076000024\|Matheas Topp\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling person\|pf01037076000024\|Matheas Topp\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{folketelling person\|pf01036423000035\|Mathias Topp\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling person\|pf01036423000035\|Mathias Topp\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}
	*«Topp, Mathias» av Olav Wetting i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 1. utg., b. 16, s. 431-433.		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072701051 «Topp, Mathias» av Olav Wetting i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 1. utg., b. 16, s. 431-433.]
	*«Verdensbedriften som spirte op av en norsk bondegård» av [[Nicolai Rygg]], ''Aftenposten'' 23. januar 1937 s. 3.		*«Verdensbedriften som spirte op av en norsk bondegård» av [[Nicolai Rygg]], ''Aftenposten'' 23. januar 1937 s. 3.

Kallrustad: /* Bakgrunn og familie */ lenke til kona

2014-11-17T09:56:42Z

Bakgrunn og familie: lenke til kona

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2014 kl. 09:56
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av Ole Olsen Topp og Berta f. Dalberg. I tillegg til at foreldrene dreiv gården var faren skomaker. Også Mathias Topp ble praktisk anlagt, visstnok i ung alder, da han var reparerte [[rokk]]er og lignende i hjembygda. Topp hadde kun omgangsskole, men etter konfirmasjonen lærte han snekkerfaget og tegning av byggmester [[Aschenbach]]. I 1863 ble han ansatt som snekker ved daværende [[O. Mustad & Søn\|Brusveen Fabrikker]].		Han var sønn av Ole Olsen Topp og Berta f. Dalberg. I tillegg til at foreldrene dreiv gården var faren skomaker. Også Mathias Topp ble praktisk anlagt, visstnok i ung alder, da han var reparerte [[rokk]]er og lignende i hjembygda. Topp hadde kun omgangsskole, men etter konfirmasjonen lærte han snekkerfaget og tegning av byggmester [[Aschenbach]]. I 1863 ble han ansatt som snekker ved daværende [[O. Mustad & Søn\|Brusveen Fabrikker]].

	I 1865 ble han gift med Eline Kjelsrudbakken (1843–1902), datter av en [[Matrikkelgarder i Nes på Hedmarken\|gårdbruker]] på [[Nes på Hedmarken]]. De fikk flere barn; deriblant fotografen [[Marie Topp]].		I 1865 ble han gift med [[Eline Topp\|Eline Kjelsrudbakken]] (1843–1902), datter av en [[Matrikkelgarder i Nes på Hedmarken\|gårdbruker]] på [[Nes på Hedmarken]]. De fikk flere barn; deriblant fotografen [[Marie Topp]].

	==Mustad==		==Mustad==

Kallrustad: /* Mustad */ korr.

2014-11-17T08:19:26Z

Mustad: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2014 kl. 08:19
Linje 8:		Linje 8:

	==Mustad==		==Mustad==
	<onlyinclude>Topp jobba under fabrikkmester [[Even Amlund]], og etterfulgte Amlund i denne jobben da Amlund ble overført til Mustad-fabrikken på [[Lilleaker]]. Topp ble her ikke bare kjent som fabrikkmester, men også som oppfinner (han er kun titulert «oppfinner» i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''). Fra slutten av 1860-årene fant han opp industrimaskiner, deriblant en tidlig [[karde]]makermaskin i 1871. Topp gjorde da «dette gamle håndverket til en industri», heter det i NBL.</onlyinclude> Seint i 1890-årene sto han for en søm-maskin sammen med [[Clarin Mustad]] og Peder Løken. Den var bygd på kaldsmi-metoden snarere enn de vanlige varmsmi-metoden. En fyrstikkeskemaskin ved navn «Den toppske maskin» ble omsatt av [[Rødfos Tændstikfabrik]].		<onlyinclude>Topp jobba under fabrikkmester [[Even Amlund]], og etterfulgte Amlund i denne jobben da Amlund ble overført til Mustad-fabrikken på [[Lilleaker]]. Topp ble her ikke bare kjent som fabrikkmester, men også som oppfinner (han er kun titulert «oppfinner» i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''). Fra slutten av 1860-årene fant han opp industrimaskiner, deriblant en tidlig [[karde]]makermaskin i 1871. Topp gjorde da «dette gamle håndverket til en industri», heter det i NBL.</onlyinclude> Seint i 1890-årene sto han for en søm-maskin sammen med [[Clarin Mustad]] og Peder Løken. Den var bygd på kaldsmi-metoden snarere enn den vanlige varmsmi-metoden. En fyrstikkeskemaskin ved navn «Den toppske maskin» ble omsatt av [[Rødfos Tændstikfabrik]].

