Mathias Wildaasen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 27. jun. 2018 kl. 11:14

2018-06-27T11:14:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2018 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Mathias Wildaasen]]''' (født 29. juli 1827 på [[Villåsen]] i [[Vardal]], død 1910) var lærer, redaktør og ordfører på [[Gjøvik]]. Han var byens fremste folkevalgte i perioden 1885-88. Alt i 1861 ble Wildaasen valgt til varaordfører, som medlem av bykommunens første formannskap. Fra 1869 til 1871 var han den første redaktøren i [[Gjøviks Blad]] (Christians Amtstidende).		'''[[Mathias Wildaasen]]''' (født 29. juli 1827 på [[Villåsen]] i [[Vardal]], død 1910) var lærer, redaktør og ordfører på [[Gjøvik]]. Han var byens fremste folkevalgte i perioden 1885-88. Alt i 1861 ble Wildaasen valgt til varaordfører, som medlem av bykommunens første formannskap. Fra 1869 til 1871 var han den første redaktøren i [[Gjøviks Blad]] (Christians Amtstidende).

	Wildaasen var sønn av gardbruker Lars Pedersen (død 1851) og Marie Pedersen. Før og etter konfirmasjonen fikk Wildaasen privatundervisning hos kaptein N. B. A. Hansen. I 1848 ble han dimittert fra [[Asker seminar]] og begynte å arbeide som lærer. Først var han privatlærer hos fabrikkeier [[Ole Mustad]] i Vardal, men fra 1854 til 1857 vikarierte han som kirkesanger og borgerskolelærer i [[Drammen]]. I 1860 tok han over som lærer ved [[Gjøvik skole\|skolen på Gjøvik]], en skole som da nærmest framsto som privat. Først i 1862 ble skolen et klart kommunalt ansvar. Han bygde dette året sin egen gård i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 31, og skolen fikk lokaler her. Rundt 1865 sa han opp stillinga si, muligens på grunn av dårlige lønnsvilkår. Folketellinga fra dette året viser at han i stedet prøvde å livberge seg som skysstasjonsholder og gardbruker. Wildaasen eide en periode øvre [[Torke]] i Vardal. På slutten av 1800-tallet dreiv han igjen som lærer, muligens både ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikkskole på [[Brusveen]] (1885) og Gjøvik skole. Wildaasen slutta som lærer i 1894.		Wildaasen var sønn av gardbruker Lars Pedersen (død 1851) og Marie Pedersen. Før og etter konfirmasjonen fikk Wildaasen privatundervisning hos kaptein N. B. A. Hansen. I 1848 ble han dimittert fra [[Asker seminar]] og begynte å arbeide som lærer. Først var han privatlærer hos fabrikkeier [[Ole Mustad (1810–1884)\|Ole Mustad]] i Vardal, men fra 1854 til 1857 vikarierte han som kirkesanger og borgerskolelærer i [[Drammen]]. I 1860 tok han over som lærer ved [[Gjøvik skole\|skolen på Gjøvik]], en skole som da nærmest framsto som privat. Først i 1862 ble skolen et klart kommunalt ansvar. Han bygde dette året sin egen gård i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 31, og skolen fikk lokaler her. Rundt 1865 sa han opp stillinga si, muligens på grunn av dårlige lønnsvilkår. Folketellinga fra dette året viser at han i stedet prøvde å livberge seg som skysstasjonsholder og gardbruker. Wildaasen eide en periode øvre [[Torke]] i Vardal. På slutten av 1800-tallet dreiv han igjen som lærer, muligens både ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikkskole på [[Brusveen]] (1885) og Gjøvik skole. Wildaasen slutta som lærer i 1894.

	Han var først gift med ''Helle Gabrielle Wildaasen'' (født 1837 i Drammen, død 1866). Som 64-åring, i 1891, gifta han seg opp att med den 21 år yngre kjøpmannsdattera ''Sofie Gunhilde Gerrard'' fra [[Kristiansand]] (født 1848, død 1909).		Han var først gift med ''Helle Gabrielle Wildaasen'' (født 1837 i Drammen, død 1866). Som 64-åring, i 1891, gifta han seg opp att med den 21 år yngre kjøpmannsdattera ''Sofie Gunhilde Gerrard'' fra [[Kristiansand]] (født 1848, død 1909).

