Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: hbr

2021-10-25T11:01:34Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2021 kl. 11:01
Linje 70:		Linje 70:
	[[Kategori:Fødsler i 1791]]		[[Kategori:Fødsler i 1791]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1871]]		[[Kategori:Dødsfall i 1871]]

			== Kilder og litteratur ==

			* {{Hbr1-1\|pg00000003922285\|Mathias Wilhelm Eckhoff}}.

	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: korr

2021-10-25T10:59:43Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2021 kl. 10:59
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Ringerike kommune]]		[[Kategori:Ringerike kommune]]
	[[Kategori:Norderhov]		[[Kategori:Norderhov]]
	[[Kategori:Fødsler i 1791]]		[[Kategori:Fødsler i 1791]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1871]]		[[Kategori:Dødsfall i 1871]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 20. feb. 2021 kl. 20:52

2021-02-20T20:52:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2021 kl. 20:52
Linje 54:		Linje 54:

	==Referanser==		==Referanser==
	~~<references />~~		{{reflist\|2}}

	{{DEFAULTSORT: ECKHOFF; MATHIAS WILHELM}}		{{DEFAULTSORT: ECKHOFF; MATHIAS WILHELM}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[Kategori:Fødsler i 1791]]~~
	~~[[Kategori:Dødsfall i 1871]]~~
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Tegnere]]		[[Kategori:Tegnere]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Kapp]]		[[Kategori:Kapp]]
Linje 68:		Linje 67:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Ringerike kommune]]		[[Kategori:Ringerike kommune]]
	[[Kategori:Norderhov]]		[[Kategori:Norderhov]
	[[Kategori:~~St. Olavs Orden~~]]		[[Kategori:Fødsler i 1791]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1871]]
	{{bm}}		{{bm}}

MortenHV:
er ikke ønskelig i artikkeltekst. Bruk to linjeskift for å få break, men da får man to avsnitt på én linje og det er heller ikke ønskelig.

2021-02-08T11:45:31Z

er ikke ønskelig i artikkeltekst. Bruk to linjeskift for å få break, men da får man to avsnitt på én linje og det er heller ikke ønskelig.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2021 kl. 11:45
Linje 13:		Linje 13:

	==Tegneren==		==Tegneren==
	Han «skal ha dyrket tegnekunsten alt som gutt» ifølge ''Norsk Kunstnerleksikon''. ~~<br />~~		Han «skal ha dyrket tegnekunsten alt som gutt» ifølge ''Norsk Kunstnerleksikon''. En del avbildninger av motiver i Christiania på 1820-tallet bedømmes som «sirlig og omhyggelig utført».<ref>''Norsk kunstnerleksikon''. Utg. Universitetsforlaget, 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050707001}} side 530</ref>
	En del avbildninger av motiver i Christiania på 1820-tallet bedømmes som «sirlig og omhyggelig utført».<ref>''Norsk kunstnerleksikon''. Utg. ~~Universitetsforl..~~ 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050707001}} side 530</ref>

	Eckhoffs største samling tegninger skriver seg fra en reise til Vestlandet og Trøndelag i 1826, utgitt i en faksimileutgave i 1964.<ref>Eckhoff, Mathias Wilhelm: ''Reisebok og skisser''. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050804041}}.</ref> I 1826 fulgte Eckhoff maleren I.C. Dahl på en reise over til Vestlandet. Reisen gikk over Hardangervidda til Sogn. De tok inn hos [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]] i [[Kroken (Luster)\|Kroken i Luster]]. Derfra dro Eckhoff på egen hånd nordover over [[Ottadalen]] og [[Dovrefjell\|Dovre]] til Trondheim. Han avsluttet reisen i [[Nærøy kommune\|Nærøy]] på Namdalskysten, der broren [[Christian Martin Eckhoff (1792–1846)\|Christian Martin Eckhoff]] var sokneprest.		Eckhoffs største samling tegninger skriver seg fra en reise til Vestlandet og Trøndelag i 1826, utgitt i en faksimileutgave i 1964.<ref>Eckhoff, Mathias Wilhelm: ''Reisebok og skisser''. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050804041}}.</ref> I 1826 fulgte Eckhoff maleren I.C. Dahl på en reise over til Vestlandet. Reisen gikk over Hardangervidda til Sogn. De tok inn hos [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]] i [[Kroken (Luster)\|Kroken i Luster]]. Derfra dro Eckhoff på egen hånd nordover over [[Ottadalen]] og [[Dovrefjell\|Dovre]] til Trondheim. Han avsluttet reisen i [[Nærøy kommune\|Nærøy]] på Namdalskysten, der broren [[Christian Martin Eckhoff (1792–1846)\|Christian Martin Eckhoff]] var sokneprest.

TorolHaug på 8. feb. 2021 kl. 10:16

2021-02-08T10:16:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2021 kl. 10:16
Linje 3:		Linje 3:

	==Familiebakgrunn==		==Familiebakgrunn==
	Mathias Wilhelm Eckhoff var født i nåværende [[Østre Toten]] med foreldre [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)\|Ernst Fredrik Eckhoff]] (1745–1825) og Hedewig Bergh. Faren var amtsfysikus («fylkeslege») i [[Kristians amt]], og som innvandrer fra [[Holstein]] ble han stamfar for en norsk gren av familien [[Eckhoff]].		Mathias Wilhelm Eckhoff var født i nåværende [[Østre Toten]] med foreldre [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)\|Ernst Fredrik Eckhoff]] (1745–1825) og Hedewig Bergh (1756-1798). Faren var amtsfysikus («fylkeslege») i [[Kristians amt]], og som innvandrer fra [[Holstein]] ble han stamfar for en norsk gren av familien [[Eckhoff]].

