Matrikkelgård - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Litteratur */ Nettbiblioteket

2022-11-22T11:51:40Z

Litteratur: Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2022 kl. 11:51
Linje 18:		Linje 18:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[[Andreas Holmsen\|Holmsen, Andreas]] 1979: ''Gård, skatt og matrikkel''. Universitetsforlaget		*[[Andreas Holmsen\|Holmsen, Andreas]] 1979: ''Gård, skatt og matrikkel''. Universitetsforlaget. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013041805093}}.

	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Arnfinn Kjelland: retta lenke

2016-01-20T14:25:58Z

retta lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2016 kl. 14:25
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>En '''[[matrikkelgård]]''' er en geografisk enhet som i [[Leksikon:Matrikkel\|matrikkelen]] har felles [[gårdsnummer]]. En matrikkelgård betegner derfor ikke en spesiell type gårdsbruk, men er å betrakte som en teknisk betegnelse.		<onlyinclude>En '''[[matrikkelgård]]''' er en geografisk enhet som i [[Leksikon:Matrikkel\|matrikkelen]] har felles [[gårdsnummer]]. En matrikkelgård betegner derfor ikke en spesiell type gårdsbruk, men er å betrakte som en teknisk betegnelse.

	Også når hele matrikkelgården er utparsellert til bymessig bebyggelse, slik at det ikke lenger foregår tradisjonell gårdsdrift der, er denne geografiske enheten å betrakte som en matrikkelgård. Således er for eksempel [[Torshov (~~Aker~~)\|Torshov]] i [[Oslo]], en matrikkelgård med gårdsnummer 81.		Også når hele matrikkelgården er utparsellert til bymessig bebyggelse, slik at det ikke lenger foregår tradisjonell gårdsdrift der, er denne geografiske enheten å betrakte som en matrikkelgård. Således er for eksempel [[Torshov (strøk)\|Torshov]] i [[Oslo]], en matrikkelgård med gårdsnummer 81.

	Det forekommer også at matrikkelgårder er udelte, dvs at matrikkelgårdene bare består av ett [[bruksnummer]], som regel et gårdsbruk. En vil likevel ikke si at slike gårdsbruk ''er'' matrikkelgårder i den forstand at de skulle være noe kvalitativt annet enn gårdsbruk som til sammen utgjør en matrikkelgård.</onlyinclude>		Det forekommer også at matrikkelgårder er udelte, dvs at matrikkelgårdene bare består av ett [[bruksnummer]], som regel et gårdsbruk. En vil likevel ikke si at slike gårdsbruk ''er'' matrikkelgårder i den forstand at de skulle være noe kvalitativt annet enn gårdsbruk som til sammen utgjør en matrikkelgård.</onlyinclude>

Cnyborg på 1. jul. 2013 kl. 06:43

2013-07-01T06:43:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2013 kl. 06:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{Utdypende artikkel\|seogså=Leksikon:Matrikkelgård}}		{{Utdypende artikkel\|seogså=Leksikon:Matrikkelgård}}

	<onlyinclude>En '''matrikkelgård''' er en geografisk enhet som i [[Leksikon:Matrikkel\|matrikkelen]] har felles [[gårdsnummer]]. En matrikkelgård betegner derfor ikke en spesiell type gårdsbruk, men er å betrakte som en teknisk betegnelse.		<onlyinclude>En '''[[matrikkelgård]]''' er en geografisk enhet som i [[Leksikon:Matrikkel\|matrikkelen]] har felles [[gårdsnummer]]. En matrikkelgård betegner derfor ikke en spesiell type gårdsbruk, men er å betrakte som en teknisk betegnelse.

	Også når hele matrikkelgården er utparsellert til bymessig bebyggelse, slik at det ikke lenger foregår tradisjonell gårdsdrift der, er denne geografiske enheten å betrakte som en matrikkelgård. Således er for eksempel [[Torshov (Aker)\|Torshov]] i [[Oslo]], en matrikkelgård med gårdsnummer 81.		Også når hele matrikkelgården er utparsellert til bymessig bebyggelse, slik at det ikke lenger foregår tradisjonell gårdsdrift der, er denne geografiske enheten å betrakte som en matrikkelgård. Således er for eksempel [[Torshov (Aker)\|Torshov]] i [[Oslo]], en matrikkelgård med gårdsnummer 81.