Cnyborg: hbr

2017-03-09T13:08:09Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2017 kl. 13:08
Linje 8:		Linje 8:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

			* {{hbr1-1\|pf01038054000104\|Mathias Wildaasen}}.
	*{{folketelling\|pf01038054000104\|Mathias Wildaasen\|1865\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01038054000104\|Mathias Wildaasen\|1865\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01053261000749\|Mathias Wildaasen\|1885\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01053261000749\|Mathias Wildaasen\|1885\|Gjøvik kjøpstad}}

Cnyborg: hbr

2017-02-03T15:07:02Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2017 kl. 15:07
Linje 9:		Linje 9:

	*{{folketelling\|pf01038054000104\|Mathias Wildaasen\|1865\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01038054000104\|Mathias Wildaasen\|1865\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{folketelling\|~~pf01053261000807~~\|Mathias Wildaasen\|1885\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01053261000749\|Mathias Wildaasen\|1885\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01037090003653\|Mathias Wildaasen\|1900\|Vardal herred}}		*{{folketelling\|pf01037090003653\|Mathias Wildaasen\|1900\|Vardal herred}}
	*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2006113000001#&struct=DIV626 Halvorsen, J. B.: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880, bind 6 (U-Ø), Kristiania 1908].		*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2006113000001#&struct=DIV626 Halvorsen, J. B.: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880, bind 6 (U-Ø), Kristiania 1908].
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Fødsler i 1827]]		[[Kategori:Fødsler i 1827]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1910]]		[[Kategori:Dødsfall i 1910]]
			{{bm}}

Kallrustad: lenke

2014-09-08T12:17:04Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2014 kl. 12:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Mathias Wildaasen]]''' (født 29. juli 1827 på [[Villåsen]] i [[Vardal]], død 1910) var lærer, redaktør og ordfører på [[Gjøvik]]. Han var byens fremste folkevalgte i perioden 1885-88. Alt i 1861 ble Wildaasen valgt til varaordfører, som medlem av bykommunens første formannskap. Fra 1869 til 1871 var han den første redaktøren i [[Gjøviks Blad]] (Christians Amtstidende).		'''[[Mathias Wildaasen]]''' (født 29. juli 1827 på [[Villåsen]] i [[Vardal]], død 1910) var lærer, redaktør og ordfører på [[Gjøvik]]. Han var byens fremste folkevalgte i perioden 1885-88. Alt i 1861 ble Wildaasen valgt til varaordfører, som medlem av bykommunens første formannskap. Fra 1869 til 1871 var han den første redaktøren i [[Gjøviks Blad]] (Christians Amtstidende).

	Wildaasen var sønn av gardbruker Lars Pedersen (død 1851) og Marie Pedersen. Før og etter konfirmasjonen fikk Wildaasen privatundervisning hos kaptein N. B. A. Hansen. I 1848 ble han dimittert fra [[Asker seminar]] og begynte å arbeide som lærer. Først var han privatlærer hos fabrikkeier [[Ole Mustad]] i Vardal, men fra 1854 til 1857 vikarierte han som kirkesanger og borgerskolelærer i [[Drammen]]. I 1860 tok han over som lærer ved skolen på Gjøvik, en skole som da nærmest framsto som privat. Først i 1862 ble skolen et klart kommunalt ansvar. Han bygde dette året sin egen gård i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 31, og skolen fikk lokaler her. Rundt 1865 sa han opp stillinga si, muligens på grunn av dårlige lønnsvilkår. Folketellinga fra dette året viser at han i stedet prøvde å livberge seg som skysstasjonsholder og gardbruker. Wildaasen eide en periode øvre [[Torke]] i Vardal. På slutten av 1800-tallet dreiv han igjen som lærer, muligens både ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikkskole på [[Brusveen]] (1885) og Gjøvik skole. Wildaasen slutta som lærer i 1894.		Wildaasen var sønn av gardbruker Lars Pedersen (død 1851) og Marie Pedersen. Før og etter konfirmasjonen fikk Wildaasen privatundervisning hos kaptein N. B. A. Hansen. I 1848 ble han dimittert fra [[Asker seminar]] og begynte å arbeide som lærer. Først var han privatlærer hos fabrikkeier [[Ole Mustad]] i Vardal, men fra 1854 til 1857 vikarierte han som kirkesanger og borgerskolelærer i [[Drammen]]. I 1860 tok han over som lærer ved [[Gjøvik skole\|skolen på Gjøvik]], en skole som da nærmest framsto som privat. Først i 1862 ble skolen et klart kommunalt ansvar. Han bygde dette året sin egen gård i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 31, og skolen fikk lokaler her. Rundt 1865 sa han opp stillinga si, muligens på grunn av dårlige lønnsvilkår. Folketellinga fra dette året viser at han i stedet prøvde å livberge seg som skysstasjonsholder og gardbruker. Wildaasen eide en periode øvre [[Torke]] i Vardal. På slutten av 1800-tallet dreiv han igjen som lærer, muligens både ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikkskole på [[Brusveen]] (1885) og Gjøvik skole. Wildaasen slutta som lærer i 1894.