	Den viktigste oppfinnelsen var imidlertid en industrimaskin for å framstille [[fiskekrok]]er. Da Topp fant opp denne i 1877, ble Mustad etter hvert verdensledende innen fiskekroker, og er det ennå. Firmaet ekspanderte utenlands, og Topp ledet bygging av fabrikker i Finland i 1886 og Frankrike i 1891. Han lærte seg også engelsk og tysk på egen hånd for å lese fagtidsskrifter.		Den viktigste oppfinnelsen var imidlertid en industrimaskin for å framstille [[fiskekrok]]er. Da Topp fant opp denne i 1877, ble Mustad etter hvert verdensledende innen fiskekroker, og er det ennå. Firmaet ekspanderte utenlands, og Topp ledet bygging av fabrikker i Finland i 1886 og Frankrike i 1891. Han lærte seg også engelsk og tysk på egen hånd for å lese fagtidsskrifter.

Kallrustad: Bilde, ny overskrift m.m., F1

2014-11-17T08:07:11Z

Bilde, ny overskrift m.m., F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2014 kl. 08:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Mathias Topp]]''' (født 6. mai 1840 på Topp i [[Vardal]], død 26. juni 1930 i [[Gjøvik]]) var ingeniør i [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik. Bortsett fra Mustad-familien regnes han som den viktigste drivkraften i firmaet i sin levetid.		<onlyinclude>{{thumb\|Mathias Topp.jpg\|Mathias Topp\|Mustad Autoline}}
			'''[[Mathias Topp]]''' (født 6. mai 1840 på Topp i [[Vardal]], død 26. juni 1930 i [[Gjøvik]]) var ingeniør i [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik. Bortsett fra Mustad-familien regnes han som den viktigste drivkraften i firmaet i sin levetid. </onlyinclude>

	==~~Tidlig karriere~~==		==Bakgrunn og familie ==
	Han var sønn av Ole Olsen Topp og Berta f. Dalberg. I tillegg til at foreldrene dreiv gården var faren skomaker. Også Mathias Topp ble praktisk anlagt, visstnok i ung alder, da han var reparerte [[rokk]]er og lignende i hjembygda. Topp hadde kun omgangsskole, men etter konfirmasjonen lærte han snekkerfaget og tegning av byggmester [[Aschenbach]]. I 1863 ble han ansatt som snekker ved daværende [[O. Mustad & Søn\|Brusveen Fabrikker]].		Han var sønn av Ole Olsen Topp og Berta f. Dalberg. I tillegg til at foreldrene dreiv gården var faren skomaker. Også Mathias Topp ble praktisk anlagt, visstnok i ung alder, da han var reparerte [[rokk]]er og lignende i hjembygda. Topp hadde kun omgangsskole, men etter konfirmasjonen lærte han snekkerfaget og tegning av byggmester [[Aschenbach]]. I 1863 ble han ansatt som snekker ved daværende [[O. Mustad & Søn\|Brusveen Fabrikker]].

Linje 7:		Linje 8:

	==Mustad==		==Mustad==
	Topp jobba under fabrikkmester [[Even Amlund]], og etterfulgte Amlund i denne jobben da Amlund ble overført til Mustad-fabrikken på [[Lilleaker]]. Topp ble her ikke bare kjent som fabrikkmester, men også som oppfinner (han er kun titulert «oppfinner» i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''). Fra slutten av 1860-årene fant han opp industrimaskiner, deriblant en tidlig [[karde]]makermaskin i 1871. Topp gjorde da «dette gamle håndverket til en industri», heter det i NBL. Seint i 1890-årene sto han for en søm-maskin sammen med [[Clarin Mustad]] og Peder Løken. Den var bygd på kaldsmi-metoden snarere enn de vanlige varmsmi-metoden. En fyrstikkeskemaskin ved navn «Den toppske maskin» ble omsatt av [[Rødfos Tændstikfabrik]].		<onlyinclude>Topp jobba under fabrikkmester [[Even Amlund]], og etterfulgte Amlund i denne jobben da Amlund ble overført til Mustad-fabrikken på [[Lilleaker]]. Topp ble her ikke bare kjent som fabrikkmester, men også som oppfinner (han er kun titulert «oppfinner» i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''). Fra slutten av 1860-årene fant han opp industrimaskiner, deriblant en tidlig [[karde]]makermaskin i 1871. Topp gjorde da «dette gamle håndverket til en industri», heter det i NBL.</onlyinclude> Seint i 1890-årene sto han for en søm-maskin sammen med [[Clarin Mustad]] og Peder Løken. Den var bygd på kaldsmi-metoden snarere enn de vanlige varmsmi-metoden. En fyrstikkeskemaskin ved navn «Den toppske maskin» ble omsatt av [[Rødfos Tændstikfabrik]].