	Mathias Wilhelm ble født og hadde sin oppvekst på garden [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 103)\|Mellom-Rustad]] på [[Kapp]]. I 1811 flyttet familien til [[Billerud (Østre Toten)\|Billerud]], også det en gard på Kapp, og amtsfysikusen ble boende der resten av livet.<ref>Gihle, Pål: «Rustad mellom i Østre Toten» i [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201990-2%20s%C3%B8kbar%202020-01-28.pdf ''Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift'' nr 2, 1990]</ref> Det var der Mathias Wilhelm tok inn når han i voksen alder besøkte Toten.		Mathias Wilhelm ble født og hadde sin oppvekst på garden [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 103)\|Mellom-Rustad]] på [[Kapp]]. I 1811 flyttet familien til [[Billerud (Østre Toten)\|Billerud]], også det en gard på Kapp, og amtsfysikusen ble boende der resten av livet.<ref>Gihle, Pål: «Rustad mellom i Østre Toten» i [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201990-2%20s%C3%B8kbar%202020-01-28.pdf ''Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift'' nr 2, 1990]</ref> Det var der Mathias Wilhelm tok inn når han i voksen alder besøkte Toten.
Linje 13:		Linje 13:

	==Tegneren==		==Tegneren==
	Han «skal ha dyrket tegnekunsten alt som gutt» ifølge ''Norsk Kunstnerleksikon''. En del avbildninger av motiver i Christiania på 1820-tallet bedømmes som «sirlig og omhyggelig utført».<ref>''Norsk kunstnerleksikon''. Utg. Universitetsforl.. 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050707001}} side 530</ref>		Han «skal ha dyrket tegnekunsten alt som gutt» ifølge ''Norsk Kunstnerleksikon''. <br />
			En del avbildninger av motiver i Christiania på 1820-tallet bedømmes som «sirlig og omhyggelig utført».<ref>''Norsk kunstnerleksikon''. Utg. Universitetsforl.. 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050707001}} side 530</ref>

	Eckhoffs største samling tegninger skriver seg fra en reise til Vestlandet og Trøndelag i 1826, utgitt i en faksimileutgave i 1964.<ref>Eckhoff, Mathias Wilhelm: ''Reisebok og skisser''. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050804041}}.</ref> I 1826 fulgte Eckhoff maleren I.C. Dahl på en reise over til Vestlandet. Reisen gikk over Hardangervidda til Sogn. De tok inn hos [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]] i [[Kroken (Luster)\|Kroken i Luster]]. Derfra dro Eckhoff på egen hånd nordover over [[Ottadalen]] og [[Dovrefjell\|Dovre]] til Trondheim. Han avsluttet reisen i [[Nærøy kommune\|Nærøy]] på Namdalskysten, der broren [[Christian Martin Eckhoff (1792–1846)\|Christian Martin Eckhoff]] var sokneprest.		Eckhoffs største samling tegninger skriver seg fra en reise til Vestlandet og Trøndelag i 1826, utgitt i en faksimileutgave i 1964.<ref>Eckhoff, Mathias Wilhelm: ''Reisebok og skisser''. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050804041}}.</ref> I 1826 fulgte Eckhoff maleren I.C. Dahl på en reise over til Vestlandet. Reisen gikk over Hardangervidda til Sogn. De tok inn hos [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]] i [[Kroken (Luster)\|Kroken i Luster]]. Derfra dro Eckhoff på egen hånd nordover over [[Ottadalen]] og [[Dovrefjell\|Dovre]] til Trondheim. Han avsluttet reisen i [[Nærøy kommune\|Nærøy]] på Namdalskysten, der broren [[Christian Martin Eckhoff (1792–1846)\|Christian Martin Eckhoff]] var sokneprest.
Linje 43:		Linje 44:
	I 1862 ble Mathias Wilhelm Eckhoff utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for militær Fortjeneste».<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18621209_44_342_1 ''Morgenbladet'' 9.desember 1862] side 2</ref>.		I 1862 ble Mathias Wilhelm Eckhoff utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for militær Fortjeneste».<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18621209_44_342_1 ''Morgenbladet'' 9.desember 1862] side 2</ref>.

	Han søkte avskjed fra sin militære stilling i 1864 og flyttet noe senere til hovedstaden. Der døde Mathias Wilhelm Eckhoff i sitt hjem<ref>{{digitalarkivet-skann\|sk20081219320056\|Oslo skifterett Dødsfallsprotokoll 1870-1874, side 53b-54a nr 93}}</ref> i [[Fredensborgveien (Oslo)\|Fredensborgveien]] 4 den 27. januar 1871.<ref>{{Digitalarkivet\|kb20060901020438\|Mathias Wilhelm Eckhoff\|Kirkebok Trefoldighet prestekontor\|Begravede 1871 nr. 9}}</ref> Dette var én uke før hans 80-årsdag. Han ~~ble~~ begravet på [[Krist kirkegård]] i [[Grubbegata]] i Oslo.<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/89b0ac9e-440f-47bc-babe-d03238dc37d3 Slekt og Data, Gravminnebasen]</ref>		Han søkte avskjed fra sin militære stilling i 1864 og flyttet noe senere til hovedstaden. Der døde Mathias Wilhelm Eckhoff i sitt hjem<ref>{{digitalarkivet-skann\|sk20081219320056\|Oslo skifterett Dødsfallsprotokoll 1870-1874, side 53b-54a nr 93}}</ref> i [[Fredensborgveien (Oslo)\|Fredensborgveien]] 4 den 27. januar 1871.<ref>{{Digitalarkivet\|kb20060901020438\|Mathias Wilhelm Eckhoff\|Kirkebok Trefoldighet prestekontor\|Begravede 1871 nr. 9}}</ref> Dette var én uke før hans 80-årsdag. Han er begravet på [[Krist kirkegård]] i [[Grubbegata]] i Oslo.<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/89b0ac9e-440f-47bc-babe-d03238dc37d3 Slekt og Data, Gravminnebasen]</ref>