Marianne Wiig: lenkefiks

2011-01-25T21:39:00Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2011 kl. 21:39
Linje 9:		Linje 9:
	I nyere tid, der oppkjøp av [[tilleggsjord]] har blitt svært vanlig, har det også blitt mange gårdsbruk (driftsenheter) som består av arealer fra forskjellige matrikkelgårder. I slike tilfeller er bruksnummer x av matrikkelgård A føyd sammen med bruksnummer y av matrikkelgård B.		I nyere tid, der oppkjøp av [[tilleggsjord]] har blitt svært vanlig, har det også blitt mange gårdsbruk (driftsenheter) som består av arealer fra forskjellige matrikkelgårder. I slike tilfeller er bruksnummer x av matrikkelgård A føyd sammen med bruksnummer y av matrikkelgård B.

	En geografisk enhet som utgjør én matrikkelgård, har som regel vært ett gårdsbruk en gang i tida. Slike gårdsbruk fikk påsatt [[Leksikon:Landskyld\|landskyld]] som mål på årlig leieavgift til eieren og som grunnlag for utlikning av skatt. Etter hvert som folketallet økte, ble disse gårdsbrukene delt i flere gårdsbruk, men de gårdsbrukene som utgikk fra det opprinnelige, ble fremdeles regnet som en enhet. De forskjellige brukene hadde ofte [[teigblanding]] innenfor det gamle gårdsbrukets grenser. Det var først med [[utskiftning]]~~ene~~, som hovedsakelig foregikk på [[1800-tallet]], at hvert gårdsbruk fikk et mer eller mindre sammenhengende areal. De nye brukene som oppsto, hadde gjerne hus på samme tun. [[Klyngetun]] er særlig kjent fra [[Vestlandet]].		En geografisk enhet som utgjør én matrikkelgård, har som regel vært ett gårdsbruk en gang i tida. Slike gårdsbruk fikk påsatt [[Leksikon:Landskyld\|landskyld]] som mål på årlig leieavgift til eieren og som grunnlag for utlikning av skatt. Etter hvert som folketallet økte, ble disse gårdsbrukene delt i flere gårdsbruk, men de gårdsbrukene som utgikk fra det opprinnelige, ble fremdeles regnet som en enhet. De forskjellige brukene hadde ofte [[Leksikon:Teigblanding\|teigblanding]] innenfor det gamle gårdsbrukets grenser. Det var først med [[Leksikon:utskiftning\|utskiftningene]], som hovedsakelig foregikk på [[1800-tallet]], at hvert gårdsbruk fikk et mer eller mindre sammenhengende areal. De nye brukene som oppsto, hadde gjerne hus på samme tun. [[Klyngetun]] er særlig kjent fra [[Vestlandet]].

	De geografiske enhetene som i dag regnes som matrikkelgårder, kan i hovedsak regnes som selvstendige gårdsbruk i [[senmiddelalderen]]. I mange tilfeller er det likevel kjent at matrikkelgårdene er ryddet nærmere vår tid. At gårdsbrukene var selvstendige i senmiddelalderen, betyr likevel ikke at de med sikkerhet var i hevd - de kunne eksistere som [[ødegård]]er ennå ei tid. Derimot var det mange ødegårder som ble trukket inn som tilleggsjord til andre gårdsbruk, og disse ødegårdene smeltet som regel sammen med gårdsbruket de ble brukt under, slik at de siden ikke ble egne matrikkelgårder.		De geografiske enhetene som i dag regnes som matrikkelgårder, kan i hovedsak regnes som selvstendige gårdsbruk i [[senmiddelalderen]]. I mange tilfeller er det likevel kjent at matrikkelgårdene er ryddet nærmere vår tid. At gårdsbrukene var selvstendige i senmiddelalderen, betyr likevel ikke at de med sikkerhet var i hevd - de kunne eksistere som [[ødegård]]er ennå ei tid. Derimot var det mange ødegårder som ble trukket inn som tilleggsjord til andre gårdsbruk, og disse ødegårdene smeltet som regel sammen med gårdsbruket de ble brukt under, slik at de siden ikke ble egne matrikkelgårder.