	Han var først gift med ''Helle Gabrielle Wildaasen'' (født 1837 i Drammen, død 1866). Som 64-åring, i 1891, gifta han seg opp att med den 21 år yngre kjøpmannsdattera ''Sofie Gunhilde Gerrard'' fra [[Kristiansand]] (født 1848, død 1909).		Han var først gift med ''Helle Gabrielle Wildaasen'' (født 1837 i Drammen, død 1866). Som 64-åring, i 1891, gifta han seg opp att med den 21 år yngre kjøpmannsdattera ''Sofie Gunhilde Gerrard'' fra [[Kristiansand]] (født 1848, død 1909).

Kallrustad: Mollgard-mal

2014-08-06T12:22:05Z

Mollgard-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2014 kl. 12:22
Linje 12:		Linje 12:
	*{{folketelling\|pf01037090003653\|Mathias Wildaasen\|1900\|Vardal herred}}		*{{folketelling\|pf01037090003653\|Mathias Wildaasen\|1900\|Vardal herred}}
	*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2006113000001#&struct=DIV626 Halvorsen, J. B.: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880, bind 6 (U-Ø), Kristiania 1908].		*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2006113000001#&struct=DIV626 Halvorsen, J. B.: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880, bind 6 (U-Ø), Kristiania 1908].
	*Mollgard~~, Reidar: ''På fedres gamle veier.~~ Gjøvik ~~bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960.~~		*{{Mollgard Gjøvik}}

	{{DEFAULTSORT:WILDÅSEN, MATHIAS}}		{{DEFAULTSORT:WILDÅSEN, MATHIAS}}

Vidariv: /* Kilder og litteratur */ korr

2014-03-01T13:28:23Z

Kilder og litteratur: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2014 kl. 13:28
Linje 10:		Linje 10:
	*{{folketelling\|pf01038054000104\|Mathias Wildaasen\|1865\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01038054000104\|Mathias Wildaasen\|1865\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01053261000807\|Mathias Wildaasen\|1885\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01053261000807\|Mathias Wildaasen\|1885\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01037090003653\|Mathias Wildaasen\|~~1885~~\|Vardal herred}}		*{{folketelling\|pf01037090003653\|Mathias Wildaasen\|1900\|Vardal herred}}
	*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2006113000001#&struct=DIV626 Halvorsen, J. B.: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880, bind 6 (U-Ø), Kristiania 1908].		*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2006113000001#&struct=DIV626 Halvorsen, J. B.: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880, bind 6 (U-Ø), Kristiania 1908].
	*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960.		*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960.