	Den viktigste oppfinnelsen var imidlertid en industrimaskin for å framstille [[fiskekrok]]er. Da Topp fant opp denne i 1877 ble Mustad etter hvert verdensledende innen fiskekroker, og er det ennå. Firmaet ekspanderte utenlands, og Topp ledet bygging av fabrikker i Finland i 1886 og Frankrike i 1891. Han lærte seg også engelsk og tysk på egen hånd for å lese fagtidsskrifter.		Den viktigste oppfinnelsen var imidlertid en industrimaskin for å framstille [[fiskekrok]]er. Da Topp fant opp denne i 1877, ble Mustad etter hvert verdensledende innen fiskekroker, og er det ennå. Firmaet ekspanderte utenlands, og Topp ledet bygging av fabrikker i Finland i 1886 og Frankrike i 1891. Han lærte seg også engelsk og tysk på egen hånd for å lese fagtidsskrifter.

			== Pensjonist som 80-åring ==
	Topp pensjonerte seg ikke før i 1920, i en alder av 80 år. Han overlevde i enda ti år. Vegen [[Mathias Topps veg]], som går fra [[Raufossvegen\|Mustadflåa]] til [[Nordbyen (Gjøvik)\|Nordbyen]], er oppkalt etter ham. Selv bodde han i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 45 i [[Briskebyen (Gjøvik)\|Briskebyen]].		Topp pensjonerte seg ikke før i 1920, i en alder av 80 år. Han overlevde i enda ti år. Vegen [[Mathias Topps veg]], som går fra [[Raufossvegen\|Mustadflåa]] til [[Nordbyen (Gjøvik)\|Nordbyen]], er oppkalt etter ham. Selv bodde han i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 45 i [[Briskebyen (Gjøvik)\|Briskebyen]].
	{{sitat\|Fabrikbestyrer, Fiskekrog, Hægte, Haarnaale, knappenaale, sikkerhedsnaale, karde. («Yrke» i [[Folketellingen 1910]])}}		{{sitat\|Fabrikbestyrer, Fiskekrog, Hægte, Haarnaale, knappenaale, sikkerhedsnaale, karde. («Yrke» i [[Folketellingen 1910]])}}
Linje 17:		Linje 19:
	*{{folketelling person\|pf01037076000024\|Matheas Topp\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling person\|pf01037076000024\|Matheas Topp\|1900\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{folketelling person\|pf01036423000035\|Mathias Topp\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling person\|pf01036423000035\|Mathias Topp\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}
	*«Topp, Mathias» av Olav Wetting i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 1. utg., b. 16, s. 431-433		*«Topp, Mathias» av Olav Wetting i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 1. utg., b. 16, s. 431-433.
	*«Verdensbedriften som spirte op av en norsk bondegård» av [[Nicolai Rygg]], ''Aftenposten'' 23. januar 1937 s. 3		*«Verdensbedriften som spirte op av en norsk bondegård» av [[Nicolai Rygg]], ''Aftenposten'' 23. januar 1937 s. 3.