	== Galleri ==		== Galleri ==

Kallrustad: /* Tegneren */

2021-02-08T08:30:21Z

Tegneren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2021 kl. 08:30
Linje 13:		Linje 13:

	==Tegneren==		==Tegneren==
	Han «skal ha dyrket tegnekunsten alt som gutt» ifølge ''Norsk Kunstnerleksikon''.~~nEn~~ del avbildninger av motiver i Christiania på 1820-tallet bedømmes som «sirlig og omhyggelig utført».<ref>''Norsk kunstnerleksikon''. Utg. Universitetsforl.. 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050707001}} side 530</ref>		Han «skal ha dyrket tegnekunsten alt som gutt» ifølge ''Norsk Kunstnerleksikon''. En del avbildninger av motiver i Christiania på 1820-tallet bedømmes som «sirlig og omhyggelig utført».<ref>''Norsk kunstnerleksikon''. Utg. Universitetsforl.. 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050707001}} side 530</ref>

	Eckhoffs største samling tegninger skriver seg fra en reise til Vestlandet og Trøndelag i 1826, utgitt i en faksimileutgave i 1964.<ref>Eckhoff, Mathias Wilhelm: ''Reisebok og skisser''. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050804041}}.</ref> I 1826 fulgte Eckhoff maleren I.C. Dahl på en reise over til Vestlandet. Reisen gikk over Hardangervidda til Sogn. De tok inn hos [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]] i [[Kroken (Luster)\|Kroken i Luster]]. Derfra dro Eckhoff på egen hånd nordover over [[Ottadalen]] og [[Dovrefjell\|Dovre]] til Trondheim. Han avsluttet reisen i [[Nærøy kommune\|Nærøy]] på Namdalskysten, der broren [[Christian Martin Eckhoff (1792–1846)\|Christian Martin Eckhoff]] var sokneprest.		Eckhoffs største samling tegninger skriver seg fra en reise til Vestlandet og Trøndelag i 1826, utgitt i en faksimileutgave i 1964.<ref>Eckhoff, Mathias Wilhelm: ''Reisebok og skisser''. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050804041}}.</ref> I 1826 fulgte Eckhoff maleren I.C. Dahl på en reise over til Vestlandet. Reisen gikk over Hardangervidda til Sogn. De tok inn hos [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]] i [[Kroken (Luster)\|Kroken i Luster]]. Derfra dro Eckhoff på egen hånd nordover over [[Ottadalen]] og [[Dovrefjell\|Dovre]] til Trondheim. Han avsluttet reisen i [[Nærøy kommune\|Nærøy]] på Namdalskysten, der broren [[Christian Martin Eckhoff (1792–1846)\|Christian Martin Eckhoff]] var sokneprest.
Linje 29:		Linje 29:
	*[[Christian Martin Eckhoff (1836–1905)\|Christian Martin]] født 1836 <ref>{{Digitalarkivet\|pd00000040535264\|Christian Martin Eckhoff\|Kirkebok Stavanger prestegjeld (døpte)}}</ref>		*[[Christian Martin Eckhoff (1836–1905)\|Christian Martin]] født 1836 <ref>{{Digitalarkivet\|pd00000040535264\|Christian Martin Eckhoff\|Kirkebok Stavanger prestegjeld (døpte)}}</ref>
	*Christiane Antoinette født 1838 <ref>{{Digitalarkivet\|pd00000040536656\|Christiane Antoinette Eckhoff\|Kirkebok Stavanger prestegjeld (døpte)}}</ref>		*Christiane Antoinette født 1838 <ref>{{Digitalarkivet\|pd00000040536656\|Christiane Antoinette Eckhoff\|Kirkebok Stavanger prestegjeld (døpte)}}</ref>
	*Nicoline Ottilia født 1840 <ref>Skadberg, Gunnar A.: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020112548687 ''Stavangers ordførere 1837-2017''] side 19. Dreyer bok, 2017</ref>		*Nicoline Ottilia født 1840 <ref>Skadberg, Gunnar A.: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020112548687 ''Stavangers ordførere 1837-2017''] side 19. Dreyer bok, 2017</ref>
	*Henriette Nicoline født 1842 <ref>{{Digitalarkivet\|pd00000036849434\|Henriette Nicoline Eckhoff\|Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte)}}</ref>		*Henriette Nicoline født 1842 <ref>{{Digitalarkivet\|pd00000036849434\|Henriette Nicoline Eckhoff\|Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte)}}</ref>
	*Lina Cathrine født 1844 <ref>{{Digitalarkivet\|pd00000036850817\|Lina Cathrine Eckhoff\|Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte)}}</ref>		*Lina Cathrine født 1844 <ref>{{Digitalarkivet\|pd00000036850817\|Lina Cathrine Eckhoff\|Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte)}}</ref>

Kallrustad: lenker

2021-02-08T07:58:08Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2021 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mathias Wilhelm Eckhoff, portrett.jpg\|\|\|Ukjent fotograf}}		{{thumb\|Mathias Wilhelm Eckhoff, portrett.jpg\|\|\|Ukjent fotograf}}
	'''[[Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871)\|Mathias Wilhelm Eckhoff]]''' (født 28. februar 1791 ~~i Østre~~ Toten, død 27. januar 1871 i Christiania) var offiser med grad av oberstløytnant. Han gjorde seg også bemerket som tegner.		'''[[Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871)\|Mathias Wilhelm Eckhoff]]''' (født 28. februar 1791 på [[Toten]], død 27. januar 1871 i [[Christiania]]) var offiser med grad av oberstløytnant. Han gjorde seg også bemerket som tegner.