Marianne Wiig: lenkefiks

2011-01-25T21:27:47Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2011 kl. 21:27
Linje 9:		Linje 9:
	I nyere tid, der oppkjøp av [[tilleggsjord]] har blitt svært vanlig, har det også blitt mange gårdsbruk (driftsenheter) som består av arealer fra forskjellige matrikkelgårder. I slike tilfeller er bruksnummer x av matrikkelgård A føyd sammen med bruksnummer y av matrikkelgård B.		I nyere tid, der oppkjøp av [[tilleggsjord]] har blitt svært vanlig, har det også blitt mange gårdsbruk (driftsenheter) som består av arealer fra forskjellige matrikkelgårder. I slike tilfeller er bruksnummer x av matrikkelgård A føyd sammen med bruksnummer y av matrikkelgård B.

	En geografisk enhet som utgjør én matrikkelgård, har som regel vært ett gårdsbruk en gang i tida. Slike gårdsbruk fikk påsatt [[~~Matrikkel~~:Landskyld\|landskyld]] som mål på årlig leieavgift til eieren og som grunnlag for utlikning av skatt. Etter hvert som folketallet økte, ble disse gårdsbrukene delt i flere gårdsbruk, men de gårdsbrukene som utgikk fra det opprinnelige, ble fremdeles regnet som en enhet. De forskjellige brukene hadde ofte [[teigblanding]] innenfor det gamle gårdsbrukets grenser. Det var først med [[utskiftning]]ene, som hovedsakelig foregikk på [[1800-tallet]], at hvert gårdsbruk fikk et mer eller mindre sammenhengende areal. De nye brukene som oppsto, hadde gjerne hus på samme tun. [[Klyngetun]] er særlig kjent fra [[Vestlandet]].		En geografisk enhet som utgjør én matrikkelgård, har som regel vært ett gårdsbruk en gang i tida. Slike gårdsbruk fikk påsatt [[Leksikon:Landskyld\|landskyld]] som mål på årlig leieavgift til eieren og som grunnlag for utlikning av skatt. Etter hvert som folketallet økte, ble disse gårdsbrukene delt i flere gårdsbruk, men de gårdsbrukene som utgikk fra det opprinnelige, ble fremdeles regnet som en enhet. De forskjellige brukene hadde ofte [[teigblanding]] innenfor det gamle gårdsbrukets grenser. Det var først med [[utskiftning]]ene, som hovedsakelig foregikk på [[1800-tallet]], at hvert gårdsbruk fikk et mer eller mindre sammenhengende areal. De nye brukene som oppsto, hadde gjerne hus på samme tun. [[Klyngetun]] er særlig kjent fra [[Vestlandet]].

	De geografiske enhetene som i dag regnes som matrikkelgårder, kan i hovedsak regnes som selvstendige gårdsbruk i [[senmiddelalderen]]. I mange tilfeller er det likevel kjent at matrikkelgårdene er ryddet nærmere vår tid. At gårdsbrukene var selvstendige i senmiddelalderen, betyr likevel ikke at de med sikkerhet var i hevd - de kunne eksistere som [[ødegård]]er ennå ei tid. Derimot var det mange ødegårder som ble trukket inn som tilleggsjord til andre gårdsbruk, og disse ødegårdene smeltet som regel sammen med gårdsbruket de ble brukt under, slik at de siden ikke ble egne matrikkelgårder.		De geografiske enhetene som i dag regnes som matrikkelgårder, kan i hovedsak regnes som selvstendige gårdsbruk i [[senmiddelalderen]]. I mange tilfeller er det likevel kjent at matrikkelgårdene er ryddet nærmere vår tid. At gårdsbrukene var selvstendige i senmiddelalderen, betyr likevel ikke at de med sikkerhet var i hevd - de kunne eksistere som [[ødegård]]er ennå ei tid. Derimot var det mange ødegårder som ble trukket inn som tilleggsjord til andre gårdsbruk, og disse ødegårdene smeltet som regel sammen med gårdsbruket de ble brukt under, slik at de siden ikke ble egne matrikkelgårder.