Vidariv: tellingen 1900

2014-02-28T15:32:19Z

tellingen 1900

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2014 kl. 15:32
Linje 3:		Linje 3:
	Wildaasen var sønn av gardbruker Lars Pedersen (død 1851) og Marie Pedersen. Før og etter konfirmasjonen fikk Wildaasen privatundervisning hos kaptein N. B. A. Hansen. I 1848 ble han dimittert fra [[Asker seminar]] og begynte å arbeide som lærer. Først var han privatlærer hos fabrikkeier [[Ole Mustad]] i Vardal, men fra 1854 til 1857 vikarierte han som kirkesanger og borgerskolelærer i [[Drammen]]. I 1860 tok han over som lærer ved skolen på Gjøvik, en skole som da nærmest framsto som privat. Først i 1862 ble skolen et klart kommunalt ansvar. Han bygde dette året sin egen gård i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 31, og skolen fikk lokaler her. Rundt 1865 sa han opp stillinga si, muligens på grunn av dårlige lønnsvilkår. Folketellinga fra dette året viser at han i stedet prøvde å livberge seg som skysstasjonsholder og gardbruker. Wildaasen eide en periode øvre [[Torke]] i Vardal. På slutten av 1800-tallet dreiv han igjen som lærer, muligens både ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikkskole på [[Brusveen]] (1885) og Gjøvik skole. Wildaasen slutta som lærer i 1894.		Wildaasen var sønn av gardbruker Lars Pedersen (død 1851) og Marie Pedersen. Før og etter konfirmasjonen fikk Wildaasen privatundervisning hos kaptein N. B. A. Hansen. I 1848 ble han dimittert fra [[Asker seminar]] og begynte å arbeide som lærer. Først var han privatlærer hos fabrikkeier [[Ole Mustad]] i Vardal, men fra 1854 til 1857 vikarierte han som kirkesanger og borgerskolelærer i [[Drammen]]. I 1860 tok han over som lærer ved skolen på Gjøvik, en skole som da nærmest framsto som privat. Først i 1862 ble skolen et klart kommunalt ansvar. Han bygde dette året sin egen gård i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 31, og skolen fikk lokaler her. Rundt 1865 sa han opp stillinga si, muligens på grunn av dårlige lønnsvilkår. Folketellinga fra dette året viser at han i stedet prøvde å livberge seg som skysstasjonsholder og gardbruker. Wildaasen eide en periode øvre [[Torke]] i Vardal. På slutten av 1800-tallet dreiv han igjen som lærer, muligens både ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikkskole på [[Brusveen]] (1885) og Gjøvik skole. Wildaasen slutta som lærer i 1894.

	Han var først gift med ''Helle Gabrielle Wildaasen'' (født 1837 i Drammen, død 1866). Som 64-åring, i 1891, gifta han seg opp att med den 21 år yngre kjøpmannsdattera ''Gunhilde ~~Sofie~~ Gerrard'' fra [[Kristiansand]] (født 1848).		Han var først gift med ''Helle Gabrielle Wildaasen'' (født 1837 i Drammen, død 1866). Som 64-åring, i 1891, gifta han seg opp att med den 21 år yngre kjøpmannsdattera ''Sofie Gunhilde Gerrard'' fra [[Kristiansand]] (født 1848, død 1909).


Linje 10:		Linje 10:
	*{{folketelling\|pf01038054000104\|Mathias Wildaasen\|1865\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01038054000104\|Mathias Wildaasen\|1865\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01053261000807\|Mathias Wildaasen\|1885\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01053261000807\|Mathias Wildaasen\|1885\|Gjøvik kjøpstad}}
			*{{folketelling\|pf01037090003653\|Mathias Wildaasen\|1885\|Vardal herred}}
	*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2006113000001#&struct=DIV626 Halvorsen, J. B.: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880, bind 6 (U-Ø), Kristiania 1908].		*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2006113000001#&struct=DIV626 Halvorsen, J. B.: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880, bind 6 (U-Ø), Kristiania 1908].
	*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960.		*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960.

Vidariv: død 1910

2014-02-28T15:20:10Z

død 1910

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2014 kl. 15:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Mathias Wildaasen]]''' (født 29. juli 1827 på [[Villåsen]] i [[Vardal]], død ?) var lærer, redaktør og ordfører på [[Gjøvik]]. Han var byens fremste folkevalgte i perioden 1885-88. Alt i 1861 ble Wildaasen valgt til varaordfører, som medlem av bykommunens første formannskap. Fra 1869 til 1871 var han den første redaktøren i [[Gjøviks Blad]] (Christians Amtstidende).		'''[[Mathias Wildaasen]]''' (født 29. juli 1827 på [[Villåsen]] i [[Vardal]], død 1910) var lærer, redaktør og ordfører på [[Gjøvik]]. Han var byens fremste folkevalgte i perioden 1885-88. Alt i 1861 ble Wildaasen valgt til varaordfører, som medlem av bykommunens første formannskap. Fra 1869 til 1871 var han den første redaktøren i [[Gjøviks Blad]] (Christians Amtstidende).