	==Familiebakgrunn==		==Familiebakgrunn==
	Mathias Wilhelm Eckhoff var født på Toten med foreldre [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)\|Ernst Fredrik Eckhoff]] (1745–1825) og Hedewig Bergh. Faren var amtsfysikus («fylkeslege») i [[Kristians amt]], og som innvandrer fra [[Holstein]] ble han stamfar for en norsk gren av familien [[Eckhoff]].		Mathias Wilhelm Eckhoff var født i nåværende [[Østre Toten]] med foreldre [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)\|Ernst Fredrik Eckhoff]] (1745–1825) og Hedewig Bergh. Faren var amtsfysikus («fylkeslege») i [[Kristians amt]], og som innvandrer fra [[Holstein]] ble han stamfar for en norsk gren av familien [[Eckhoff]].

	Mathias Wilhelm ble født og hadde sin oppvekst på garden [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 103)\|Mellom-Rustad]] på [[Kapp]]. I 1811 flyttet familien til [[Billerud (Østre Toten)\|Billerud]], også det en gard på Kapp, og amtsfysikusen ble boende der resten av livet.<ref>Gihle, Pål: «Rustad mellom i Østre Toten» i [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201990-2%20s%C3%B8kbar%202020-01-28.pdf ''Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift'' nr 2, 1990]</ref> Det var der Mathias Wilhelm tok inn når han i voksen alder besøkte Toten.		Mathias Wilhelm ble født og hadde sin oppvekst på garden [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 103)\|Mellom-Rustad]] på [[Kapp]]. I 1811 flyttet familien til [[Billerud (Østre Toten)\|Billerud]], også det en gard på Kapp, og amtsfysikusen ble boende der resten av livet.<ref>Gihle, Pål: «Rustad mellom i Østre Toten» i [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201990-2%20s%C3%B8kbar%202020-01-28.pdf ''Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift'' nr 2, 1990]</ref> Det var der Mathias Wilhelm tok inn når han i voksen alder besøkte Toten.

MortenHV: diverse renskning m.m.

2021-02-05T18:31:04Z

diverse renskning m.m.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2021 kl. 18:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Mathias Wilhelm Eckhoff, portrett.jpg\|\|\|Ukjent fotograf}}		{{thumb\|Mathias Wilhelm Eckhoff, portrett.jpg\|\|\|Ukjent fotograf}}
	'''[[Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871)\|Mathias Wilhelm Eckhoff]]''' (født 28.februar 1791 i Østre Toten, død 27.januar 1871 i ~~Oslo~~) var offiser (oberstløytnant). Han gjorde seg også bemerket som tegner.		'''[[Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871)\|Mathias Wilhelm Eckhoff]]''' (født 28. februar 1791 i Østre Toten, død 27. januar 1871 i Christiania) var offiser med grad av oberstløytnant. Han gjorde seg også bemerket som tegner.

	==Familiebakgrunn==		==Familiebakgrunn==
	Mathias Wilhelm Eckhoff var født på Toten med foreldre [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)\|Ernst Fredrik Eckhoff]] og Hedewig Bergh. Faren var amtsfysikus («fylkeslege») i [[Kristians amt]], og som innvandrer fra [[Holstein]] ble han stamfar for en norsk gren av familien [[Eckhoff]]. ~~<br />~~		Mathias Wilhelm Eckhoff var født på Toten med foreldre [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)\|Ernst Fredrik Eckhoff]] (1745–1825) og Hedewig Bergh. Faren var amtsfysikus («fylkeslege») i [[Kristians amt]], og som innvandrer fra [[Holstein]] ble han stamfar for en norsk gren av familien [[Eckhoff]].

	Mathias Wilhelm ble født og hadde sin oppvekst på garden [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 103)\| ~~mellom~~-Rustad]] på [[Kapp]]. I 1811 flyttet familien til [[Billerud (Østre Toten)\|Billerud]], også det en gard på Kapp, og amtsfysikusen ble boende der resten av livet.<ref>Gihle, Pål: «Rustad mellom i Østre Toten» i [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201990-2%20s%C3%B8kbar%202020-01-28.pdf ''Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift'' nr 2, 1990]</ref> Det var der Mathias Wilhelm tok inn når han i voksen alder besøkte Toten.		Mathias Wilhelm ble født og hadde sin oppvekst på garden [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 103)\|Mellom-Rustad]] på [[Kapp]]. I 1811 flyttet familien til [[Billerud (Østre Toten)\|Billerud]], også det en gard på Kapp, og amtsfysikusen ble boende der resten av livet.<ref>Gihle, Pål: «Rustad mellom i Østre Toten» i [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201990-2%20s%C3%B8kbar%202020-01-28.pdf ''Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift'' nr 2, 1990]</ref> Det var der Mathias Wilhelm tok inn når han i voksen alder besøkte Toten.

	==Krigsskolen som studiested og arbeidsplass==		==Krigsskolen som studiested og arbeidsplass==
	I årene fra 1805 til 1809 tok Mathias Wilhelm Eckhoff sin utdannelse ved Krigsskolen i Christiania. Opplæringen var allsidig, og i tillegg til de rent militære disipliner fikk de vordende offiserer også undervisning i arkitektur, kalligrafi og tegning.<ref>Gjone, Erling: «Innledning», side 3-5 i Eckhoff, Mathias Wilhelm: ''Reisebok og skisser''. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050804041}}</ref>		I årene fra 1805 til 1809 tok Mathias Wilhelm Eckhoff sin utdannelse ved [[Krigsskolen]] i Christiania. Opplæringen var allsidig, og i tillegg til de rent militære disipliner fikk de vordende offiserer også undervisning i arkitektur, kalligrafi og tegning.<ref>Gjone, Erling: «Innledning», side 3-5 i Eckhoff, Mathias Wilhelm: ''Reisebok og skisser''. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050804041}}</ref>

	Etter noen år i Det Oplandske Infanteriregiment<ref>Eckhoff, E.F: «Amtsfysikus Ernst Friedrich Eckhoff, hans to sønner og dere tid» i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181285_001 ''Totn Årbok'' 1986], særlig side 129</ref> ble Eckhoff ansatt ved Krigsskolen i 1813, og ble der i 20 år framover. Han arbeidet både med undervisning og administrative gjøremål. I løpet av tiden ved Krigsskolen avanserte han i de militære gradene, og ble kaptein i 1815 og major i 1825.		Etter noen år i Det Oplandske Infanteriregiment<ref>Eckhoff, E.F: «Amtsfysikus Ernst Friedrich Eckhoff, hans to sønner og dere tid» i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181285_001 ''Totn Årbok'' 1986], særlig side 129</ref> ble Eckhoff ansatt ved Krigsskolen i 1813, og ble der i 20 år framover. Han arbeidet både med undervisning og administrative gjøremål. I løpet av tiden ved Krigsskolen avanserte han i de militære gradene, og ble kaptein i 1815 og major i 1825.