Siri J: lenkeretting Torshov (Aker)

2010-06-11T09:34:28Z

lenkeretting Torshov (Aker)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2010 kl. 09:34
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>En '''matrikkelgård''' er en geografisk enhet som i [[Leksikon:Matrikkel\|matrikkelen]] har felles [[gårdsnummer]]. En matrikkelgård betegner derfor ikke en spesiell type gårdsbruk, men er å betrakte som en teknisk betegnelse.		<onlyinclude>En '''matrikkelgård''' er en geografisk enhet som i [[Leksikon:Matrikkel\|matrikkelen]] har felles [[gårdsnummer]]. En matrikkelgård betegner derfor ikke en spesiell type gårdsbruk, men er å betrakte som en teknisk betegnelse.

	Også når hele matrikkelgården er utparsellert til bymessig bebyggelse, slik at det ikke lenger foregår tradisjonell gårdsdrift der, er denne geografiske enheten å betrakte som en matrikkelgård. Således er for eksempel [[Torshov i Aker\|Torshov]] i [[Oslo]] en matrikkelgård med gårdsnummer 81.		Også når hele matrikkelgården er utparsellert til bymessig bebyggelse, slik at det ikke lenger foregår tradisjonell gårdsdrift der, er denne geografiske enheten å betrakte som en matrikkelgård. Således er for eksempel [[Torshov (Aker)\|Torshov]] i [[Oslo]], en matrikkelgård med gårdsnummer 81.

	Det forekommer også at matrikkelgårder er udelte, dvs at matrikkelgårdene bare består av ett [[bruksnummer]], som regel et gårdsbruk. En vil likevel ikke si at slike gårdsbruk ''er'' matrikkelgårder i den forstand at de skulle være noe kvalitativt annet enn gårdsbruk som til sammen utgjør en matrikkelgård.</onlyinclude>		Det forekommer også at matrikkelgårder er udelte, dvs at matrikkelgårdene bare består av ett [[bruksnummer]], som regel et gårdsbruk. En vil likevel ikke si at slike gårdsbruk ''er'' matrikkelgårder i den forstand at de skulle være noe kvalitativt annet enn gårdsbruk som til sammen utgjør en matrikkelgård.</onlyinclude>

Arnfinn Kjelland på 27. jan. 2010 kl. 08:28

2010-01-27T08:28:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2010 kl. 08:28
Linje 16:		Linje 16:

	En matrikkelgård tilsvarer som regel en [[Leksikon:Navnegård\|navnegård]], dvs en geografisk enhet som opprinnelig har båret samme navn. Unntakene her er når to nabomatrikkelgårder heter for eksempel Nordre og Søndre Lunde, slik som på [[Lunde i Hedrum]]. I dette tilfellet er ''Lunde'' navnegården, mens Nordre og Søndre Lunde altså er ''to'' matrikkelgårder. Denne typen forhold skyldes som oftest at det fra navnegården Lunde var etablert to selvstendige gårdsbruk, Nordre og Søndre, på et så tidlig tidspunkt at disse brukene ble særskilt skyldsatt og at de aldri senere ble slått sammen igjen. Når én navnegård er delt i to eller flere matrikkelgårder, kan vi, om det ikke foreligger andre opplysninger, regne med at det opprinnelige gårdsbruket (navnegården) ble delt senest før [[Svartedauden]].		En matrikkelgård tilsvarer som regel en [[Leksikon:Navnegård\|navnegård]], dvs en geografisk enhet som opprinnelig har båret samme navn. Unntakene her er når to nabomatrikkelgårder heter for eksempel Nordre og Søndre Lunde, slik som på [[Lunde i Hedrum]]. I dette tilfellet er ''Lunde'' navnegården, mens Nordre og Søndre Lunde altså er ''to'' matrikkelgårder. Denne typen forhold skyldes som oftest at det fra navnegården Lunde var etablert to selvstendige gårdsbruk, Nordre og Søndre, på et så tidlig tidspunkt at disse brukene ble særskilt skyldsatt og at de aldri senere ble slått sammen igjen. Når én navnegård er delt i to eller flere matrikkelgårder, kan vi, om det ikke foreligger andre opplysninger, regne med at det opprinnelige gårdsbruket (navnegården) ble delt senest før [[Svartedauden]].