	{{DEFAULTSORT:TOPP; MATHIAS}}		{{DEFAULTSORT:TOPP; MATHIAS}}
Linje 26:		Linje 28:
	[[Kategori:Oppfinnere]]		[[Kategori:Oppfinnere]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
			[[Kategori:O. Mustad & Søn]]
	[[Kategori:Fødsler i 1840]]		[[Kategori:Fødsler i 1840]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1930]]		[[Kategori:Dødsfall i 1930]]
			{{F1}}

Kallrustad: Småtteri

2014-11-16T15:49:08Z

Småtteri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2014 kl. 15:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Mathias Topp]]''' (født 6. mai 1840 på Topp i [[Vardal]], død 26. juni 1930 i [[Gjøvik]]) var ingeniør i [[O. Mustad & Søn]]. Bortsett fra Mustad-familien regnes han som den viktigste drivkraften i firmaet i sin levetid.		'''[[Mathias Topp]]''' (født 6. mai 1840 på Topp i [[Vardal]], død 26. juni 1930 i [[Gjøvik]]) var ingeniør i [[O. Mustad & Søn]] ved Gjøvik. Bortsett fra Mustad-familien regnes han som den viktigste drivkraften i firmaet i sin levetid.

	==Tidlig karriere==		==Tidlig karriere==
	Han var sønn av Ole Olsen Topp og Berta f. Dalberg. I tillegg til at foreldrene dreiv gården var faren skomaker. Også Mathias Topp ble praktisk anlagt, visstnok i ung alder, da han var reparerte [[rokk]]er og lignende i hjembygda. Topp hadde kun omgangsskole, men etter konfirmasjonen lærte han snekkerfaget og tegning av byggmester [[Aschenbach]]. I 1863 ble han ansatt som snekker ved daværende [[O. Mustad & Søn\|Brusveen Fabrikker]].		Han var sønn av Ole Olsen Topp og Berta f. Dalberg. I tillegg til at foreldrene dreiv gården var faren skomaker. Også Mathias Topp ble praktisk anlagt, visstnok i ung alder, da han var reparerte [[rokk]]er og lignende i hjembygda. Topp hadde kun omgangsskole, men etter konfirmasjonen lærte han snekkerfaget og tegning av byggmester [[Aschenbach]]. I 1863 ble han ansatt som snekker ved daværende [[O. Mustad & Søn\|Brusveen Fabrikker]].

	I 1865 ble han gift med Eline Kjelsrudbakken (1843–1902), datter av en [[Matrikkelgarder i Nes på Hedmarken\|gårdbruker]] i [[Nes på Hedmarken]]. De fikk flere barn; deriblant fotografen [[Marie Topp]].		I 1865 ble han gift med Eline Kjelsrudbakken (1843–1902), datter av en [[Matrikkelgarder i Nes på Hedmarken\|gårdbruker]] på [[Nes på Hedmarken]]. De fikk flere barn; deriblant fotografen [[Marie Topp]].

	==Mustad==		==Mustad==
Linje 11:		Linje 11:
	Den viktigste oppfinnelsen var imidlertid en industrimaskin for å framstille [[fiskekrok]]er. Da Topp fant opp denne i 1877 ble Mustad etter hvert verdensledende innen fiskekroker, og er det ennå. Firmaet ekspanderte utenlands, og Topp ledet bygging av fabrikker i Finland i 1886 og Frankrike i 1891. Han lærte seg også engelsk og tysk på egen hånd for å lese fagtidsskrifter.		Den viktigste oppfinnelsen var imidlertid en industrimaskin for å framstille [[fiskekrok]]er. Da Topp fant opp denne i 1877 ble Mustad etter hvert verdensledende innen fiskekroker, og er det ennå. Firmaet ekspanderte utenlands, og Topp ledet bygging av fabrikker i Finland i 1886 og Frankrike i 1891. Han lærte seg også engelsk og tysk på egen hånd for å lese fagtidsskrifter.

	Topp pensjonerte seg ikke før i 1920, i en alder av 80 år. Han overlevde i enda ti år. Vegen [[Mathias Topps veg]] som går fra [[Raufossvegen\|Mustadflåa]] til [[Nordbyen (Gjøvik)\|Nordbyen]] er oppkalt etter ham. Selv bodde han i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 45.		Topp pensjonerte seg ikke før i 1920, i en alder av 80 år. Han overlevde i enda ti år. Vegen [[Mathias Topps veg]], som går fra [[Raufossvegen\|Mustadflåa]] til [[Nordbyen (Gjøvik)\|Nordbyen]], er oppkalt etter ham. Selv bodde han i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 45 i [[Briskebyen (Gjøvik)\|Briskebyen]].
	{{sitat\|Fabrikbestyrer, Fiskekrog, Hægte, Haarnaale, knappenaale, sikkerhedsnaale, karde. («Yrke» i [[Folketellingen 1910]])}}		{{sitat\|Fabrikbestyrer, Fiskekrog, Hægte, Haarnaale, knappenaale, sikkerhedsnaale, karde. («Yrke» i [[Folketellingen 1910]])}}