	==Tegneren==		==Tegneren==
	Han ''«skal ha dyrket tegnekunsten alt som gutt»'' ~~ifølge~~ Norsk Kunstnerleksikon.<ref>''Norsk kunstnerleksikon''. Utg. Universitetsforl.. 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050707001}} side 530~~</ref> <br />~~		Han «skal ha dyrket tegnekunsten alt som gutt» ifølge ''Norsk Kunstnerleksikon''.nEn del avbildninger av motiver i Christiania på 1820-tallet bedømmes som «sirlig og omhyggelig utført».<ref>''Norsk kunstnerleksikon''. Utg. Universitetsforl.. 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050707001}} side 530</ref>
	~~En del avbildninger av motiver i Christiania på 1820-tallet bedømmes som ''«sirlig og omhyggelig utført».''<ref>Samme kilde~~</ref>

	Eckhoffs største samling tegninger skriver seg fra en reise til Vestlandet og Trøndelag i 1826, utgitt i en faksimileutgave i 1964.<ref>Eckhoff, Mathias Wilhelm: ''Reisebok og skisser''. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050804041}}.</ref> I 1826 fulgte Eckhoff maleren I.C.Dahl på en reise over til Vestlandet. Reisen gikk over Hardangervidda til Sogn. De tok inn hos [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]] i [[Kroken (Luster)\|Kroken]] i [[Luster]]. Derfra dro Eckhoff på egen hånd nordover over [[Ottadalen]] og [[Dovrefjell\|Dovre]] til Trondheim. Han avsluttet reisen i [[Nærøy kommune\|Nærøy]] på Namdalskysten, der broren [[Christian Martin Eckhoff (1792–1846)\|Christian Martin Eckhoff]] var sokneprest.		Eckhoffs største samling tegninger skriver seg fra en reise til Vestlandet og Trøndelag i 1826, utgitt i en faksimileutgave i 1964.<ref>Eckhoff, Mathias Wilhelm: ''Reisebok og skisser''. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050804041}}.</ref> I 1826 fulgte Eckhoff maleren I.C. Dahl på en reise over til Vestlandet. Reisen gikk over Hardangervidda til Sogn. De tok inn hos [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]] i [[Kroken (Luster)\|Kroken i Luster]]. Derfra dro Eckhoff på egen hånd nordover over [[Ottadalen]] og [[Dovrefjell\|Dovre]] til Trondheim. Han avsluttet reisen i [[Nærøy kommune\|Nærøy]] på Namdalskysten, der broren [[Christian Martin Eckhoff (1792–1846)\|Christian Martin Eckhoff]] var sokneprest.

	Eckhoff tegnet også fra sin reise mellom Christiania og Stavanger i 1833.		Eckhoff tegnet også fra sin reise mellom Christiania og Stavanger i 1833.
Linje 23:		Linje 22:

	==Ekteskap og barn==		==Ekteskap og barn==
	Mathias Wilhelm Eckhoff giftet seg 29.juni 1829<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000009745050\|Mathias Wilhelm Eckhoff og Nielsine Elen Johanne Omsted\|Klokkerbok Strømsø prestegjeld (viede)}}</ref> med Nilsine Elen Johanne [[Omsted (slekt)\|Omsted]] fra [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]]. Hun var datter av brukseier [[Niels Otto Omsted (1771–1808)\|Niels Otto Omsted]] og Christiane Antoinette [[Cappelen]].<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000003168496\|Nielsine Elen Johanne Omsted\|Kirkebok for Eiker (døpte)}}</ref> ~~<br />~~		Mathias Wilhelm Eckhoff giftet seg 29.juni 1829<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000009745050\|Mathias Wilhelm Eckhoff og Nielsine Elen Johanne Omsted\|Klokkerbok Strømsø prestegjeld (viede)}}</ref> med Nilsine Elen Johanne [[Omsted (slekt)\|Omsted]] fra [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]]. Hun var datter av brukseier [[Niels Otto Omsted (1771–1808)\|Niels Otto Omsted]] og Christiane Antoinette [[Cappelen]].<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000003168496\|Nielsine Elen Johanne Omsted\|Kirkebok for Eiker (døpte)}}</ref> Ved inngåelsen av ekteskapet var Mathias Wilhelm Eckhoff 38 år, mens bruden var 21. Ekteparet fikk disse barna:
	Ved inngåelsen av ekteskapet var Mathias Wilhelm Eckhoff 38 år, mens bruden var 21. Ekteparet fikk disse barna:
	*[[Hedevig Susanne Eckhoff (1830–1905)\|Hedevig Susanne]] født 1830 <ref>{{Digitalarkivet\|pd00000038343545\|Hedevig Susanne Eckhoff\|Kirkebok Rikshospitalet prestegjeld (døpte)}}</ref>		*[[Hedevig Susanne Eckhoff (1830–1905)\|Hedevig Susanne]] født 1830 <ref>{{Digitalarkivet\|pd00000038343545\|Hedevig Susanne Eckhoff\|Kirkebok Rikshospitalet prestegjeld (døpte)}}</ref>
	*Ernstine Fredrikke født 1831 <ref>{{Digitalarkivet\|pd00000038344106\|Ernstine Fredrikke Eckhoff\|Kirkebok Rikshospitalet prestegjeld (døpte)}}</ref>		*Ernstine Fredrikke født 1831 <ref>{{Digitalarkivet\|pd00000038344106\|Ernstine Fredrikke Eckhoff\|Kirkebok Rikshospitalet prestegjeld (døpte)}}</ref>
Linje 38:		Linje 36:

	==Lederposisjoner i Stavanger og Ringerike/Hallingdal==		==Lederposisjoner i Stavanger og Ringerike/Hallingdal==
	I 1833 ble Eckhoff utpekt til sjef for Stavangerske Korps, og flyttet med familien til rogalandsbyen. I samme forbindelse ble han forfremmet til oberstløytnant. ~~<br />~~		I 1833 ble Eckhoff utpekt til sjef for Stavangerske Korps, og flyttet med familien til rogalandsbyen. I samme forbindelse ble han forfremmet til oberstløytnant.
	Han ble valgt inn i formannskapet i Stavanger, og ble ordfører der i 1840.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', side 371. Utg. Stavanger kommune 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120100001}}</ref> Han var Stavangers tredje ordfører siden innføringen av formannskapsloven.<ref>[https://www.stavanger.kommune.no/politikk/ordforer/tidligere-ordforere/ Stavanger kommunes hjemmeside, liste over ordførere]</ref>

	Ordførerkarrieren ble kortvarig grunnet flytting til nytt militært tjenestested, og allerede i 1841 ble Eckhoff sjef for Hallingdalske korps og flyttet til Ringerike. Han bosatte seg der på [[Tanberg (Ringerike)\|Tanberg nedre]] i [[Norderhov]], som hadde vært militær sjefsgard siden 1700-tallet.<ref>Coldevin, Axel: ''Norske storgårder''. Utg. Aschehoug. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205226}} side 85-92</ref>		Han ble valgt inn i formannskapet i Stavanger, og ble ordfører der i 1840.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', side 371. Utg. Stavanger kommune 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006120100001}}</ref> Han var Stavangers tredje ordfører siden innføringen av formannskapsloven.<ref>[https://www.stavanger.kommune.no/politikk/ordforer/tidligere-ordforere/ Stavanger kommunes hjemmeside, liste over ordførere]</ref> Ordførerkarrieren ble kortvarig grunnet flytting til nytt militært tjenestested, og allerede i 1841 ble Eckhoff sjef for Hallingdalske korps og flyttet til Ringerike. Han bosatte seg der på [[Tanberg (Ringerike)\|Tanberg nedre]] i [[Norderhov]], som hadde vært militær sjefsgard siden 1700-tallet.<ref>Coldevin, Axel: ''Norske storgårder''. Utg. Aschehoug. 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205226}} side 85-92</ref>

	==Siste del av livet==		==Siste del av livet==
	I 1862 ble Mathias Wilhelm Eckhoff utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for militær Fortjeneste».<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18621209_44_342_1 ''Morgenbladet'' 9.desember 1862] side 2</ref>.		I 1862 ble Mathias Wilhelm Eckhoff utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for militær Fortjeneste».<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18621209_44_342_1 ''Morgenbladet'' 9.desember 1862] side 2</ref>.

	Han søkte avskjed fra sin militære stilling i 1864 og flyttet noe senere til hovedstaden. Der døde Mathias Wilhelm Eckhoff i sitt hjem<ref>{{digitalarkivet-skann\|sk20081219320056\|Oslo skifterett Dødsfallsprotokoll 1870-1874, side 53b-54a nr 93}}</ref> i [[Fredensborgveien (Oslo)\|Fredensborgveien]] 4 den 27.januar 1871.<ref>{{Digitalarkivet\|kb20060901020438\|Mathias Wilhelm Eckhoff\|Kirkebok Trefoldighet prestekontor\|Begravede 1871 nr. 9}}</ref> . Dette var én uke før hans 80-årsdag. Han er begravet på [[Krist kirkegård]] i [[Grubbegata]] i Oslo.<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/89b0ac9e-440f-47bc-babe-d03238dc37d3 Slekt og Data, Gravminnebasen]</ref>		Han søkte avskjed fra sin militære stilling i 1864 og flyttet noe senere til hovedstaden. Der døde Mathias Wilhelm Eckhoff i sitt hjem<ref>{{digitalarkivet-skann\|sk20081219320056\|Oslo skifterett Dødsfallsprotokoll 1870-1874, side 53b-54a nr 93}}</ref> i [[Fredensborgveien (Oslo)\|Fredensborgveien]] 4 den 27. januar 1871.<ref>{{Digitalarkivet\|kb20060901020438\|Mathias Wilhelm Eckhoff\|Kirkebok Trefoldighet prestekontor\|Begravede 1871 nr. 9}}</ref> Dette var én uke før hans 80-årsdag. Han ble begravet på [[Krist kirkegård]] i [[Grubbegata]] i Oslo.<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/89b0ac9e-440f-47bc-babe-d03238dc37d3 Slekt og Data, Gravminnebasen]</ref>

	== Galleri ==		== Galleri ==
Linje 59:		Linje 56:
	<references />		<references />

			{{DEFAULTSORT: ECKHOFF; MATHIAS WILHELM}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fødsler i 1791]]		[[Kategori:Fødsler i 1791]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1871]]		[[Kategori:Dødsfall i 1871]]
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Tegnere]]		[[Kategori:Tegnere]]
	~~[[Kategori:Tegninger~~]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
			[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			[[Kategori:Kapp]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
			[[Kategori:Ringerike kommune]]
	[[Kategori:Norderhov]]		[[Kategori:Norderhov]]
	[[Kategori:~~Østre Toten kommune~~]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			{{bm}}
	{{~~DEFAULTSORT: ECKHOFF; MATHIAS WILHELM~~}}