			==Litteratur==
			*[[Andreas Holmsen\|Holmsen, Andreas]] 1979: ''Gård, skatt og matrikkel''. Universitetsforlaget

	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Cnyborg på 20. apr. 2008 kl. 21:38

2008-04-20T21:38:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2008 kl. 21:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{Utdypende artikkel\|seogså=Leksikon:Matrikkelgård}}		{{Utdypende artikkel\|seogså=Leksikon:Matrikkelgård}}

	En '''matrikkelgård''' er en geografisk enhet som i [[Leksikon:Matrikkel\|matrikkelen]] har felles [[gårdsnummer]]. En matrikkelgård betegner derfor ikke en spesiell type gårdsbruk, men er å betrakte som en teknisk betegnelse.		<onlyinclude>En '''matrikkelgård''' er en geografisk enhet som i [[Leksikon:Matrikkel\|matrikkelen]] har felles [[gårdsnummer]]. En matrikkelgård betegner derfor ikke en spesiell type gårdsbruk, men er å betrakte som en teknisk betegnelse.

	Også når hele matrikkelgården er utparsellert til bymessig bebyggelse, slik at det ikke lenger foregår tradisjonell gårdsdrift der, er denne geografiske enheten å betrakte som en matrikkelgård. Således er for eksempel [[Torshov i Aker\|Torshov]] i [[Oslo]] en matrikkelgård med gårdsnummer 81.		Også når hele matrikkelgården er utparsellert til bymessig bebyggelse, slik at det ikke lenger foregår tradisjonell gårdsdrift der, er denne geografiske enheten å betrakte som en matrikkelgård. Således er for eksempel [[Torshov i Aker\|Torshov]] i [[Oslo]] en matrikkelgård med gårdsnummer 81.

	Det forekommer også at matrikkelgårder er udelte, dvs at matrikkelgårdene bare består av ett [[bruksnummer]], som regel et gårdsbruk. En vil likevel ikke si at slike gårdsbruk ''er'' matrikkelgårder i den forstand at de skulle være noe kvalitativt annet enn gårdsbruk som til sammen utgjør en matrikkelgård.		Det forekommer også at matrikkelgårder er udelte, dvs at matrikkelgårdene bare består av ett [[bruksnummer]], som regel et gårdsbruk. En vil likevel ikke si at slike gårdsbruk ''er'' matrikkelgårder i den forstand at de skulle være noe kvalitativt annet enn gårdsbruk som til sammen utgjør en matrikkelgård.</onlyinclude>

	I nyere tid, der oppkjøp av [[tilleggsjord]] har blitt svært vanlig, har det også blitt mange gårdsbruk (driftsenheter) som består av arealer fra forskjellige matrikkelgårder. I slike tilfeller er bruksnummer x av matrikkelgård A føyd sammen med bruksnummer y av matrikkelgård B.		I nyere tid, der oppkjøp av [[tilleggsjord]] har blitt svært vanlig, har det også blitt mange gårdsbruk (driftsenheter) som består av arealer fra forskjellige matrikkelgårder. I slike tilfeller er bruksnummer x av matrikkelgård A føyd sammen med bruksnummer y av matrikkelgård B.
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]

			{{Q1}}

Kristian Hunskaar på 17. mar. 2008 kl. 12:08

2008-03-17T12:08:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2008 kl. 12:08
Linje 15:		Linje 15:
	Hver enkelt matrikkelgård har et navn, men i mange deler av landet er det vanlig at de særskilte brukene som utgjør en matrikkelgård, bærer helt andre navn. En tenkt gård ved navn Berg kan for eksempel på et tidspunkt ha blitt delt i to bruk, som fikk navnene Sørgarden og Nordgarden. Ofte er det da disse navnene som blir brukt i dagligtalen.		Hver enkelt matrikkelgård har et navn, men i mange deler av landet er det vanlig at de særskilte brukene som utgjør en matrikkelgård, bærer helt andre navn. En tenkt gård ved navn Berg kan for eksempel på et tidspunkt ha blitt delt i to bruk, som fikk navnene Sørgarden og Nordgarden. Ofte er det da disse navnene som blir brukt i dagligtalen.