	Wildaasen var sønn av gardbruker Lars Pedersen (død 1851) og Marie Pedersen. Før og etter konfirmasjonen fikk Wildaasen privatundervisning hos kaptein N. B. A. Hansen. I 1848 ble han dimittert fra [[Asker seminar]] og begynte å arbeide som lærer. Først var han privatlærer hos fabrikkeier [[Ole Mustad]] i Vardal, men fra 1854 til 1857 vikarierte han som kirkesanger og borgerskolelærer i [[Drammen]]. I 1860 tok han over som lærer ved skolen på Gjøvik, en skole som da nærmest framsto som privat. Først i 1862 ble skolen et klart kommunalt ansvar. Han bygde dette året sin egen gård i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 31, og skolen fikk lokaler her. Rundt 1865 sa han opp stillinga si, muligens på grunn av dårlige lønnsvilkår. Folketellinga fra dette året viser at han i stedet prøvde å livberge seg som skysstasjonsholder og gardbruker. Wildaasen eide en periode øvre [[Torke]] i Vardal. På slutten av 1800-tallet dreiv han igjen som lærer, muligens både ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikkskole på [[Brusveen]] (1885) og Gjøvik skole. Wildaasen slutta som lærer i 1894.		Wildaasen var sønn av gardbruker Lars Pedersen (død 1851) og Marie Pedersen. Før og etter konfirmasjonen fikk Wildaasen privatundervisning hos kaptein N. B. A. Hansen. I 1848 ble han dimittert fra [[Asker seminar]] og begynte å arbeide som lærer. Først var han privatlærer hos fabrikkeier [[Ole Mustad]] i Vardal, men fra 1854 til 1857 vikarierte han som kirkesanger og borgerskolelærer i [[Drammen]]. I 1860 tok han over som lærer ved skolen på Gjøvik, en skole som da nærmest framsto som privat. Først i 1862 ble skolen et klart kommunalt ansvar. Han bygde dette året sin egen gård i [[Storgata (Gjøvik)\|Storgata]] 31, og skolen fikk lokaler her. Rundt 1865 sa han opp stillinga si, muligens på grunn av dårlige lønnsvilkår. Folketellinga fra dette året viser at han i stedet prøvde å livberge seg som skysstasjonsholder og gardbruker. Wildaasen eide en periode øvre [[Torke]] i Vardal. På slutten av 1800-tallet dreiv han igjen som lærer, muligens både ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikkskole på [[Brusveen]] (1885) og Gjøvik skole. Wildaasen slutta som lærer i 1894.
Linje 13:		Linje 13:
	*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960.		*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960.

	{{DEFAULTSORT:~~WILDAASEN~~, MATHIAS}}		{{DEFAULTSORT:WILDÅSEN, MATHIAS}}

	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]
	[[Kategori:Fødsler i 1827]]		[[Kategori:Fødsler i 1827]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1910]]

Cnyborg: folketellingslenke

2014-02-26T12:00:53Z

folketellingslenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2014 kl. 12:00
Linje 8:		Linje 8:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*~~[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f60502 Folketellinga i~~ 1865 ~~for~~ Gjøvik]		*{{folketelling\|pf01038054000104\|Mathias Wildaasen\|1865\|Gjøvik kjøpstad}}
	*~~[http://www.slektshistorielaget.no/kilder/gjovik/databaser2/1885Gjovik/index.html Folketellinga i~~ 1885 ~~for~~ Gjøvik]		*{{folketelling\|pf01053261000807\|Mathias Wildaasen\|1885\|Gjøvik kjøpstad}}
	*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2006113000001#&struct=DIV626 Halvorsen, J. B.: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880, bind 6 (U-Ø), Kristiania 1908].		*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2006113000001#&struct=DIV626 Halvorsen, J. B.: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880, bind 6 (U-Ø), Kristiania 1908].
	*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960.		*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', Gjøvik 1960.

Cnyborg på 23. apr. 2013 kl. 10:18

2013-04-23T10:18:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 10:18
Linje 15:		Linje 15:
	{{DEFAULTSORT:WILDAASEN, MATHIAS}}		{{DEFAULTSORT:WILDAASEN, MATHIAS}}

	[[Kategori:Ordførere ~~i Gjøvik kommune~~]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]
	[[Kategori:Fødsler i 1827]]		[[Kategori:Fødsler i 1827]]
	~~[[Kategori:Dødsår ikke angitt]]~~