TorolHaug på 2. feb. 2021 kl. 10:39

2021-02-02T10:39:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2021 kl. 10:39
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~

	{{thumb\|Mathias Wilhelm Eckhoff, portrett.jpg\|\|\|Ukjent fotograf}}		{{thumb\|Mathias Wilhelm Eckhoff, portrett.jpg\|\|\|Ukjent fotograf}}
	'''[[Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871)\|Mathias Wilhelm Eckhoff]]''' (født 28.februar 1791 i Østre Toten, død 27.januar 1871 i Oslo) var offiser (oberstløytnant). Han gjorde seg også bemerket som tegner.		'''[[Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871)\|Mathias Wilhelm Eckhoff]]''' (født 28.februar 1791 i Østre Toten, død 27.januar 1871 i Oslo) var offiser (oberstløytnant). Han gjorde seg også bemerket som tegner.

TorolHaug: Ny side: {{under arbeid}} {{thumb|Mathias Wilhelm Eckhoff, portrett.jpg|||Ukjent fotograf}} '''Mathias Wilhelm Eckhoff''' (født 28.februar 1791 i Østr…

2021-02-02T09:00:00Z

Ny side: {{under arbeid}} {{thumb|Mathias Wilhelm Eckhoff, portrett.jpg|||Ukjent fotograf}} '''Mathias Wilhelm Eckhoff''' (født 28.februar 1791 i Østr…

Ny side

{{under arbeid}}

{{thumb|Mathias Wilhelm Eckhoff, portrett.jpg|||Ukjent fotograf}}
'''[[Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871)|Mathias Wilhelm Eckhoff]]''' (født 28.februar 1791 i Østre Toten, død 27.januar 1871 i Oslo) var offiser (oberstløytnant). Han gjorde seg også bemerket som tegner.

==Familiebakgrunn==
Mathias Wilhelm Eckhoff var født på Toten med foreldre [[Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825)|Ernst Fredrik Eckhoff]] og Hedewig Bergh. Faren var amtsfysikus («fylkeslege») i [[Kristians amt]], og som innvandrer fra [[Holstein]] ble han stamfar for en norsk gren av familien [[Eckhoff]]. 

Mathias Wilhelm ble født og hadde sin oppvekst på garden [[Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 103)| mellom-Rustad]] på [[Kapp]]. I 1811 flyttet familien til [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]], også det en gard på Kapp, og amtsfysikusen ble boende der resten av livet.<ref>Gihle, Pål: «Rustad mellom i Østre Toten» i [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201990-2%20s%C3%B8kbar%202020-01-28.pdf ''Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift'' nr 2, 1990]</ref> Det var der Mathias Wilhelm tok inn når han i voksen alder besøkte Toten.

==Krigsskolen som studiested og arbeidsplass==
I årene fra 1805 til 1809 tok Mathias Wilhelm Eckhoff sin utdannelse ved Krigsskolen i Christiania. Opplæringen var allsidig, og i tillegg til de rent militære disipliner fikk de vordende offiserer også undervisning i arkitektur, kalligrafi og tegning.<ref>Gjone, Erling: «Innledning», side 3-5 i Eckhoff, Mathias Wilhelm: ''Reisebok og skisser''. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007050804041}}</ref>

Etter noen år i Det Oplandske Infanteriregiment<ref>Eckhoff, E.F: «Amtsfysikus Ernst Friedrich Eckhoff, hans to sønner og dere tid» i [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181285_001 ''Totn Årbok'' 1986], særlig side 129</ref> ble Eckhoff ansatt ved Krigsskolen i 1813, og ble der i 20 år framover. Han arbeidet både med undervisning og administrative gjøremål. I løpet av tiden ved Krigsskolen avanserte han i de militære gradene, og ble kaptein i 1815 og major i 1825.

==Tegneren==
Han ''«skal ha dyrket tegnekunsten alt som gutt»'' ifølge Norsk Kunstnerleksikon.<ref>''Norsk kunstnerleksikon''. Utg. Universitetsforl.. 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050707001}} side 530</ref> 
En del avbildninger av motiver i Christiania på 1820-tallet bedømmes som ''«sirlig og omhyggelig utført».''<ref>Samme kilde</ref>

Eckhoffs største samling tegninger skriver seg fra en reise til Vestlandet og Trøndelag i 1826, utgitt i en faksimileutgave i 1964.<ref>Eckhoff, Mathias Wilhelm: ''Reisebok og skisser''. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007050804041}}.</ref> I 1826 fulgte Eckhoff maleren I.C.Dahl på en reise over til Vestlandet. Reisen gikk over Hardangervidda til Sogn. De tok inn hos [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]] i [[Kroken (Luster)|Kroken]] i [[Luster]]. Derfra dro Eckhoff på egen hånd nordover over [[Ottadalen]] og [[Dovrefjell|Dovre]] til Trondheim. Han avsluttet reisen i [[Nærøy kommune|Nærøy]] på Namdalskysten, der broren [[Christian Martin Eckhoff (1792–1846)|Christian Martin Eckhoff]] var sokneprest.

Eckhoff tegnet også fra sin reise mellom Christiania og Stavanger i 1833.