	En matrikkelgård tilsvarer som regel en [[Leksikon:Navnegård]], dvs en geografisk som opprinnelig har båret samme navn. Unntakene her er når to nabomatrikkelgårder heter for eksempel Nordre og Søndre Lunde, slik som på [[Lunde i Hedrum]]. I dette tilfellet er ''Lunde'' navnegården, mens Nordre og Søndre Lunde altså er ''to'' matrikkelgårder. Denne typen forhold skyldes som oftest at det fra navnegården Lunde var etablert to selvstendige gårdsbruk, Nordre og Søndre, på et så tidlig tidspunkt at disse brukene ble særskilt skyldsatt og at de aldri senere ble slått sammen igjen. Når én navnegård er delt i to eller flere matrikkelgårder, kan vi, om det ikke foreligger andre opplysninger, regne med at det opprinnelige gårdsbruket (navnegården) ble delt senest før [[Svartedauden]].		En matrikkelgård tilsvarer som regel en [[Leksikon:Navnegård\|navnegård]], dvs en geografisk enhet som opprinnelig har båret samme navn. Unntakene her er når to nabomatrikkelgårder heter for eksempel Nordre og Søndre Lunde, slik som på [[Lunde i Hedrum]]. I dette tilfellet er ''Lunde'' navnegården, mens Nordre og Søndre Lunde altså er ''to'' matrikkelgårder. Denne typen forhold skyldes som oftest at det fra navnegården Lunde var etablert to selvstendige gårdsbruk, Nordre og Søndre, på et så tidlig tidspunkt at disse brukene ble særskilt skyldsatt og at de aldri senere ble slått sammen igjen. Når én navnegård er delt i to eller flere matrikkelgårder, kan vi, om det ikke foreligger andre opplysninger, regne med at det opprinnelige gårdsbruket (navnegården) ble delt senest før [[Svartedauden]].

	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]

Kristian Hunskaar på 17. mar. 2008 kl. 11:50

2008-03-17T11:50:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2008 kl. 11:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{Utdypende artikkel\|\|seogså=Leksikon:Matrikkelgård}}		{{Utdypende artikkel\|seogså=Leksikon:Matrikkelgård}}

	En '''matrikkelgård''' er en geografisk enhet som i [[Leksikon:Matrikkel\|matrikkelen]] har felles [[gårdsnummer]]. En matrikkelgård betegner derfor ikke en spesiell type gårdsbruk, men er å betrakte som en teknisk betegnelse.		En '''matrikkelgård''' er en geografisk enhet som i [[Leksikon:Matrikkel\|matrikkelen]] har felles [[gårdsnummer]]. En matrikkelgård betegner derfor ikke en spesiell type gårdsbruk, men er å betrakte som en teknisk betegnelse.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2013 kl. 06:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{Utdypende artikkel\|seogså=Leksikon:Matrikkelgård}}		{{Utdypende artikkel\|seogså=Leksikon:Matrikkelgård}}

	<onlyinclude>En '''matrikkelgård''' er en geografisk enhet som i [[Leksikon:Matrikkel\|matrikkelen]] har felles [[gårdsnummer]]. En matrikkelgård betegner derfor ikke en spesiell type gårdsbruk, men er å betrakte som en teknisk betegnelse.		<onlyinclude>En '''[[matrikkelgård]]''' er en geografisk enhet som i [[Leksikon:Matrikkel\|matrikkelen]] har felles [[gårdsnummer]]. En matrikkelgård betegner derfor ikke en spesiell type gårdsbruk, men er å betrakte som en teknisk betegnelse.

	Også når hele matrikkelgården er utparsellert til bymessig bebyggelse, slik at det ikke lenger foregår tradisjonell gårdsdrift der, er denne geografiske enheten å betrakte som en matrikkelgård. Således er for eksempel [[Torshov (Aker)\|Torshov]] i [[Oslo]], en matrikkelgård med gårdsnummer 81.		Også når hele matrikkelgården er utparsellert til bymessig bebyggelse, slik at det ikke lenger foregår tradisjonell gårdsdrift der, er denne geografiske enheten å betrakte som en matrikkelgård. Således er for eksempel [[Torshov (Aker)\|Torshov]] i [[Oslo]], en matrikkelgård med gårdsnummer 81.