MortenHV: viktig mann i Gjøviks historie

2014-11-11T18:05:25Z

viktig mann i Gjøviks historie

Ny side

'''[[Mathias Topp]]''' (født 6. mai 1840 på Topp i [[Vardal]], død 26. juni 1930 i [[Gjøvik]]) var ingeniør i [[O. Mustad & Søn]]. Bortsett fra Mustad-familien regnes han som den viktigste drivkraften i firmaet i sin levetid.

==Tidlig karriere==
Han var sønn av Ole Olsen Topp og Berta f. Dalberg. I tillegg til at foreldrene dreiv gården var faren skomaker. Også Mathias Topp ble praktisk anlagt, visstnok i ung alder, da han var reparerte [[rokk]]er og lignende i hjembygda. Topp hadde kun omgangsskole, men etter konfirmasjonen lærte han snekkerfaget og tegning av byggmester [[Aschenbach]]. I 1863 ble han ansatt som snekker ved daværende [[O. Mustad & Søn|Brusveen Fabrikker]].

I 1865 ble han gift med Eline Kjelsrudbakken (1843–1902), datter av en [[Matrikkelgarder i Nes på Hedmarken|gårdbruker]] i [[Nes på Hedmarken]]. De fikk flere barn; deriblant fotografen [[Marie Topp]].

==Mustad==
Topp jobba under fabrikkmester [[Even Amlund]], og etterfulgte Amlund i denne jobben da Amlund ble overført til Mustad-fabrikken på [[Lilleaker]]. Topp ble her ikke bare kjent som fabrikkmester, men også som oppfinner (han er kun titulert «oppfinner» i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''). Fra slutten av 1860-årene fant han opp industrimaskiner, deriblant en tidlig [[karde]]makermaskin i 1871. Topp gjorde da «dette gamle håndverket til en industri», heter det i NBL. Seint i 1890-årene sto han for en søm-maskin sammen med [[Clarin Mustad]] og Peder Løken. Den var bygd på kaldsmi-metoden snarere enn de vanlige varmsmi-metoden. En fyrstikkeskemaskin ved navn «Den toppske maskin» ble omsatt av [[Rødfos Tændstikfabrik]].

Den viktigste oppfinnelsen var imidlertid en industrimaskin for å framstille [[fiskekrok]]er. Da Topp fant opp denne i 1877 ble Mustad etter hvert verdensledende innen fiskekroker, og er det ennå. Firmaet ekspanderte utenlands, og Topp ledet bygging av fabrikker i Finland i 1886 og Frankrike i 1891. Han lærte seg også engelsk og tysk på egen hånd for å lese fagtidsskrifter.

Topp pensjonerte seg ikke før i 1920, i en alder av 80 år. Han overlevde i enda ti år. Vegen [[Mathias Topps veg]] som går fra [[Raufossvegen|Mustadflåa]] til [[Nordbyen (Gjøvik)|Nordbyen]] er oppkalt etter ham. Selv bodde han i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] 45.
{{sitat|Fabrikbestyrer, Fiskekrog, Hægte, Haarnaale, knappenaale, sikkerhedsnaale, karde. («Yrke» i [[Folketellingen 1910]])}}

==Kilder og litteratur==
*{{folketelling person|pf01037076000024|Matheas Topp|1900|Gjøvik kjøpstad}}
*{{folketelling person|pf01036423000035|Mathias Topp|1910|Gjøvik kjøpstad}}
*«Topp, Mathias» av Olav Wetting i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', 1. utg., b. 16, s. 431-433
*«Verdensbedriften som spirte op av en norsk bondegård» av [[Nicolai Rygg]], ''Aftenposten'' 23. januar 1937 s. 3

{{DEFAULTSORT:TOPP; MATHIAS}}

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Oppfinnere]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1840]]
[[Kategori:Dødsfall i 1930]]