Arbeider av Eckhoff ble vist på en kulturhistorisk utstilling på Norsk Folkemuseum i 1901.<ref>''Norsk kunstnerleksikon'', referert tidligere.</ref>

==Ekteskap og barn==
Mathias Wilhelm Eckhoff giftet seg 29.juni 1829<ref>{{Digitalarkivet|pv00000009745050|Mathias Wilhelm Eckhoff og Nielsine Elen Johanne Omsted|Klokkerbok Strømsø prestegjeld (viede)}}</ref> med Nilsine Elen Johanne [[Omsted (slekt)|Omsted]] fra [[Fossesholmgodset|Fossesholm]]. Hun var datter av brukseier [[Niels Otto Omsted (1771–1808)|Niels Otto Omsted]] og Christiane Antoinette [[Cappelen]].<ref>{{Digitalarkivet|pd00000003168496|Nielsine Elen Johanne Omsted|Kirkebok for Eiker (døpte)}}</ref> 
Ved inngåelsen av ekteskapet var Mathias Wilhelm Eckhoff 38 år, mens bruden var 21. Ekteparet fikk disse barna:
*[[Hedevig Susanne Eckhoff (1830–1905)|Hedevig Susanne]] født 1830 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000038343545|Hedevig Susanne Eckhoff|Kirkebok Rikshospitalet prestegjeld (døpte)}}</ref>
*Ernstine Fredrikke født 1831 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000038344106|Ernstine Fredrikke Eckhoff|Kirkebok Rikshospitalet prestegjeld (døpte)}}</ref>
*Johanne Antoinette født 1833 <ref>{{folketelling|pf01038084003253|Johanne Antoinette Eckhoff|1865|Norderhov prestegjeld}}</ref>
*Nicoline Ottilia født 1835<ref>{{Digitalarkivet|pd00000040533869|Nicoline Ottilia Eckhoff|Kirkebok Stavanger prestegjeld (døpte)}}</ref> og død 9 måneder gammel 1836<ref>{{Digitalarkivet|pg00000006891128|Nicoline Ottilia Eckhoff|Kirkebok Stavanger prestegjeld (begravede)}}</ref>
*[[Christian Martin Eckhoff (1836–1905)|Christian Martin]] født 1836 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000040535264|Christian Martin Eckhoff|Kirkebok Stavanger prestegjeld (døpte)}}</ref>
*Christiane Antoinette født 1838 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000040536656|Christiane Antoinette Eckhoff|Kirkebok Stavanger prestegjeld (døpte)}}</ref>
*Nicoline Ottilia født 1840 <ref>Skadberg, Gunnar A.: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020112548687 ''Stavangers ordførere 1837-2017''] side 19. Dreyer bok, 2017</ref>
*Henriette Nicoline født 1842 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000036849434|Henriette Nicoline Eckhoff|Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte)}}</ref>
*Lina Cathrine født 1844 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000036850817|Lina Cathrine Eckhoff|Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte)}}</ref>
*Søren Peter født 1846 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000036852476|Søren Peter Eckhoff|Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte)}}</ref>
*Niels født 1848 <ref>{{Digitalarkivet|pd00000036424586|Niels Eckhoff|Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte)}}</ref>

==Lederposisjoner i Stavanger og Ringerike/Hallingdal==
I 1833 ble Eckhoff utpekt til sjef for Stavangerske Korps, og flyttet med familien til rogalandsbyen. I samme forbindelse ble han forfremmet til oberstløytnant. 
Han ble valgt inn i formannskapet i Stavanger, og ble ordfører der i 1840.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', side 371. Utg. Stavanger kommune 1906. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120100001}}</ref> Han var Stavangers tredje ordfører siden innføringen av formannskapsloven.<ref>[https://www.stavanger.kommune.no/politikk/ordforer/tidligere-ordforere/ Stavanger kommunes hjemmeside, liste over ordførere]</ref>

Ordførerkarrieren ble kortvarig grunnet flytting til nytt militært tjenestested, og allerede i 1841 ble Eckhoff sjef for Hallingdalske korps og flyttet til Ringerike. Han bosatte seg der på [[Tanberg (Ringerike)|Tanberg nedre]] i [[Norderhov]], som hadde vært militær sjefsgard siden 1700-tallet.<ref>Coldevin, Axel: ''Norske storgårder''. Utg. Aschehoug. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022205226}} side 85-92</ref>

==Siste del av livet==
I 1862 ble Mathias Wilhelm Eckhoff utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for militær Fortjeneste».<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18621209_44_342_1 ''Morgenbladet'' 9.desember 1862] side 2</ref>.

Han søkte avskjed fra sin militære stilling i 1864 og flyttet noe senere til hovedstaden. Der døde Mathias Wilhelm Eckhoff i sitt hjem<ref>{{digitalarkivet-skann|sk20081219320056|Oslo skifterett Dødsfallsprotokoll 1870-1874, side 53b-54a nr 93}}</ref> i [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] 4 den 27.januar 1871.<ref>{{Digitalarkivet|kb20060901020438|Mathias Wilhelm Eckhoff|Kirkebok Trefoldighet prestekontor|Begravede 1871 nr. 9}}</ref> . Dette var én uke før hans 80-årsdag. Han er begravet på [[Krist kirkegård]] i [[Grubbegata]] i Oslo.<ref>[https://slektogdata.no/gravminner/grav/89b0ac9e-440f-47bc-babe-d03238dc37d3 Slekt og Data, Gravminnebasen]</ref>

== Galleri ==
<gallery>
Frogner hovedgård, tegnet av M W Eckhoff.jpg|Frogner hovedgård 1827. Tegning av Mathias Wilhelm Eckhoff
Akershus festning, tegnet av M W Eckhoff.jpg|Akershus festning 1826. Tegning av Mathias Wilhelm Eckhoff
Utsikt fra Billerud, tegnet av Eckhoff.jpg|Utsikt fra Billerud, Østre Toten 1824. Tegning av Mathias Wilhelm Eckhoff
Aas, tegnet av Eckhoff.jpg|Aas gard og kirke, Vestre Toten 1825. Tegning av Mathias Wilhelm Eckhoff
</gallery>

==Referanser==
<references />

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1791]]
[[Kategori:Dødsfall i 1871]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Tegnere]]
[[Kategori:Tegninger]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Norderhov]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]

{{DEFAULTSORT: ECKHOFF; MATHIAS WILHELM}}